Bioetanol i Tromsø og Bodø

På tidlegsommaren meldte Statoil at dei ville legge ned bioetanolpumpa i Tromsø og Bodø. Statoil forklarer nedlegginga med dårleg sal. Tromsø SV reager sterkt på dette.

Sjølv om det er store problem med å bruke bioetanol basert på mais og andre matprodukt så er det ingen tvil om at bioetanol basert på restprodukt frå treindustrien og potensielt frå marine algar har eit potensiale for å bidra til å redusere klimaendringane. Bioetanol er ikkje nok, eller åleine løysninga på klimaproblema, men ein del av eit framtidig klimanøytralt samfunn.

På nettsidene sine skriv Statoil Fuel & Retail om sin visjon at dei vil:

Reduser den negative innvirkningen vår virksomhet og produkter har på miljøet

og

Ta samfunnsansvar og bidra til bærekraftig utvikling

Dette harmonerer dårleg med at dei legg ned bioetanopumpa i Bodø og Tromsø. Vi vil med dette oppmode Statoil Fuel & Retail til å omgjere avgjerda om å legge ned pumpene. Også i Nord-Noreg bør det vere mogleg å fylle bioetanol.

Tar skolen livet av oppfinnsomheit og kreativitet?

Ken Robinson seier skolane drep kreativiteten. Foto: Sebastian ter Burg


Litt lenger nede i dette innlegget finn du ein video med eit foredrag av Ken Robinson der han hevdar dette. Han seier at vi utdanner folk på ein måte der kroppen berre blir eit transportmiddel for å frakte hovudet vårt mellom møte.

Eg trur han har eit viktig poeng. Ja, matte og norsk er viktig. Men det er minst like viktig at vi kan sette saman denne kunnskapen på nye måtar. Måtar som gjer oss i stand til å møte framtida, ikkje berre reprodusere framtida. For å kunne gjere det må vi tørre gjere feil. Utan feil blir det ikkje nyskaping.

Derfor kan det vere svært farleg å styre skolen etter Pisa-undersøkjingar. Derfor er det valdsame testregimet i osloskolen farleg. For når det er ein test er jo det aller viktkgaste å unngå å gjere feil. Ikkje sant? Derfor er det og skummelt at Høgre kan kome til å ta over styringa av alle dei norske skolane. Eit testregime gjer verken skolar eller elevar klåre for ei framtid vi ikkje kan forutsjå.

Millitærkuppet i Egypt

Frå demonstrasjonane i 2011 då diktatoren vart kasta. Foto: Maged Helal

Mursi var ein dårleg president for Egypt. Han skapte splid og ikkje samhald i eit land som trengte å stå saman. Han forsøkte å gje majoritetsreligionen fordelar og innføre reglar som mange folk og minoritetsreligionane ikkje ville ha. Han var ikkje i stand til å skape økonomisk framgang for folk. Han prøvde å innføre ein ny grunnlov utan tilstrekkeleg vern for minoritetar. Det er med andre ord eit uttal grunnar til at han burde blitt kasta av folket i neste val.

Men, for meg er “i neste val” det avgjerande punktet her. Det er dessverre litt for mange som jublar for kuppet berre fordi vi misliker mannen kuppet er retta mot. Dersom vi først er for demokratiet må vi og vere for det om dei som blir valt gjer ein dårleg jobb og står langt frå oss politisk.

Derfor meiner eg Henrik Thune prøver seg med ei forfina omskriving når han seier til Aftenposten:

Thune kaller fjerningen av Mursi «et demokratisk kupp», der hæren har bistått.

– Det er en konsekvens av at den demokratiske prosessen har gått av sporet det siste året, noe som er begge parters ansvar, sier Thune til NTB.

Så kan eg godt vere samd med Thune i at den demokratiske prosessen har gått av sporet. Mursi og det demokratiske brorskapet har ikkje vore interessert i ein dialog med opposisjonen. Men, sanneleg opposisjonen har heller ikkje lagt til rette for ein god prosess.

Eg er glad for at den norske regjeringa har tatt ei litt meir prinsippiell tilnærming til det som har skjedd.

Når no det kjem meldingar om fengslingar av journalistar og politiske motstandarar så teiknar det ikkej bra for det styret Mansour skal stå for, på det millitære sine vilkår og med deira “legitimitet” i ryggen

 

Ullsfjord i ut- eller avvikling?

Gunhild Johansen skriver om Ullsfjord i utvikling og høyresida si flukt fra valgløftene sine

Under valgkampen for to år siden reiste H, Frp og V rundt til alle utviklingslagene i Tromsø og lovte at dersom bare folk stemte på dem, skulle det virkelig satses på distriktene. Forventningene ble skrudd i været. Man fikk teften av mer enn fersk asfalt – her var det store ting i emning.

 Gjesteblogg av Gunhild Johansen, SV og tidligere leder Ullsfjord i utvikling

Over og ut med UiU

Men derfra og ut er historien helt annerledes. Det første næringsbyråd Stein (V) gjorde etter at han fikk kontor på rådhuset, var å avvikle næringsutviklingsprosjektet Ullsfjord i utvikling, et prosjekt som hadde som formål å bidra til å snu flyttestrømmen, skape ny aktivitet og nye arbeidsplasser i denne delen av distrikts-Tromsø. Ingen enkel oppgave, men som med langsiktig innsats er fullt mulig.

Det var utviklingslagene i Ullsfjord som i sin tid tok initiativet til Ullsfjord i utvikling, og det rødgrønne flertallet som SV var en del av, var villig til å satse sammen med dem. Der det er lite variert næringsliv fra før, trengs litt ekstra drahjelp for å få hjulene i gang. Mangelfullt utbygd bredband og rasutsatte og dårlige veier er krevende for næringslivet i både Jøvik, Olderbakken og på Sjursnes. Vi innledet et nært samarbeid med Ullsfjordforbindelsen, og folk begynte etter hvert å håpe at det var mulig å snu en negativ utvikling. Mange nye ideer ble konkretisert, og mange kom fram med gamle drømmer de nå ønsket hjelp til å realisere.

Nedleggingen kom i en meget sårbar fase, der flere av de lokale prosjektene vi var i kontakt med, var i søker- eller etableringsfasen. Det er ikke kommet noe som erstatter Ullsfjord i utvikling. Frp vil som kjent ikke gi «særfordeler» til noen deler av befolkningen, og deres definisjon av særfordeler er de dessverre ikke alene om lenger.

Over og ut med kvinnearbeidsplassene

Strategidokumentet for omsorgs-Tromsø slapp definitivt katta ut av sekken. Bo-og servicesentrene i Lakselvbukt og Sjursnes skal bevares «på kort sikt» og beboere og ansatte skal deretter overføres til et nytt senter i Ramfjord. Det var ikke dette befolkningen i Ullsfjordregionen hadde forventet seg etter sjarmoffensiven for to år siden! At de kan mobilisere til kamp, fikk byråd Kanestrøm (Frp) kjapt erfare. Etter massiv motstand lover han nå å fjerne den ene setningen Ullfjordregionen er tilgodesett med i det 125 siders lange dokumentet. Han bedyrer at bevaring på kort sikt ikke betyr at byrådet hadde tenkt på nedlegging i løpet av de første tiårene. Men ti år er ikke akkurat evighetsperspektivet.

For SV er Tromsø mye mer enn en by

Byrådets retrett er en flott seier for de menneskene som har et inderlig ønske om fortsatt å kunne leve, bo og arbeide i Ullsfjorden. Men vi har fått et signal om hvilken strategi – eller mangel på strategi – V, H og Frp har for utvikling av distrikts-Tromsø. De har ingen politikk på å prøve å snu en negativ befolkningsutviklingstrend. De ser ikke mulighetene for et område der det planlegges en ny veiforbindelse som kan gi helt nye betingelser for næringslivet. Derfor ser de heller ikke det katastrofale i å foreslå å legge ned de to største kvinnearbeidsplassene i hele området. De ser heller ikke at det faktisk er mulig for dyktige medarbeidere å klare å rekruttere fagfolk i distriktet, selv om man sliter i mer sentrale strøk.

SV ha et Ullsfjord i utvikling. Vi vil poengtere det særdeles viktige med å ha livskraftige bygder rundt byen. Vi er ufattelig heldige som har jordbruk i egen kommune. Det ligger et enormt potensiale i de verdiene som ligger i nord-norsk matproduksjon. Det er også helt klart at turismen ikke vil overleve dersom bygdene fraflyttes. Distriktspolitikk er noe mer enn passivt å følge befolkningstrender. Distriktspolitikk er å endre «utviklinga». For SV er Tromsø så uendelig mye mer enn bare en by.

Exit mobile version