Sykling i Tromsø

Det å sykle i Tromsø er ikkje alltid heilt lett. Det er dårleg med sykkelvegar, og dei som finst er ofte dårleg vedlikehaldt. Det som likevel irriterer meg mest er der det tilsynelatande er lagt til rette for sykling, men likevel ikkje er det. Eg har ein mistanke om at det og irriterar bilistane. Dei har ei forventning om at syklistane ikkje skla vere i vegen. Men, ofte er tilrettelegginga så dårleg at det einaste rasjonelle valet er å sykle i vegbana. Eit godt døme på dette er rundt Jekta.

Eg brukar ofte sykkel til frå, frå og forbi Jekta. I undergangen mellom Jekta aust og vest møter vi dette skiltet:

Undergangen under Jekta er skilta for syklistar

Glimrande. Då må vel dette vere ein fin plass å sykle? Men, nei. 30 meter etter dette skiltet kjem vi til eit kryss/minirundkøyring. Der må vi av fortauet/sykkelvegen for å komme gjennom krysset. Det er i og for seg greitt. Men når fortauskanten er ein halvmeter høg (OK, eg overdriv litt) så er det ikkje like enkelt.

Høge kantar stoppar all fart

Skal du over her må du av sykkelen og trille, med mindre du er god til å hoppe. Så kan du alternativvt ta ein 90 graders sving til høgre, ein ny 90 graders sving til venstre og så ein 90 graders sving til høgre. Resultatet er uansett det same. Du mistar all fart og framdrift. Då blir det einaste rasjonelle valet neste gong å sykle i vegbanen. Då får du og meir oversyn over trafikken som kjem ut frå Jekta asut og vest. Eg meiner at det både er raskar og meir trafikksikkert å sykle i vegbanen enn på den tilsynelatande tilrettelagte sykkelvegen.

Så det er ikkje for å plage bilistane eg syklar i vegen. Det er fordi det svært ofte er både mest trafikksikkert og raskast å sykle der. Skal ein legge til rette for sykkel for transport og ikkje sykkel som søndagstur kan ein ikkje tyenkje same løysning for syklistar og gåande. Det er heilt ulike transportmåtar.

Lærarar, hamnearbeidarar og eit ran – ny videoblogg

Vil du berre høyre lyden? Du kan  abonnere på videobloggane som podcast anten i itunes eller gjennom RSS-straumen.

Teksten til videoen, om du heller vil lese:

Det vart ikkje streik. Verken lærarane eller dei andre kommunalt tilsette skal streike. I alle fall ikkje enno. Eg har sjeldan sett så mange sinte lærarar som etter at forhandlingsresultatet var klårt.

Og, eg kan godt forstå om mange kjem til å stemme nei i uravstemminga. Den fridomen lærarane har hatt til å gjere ein jobb for ungane våre skal forsvinne. No skal dei vere bundne til å vere på skolen i trange og bråkete arbeidsrom med forstyrrelsar og irritasjonar når dei skal arbeide. Eg synst dette er dårleg tenkt av KS. Ikkje berre irriterer dei lærarane og eg trur ikkje det er bra for verken elevane eller rekrutteringa, i tillegg blir dette dyrt. Til no har lærarane sponsa oss med kontor. Dei har brukt sine eigne spisebord eller sine eigne arbeidsrom. Desse har dei betalt sjølv, utan verken skattefrådrag eller tilskott. Når dei no skal sitte på skolane må dei fleste skolane byggast ut eller ombyggast for at dei skal få skikkelege arbeidsplassar.

Men trur du lærarane kjem til å betale for det? Nei, det blir nok vi skattebetalarane som må legge ut, eventuelt vi foreldre som må betale gjennom dårlegare undervisning.

Eg synst KS, styrt av Høgre der og, skulle tatt fram kalkulatoren og rekna på det. Eg ønska meg rett og slett kalkulatorpartiet Høgre tilbake. Eg meiner, det minste vi må kunne forvente av Høgre er jo at dei skal kunne rekne. For tida er det verken menneske eller milliardar i det partiet.

Men, det var ein annan streik eg eigentleg hadde tenkt å snakke om i dag. Hamnearbeidarstreiken. Dockers unite! Dei kjempar ein internasjonal kamp for tariffavtale, for internasjonale avtalar og mot sosial dumping. Denne kampen står her i Tromsø. I Tromsø er hamnearbeidarane ute i sympatistreik med hamnearbeidarane i Risavika utanfor Stavanger. Det handlar om fortrinnsretten til lossing, det handlar om fast og trygge arbeidsplassar, det handlar om at arbeidskrafta ombord på skipa ikkje skal utnyttast.
I Tromsø brukar arbeidsgjevarsida alle slag skitne knep i ein lovleg arbeidskonflikt. Knep som eg ville forventa på tredvetalet, og ikkje i dag. I denne striden får NorLines hjelp av Tromsø Havn, men hamna er eigentleg ein nøytral tredjepart. Dei framstår ikkje sånn.

Det siste som har skjedd er at arbeidsgjevarsida har gått til tingretten og fått ei midlertidig forføyning mot 13 namngjevne hamnearbeidarar. Tingretten har gjeve desse forbod mot å drive lovleg arbeidskamp. Dei skal ikkje lenger kunne drive boikottaksjonar for å forhindre streikebryteri. Eg synst det er ille at retten lar seg bruke i ei arbeidskonflikt på denne måten. Enno verre er det at dette skjer utan at hamnearbeidarane har fått lov til å forklare segt for retten eller forvare saka si. Eg trudde at ein grunnleggande regel i det norske rettssystemet skulle vere at alle skulle bli høyrt før ein dom. Eg tok vist feil. Dette er klassejustis – det trudde eg var slutt i Noreg.

Eg er stolt og glad for at SV har vore støtt på hamnearbeidarane si side gjennom heile konflikten.

Konflikta har no vara sidan desember i fjor. Eg er forundra over at media ikkje har skrive meir om det.
Uansett, eg er imponert over stå på vilja, og seigheita hos hamnearbeidarane i Tromsø. Dei kjempar ein viktig kamp, ein kamp for oss alle.

Forøvrig så er ranet av Nord-Noreg noko eg er opptatt av – og du og burde vere opptatt av. I valkampen sist advarte vi mot at Høgre kom til å tappe Nord-Noreg. Dette vart stort sett avfeia av representantane frå dei noverande regjeringspartia. Skremselspropaganda kalla dei det. Og, eg skal innrømme at eg til tider hadde vanskeleg å tru på at det skulle bli så galt som vi sa i valkampen. Også kom verkelegheita. Og verkelegheita er at det er blitt mykje verre enn vi sa og vi frykta.

I løpet av kort tid er Nord-Noreg blitt tappa for milliardverdiar. Det siste no er kuttet på samferdsel. 362 millionar mindre til samferdsel i nord skal det bli. Korleis prøver høgresida å forsvare desse kutta? Dei har valt tre metodar.

  1. Kjem frå Høgre sin stortingsrepresentant frå Troms, han seier at vi ikkje kjem til å merke desse kutta fordi regjeringa skal bruke så mykje pengar på veg. Prøv å sei det til dei som mistar hurtigbåtruta si, kjære Kent Gudmundsen. Gudmundsen kjem uansett ikkje unna av at det blir ei vriding av pengar frå nord til Austlandet.
  2. Høgre sin representant frå Nordland har valt ein annan strategi, han seier at vi har eit alt for godt samferdselstilbod i Nord-Noreg og at det er til pass åt oss at det blir kutta. Konkret seier han til «High North News», forøvrig eit tåpeleg namn på ein norskswpråkleg nettstad. Skal vi liksom tenke at dei er kule fordi dei viser oss at dei kan litt engelsk? Nåja det var eit lite sidespor.
    Til sitatet:

    I Troms har man allerede varslet at det kan komme kutt i hurtigbåtrutene. Og selv om tre av dagens ferje- og hurtigbåtruter i Troms legges ned er man fortsatt bare halvveis til målet om kutt     – Har man for mange ferje- og hurtigbåtruter i Nordland og Troms?   – Det kan godt tenkes, sier Henriksen.

  3.  Dog er den vanlegaste strategien frå Høgre og Frp å halde kjeft og håpe at det bløs over. Vi kan ikkje la dei sleppe unna med det sjølv om media lar dei gjere det. Det er ni representantar for regjeringspartia frå Nord-Noreg på Stortinget. Vi burde ha lov til å forvente at dei skulle slåss for nordnorske interesserer sjølv om dei er høgrefolk og Frp-arar. Det kan og vere verd å spørre seg kva den øyredøyvande tausheita frå sentrale nordnorske høgrefolk som fylkesrådsleiar Line Fusdahl, ordførar Jens Johan Hjorth og byrådsleiar Øyvind Hilmarsen skal bety.

Alt i alt, verda går sin forventa skeive gang, men eg likar det ikkje.

Vil du berre høyre lyden? Du kan og abonnere på videobloggane som podcast anten i itunes eller gjennom RSS-straumen.

 

Bevar matjorda, ikke bygg på Holt

Av Pål Julius Skogholt, og Gunhild Johansen, SV

Tromsø kommune mangler boliger og alle vi politikere er opptatt av at vi må legge til rette for at det skal bygges nok boliger til å dekke behovet. Det er regulert mange tomter til formålet, og det vil være mulig å bygge mange steder både på øya, fastlandet og Kvaløya.

Det er i dag tomteareal nok i Tromsø til å bygge boliger som folk har råd til. Det handler om politisk vilje. Tromsø SV har gjentatte ganger foreslått at kommunen skal bruke en milliard på å bygge boliger. Det er et mye bedre forslag enn å bygge ned matjorda.

Situasjonen er vanskelig for mange, men vi politikere må holde tunga rett i munnen og ikke få panikk. Arbeiderpartiets forslag om å bygge 3000 nye boliger på den siste matjorda som finnes på Tromsøya, virker lite gjennomtenkt og er et usedvanlig dårlig forslag.

Den forskningsvirksomheten som foregår på Holt er av stor betydning. De driver klimalaboratorium som er viktig for å finne ut hvordan klimaendringene påvirker landbruket i nord, og de driver arbeid med næringsutvikling innen matproduksjon. Det blir altfor lettvint å si at dette bare kan flytte til et annet sted.

I tillegg veit vi at Norge på langt nær er selvforsynt med mat. I en verden med stadige konflikter, klimaendringer som truer matproduksjonen og voksende folketall er det å bygge ned matjorda det samme som å bygge ned norsk sikkerhet. Vi trenger all den matjorda og den matproduksjonen vi har.

Tromsø SV mener vi skal ha en boligpolitikk som tar hensyn både til de behov vi har i dag, men også til framtida. Vi kan ikke sage av den grena vi sitter på. Vi vil verken at markagrensa skal innskrenkes eller at Holt skal legges ut for boligbygging.

Exit mobile version