SV har foreslått i kommunestyret at kommunen skal låne ein milliard å bruke dette beløpet til å sette fart på bustadbygginga i Tromsø. Dette må Morskogen ha gløymt i sitt innlegg i Nordlys 27. juni. Eg skal ikkje halde det mot Morskogen at han har fortrengt dei mange gode forslaga SV har hatt i denne kommunestyreperioden. Men, dersom han skal kritisere oss bør han kanskje sjekke litt når hukommelsen er så selektiv?
I 2013 tok SV opp eit forslag om at kommunen skulle bygge bustader i Tromsø. Det gjorde vi fordi marknaden har svikta i Tromsø. Det blir bygd for lite og det blir bygd for dyrt. I Tromsø har husprisane stige mykje meir enn kostnaden ved å bygge eit hus. Nokon skummar fløyten av bustadmarknaden. Dessverre sa kommunestyret og gode Morskogen nei til å gjere noko med dette. SV foreslo at kommunen skulle ta opp eit lån på ein milliard for å bygge bustader som vanlege folk har råd til. Det ville monna i Tromsø.
I staden vel altså byrådet frå Frp, Høgre og Venstre å køpe bustader i dagens marknad. Det vil føre til at prisane i marknaden stig enno meir, slik at færre vil ha råd til eit skikkeleg husvere i Tromsø. Slik går det når ein har ei dogmatisk tru på at marknaden skal ordne opp.
Kommunen låner pengar billigare enn private utbyggarar, kommunen kan selge til kostpris, og kommunen har eit ansvar for at folk har bustad. Dersom kommunen på denne måten engasjerer seg i bustadmarknaden vil fleire kunne få rå til ein plass å bu, samstundes som kommunen får att pengane sine når bustadene blir selt.
Det blir og mindre rom for utbyggarar å profittere på bustadmangelen i byen.
Den einaste risikoen kommunen tar er at bustadene ikkje blir selt. Det reknar vi som lite sannsynleg.
Fordelen er ein sunnare og betre bustadmarknad i Tromsø. Kommunen har eit ansvar for å legge til rette for at folk kan skaffe seg ein plass å bu, om ansvaret ikkje er juridisk er det likevel ingen tvil om at det politiske ansvaret er der. Det ansvaret må vi manne oss opp og ta.
En mager fremtid møter de som baserer sin næringspolitikk på olje. Høyre og Ap har alt for lenge basert seg på at olja skulle redde både Nord-Norge og Tromsø. Nå ser vi at dette ikke har fungert. Et tydelig symbol på dette er Tønsnes. Det er et stort og tomt område, ikke engang tomme tønner. Det er nedslående og trist å se et sånt område ligge brakk. Her skulle det være liv og røre, men det livet blir ikke skapt av olja. Det må vi skape av andre ressurser.
av Pål Julius Skogholt,tredjekandidat Tromsø SV og Torgeir Knag Fylkesnes, stortingsrepresentant SV.
Trykt i Nordlys 25.06.15
Det er bare tomhet der det skulle være oljeaktivitet. Her fra Tønsvika.
Det ser ut til å være noen som tror at det grønne skiftet skjer dersom en bare snakker om det.
Erna Solbergs nyttårstale om behovet for at Norge må omstille seg, få flere ben å stå på, bli mindre oljeavhengig, fikk mye ros. Men ikke på grunn av hva hun sa, men fordi folk trodde at hun ville følge opp sine ord med handling.
Mye har skjedd siden statsbudsjettet ble lagt frem i fjor. Stadig flere mister jobben, arbeidsledigheten øker, og det er krise i oljenæringen som sender sjokkbølger inn i norsk økonomi.
I denne krisa er det også muligheter her i Tromsø. Tromsø er i ferd med å bli landets største fiskerihavn, vi har ledende fagmiljø innen både forvaltning av og kunnskap om hav og havressurser, både på makro- og mikronivå. Vi har høgteknologiske og verdensledene miljø innafor biotek, rom og IKT. Dette må være utgangspunktet for Tromsøs framtid: langsiktige og bærekraftige næringer er det vi trenger.
Havet er Tromsøs olje. Vi i Tromsø må bli flinkere til å skape næring med utgangspunkt i disse miljøene, skape koplinger, nye produkt og nye tjenester. Petroleumssektoren har ikke betydd et løft for Tromsø. Vi må bygge på de næringene som allerede finnes i byen.
Nøkkelen ligger i å utnytte den kompetansen som finnes på Universitetet, institutta og i det eksisterende næringslivet for å ta Tromsø videre.
Abelia, Norsk Industri, Norsk Olje og Gass og Tekna har lagt fram et forslag til program for teknologioverføring fra petroleumssektoren som de kaller “Transferit”. Dessverre var det bare SV som stemte for dette i statsbudsjettet på Stortinget. Vi mener vi uansett kan følge dette opp lokalt her i Tromsø. Vårt forslag bygger på den samme lesten, men ser breiere enn bare teknologioverføring fra oljebransjen. Det vi trenger er gode mekanismer for teknologioverføring mellom bedrifter og bransjer i Tromsø.
Forslaget fra Abelia med fleire lyder blant annet:
Metoden kalles «Idélab», og er en utprøvd metode for å dyrke frem nye og radikale idéer i grenseflatene mellom ulike fagfelt. Metoden er generisk, bygger på erfaringer fra over 60 gjennomføringer i det engelske forskningsrådet, og det norske Forskningsrådet har også gjort dette med suksess. Metoden egner seg godt til å plukke ut de mest grensesprengende innovasjonsprosjektene, gjennom en tidsbegrenset og intens idéutveksling og diskusjon på tvers av faggrenser. “
Vi tror denne måten å jobbe på kan være en viktig måte å jobbe på for å videreutvikle næringslivet i Tromsø.
Vi mener vi må gjøre Tromsø til en skapende by på nye områder og legge til rette for såkalla «makerspaces», vi kan kalle det verksteder, med verktøy, opplæring og fellesskap rundt det å lage. Disse verktøya kan være med å inspirere de som i dag skaper ting i sin egen garasje eller på sitt eget hobbyrom. I fellesskap vil det bli skapt nye ideer og nye måter å jobbe på.
Når nye ideer skal settes ut i live trenger vi kapital. Av og til lite, av og til mye. Derfor vil vi foreslå både å styrke det kommunale næringsfondet og et nordnorsk investeringsfond. Det kommunale næringsfondet kan bidra med ubyråkratisk startstøtte for å komme i gang med nye ideer, mens investeringsforndet kan være med på å ta de store løftene.
Vi vil derfor foreslå fire konkrete ting som vil være med på å løfte Tromsø som næringslivsby.
Forslag :
Idélab Tromsø – et innovasjonsprosjekt/-arena for Tromsø hvor vi bringer sammen de ulike miljøene og bransjene i byen til jevnlig idéutveksling, koblet med lokale næringsfond for idemakere, osv. Vi må få til koblinga mellom avanserte miljø innafor IKT, rom, biotek og tradisjonelt fiskeri. I denne koblinga kan vi utnytte naturlige fortrinn og ta Tromsø videre.
Tekno-Tromsø. Tromsø har gode forutsetninger for å bli gode på ny teknologi, men da må det legges til rette for det. Vi vil gi alle de som har gode ideer for dataprogram, bygging av nye maskiner, osb et miljø gjennom å bygge opp makerspaces og hackerspaces – dvs frie boltreplasser for teknologiinnovatører.
Styrke det kommunale næringsfondet. Kommunale næringsfond har vist seg å være meget treffsikker måte å hjelpe nye næringsideer ut i livet. Det er rett og slett ubyråkratisk støtte som vi ofte hører har vært avgjørende for at folk har satt ideer ut i livet.
Nordnorsk investeringsfond. SV har foreslått å etablere et fond på 10 mrd for å investere i Nord-Norge. Ofte er kapital ei utfordring for å komme i gang, spesielt i nord. Vi må gi de gode ideene rom til å blomstre.
Tilsammen vil dette gjøre byen attraktiv for de som skal bygge de nye næringene!
Byen skal lukte fisk – ikke olje!
Det er fint å spare pengar. Eg er alltid glad når eg får til å legge nokre kroner til side. Det er vi vel alle? Gleda hadde nok hatt ein bitter bismak dersom det eg sparte var pengar eg hadde tatt frå andre.
Det er nettopp dette byrådet frå Høgre, Frp og Venstre gjer når dei skal spare pengar i kommunen. Dei tar pengar frå dei som har tent dei for å spare. Byrådet er i gang med å privatisere ein fjerdedel av Fagrent og Rådhuskantina. Dette skal vi spare pengar på. Måten vi sparar på er gjennom å ta frå dei tilsette den pensjonen dei har rett til. Nordlys meldte den tredje juni at dei to som jobbar i kantina vil miste ein million kvar i pensjon. Det er sparing med ein svært bitter bismak. Eg tviler på at nokon ville gjort det same på privaten – fylt opp eigen sparekonto gjennom å ta frå naboen.
Tidlegare finansbyråd, Figenschou sa det svært så tydeleg og ganske så grelt i Nordlys sjette oktober i fjor:
— Dersom det blir et AS vil det kunne meldes inn i NHO og følge NHOs tariff. I og med at de ansatte dermed ikke lenger jobber i kommunen, men i et aksjeselskap, vil de kunne miste sin pensjonsordning Der har kommunen en mulighet til å spare penger, sier Figenschau.
Samtidig som dette skjer ser vi at gullpensjonar og store sluttpakkar regnar ned over ulike sjefar som har gjort ein dårleg jobb. Men, dei som har gjort ein god jobb, dei skal miste pensjonen. Forstå det den som kan.
SV går til val for å sørge for gode kommunale tenester. Det betyr at vi vil ta vare på dei tilsette i kommunen og gje dei gode arbeidsforhold. Slik kan vi utvikle kommunen, tenestene til innbyggarane og spare utan å ta frå folk pensjonen.
