Bompengar i Tromsø

I Tromsø treng vi utbygging av vegar, gangvegar og sykkelstiar for rundt rekna 8 milliardar kroner. Dersom vi skal få staten til å bidra (med nesten halvparten) må vi og bidra sjølv. Derfor er det naudsynt med bompengar i Tromsø.

Korfor treng vi denne utbygginga, jau fordi byen veks og fordi vi må gjere vårt for å få ned klimagassutsleppa. Då må vi legge betre til rette for gåande, syklande og dei som tar buss. Likevel er det tenkt at 45% av pengane skal gå til vegar, 30% til bussane og 25% til sykkel-gang- og miljø- og trafikktryggingstiltak. Den fordelinga bør vi kanskje og diskutere?

Eg er ganske så sikker på at vi ikkje kjem utanom bompengar, eg er litt meir usikker på kva for eit av dei alternativa Statens vegvesen har presentert som er det beste.

Her kan du lese heile rapporten frå vegvesenet

Utgangspunktet mitt i denne diskusjonen er:

  • Så mange som mogleg må vere med å bidra

  • Det må vere ei rettferdig innkreving

  • Vi må ikkje straffe dei som er heilt avhengig av bil

  • Vi må redusere biltrafikken.

I utgangspunktet er dermed alternativ ein frå Statens Vegvesen utelukka. Som dokker ser av bildet så innebærer dette bommar på alle innfartsvegane til øya. Det medfører at dei som bur på fastlandet og på Kvaløya må bære den største byrda, medan bilistane på øya slepp å betale så lenge dei held seg på øya. Eg synst det er urimeleg fordi det blir skeivt kven som må betale, og fordi det er på øya det er enklast å bytte ut bilen med andre og meir miljøvenlege transportmiddel.

Dei seks ulike alternativa frå Statens vegvesen til kor bommane kan vere.
Dei seks ulike alternativa frå Statens vegvesen til kor bommane kan vere.

Alternativa vidare gjev eit stadig meir finmaska nett av bomstasjonar. I utgangspunktet liker eg alternativ seks best.

Det vil vere bomstasjonar ved overgangane mellom sonane. I alternativ seks vil 86 500 trafikantar vere med å betale. Tabellen for dei ulike alternativa ser slik ut:

Trafikantar som må vere med å betale

Aleternativ 1

46 000

Aleternativ 2

63 000

Aleternativ 3

77 500

Aleternativ 4

79 000

Aleternativ 5

82 500

Aleternativ 6

86 500

Ulempen med alternativ seks er at det er dyrare å sette opp. Kvar bomstasjon kostar pengar å sette opp og å drifte. I alternativ seks vil det vere bomstasjonar som knapt vil gje eit overskott til prosjektet. I alternativ seks er det 18 bommar, medan alternativ fem har 15 bommar. Eit meir finmaska nett av bommar vil og medføre at nokre vegar vil måtte stengast for biltrafikk. Også, eg skriv bom, men det vil ikkje blir ein fysisk bom tvers over vegen. I våre dagar går dette elektronisk. Du vil ha ein brikke i bilen som registrerer passeringa.

Kva vil det koste oss?

I utgreiinga frå Statens vegvesen er det foreslått at taksten skal vere 30 kroner i rushtida og 15 kroner ellers. Det er viktig å huske på at du ikkje vil betale i alle bomstasjonane. I løpet av ein time skal du berre betale ein gong, uansett kor mange bommar du passerer. Det er og lagt opp til at du maksimum skal betale for 80 passeringar i månaden og 20% rabatt med autopassbrikke.

Det betyr at i verste fall vil du få denne kostnaden:

80 passeringar * 30 kroner – 20% = 1920 kroner i månaden. Det kan komme til å merkast på økonomien.

Ein meir sannsynleg kostnad er denne. 20 arbeidsdagar * 2 passeringar à 30 kroner + 10 andre utanfor rushtid à 15 kroner – 20%. Det blir 1080,- kroner. Det er ikkje gratis det heller. Fordelen med dette er sjølvsagt at kvar einaste gong du syklar eller går så sparer du pengar. Men det er kanskje ei fattig trøyst for nokre av oss. Ein annan måte å sjå dette på er at alternativ seks er berekna til å gje ei inntekt på 3,8 milliardar over 15 år. Med 75 000 innbyggarar i Tromsø så vil det seie 3377,- per innbyggar per år.

Ja, det er ingen tvil om at dette vil koste pengar og at vi vil merke det. Eg trur likevel det er naudsynt, med omsyn til miljø og behovet for betre trafikkflyt i Tromsø. Det har og ein kostnad at vi ikkje gjer noko. Då vil vi halde fram med å ha kummerlege forhald for syklistane, køar for bilane og svevestøvet vil halde fram som før.

Eg vil gjerne ha dine innspel på alternativa som er presentert – eller kanskje heilt andre måtar vi kan gjere dette på.

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

12 Replies to “Bompengar i Tromsø”

  1. Hei.
    Om du har rett eller feil? Ikke interessant. Det er mer interessant om du og dine kolleger greier å komme frem til gode, praktiske løsninger for folk flest.

    I utgangspunktet er jeg totalt i mot bompenger av flere grunner.
    Det koster å sette opp innretninger for å registrere og kreve inn pengene.
    Uansett hvordan det legges opp vil det bli urettferdig for noen.
    Mange vil, med rette, lure på om plasseringene av «bommene» er påvirket av annet enn hva som er det beste kompromisset.
    I Tromsø har det lenge vært en løsning som har fungert «rettferdig», 50 (80) øringen.
    Har det vært grundig utredet om den kunne videreføres på en eller annen måte?
    Jeg mener at dette er den mest rettferdige løsningen fordi du betaler etter hvor mye du kjører i Tromsø, ikke etter hvor du bor i Tromsø.
    Og jeg mener det er midler nok i Norge til å finansierere fornuftige løsninger på trafikkproblemene uten bruk av bompenger.
    Når det er sagt vil jeg understreke at det er greit med bompenger når en ferjestrekning erstattes med en tunell eller bru, eller det bygges en tunell som forbinder to adskilte bygder, fordi en felles investering representerer en stor forbedring i friheten til folk flest og det gagner næringslivet. Derimot er det helt uaktuelt med bompenger for å finansiere en utbedring av en allerede eksisterende vegstrekning.
    Det er snakk om vilje og mot til langsiktige prioriteringer og evne til å fortelle folk det på en sånn måte at de faktisk forstår det og er villige til å vente til det er deres tur. Der har dere og journalistene en stor oppgave foran dere. (Det er bra at Internett finnes slik at avisenes etterhvert tynnslitte uavhengighet ikke fungerer som et filter for det som bør presenteres uten filter.)

    Hvis jeg får mene noe om forslaget til ny bru over til Kvaløya. Å legge en bru slik at trafikken fremdeles konsentreres om midten av tromsøya er galematias.
    Trafikken fra fastlandet til øya går enten over brua eller gjennom en tunell, et godt stykke unna brua. Trafikken blir spredt ut i fra om de skal til sentrum eller til midt/nordøya. På samme måte bør trafikken til Kvaløya spres.
    Overgangen fra Tromsøya til Kvaløya bør gå så langt unna Sandnessundbrua som mulig. Helst fra så langt sør på øya som mulig. Da vil overgangen bli en mulighet for å utnytte Kvaløya maksimalt til boligbygging og industri, pluss at det blir lettere å utnytte muligheten til en ytre riksveg. Forleng sentrumstangenten til Fagereng og link den direkte via en rundkjøring til en tunell over til Tisnes. En vinn vinn situasjon.
    Det er mange momenter i diskusjonen om kvaløyforbindelsen. Kostnader, føringer fra departementet, værforhold osv, men uansett er det lov å bruke fornuft. Om det betyr 15 år lengre nedbetalingstid så er det bedre enn en dårlig løsning for Tromsø kommune og innbyggerne.

    Nå kan en diskusjonsdyktig politiker sikkert finne noen gode selvmotsigelser i mine meninger og kverulere og bryte dem opp bare for å vise at dem kan, men dette er ikke bare mine meninger. Det jeg har prøvd å formidle er essensen av det vi har diskutert på jobb om disse temaene. Mange ansatte i Tromsø kommune er fremdeles ikke fornøyd med det som skjer politisk i Tromsø. Tromsøbadet, kvaløyforbindelsen og bompengefinansiering av vegutbygginger er tre tema som diskuteres og der politikerne i Tromsø ikke har greid å få frem hvorfor de har gått for de løsningene som er foreslått/vedtatt/i ferd med å gjennomføres.

    Lykke til som politiker. Jeg liker at du har laget en mulighet for direkte kommunikasjon med innbyggerne i Tromsø kommune. Jeg trur det er en viktig og riktig måte å få innspill på.

    Mvh DagM

  2. Meget bra som representant for folk flest, DagM, slik har jeg inntrykk av at folk flest tenker og mener, men politikere lytter ikke til folket, å dem vedtar ikke hverken til det beste for eller i tråd med flertallets meninger og ønsker.

  3. Uansett må det gjøres et regnestykke for å se hva som gir mest. Bensinavgiften kan økes innenfor rimelighetens grenser og sum utlegg sammenlignet med bommer blir langt lavere gjennom året for den enkelte bruker. Ordningen er mye rimeligere å drifte og gir mer igjen i kassa. Avgifter og tildeling kan diskuteres med stat og regjering. Det er derfor vi har politikere og regjeringsmedlemmer. Vi må kunne forvente at de NN talspersoner kan stille krav og forhandle gode løsninger. Vi ser jo at det sprøytes inn midler til veier, tuneller og bruer rundt om i øst og vest.
    Lykke til.

    1. Det finst reknestykkjer som du etterlyser. Det som blir sagt (eg klarer ikkje finne referansen no) er at prisen på bensin vil bli såpass høg at det vil vere fare for hamstring og usikker lagring av bensin med påfølgjande brannfare.

  4. Det jeg savner fra politikerne er at man er tydelig på at bompenger er så veldig mye mer enn bare en finansieringsmodell. Hvis målet utelukkende var å få inn penger så finnes det jo tross alt langt mer smidige alternativer, som f.eks å øke bensinavgiften vi allerede har i dag. Bompenger er dyrt å drifte, det skaper en del pudder og heft for oss som må ordne oss disse hersens brikkene – og velger vi å tro avisenes skriverier går penga uansett rett i lomma på ansiktsløse rikinger som tar ut voldsomme utbytter fra aksjer. Derfor kan man ikke, som mange på den brune fløyen i politikken i Tromsø gjør, regne seg fram krone for krone til hvordan man kan få inn mest mulig penger på billigst mulig måte.

    Fordi bompenger er altså noe langt mer enn bare en finansieringsmodell; en vesentlig del av målet med ordningen er å redusere privat biltrafikk, og da gjerne også innenfor visse tidspunkter på døgnet, jfr debatter rundt rushtidsavgift.

    Og dette trenger vi i et Tromsø der veinettet er sprengt. Hver dag står køen mange kilometer gjennom tunneler og over bakketopper. Dette kan ikke løses med flere eller bedre veier. Flere må over på buss, sykkel eller til fots. Og bompenger, hvis dere politikere er såpass tøffe at dere tør å innføre tidsdifferensiering på dem (og hvis satsene er høye nok), vil utvilsomt lette trykket på trafikken i byen.

    Det jeg savner fra dere politikere er at dere snakker mer om ditt mål fire: hvilket alternativ gir mest reduksjon i biltrafikken? Hvilket alternativ fører flest mulig over på sykkel, buss eller til fots? Hvilket alternativ gir best byluft? Hvilket alternativ gir mest reduksjon i klimagasser? Dette er de viktige tingene. Hvilket alternativ som krone for krone gir mest cash i kassa er etter min oppfatning mindre viktig.

    Og i samme slengen som dere innfører høye bomsatser: reduser mer enn gjerne antall parkeringsplasser på store arbeidsplasser og i byen, og innfør avgiftsbelagte parkeringsplasser der vi ikke har det i dag, som f.eks i pressområdet Langnes.

    Innfører dere i tillegg ordninger som kan få flere av oss til å kjøpe f.eks el-sykkel så er dere i boks. Lykke til!

  5. Hei Pål.
    For det første takk for dette blogginnlegget.
    Jeg vil for det første si at bompenger kan være en god løsning brukt rett, men slik det blir fremstilt i tromsø blir det etter min mening urimelig, der basert på alternativene veivesenet presanterer vil bli urettferdig for de som bor utenfor tromsø øy, som må betale i hvert fall en ekstra gang for å komme seg til øya.

    Videre vil jeg rette oppmerksomhet til rapporten du henviser til.
    Ifl rapporten er det 63200 innbygger i tromsø som blir berørt av bompenger. Hvordan dette blir tryllet til 86500 bilister er for meg en gåte.

    Basert på tall fra SSB:

    https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/kvartal/2016-08-18?fane=tabell&sort=nummer&tabell=275093

    http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa120/kap1.pdf

    Estimerer man grovt på disse tallene om estimert befolkningsvekst basert på i år, og aldersinndeling vil det. Da regner jeg at per i dag (Basert på hele norge) er ca 70 % av tromsøs innbygger med seterfikat til bil. (da ekskluderer jeg gruppene -19år , og +80 år siden statistisk sett blir feil å ta med i beregningene. Da får jeg at dagens antall mulige bilister blir i overkant av 51000 i Tromsø. Sier vi da at de ca 10000 studentene som er i tromsø mangler det fortsatt 25000 bilister. Om 15 år basert på SSB sine tall vil det fortsatt ikke være 86500 billiester basert på estimert tall fra i dag og antall studenter/pendler gitt at alle har bil.

    Etter et raskt google søk fant jeg ut at det er ca 164000 innbygger i troms fylke (wikipedia)

    Dette vil altså si at statens veivesen mener over halvparten av troms fylke er bilister i tromsø by. Det som er helt hinsiders er at dette blir brukt som en grunn til å innføre bompenger i Tromsø by.

    Videre kan vi si at hver innbygger har 2 passeringer per arbeidsdag (bare for å gjøre det enkelt) som vil si ca 40 passeringer i mnd. La oss også si at dette blir gjort utenom rushtid, da vil prisen bli 480kr per mnd me 20 % rabatt. Som videre blir 5760 kr. Som blir ca 375 mill i året, basert på tallet av bilister jeg har oppgitt og ca 14000 kjørende utenom fastboende (studenter, pendlere osv). Dette eneste tallet som faktisk kommer overrens med rapporten basert på matten jeg har gjort.

    Jeg har etterlyst mer info fra tromsø kommune noe jeg tviler på at jeg får.
    Jeg mener dere skal presentere alt av informasjon offentlig før dere trenerer gjennom noe.

    Jeg mener også at det er lettere for Ola Nordmann å betale bompenger uten særlig ståhei når man faktisk får presentert en plan for hva pengene skal gå til. Ikke bare få høre oppgradering av ditt og datt, men en oppriktig konkret plan.

    Når kommunen presenterer en bra plan tror jeg flertallet av tromsøs befolkning er mer positiv til bompenger enn nå, hvor det eneste som er sagt er oppgradering av tverrforbindelsen.

    Mvh
    Tor

    1. Hei Tor, reknestykkja dine skal eg titte nærmare på. Det som pengane skal gå til er (ufullstendig liste):
      * Ny bru til Kvaløya
      * Ny tverrforbindelse i tunell
      * Eit samanhengande sykkelvegnett
      * 64 ulike trafikksikkerheitstiltak
      * Vintervedlikehald av fortau og sykkelvegar
      * Infrastruktur til kollektivtrafikk
      * Betre fortau og gangvegar

      1. Takk for svar!
        Vi diskuterte på skolen det brilliante at kollektvitransporten i tromsø kunne vært gratis, er dette et alternativ dere ser på?
        Hadde dette vært gratis (og pålitelig) tror jeg målet deres med nullvekst hadde vært realistisk! Jeg har hørt om noe lignene at busser er gratis i Bergen, men dette kan jeg ikke garantere.

        Men en ide du kan presantere for litt god PR?

Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.