Vi må jo ha båt når vi bur på ei øy

Det er litt underleg, vi bur på ei øy, nokon vil kanskje kalla det ein holme, men vi bruker ikkje båt. På ein måte er det eit framsteg. Vi køyrer på bruer og under havet i tunnelar. Det er raskt og ganske effektivt. Men hadde det ikkje vore enno meir effektivt å kunne ta båt, forbi køar, svevestøv og glatte vegar.

Eg prøver å overtyde Ingrid om at ho kan bli like glad i båt som i buss.

Dette innlegget skriv eg fordi gruppeleiaren min, og partikamerat Ingrid Kielland har uttrykt ein viss skepsis. Som ho seier, “Æ e byjente, transport handler om buss, sykkel og bil, ikkje båt!” Så, Ingrid, dette er eit forsøk på å overbevise deg og alle andre om at båt er ein god ide. 

Så forestill deg, Ingrid, ein hustrig januardag, du skal frå Kvaløya og til byen. Bilane (saman med bussane) står i kø på grunn av eit nytt stort snøfall og det fristar lite å sykle over brua og opp Langnesbakken, sjølv på den fine el-sykkelen din, i snøskletta og og nordavind. Då kan du trille ned til kaia, kanskje på Finland, ta med sykkelen din rett ombord på ein elektrisk hurtigbåt. Det er varmt og godt, du kan snakke kjenning med folk og 20 minutt seinare er du i byen, og kan trille dit du skal på sykkelen din. Eller kanskje spasere eller springe om du er litt seint ute til eit møte. (Du er forøvrig ikkje byjente, du kjem frå Kvaløya 🙂 Eg kan trygt seie det som er oppvoksen i Lofoten og aldri har lata som eg er bygut).

Det er sånn ca 12 km sjøvegen frå sentralt på Kvaløysletta til sentrum. Ein båt som gjer 25 knop (46 km/t) vil unnagjere strekninga på 15 og eit halvt minutt, men det er fartsbegrensingar og ikkje full fart heile tida så la oss seie tidsbruken blir 20 til 25 minutt.

Eg ser for meg at båten kunne gått frå Eidkjosen, til Kvaløysletta, deretter byen/Lanes før den fortset til Tromsdalen, sentrum og Breivika. Det er stort sett smult farvatn, og sjølv om det kan vere litt bølgar i Sandnessundet og rundt sørspissen trur eg ikkje du skal vere bekymra for sjøsjuke, Ingrid.

Den finst allereie gode løysningar som vi kan bruke. Eg har forelska meg litt i konseptet Urban Water Shuttle som du kan sjå video av under. Kanskje er interiøret litt vel minimalistisk sjølv for meg, men vi kan sikkert male i litt friskare fargar.

Eg trur heller ikkje det er så svært mange år til vi kan ha autonome båtar. Tønsberg kommune har allereie eit anbod ute for ei slik løysning over Holmøysundet. Det krevst at vi løyser problem knytt til evakuering, brann ol utan mannskap. Men, eg trur vi skal dit om ei stund. Då blir dette ei billig, miljøvenleg og fleksibel løysning for transportutfordringane i Tromsø.

Blir du med ombord, Ingrid?

Stakkevollvegen – no med video!

Korleis skal Stakkevollvegen sjå ut i framtida. I denne videoen prøver eg å forklare korfor eg meiner det er feil med fire felt, og at tre felt vil bli betre. Dersom du heller vil lese enn sjå og høyre ligg teksten under her.

Nokre vil ha fire felt andre vil ha tre felt, men det underlege er at vi alle eigentleg vil det same. Vi vil skape gode tilhøve for bussane langs vegen.

Nokre hevdar at for å få det til så må vi bygge ein firefeltsveg. Dei vil ha to køyrefelt og to kollektivfelt.  Dersom det hadde vore  plass, så hadde det kanskje vore ein god ide. Dessverre er det ikkje plass, langs viktige delar av vegen er det i beste fall plass til 3,5 felt. Då må kollektivfeltet vike.

Det betyr at bussen må vingle seg ut og inn av kollektivfeltet langs Stakkevollvegen og vil heile tida bli stoppa og hindra av bilane. Firefeltsveg høyrest tilforlateleg ut, men det er ikkje det det blir.

Ei firefeltsløysning er dårleg for busseen, aukar kapasiteten for privatbilen samstundes som det blir dårlege forhald for dei som vil sykle. Eit kinderegg av dårlege løysningar altså.

SV vil helst bygge ein trefeltsveg med to gjennomgåande kollektivfelt og einvegskøyring for bilane i det midterste feltet. Vi kan eventuelt opne det eine kollektivfeltet for andre bilar utanom rushtida.

Dette vil sørgje for svært god framkommelegheit for bussane, det vil gje plass for dei som vil sykle og redusere trafikkbelastninga for dei som bur i området. Halvparten av trafikken på Stakkevollvegen er gjennomgangstrafikk. Den trafikken kan køyre tunnellen som går paralelt med Stakkevollvegen.

Då kan vi få ei triveleg bygate, med plass til trafikk til og frå butikkane og utan dagens mengde svevestøv.

SV si løysning er eit positivt kinderegg, minst tre gode ting på ein gong.

Dessverre har Høgre og Venstre stilt eit ultimatum. Blir det ikkje firefeltsveg trekk dei seg frå bompengeforliket i Tromsø. Men, Stakkevollvegen har ingenting med bompengane å gjere. Eg synst dette er underleg. Eg liker ikkje denne typen press. Men, det skal ikkje vere noko tvil om kva vi eigentleg meiner. Så får vi sjå fram mot kommunestyret kva som blir resultatet.

Eit steg nærmare bompengar i Tromsø

Det er ein god dag for Tromsø når administrasjonssjefen i dag legg fram sitt forslag til bompengar i Tromsø. Dette er berre mine første og raske reaksjonar. Kom gjerne med innspel. Framlegget finn du her

Du kan lese meir om dei ulike prosjekte på Tenk Tromsø sine sider, www.tenktromso.no

Det er naudsynt og viktig at vi innfører bompengar i Tromsø. Det trengst av to grunnar. For det første for å få pengar til den grunnleggande viktige satsinga på buss og på gange og sykkel, og dernest for å legge begrensingar på personbiltrafikken i Tromsø. I dag er det ca 95 000 dagelge bilreisar i Tromsø. Dersom dette for halde fram med å vekse i takt med belfolkningsvekst og velstandsvekst vil denne byen drukne i biltrafikk, i svevestøv og i støy og det blir utriveleg å bu her.

Administrasjonssjefen legg opp til takstar på 30 kroner i rushtida og 10 kroner utanom rushtida med ei innkrevingstid på 20 år. Det synst eg verkar fornuftig. Så blir det heilt sikkert forhandlingar om dette. Det viktigaste for meg er å sikre at vi har inntektar nok til å gjere det vi må gjere for bussane våre, med fortau og sykkelfelt.

Eg synst og innstillinga frå administrasjonssjefen er alt for lite offensiv på bruk av ny teknologi. Eg er heilt sikker på at det finst betre og billigare måtar å gjere dette på enn gamaldagse og dyre bomstasjonar. Eg ønsker meg at Tromsø kan vere ein pilot på å utprøve andre måtar å kreve inn denne avgifta på. Det finst alternativ der ute.

Porteføljen over kva vi skal gjere i Tromsø er omfattande, og vil bli diskutert. Eg tenkjer at det aller viktigaste er at vi raskt må ruste opp busstilbodet slik at det finst eit alternativ for folk når bompengane blir innført.

I tillegg håper eg det skal vere mogleg å få på plass (eller i alle fall ei grundig utgreiing som gjev oss gode tal på økonomien i eit slikt prosjekt) ein båt over Tromsøsundet og over Sandnessundet (ca Strand til sentrum). Det er veldig spennande å sjå at Tønsberg kommune har lagt ut eit anbod på ein autonom elektrisk passasjerbåt. Kanskje det kan vere måten å få det til å gå i hop økonomisk også i Tromsø?

Uansett, dette er porteføljen slik den ser ut i dag (rekkefølgja er ikkje prioritert).

1 Kollektivfelt i Tromsdalen Bygge cirka 300 meter kollektivfelt langs Bruvegen, og gi bussen bedre framkommelighet på den eksisterende vegen og i krysset ved bruhodet.
2 Kollektivfelt mellom Blåselvegen og Blåmannsvegen Bygge 1,7 kilometer kollektivfelt nordover for å gi bussen bedre framkommelighet mot sentrum.
3 Kollektivfelt mellom Storelva og Blåselvegen Bygge 1,5 kilometer kollektivfelt nordover for å gi bussen bedre framkommelighet mot sentrum.
4. Innfartsparkering på Skjellnan Bygge innfartsparkering på snuplassen på Skjelnan for å tilby overgang fra bil til bybuss.
5 Bedre veg og kryss i Klokkargårdsbakken Forbedre og utvide vegen, som i dag er smal, Svingete og spesielt utfordrende for bussen på vinterføre. Krysset ved Hansine Hansens veg skal også oppgraderes.
6 Kollektivfelt og bedre kryss i Sykehusvegen Bygge 650 meter toveis kollektivfelt, utvide vegen og forbedre kryss for å gi bussen bedre framkommelighet.
7 Innfartsparkering på Kvaløysletta Bygge innfartsparkering ved bruhodet for å tilby overgang fra bil til bybuss.
8 Ny bussterminal i Giaeverbukta Bygge om bussterminalen, slik at den får større kapasitet og gir både buss og passasjerer enklere adkomst.
9 Bedre framkommelighet for busser langs Strandvegen Utvide veien og bygge kantstopp og fortau på begge sider av veien mellom Sydspissen og Bjørnøygata.
10 Ny sentrumsterminal og bedre forhold for gående og syklende i sentrum Bygge ny bussterminal og bedre holdeplasser i sentrum. Når flere bygater samtidig får fortau og sykkelfelt blir det enklere å komme seg til de nye busstoppene.
11 Kollektivfelt mellom Sjølund og Langnesbakken

Bygge cirka 300 meter langt kollektivfelt i nordgående retning langs Kvaløyvegen. Vegen blir samtidig bredere, og får sykkelveg, fortau og støyskjermer.

12 Ny bru over Tromsdalselva Koble busstraseen mellom Evjenvegen og Tromsdalen sammen. Samtidig skal veien utbedres på begge sider av Tromsdalselva.
13 Innfartsparkering på Berg Bygge innfartsparkering på Snuplassen på Berg for å tilby overgang fra bil til bybuss.
14 Kollektivknutepunkt i Kroken Forbedre vegene, fortauene og holdeplassene mellom Krokensenteret og Kroken skole for å gjøre busstrafikken effektiv oggi passasjerene bedre adkomst.
15 Bussveg mellom Hamna og Langnes Bygge adskilt bussveg mellom Hamna og Langnes.
16 Bedre framkommelighet for bussen langs Heilovegen Utvide veien og jevne ut stigningen i Heilovegen for å gi bussen bedre framkommelighet.
17 Sykkelveg med fortau langs Dramsvegen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
18 Parker og lekeplasser, benker og kunst Gjøre Tromsø sentrum til en mer attraktiv plass for alle ved å oppgradere til sammen 63 ulike steder.
19 Sykkelveg med fortau langs Strandvegen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
20 Sykkelveg med fortau rundt Nordspissen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
21 Sykkelveg med fortau langs Ringvegen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
22 Sykkelfelt med fortau i Hamna Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
23 Sykkelveg med fortau langs Kvaløyvegen Skille gående og Syklende fra Langnesbakken til krysset med Mellomvegen på Sydspissen. Her får syklister og fotgjengere hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
24 Sykkelveg med fortau i Tromsdalen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
25 Sykkelveg med fortau langs Evjernvegen mellom Tromsdalselva og Tomasjordvegen Skille gående og syklende fra bruhodet i Tromsdalen til Evjenvegen og videre til Tomasjordvegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
26 Sykkeltrase over Tromsøya mellom sentrum og Langnes Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
27 Sykkelveg med fortau mellom Skjelnan og Kroken Skille gående og syklende langs fylkesveg 53. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
28 Sykkelveg med fortau langs Hansine Hansens veg Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
29 Sykkelveg med fortau fra Tromsdalen til Solligården Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
3O Sykkelveg med fortau langs Erling Kjeldsens veg Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
31 Ny tunnel og hovedveg til flyplassen Bygge en ny tunnell gjennom Øya og ny veg til flyplassen. Det gir en rask og effektiv forbindelse mellom flyplassen og havna i Breivika. Da blir dagens «tverrforbindelse” mer attraktiv for gående og syklende, og bussen vil få langt bedre framkommelighet.
32 Kollektiv-, sykkel- og gangetiltak i Langnesområdet Bygge egne kollektivfelt for buss mellom Workinn og «tverrforbindelsen”. Samtidig skal fotgjengere og syklister få sykkelveg med fortau mellom Workinn og den nye rundkjøringa ved postterminalen og fra den nye rundkjøring mot internvegen. Det etableres også gang- og sykkelbru over «tverrforbindelsen», og egen sykkelveg med fortau fra Giæverbukta til Langnesbakken.
33 Nytt kryss nederst i ”tverrforbindelsen”

Koble sammen den nye internvegen på Langnes med Erling Kjeldsens veg, eller «tverrforbindelsen”. Krysset får også en ny arm sørover. Dette gir bedre trafikkflyt i et område som ofte har lange køer i dag.

34 Bedre veg mellom Gimle og Håndverkervegen Bedre Stakkevollvegen på strekningen fra Gimle til krysset med Håndverkervegen, med sykkelveg med fortau, og gi bussen bedre framkommelighet. Samtidig flytter vi fylkesvegen mot sjøen på strekningen mellom Gimlevegen og Nordøyavegen. Dette gir bedre løsninger for næringstrafikken.
35 Ny bru til Kvaløya Bygge ny boru fra Langnes til Selnes. Det gir bedre framkommelighet og kortere reisetid for gående, syklende, kollektiv og næringstrafikken. Samtidig får nødetatene bedre beredskap.
36 Miljø- og trafikksikkerhetstiltak i nedre Tromsdalen

Med en rekke ulike tiltak forbedre trafikksikkerheten for gående og Syklende og beboere i området. Samtidig blir bomiljøet bedre med støy- og støvreduksjon.

37 Redusere flaskehalser for bussen Fjerne ulike hindringer som forsinker bussen i dagens bytrafikk.
38 Holdeplasser langs metrolinjen Bygge og forbedre holdeplasser på strekningen mellom Langnes og Sydspissen, og fra sentrum til Breivika.
39 Bedre holdeplasser Forbedre holdeplasser i hele byområdet.
40 Fortau Bygge en rekke mye fortau på ulike steder i Tromsø for å gi fotgjengere bedre trafikksikkerhet, særlig i de eldste bo-områdene i byen.
41 Trafikksikker skoleveg Sørge for trafikksikre skoleveger, med blant annet fortau, belysning, fotgjengeroverganger og i noen tilfeller hjertesoner.
42 Varmekabler i fortau i sentrum Legge ned varmekabler i alle fortauene i sentrum, slik at fotgjengere kan gå tørt og sikkert i sentrum hele året.
43 Økt driftstilskudd til kollektivtrafikk Øke tilskuddet til bybussen, for å få flere avganger og nye rabattordninger.
44 Ladestasjoner for elbusser Bygge ladestasjoner for elbusser.
45 Gangtilgjengelighet holdeplasser Gjøre det lettere for fotgjengere å komme seg til bussholdeplasser, blant annet på nye snarveger.
Exit mobile version