Ei regjeringserklæring med fine ord

Erna Solberg har lagt kalkulatoren heime då regjeringserklæringa vart forfatta. Foto: Kjetil Ree/Wikimedia Commons

No har eg lest gjennom regjeringserklæringa. Hovudinntrykket av erklæringa er at alt skal bli betre, og ingenting skal bli verre. Eg klarer ikkje å sjå noko prioritering i denne erklaæringa. Vi skal få eit lærarløft, opptrapping av psykiatri, rusbehandling og kreftbehandling, det skal bli betre og lengre vegar, vi skal få auka innsats på ei heil rad område, og vi skal få lågare skattar. Alt dette er glitrande, men korleis skal alt dette betalast for. Det einaste kuttet eg ser er kuttet i byråkrati som ikkje er naudsynt. Eg er ikkje usamd i at vi sikkert kan gjere ting meir effektivt i det offentlege, men så veldig mange titals milliardar kan det ikkje bli.

Med andre ord, det gamle kalkulatorpartiet Høgre har lagt kalkulatoren igjen heime. Eller er det noko dei ikkje fortel oss i denne erklæringa?

Det er nokre område der dei fine orda i erklæringa ikkje heilt klarer å skjule den brutale sanninga bakom orda. Ein ser det tydeleg på arbeidslivspolitikken. Det skal normalarbeidsdagen utvidast. Det betyr at mange av dei som jobbar i sørvisnæringane og mange andre stader vil få mindre betalt for å jobbe i den tida vi andre får lov til å vere saman med familie og venar. Hyggeleg.

Det er heller ikkje vanskeleg å sjå det i fiskeripolitikken. Alle kvotar skal bli tidsuavgrensa, og flåten under 11 meter skal strukturerast. Høgre går altså inn for å privatisere fisken vi eigentleg eig i fellesskap. Eg reknar med at ingen skal måtte betale for dette heller. Eg kan ikkje anna enn oppfatte dette som eit ran av fellesskapet sine ressursar.

Innafor skolesektoren er det mange fine ord. Ein del ting kunne godt stått i SV sitt program. Det som ikkje kunne stått der er at det skal bli eit frislepp av privatskolar. Dei skal i alle fall i første omgang ikkje få ta ut utbytte, men det vil likevel bety ei utarming av den offentege skolen. Det kan bli vanskeleg å halde oppe breidda i tilbodet i den offentlege skolen, særleg den vidaregåande skolen, om dei private tiltrekk seg mange elevar.

Erklæringa er omfattande, og desse tre eksempla var nettopp berre det, eksempel. Du finn mange fleire om du les dokumentet.

Det er nokre få område eg håper denne regjeringa får til noko. Eg håper at Segway blir tillatt, men det er no en detalj. Av dei større tinga som eg håper blir gjennomført er at vi får ein nasjonal helseplan og at helseforetaka blir lagt ned. Det er og spennande om dei faktisk får til å overføre makt og myndigheit frå staten til kommunane.

Det står ingen plass i erklæringa at dei skal spise barn til frukost i den nye regjeringa. Eg håper det stemmer.

Sjølve erklæringa finn du her

6 Replies to “Ei regjeringserklæring med fine ord”

  1. Vedad sa:

    Du har rett i det meste i denne kommentarer, synes jeg. Arbeidslivspolitikken er uheldig. Fiskeripolitikken kan jeg ikke noe om, så jeg stole på deg når du sier at de foreslåtte tiltakene er negativ for fiskerinæringen. Privatisering av helseselktoren har jeg ikke sans for for det er mange veldokumenterte studier som viser dens negative konsekvenser.

    Når det gjelder skolepoltikk, er jeg igjen enig med deg – det er mange gode forslag. Så kommer vi til privatskoler. Jeg er ikke begeistret for dem av samme grunner du. Men, hvis det er slik at private skoler tiltrekker seg mange elever som du frykter, så er det i større grad et uttrykk for mistillit til den offentlige skolen enn begeistring for den private. I så fall er det naturlig å spørre hva har SVs kunnskapsminister gjort i løpet av de siste årene for å endre dette bildet og har han/hun lykkes? Jeg mener at en sterk offentlig skole den beste løsningen for samfunnet, men jeg er ikke villig til å ofre mine barns fremtid på alteret til en mislykket SV-politikk. Hvis jeg har råd og mulighet, kommer jeg til sende mine til en privat skole i påvente av en bedre offentlig løsning.

    Så kommer vi til et punkt som du ikke nevnte og som kan være positiv med den nye regjeringen – næringslivspolitikken. Jeg er økonomisk konservativ i den forstand at synes at goder må skapes før de kan fordeles. Antall bevilgninger og lovfestede rettigheter er ikke noe mål for suksess etter min mening, med mindre det er kombinert med like imponerende evne til å skape verdier. Den nye regjeringen har startet dårlig med lovnader om skatteletter og ingen hint om hvor pengene skal komme fra. Men slik starter gjerner regjeringselkæringer. Jeg tror og håper at Høyres politikk vil være positiv for verdiskapningen, både offshore og på land. Hva synes du?

    1. Hei Vedad, når det gjeld konkurransen mellom private og offentlege skolar er eg i utgangspunktet ikkje så redd for den. Eg meiner skolen i Noreg i all hovudsak er god, det er og den personlege erfaringa eg har frå å ha sett mine eigne ungar i skolen. Læringstrykket er høgt og dei trives. Bekymringa mi er meir at det skal ikkje så mange private skoleplassar til før det tar til å truge breidda i det offentlege tilbodet. I Tromsø er det på mange fag få elevar, dersom nokre av desse forsvinn blir det vanskeleg å halde oppe tilboda. Eg er og redd for at mange elevar i distrikta vil ønske seg til byen og at det vil true skolane i distrikta.

      Verdiskaping er viktig, det er grunnlaget for samfunnet vårt. Derfor er det og at den rad-grønne regjeringa satsa hardt på å legge til rette for private arbeidsplassar, og har lyktes svært godt med det. Eg meiner tala er at det dei siste åtte åra er skapt 300 000 arbeidsplassar i Noreg, 200 000 av dei i privats ektor (tala er tatt frå minnet så dei kan vere litt feil). Samstundes må vi ikkje gå i den fella å seie at det berre er i privat sektor det er verdiskaping, eit sjukehus skaper like store verdiar om det er offentleg som om det er privat.

      Off shore er eit spørsmål for seg sjølv. Der trur eg noko av utfordringa i norsk økonomi er at dei store investeringane i olje fortrenger andre investeringar. Det har vore ille under den raud-grønne regjeringa og det blir ikkje betre no. Sjå og det eg skreiv her http://www.skogholt.org/2012/03/hurra-for-nho/

      1. Vedad sa:

        Hei Pål Julius, jeg lurte på hva du synes om det som står i denne artikkelen? Grunnen til at jeg deler den er at den oppsummerer mine bekymringer mht den enorme sysselsettingen i det offentlige på veldig en god måte. La meg bare understreke med en gang at jeg synes det er opplagt at offentlig ansatte bidrar til verdiskapning. Utfordringen er bare at de finansieres over et statsbudsjett. Sammenlignet med et hjem vil en hjemmeværende far bidra til verdiskapningen i huset ved å ta seg av ungene og logistikken hjemme. Det vil gjøre det mulig for mor å gå ut og tjene penger som hun ellers ikke ville kunne gjort uten fars innsats. Men, når det kommer til innkjøp av ting, vil størrelsen på mors inntekt bestemme hva de har råd til. Begge skaper verdier, men kun en fyller opp budsjettet. Ja, jeg vet at offentlig ansatte betaler skatt, men når inntekten kommer fra staten, så er de en nettoutgift.

        http://www.na24.no/article3568599.ece

        1. Skatt er berre ein måte å betale for ein teneste på, om vi betaler over skattesetelen, gjennom helseforsikring eller direkte til produsent har vel ikkje samfunnsøkonomisk så stor betydning. Det som er viktg er at tenesten blir driven på ein god og effektiv måte slik at prisen vi betaler ikkje blir for høg. Eg meiner at beste måten å betale for dei fleste offentlege tenestene er gjennom skatetsetelen, fordi det sikrar tilnærma like gode tenester til alle. Men, fordi effektiviseringspotensialet sannsynlegvis er mindre i barnehagar, skolar og omsorgstenesta er mindre enn mange andre stader betyr det at skatten sakte, men sikkert må gå opp. Eg har utbrodert dette med skatt meir her http://www.skogholt.org/2008/04/skatt/ og http://www.skogholt.org/2013/06/skattane-er-for-lage/

    2. Denne utdjupar og litt om kva Høgre står for i næringspolitikken http://www.skogholt.org/2010/11/hoyre/

      1. Vedad sa:

        Takk for svaret Pål Julius. PISA undersøkelsene og nasjonale prøver er mitt utgangspunkt for vurdering av norsk skole, selv om mange kan ha personlige opplevelser som peker i motsatt retning.

        Når det gjelder ditt innlegg om Høyre og næringspolitikk, så kan jeg bare si at den næringsutviklingen som jeg etterspør har lite med fylkeskommunen å gjøre og den ville neppe finne sted i småbygdene.

        Uansett, jeg stemte Ap ved siste valg, og dermed valgte bort en del av det jeg etterspør i skole- og næringslivspolitikken av hensyn til andre aspekter av samfunnet, men valget var langt fra enkelt.

        Min kommentar var en delvis støtte til din konklusjon om at den nye regjeringen ikke spiser spedbarn til frokost 🙂

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Exit mobile version