Sjokk, vantru og overrasking over Brexit?

Eg er i sjokk, trur ikkje det eg ser, ganske enkelt overraska over at folk er i sjokk og vantru over at fleirtalet av innbyggarane i England stemte for å forlate EU, altså Brexit.

Det er underleg at så mange i Noreg, eit land som to gonger har slått fast at det er langt til Oslo, men lenger til Brüssel ikkje kan skjønne at ein også i Yorkshire kan meine at det er langt til London, men lenger til Brüssel. Det gjenspeglar seg i valdagsmålinga til Lord Ashcroft (eg må nesten elske eit land som held seg med arkaiske titlar som Lord, og som brukar dei til dagleg). Målinga viser at det var sjølvstyre som det viktigaste argumentet, sjølv om immigrasjon var det nest viktigaste.

Kjelde: http://lordashcroftpolls.com/2016/06/how-the-united-kingdom-voted-and-why/#more-14746

Samstundes er det svært mykje i kampanjen til dei som ville forlate EU som var stygg argumentsjon. Lite av den sangen Jack Berntsen laga i samband med dne norske EU-kampen, «Åpne grenser, åpen port, men vi gjer’kje nøklan bort» gjenspegla seg i kampanjen for «leave».

Den beste kommentaren om folkerøystinga i Storbritannia som eg har lest i dag var i The Guardian. Der skreiv Owen Jones:

Britain is an intensely divided nation. Many of the communities that voted most decisively for leave were the same communities that have suffered the greatest battering under successive governments. The government’s Project Fear relied on threats of economic turmoil. But these are communities that have been defined by economic turmoil and insecurity for a generation. Threats that you will lose everything mean little if you already feel you have little to lose.

Eg veit eigentleg ikkje kva eg ville røysta på om eg skulle røysta i Storbritannia. Eg tippar at eg ville stemt på å bli i EU, mest på grunn av mi konservative grunninnstilling, men eg veit ikkje. Eg liker jo sjølvstyre.

Det blir uansett spennande å følgje britisk politikk framover. Vil skottane bestemme seg for at det er for langt til London, vil Nord Irland og republikken gå saman, og vil EU straffe Storbritannia? Eg skal ikkje spå om det, men driste meg til å spå at om Storbritannia ikkje maktar å gjere noko med dei veksande skilnadane mellom fattige og rike, om dei ikkje klarer å skaffe folk arbedi med anstendige løner så er det ikkje første gongen innbyggarane på dei britisk eøyene gjer ting eliten ikkje vil like. Det gjeld forresten ikkje berre Storbritannia. Det gjeld heile EU.

Det som er realiteten er at dette valet var eit oppgjer med den liberalistiske politikken i EU, der krisa i 2008 vart etterfølgt av ei enorm overføring av verdiar frå skattebetalarane til bankane og finansmarknadane utan at det vart arbeidsplassar av det.

Skilnadene og sinnet veks i takt.

 

Badeland, bompengar og meir på kommunestyremøtet

Onsdag 15. juni er ein historisk dag for folkestyret i Tromsø. Det er kanskje litt store ord, men det viser gleda mi over at då startar det siste kommunestyret i Tromsø under byrådsmodellen. Frå og med første juli går Tromsø tilbake til formannskapsmodellen som styringsform i Tromsø. Eg er sikker på at det vil føre til betre beslutningar i Tromsø.

Kommunestyret vil derfor naturleg nok handle mykje om den nye styringsmodellen. Vi skal vedta alt av reglement, reglar og velge komitear og alt anna som høyrer til. Eg gler meg til den debatten.

Men, kommunestyret skal sjølvsagt ikkje berre handle om korleis vi organiserer oss. Den kanskje aller største saka er vedtak av reguleringsplan for Templarhemen, altså for det nye folkebadet i Tromsø. Det er ikkje ein hemmelegheit at eg ikkje er heilt fornøyd med forslaget slik det ligg no. Eg liker ikkje at det ligg an til at vi kjem til å ta litt av Tromsømarka for å få realisert dette prosjektet. Hovudproblemet er ikkje dei få metrane som badet glir inn i marka. Hovudproblemet er følgjeverknadane. Dersom følgjane blir at tilhøva for skiidretten ikkje blir gode nok og at vi må bygge ned heile Grønnåsen med skianlegg så blir dette vanskeleg for meg og for SV å akseptere. Eg har tidlegare sagt kva eg meiner om den saka i dette innlegget.

Vidare har vi mange reguleringssaker. Rødhettestien har det vore ein debatt om. Kor høgt skal utbyggaren få lov til å bygge. Det har blitt ei litt kinkig sak på grunn av usemje om tolking av det forrige vedtaket i saka. Eg trur no det blir fleirtal for innstillinga frå byutviklingskomiteen. Forøvrig ser det ut til at eg skal bli nestleiar i den komiteen i den nye modellen, så du kan godt rekne med at det blir meir skriveri om regulerings- og byplansaker på denne bloggen framover.

Gladsaka Otium

Sjølve gladsaka over alle gladsaker i dette kommunestyremøtet blir vedtaket om reguleringsplan for nye Otium. Byen har stort behov for nye og fleire sjukeheimsplassar. Det er derfor direkte vakkert at vi no vedtar endeleg reguleringsplan for dette prosjektet. Bygginga er så smått i gang, og kan no starte for alvor. Så er realiteten at vi ikkje er i hamn når Otium er ferdig. Behovet for sjukeheimsplassar kjem til å auke, så det er berre å starte planlegginga av neste sjukeheim før Otium er ferdig.

Bompengar er ikkje akkurat ei gladsak. Det er verken populært eller artig å pålegge nye avgifter. Samstundes ser vi at det er heilt naudsynt å få ei stor satsing på infrastruktur i Tromsø, for bussane, dei som går, dei som syklar og for dei som køyrer. Det er dyrt å bygge nytt og å vedlikehalde det v har og det nye. Så kunne vi sjølvsagt ønska oss at dette var fullfinansiert av staten, men sånn er det ikkje. Tvert i mot, skal vi få statleg finasiering må vi bidra sjølv. Det vi bidrar med er bompengane. I dette kommunestyret skal vi berre ta stillign til sjølve prinsippet, vi skal ikkej diskutere kvar betalingspunkta skal vere. Det treng vi ein lang offentleg debatt om. Det er uansett bra at det no ser ut til alle (unntatt Frp) er samde om at dette er naudsynt.

Det er mange fleire saker. Saksliste er under her. Berre spør, så skal eg prøve å svare. Alle sakspapira finn du her.

Sakslista

  • 117/16 PLAN 1822 – REGULERINGSPLAN STORHAUGEN
  • 118/16 PLAN 1800 OTIUM BO OG VELFERDSSENTER – TIL ENDELIG VEDTAK
  • 119/16 PLAN 1811 – RØDHETTESTIEN 2, 119/2840
  • 120/16 PLAN 1810 – OMRÅDEREGULERING TEMPLARHEIMEN TIL ENDELIG VEDTAK
  • 121/16 SAKSFREMLEGG – TIL ENDELIG VEDTAK – REVIDERT PLAN PLAN 1819 – STRANDKANTEN K10, 119/4045 – UTARBEIDING AV DETALJREGULERING AV EIENDOMMEN
  • 122/16 TRANSPORTNETT TROMSØ
  • 123/16 INNSPILL TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2019
  • 124/16 OPPREGULERING AV FESTEAVGIFT OG KAMPANJESALG AV FESTETOMTER
  • 125/16 TROMSØ KOMMUNES PLANSTRATEGI 2016 – 2019
  • 126/16 ÅRSMELDING 2015
  • 127/16 TROMSØ KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2015
  • 128/16 ØKONOMISK INTERNKONTROLL – RAPPORTERING PR. 31.12.15
  • 129/16 KAPASITETSØKENDE TILTAK VED SELNES, ERSFJORDBOTN OG TROMSDALEN SKOLER
  • 130/16 HØRING – FORSLAG OM OPPHEVELSE AV LOV OM SERVERINGSVIRKSOMHET – SERVERINGSLOVEN HØRINGSFRIST: 26.05.16
  • 131/16 MØTEPLAN FRA AUGUST 2016
  • 132/16 HANDLINGSVEILEDER VED BEKYMRING FOR RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
  • 133/16 HØRING – KVALITETS- OG STRUKTURREFORM I BARNEVERNET HØRINGSFRIST: 10.06.16
  • 134/16 SAMMENSLÅING AV KOMMUNER
  • 135/16 TROMSØ HAVN KF – ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2015
  • 136/16 FINANSRAPPORT PR. 31.12.2015 – TROMSØ HAVN KF
  • 137/16 ORGANISERING AV FORMANNSKAPSMODELL FRA 1.JULI 2016
  • 138/16 VALG MEDLEMMER NÆRINGSKOMITE
  • 139/16 VALG MEDLEMMER KULTUR, FRILUFT – OG IDRETTSKOMITEEN
  • 140/16 VALG MEDLEMMER UTDANNINGS- OG OPPVEKSTKOMITEEN
  • 141/16 VALG MEDLEMMER BYUTVIKLING, MILJØ – OG TRANSPORTKOMITEEN
  • 142/16 VALG MEDLEMMER HELSE – OG VELFERDSKOMITEEN
  • 143/16 VALG MEDLEMMER KONTROLLUTVALGET
  • 144/16 VALG MEDLEMMER KLAGEUTVALGET
  • 145/16 VALG MEDLEMMER ADMINISTRASJONSUTVALGET
  • 146/16 VALG ØVRIGE FOLKEVALGTE ORGANER
  • 147/16 VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER OG JORDSKIFTEDOMMMERE 2017-2020
  • 148/16 VALG MEDDOMMERE 2017-2020
  • 149/16 KONTROLLUTVALGSSAK 62/16 – OVERORDNET ANALYSE OG PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON I TROMSØ KOMMUNE 2016-2020

Ta vare på den minste fiskeflåten

 

I januar fastsette fiskeriminister Per Sandberg ein ny instruks som gjer det lovleg å flytte kvotar frå dei minste til dei største kystbåtane. Det gjer at ein båt på 28 meter kan kjøpe ut båtar på 11 meter og samle fleire slike kvoter på eit større farty. Det har potensiale til å kraftig redusere antal farty i fiskeflåten, antal fiskarar og utarme mange små kystsamfunn. SVs Torgeir Knag Fylkesnes har derfor i Stortinget foreslått å stoppe denne endringa.

Det er dei minste båtane som jamt over leverer best kvalitet. Det trengst. F oto: By weisserstier from Wien, Austria – 0906_Kreuzfahrt_Norwegen_1032, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=30837098

Vi håper nå på brei støtte for dette forslaget. Stortinget har allereie sagt ja til ei hastebehandling før sommaren. Det betyr at vi no kan fryse dette usolidariske påfunnet frå fiskeriministeren i påvente av at Eidesen-utvalet får gått gjennom heile kvotestrukturen i norsk fiskeri. Det blir den store debatten om korleis norsk fiskeri skal sjå ut i framtida. Det er derfor viktig at vi ikkje no gjer store endringar før Stortinget får avgjort korleis strukturen skal vere i framtida.

Gjennom instruksen frå Frps fiskeriminister kan fartya som sørgjer for liv og næringsutvikling langs kysten, bli fasa ut. Det kjem jamne meldingar frå fiskarar om søknader om kvoteflytting som har blitt sendt. Både under Fiskarlaget nord og Kystfiskarlaget sine årsmøte var meldinga krystallklår – stans dette no. Det er heilt naudsynt å fryse instruksen, i alle fall inntil heilskapen i kvotesystemet er gjennomgått, ikkje minst fordi Stortinget klart og tydeleg har bedt om ein pause i påvente av gjennomgangen. Ein fiskeriminister som set i verk denne instruksen, handlar i strid med Stortinget si bestilling, og må bli stoppa. Det er akutt behov for å fryse instruksen fiskeriministeren har gjeve, slik at det ikkje skjer skadelege endringar som vanskeleg lar seg snu før saka har fått ei skikkeleg demokratisk behandling.

I SV er vi opptatt av å ta vare på heile landet, og å ta vare på den fiskeflåten som jamt over leverer høgast kvalitet og som dermed gjer at vi kan oppnå så høg pris som mogleg i marknaden. I ei tid der vi må omstille norsk økonomi frå oljeavhengigheita har vi ikkje råd til å ikkje hente ut så stor verdi som mogleg av fisken. Vi må derfor satse på fersk fisk av høg kvalitet. Den fisken er det den mindre kystflåten som er best i stand til å levere.

 

Exit mobile version