Sjå for deg at IKEA endeleg kjem til Tromsø. Alle smiler og er glad, men etterkvart viser det seg at trafikklysninga ikkje fungerer. Tromsø kommune må legge om vegane i området. IKEA finn då ut at det vil bli dårlegare tilgang til IKEA enn det var før. Tenk deg at dette kan føre til at IKEA saksøker Tromsø kommune for potensielt tapte inntekar fordi det blir vanskelegare for kundane å komme fram. Kanskje ikkje så ille, men forestill deg at domstolen sit i Washington og er samansett av europeiske og amerikanske forretningsadvokatar. Kven trur du vinn ei slik rettsak?
Dette kan bli konsekvensen av dei avtalane som no blir forhandla fram mellom EU og USA. Noreg blir berørt gjennom EØS-avtalen. Desse avtalane kalla TISA og TTIP dei skal sørgje for frihandel mellom EU og USA, men viktigare dei legg opp til samordning av alle reglar og reguleringar. Den typen reguleringar er snakk om er selskapa sin rett til å saksøke stater for endra reguleringar, mattryggleik, genetisk modifisert mat og meir. Det er snakk om eit regelråd overordna nasjonalstatane skal sitt og bestemme om EU og Noreg må tillate klorvasking av kyllingar og mykje anna.
Vi veit frå før at denne typen samordning ofte fører til eit “race to the bottom”. Det er dei reglane som griper minst inn i frihandelen som blir gjeldande. Då kan vi forvente at eit større press på arbeidstakarrettar, på mattryggleiken og meir til.
I Noreg er det skuffande at Ap er positiv til denne avtalen. Aps Svein Roald Hansen seier det berre er skremslar og at han stoler på Høgreregjeringa si framstilling av saka.
Det er ganske problematisk. For i desse sakene ligg det inne drivarar i retning privatisering og konkurranseutsetting.
Sjølve grunngjevinga for avtalane er å fjerne dei reglane som beskytter oss mot agressive komersielle aktørar.
For internasjonale storkonsern er viktige samfunnstenester big business. Noregs sterke offentlege sektor og gode regler for konkurranse gjer at det ikkje er fritt fram for aggressive kommersielle interesser i Noreg. TISA-avtala vil forandre på dette.
Vi er i ferd med å forplikte oss til å konkurranseutsette og tvangsprivatisere tenestene som held samfunnet vårt saman. TISA-avtala er eit glimrande verktøy for dei som vil brekke opp livsviktige offentlege tenester som bidreg til å verne likhetstanken her til lands.
Ei rad offentlege tenester vil utsettast for det meste sentrale kravet i TISA-avtala.: «nasjonal likebehandling». Forsvar, politi, brannnvesen og rettsvesen er omtrent det einaste som står verna igjen av den sterke offentlege sektoren vår.
Avtala vert forhandla utan at dei folkevalde får delta, og regjeringane nektar fagbevegelsen innsyn i avtala og prosessen. NHO og Næringslivet derimot, er djupt involvert i forhandlingane. No må vi få klårheit i kva det blir forhandla om slik at vi kan ha ein opplyst offentleg debatt om dette.
Innlegget vart først publisert hos Nei til EU.
Kan du informere litt om TISA i forhold til Kristoffer Kanestrøms privatisering av deler av Tromsø kommune – les ISS. Kan fellesskapets midler bringes tilbake til fellesskapet om TISA blir en realitet for Norge, eller vil fellesskapets midler gå til andre land?
Litt vanskeleg, avtaleteksten er jo ikkje kjent i detalj enno. Men det som virker sannsynleg er at berre område der det offentlege har fullstendig monopol (politi, brannvesen etc) kan haldast utanfor marknaden. Attac skriv på sine sider:
«TISA kan inneholde en såkalt «skralleklausul» (eller «stillstandsklausul»), en regel som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». Det betyr i praksis at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen. Et eksempel er at dagens blåblå regjeringen vil konkurranseutsette attføringsbedrifter, noe som er sterkt omdiskutert. Verken de eller en annen fremtidig regjering kan omgjøre dette vedtaket under TISA, hvis det viser seg å gjøre tilbudet dårligere slik kritikerne hevder.»
http://www.attac.no/stopp-tisa/
Nei til EU skriv:
«341 organisasjoner med flere hundre millioner medlemmer fastslo alt i september 2013 at TISA-forhandlingene «følger den vanlige konsernstrategien med å bruke
handelsavtaler til å forplikte land til en ekstrem liberalisering og deregulering».»
Det er eit godt hefte du kan laste ned her:
http://www.neitileu.no/content/download/52462/477439/version/5/file/Vett+4+2014+skjerm.pdf
Skumle greier. Eg likar det ikkje.