Piggdekkavgift, drivstoffavgift og viktige planar – sakene denne veka i utvala

Trafikk i Tromsø

Utvalsveka er i gang. Denne veka er det møter i dei ulike utvala frå måndag til fredag. Dei første møta er allereie i gang, men eg tenkte likevel eg skulle skrive nokre ord. Alle sakene skal handsamast anten i formannskapet eller i kommunestyret, så det er framleis tid til å komme med innspel

Trygge skolevegar og drivstoffavgift

Den kanskje aller viktigaste saka i utvala og i kommunestyret denne gongen er eit forslag om å doble drivstoffavgifta i Tromsø. Grunnen til at denne saka kjem opp er at det enno ikkje er innført ein byvekstavtale i Tromsø. Vi har enorme utfordringar med infrastrukturen i dag, og må prøve å få gjort noko med det. Derfor dette forslaget. Etter at kommunestyret eventuelt har vedtatt dette må det godkjennast av fylkestinget, regjeringa og stortinget. Så det kjem ikkje på plass med ein gong.

I dag betaler vi 106 øre per liter bensin eller diesel i lokal avgift her i Tromsø. Denne avgifta er per i dag øyremerka til utbetring av Stakkevollvegen. I saksframlegget til administrasjonen er det foreslått at auken og skal gå til Stakkevollvegen. Grunnen til det er at prosjektet med å bygge firefelts Stakekvollveg ser ut til å bli bra mykje dyrare enn opprinneleg tenkt. Prisen ser ut til å bli rundt ein halv milliard. Dei pengane har vi ikkje i dag.

Eg meiner likevel at vi har ei enno større utfordring og som hastar meir. Det er å gje ungane våre trygge skolevegar. Vi kjem derfor til å foreslå at auken i drivstoffavgift i hovudsak skal gå til trygge skolevegar i Tromsø.

Les sakspapira her

Svevestøv og piggdekkavgift

Det er dessverre fleire saker som handlar om auka avgifter. Vi skal handsame ei sak om piggdekkavgift i Tromsø. Saka heiter eigentleg «Tiltaksutredningen for lokal luftkvalitet-Tromsø kommune», og det er jo eigentleg det saka handlar om. Korleis kan vi sikre at lufta i Tromsø ikkje er helseskadeleg. Dei siste åra har vi i Tromsø gått over den juridiske grensa for svevestøv. Det betyr at vi er pålagt å lage ei slik tiltaksutgreiing. Pålegget frå direktoratet kom i mars 2017. Vi har utsett denne saka fleire gonger fordi vi er lite lystne på å innføre avgifter for folk i Tromsø. Men svevestøv er eit alvorleg helseproblem som vi må gjere noko med. Eg saksar litt frå saksdokumentet:

«Eksponering for svevestøv kan sette i gang betennelsesreaksjoner som kan medvirke til utvikling og forverring av lungesykdommer og hjerte-kar sykdommer. Forskning tyder også på sammenheng mellom svevstøveksponering og effekter på fosterutvikling, nervesystem og stoffskifte. Undersøkelser fra hele verden viser sammenheng mellom økte nivåer av svevestøv i luften og antall sykehusinnleggelser og dødsfall i befolkningen. Ifølge den siste luftkvalitetsrapporten fra det europeiske miljøbyrået (EEA) sto PM 2,5  for rundt 400 000 for tidlige dødsfall 1  i Europa i 2014. I Norge anslås at eksponering for PM 2.5  resulterer i cirka 1500 for tidlige dødsfall. En studie fra New Zealand viser at PM 10  er årsak til ca. 900 for tidlige dødsfall nasjonalt årlig.»

Dette bildet viser skilnaden i område som er over grenseverdiane for svevestøv utan at vi gjer noko og dersom vi kjem til 50% piggfriandel. Kjelde: Tiltaksutgreiinga.

Denne tabellen viser kor mange i Tromsø som er ramma av svevestøv. Kjelde er tiltaksutgreiinga.

ScenarioAntall som eksponeres for årsmiddel over juridisk
grenseverdi (25 µg/m 3 )
Antall som eksponeres for døgnmiddel over juridisk grenseverdi (31 døgn over 50 µg/m 3 ) Antall som eksponeres for 31 døgn over
luftkvalitetskriteriet (døgnmiddel 30 µg/m 3 )
Referansesituasjonen 2023100-200300-400 Ca. 3900
Framtidig situasjon 2023 med 50% piggfriandel 0-100100-200 Ca. 800
Framtidig situasjon 2023 med 60% piggfriandel 0-1000-100Ca. 500

Situasjonen er den at det døyr fleire mennesker av trafikken enn i trafikken. Det må vi gjere noko med. I utgreiinga er det lista opp sju tiltak som vil bli sett i gang. Dei sju er:

  1. Innføre piggdekkgebyr etter prinsippet at forurenser betaler
  2. Videreføre piggdekkpant
  3. Øke innsatsen på renhold og støvdemping av veiene gjennom hele året. Støvdemping skal ses i sammenheng med renhold. På de meste trafikkerte veistrekningene skal kun salt, og ikke strøsand, brukes som middel for friksjon. 
  4. Tromsø kommune, Statens Vegvesen og Troms fylkeskommune skal etterstrebe et «vegg-til-vegg»-prinsipp ved renhold av veier.  Renholdet må også omfatte tilgrensende områder som parkeringsplasser, havne- og industriområder. Snødepoter skal fjernes for å hindre at de blir støvdepoter når snøen smelter. Forsvarlig håndtering av kostemasser skal sikres. 
  5. Skjerpe bestemmelsene for luftforurensning fra bygg- og anleggsplasser i kommuneplanens arealdel ved neste rullering
  6. Øke tilsynet av støvhåndtering i bygg- og anleggsprosjekter
  7. Holdnings- og informasjonskampanjer med målsetting om å øke piggfriandelen til 50 % innen 2025

Kanskje er dei viktigaste tiltaka nummer tre og fire. I det ligg det ein betydeleg innsats for å fjerne støv og reingjere vegane våre. Dessverre har vi ikkje råd til desse utan at vi samstundes innfører piggdekkavgifta. Det er piggdekkavgifta som skal betale for desse tiltaka. Eg meiner at det er nokre føresetnader som må ligge til grunn for å innføre dette. Det eine er at piggdekkavgifta må avviklast når og viss det blir bompengar i Tromsø. Det andre er at vi må sjå om vi kan ha ei lågare avgift for dei som bur utanfor bybussområdet og dermed ikkje kan velje bort bilen. Dei kan sjølvsagt velje bort piggdekka og slik sleppe avgifta, men utgangspunktet er at forureinar skal betale og forureiningsproblemet er størst i byen så det er rimeleg at dei som køyrer mest der betaler mest.

Også er det viktig at vi held fast med den ordninga vi allereie har om at dersom du bytter frå piggdekk til piggfrie dekk så får du 1400 kroner i pant frå kommunen.

Les sakspapira her

Budsjettet for 2020

Budsjettet for 2020 vart vedtatt i september. Men no i desember skal vi revidere budsjettet. Dei største endringane i budsjettet er knytt opp til endringar som er gjort i statsbudsjettet og som får konsekvensar for Tromsø og andre kommunar. Situasjonen er at det framleis er svært trangt i budsjettet og lite moglegheit for sprell av noko slag. Vi er bekymra for budsjettsituasjonen til Helse og Omsorg. Eg trur likevel at eventuelle endringar må vi gjere i Økonomirapport 1 når vi veit litt meir om korleis året går. Her vil diskusjonane gå heilt fram til kommunestyremøtet. Vi har jo ein veldig liten buffer 60 millionar som er veldig lite på eit budsjett på seks milliardar.

Les saksframlegget her

Nordbyen

To av utvala skal handsame områdereguleringa for Nordbyen. Eg synst planen ser veldig bra ut. Det er lagt opp til ein bydel med gode tilhøve for dei som går og syklar. Det blir torg, park, bustader og mykje plass til næring – både handel, kontor og sjøretta næring. Eg er veldig positiv. Det er nokre utfordringar med høgde og brua som landskapselement. Det trur eg lar seg løyse på ein god måte.

Les saksframlegget her

Forbodssone fyrverkeri

Brannsjefen meiner det er naudsynt å innføre forbod mot fyrverkeri i sentrum. Det er eg samd med han i at er in god ide. Vi har mykje gamal trehusbebyggelse som er utsett for brann og som vi må ta vare på.

I området innafor dei raude linjene blir det totalforbod mot fyrverkeri.

Les saksframlegget her

Planstrategi for kommuneplanens samfunnsdel

Dette er første steg mor ein ny kommuneplan for Tromsø. Samfunnsdelen skal samordne all verksemd i byen og legge grunnlaget for utviklinga av byen og vere grunnlaget for dei konkrete arealplanane som kjem seinare. I denne fasen er poenget å klårgjere kva tema som skal vere med i planen og peike ut dei overordna retningane vi ønsker å gå i planen.

Planen skal basere seg på FN sine bærekraftmål. Det er eit omfattande arbeid som gjenstår for å komme frå planstrategi til endeleg plan. Eg synst det ser ut som denne planstrategien legg eit godt grunnlag for den planen som kjem til våren ein gong.

Les saksframlegget her.

Samisk hus

Allereie i 1996 vedtok kommunen eit ønske om å få til eit samisk hus i Tromsø. Dessverre er dette enno ikkje på plass. Eg er heilt sikekr på at eit samisk hus vil vere viktig for å utvikle og ta vare på samisk språk og kultut i Tromsø. Tromsø er ein av dei viktigaste samiske kommunane i Noreg. Stadig fleire samar bur i byar. Det betyr og at byane må ta på seg ei viktig rolle for å vidareutvikle samisk språk og kultur.

Denne saka er ei undervegsmelding. Det er ein rapport om har jobba med korleis vi kan få realisert eit samisk hus i Tromsø.

Eg synst konklusjonen i saka er god:

«Kommunedirektøren vil anbefale at Tromsø kommune inviterer Sametinget og Troms og Finnmark fylkeskommune til et møte der en drøfter muligheten til å samfinansiere og etablere et samisk hus i Tromsø, i første omgang i leide eller midlertidige lokaler. Det åpner også for å søke andre kilder om midler til etablering og utvikling. Resultatet av slike forhandlinger vil bli framlagt i en senere sak til kommunestyret.»

Skal vi klare å få dette realisert treng vi eit samarbeid mellom fleire aktørar.

Les saksframlegget her

OK, det var alt for denne gongen. Eg har ikkje omtalt alle sakene. Du finn alt av saker på

Brann, normalhall, skoleressursar og tromsøbadet i kommunestyret på onsdag

Rådhuset i Tromsø på kveld/natt vinterstid. Foto / Photo Credit: Mark Ledingham, Tromsø kommune

På onsdag er det kommunestyremøte igjen. Denne gongen er det ei ganske kort saksliste. Eg tenkte eg skulle seie nokre ord om dei ulike sakene. Når eg skriv dette er det før vi har hatt gruppemøte i SV, så det er ikkje sikkert det eg skriv her blir det partiet meiner i alle sakene. Men stort sett trur eg jo at eg er ganske på linje med partiet.

Normalhall Storelva – justering av kostnadsramme

Denne saka utsette vi i forrige møte fordi vi hadde behov for å forstå korfor prisen er blitt såpass høg. Vi har fått eit notat frå administrasjonen som prøver å gå gjennom dette. Hovudkonklusjonen derifrå er at når vi byggjer for både idrettsformål og skoleformål så blir dette dyrare enn om ein berre bygg for idrettsformål. Eg synst framleis dette er dyrt, men vi må jo ha denne hallen. Så ja det vil koste 140 millionar, men dette skal og må vi bygge.

Saksframlegget finn du her.

Ny ressurstildeling for skoler

Dette er ei interessant sak. Vi har hatt ein konflikt med administrasjonen om denne saka i det heile tatt skulle handsamast politisk. Eg meiner det er heilt sjølvsagt at korleis vi skal tildele pengar til skolane er ei politisk sak. Eg er derfor ganske irritert over at denne modellen er innført utan politisk handsaming. Det betyr at denne tildelingsmodellen blir brukt i alle fall dette skoleåret uansett kva vi gjer på onsdag.

Utdannings og oppvekstutvalet hadde ei høyring i denne saka på fredag. Der kom det fram mange interessante synspunkt. Eg festa meg med særleg tre synspunkt.

  1. Den gamle modellen var komplisert og vanskeleg å bruke.
  2. Det er ein fare for at den nye modellen gjev for lite ressursar til elevar som har ulike tilleggsbehov.
  3. Når hovudutgifta med å drive ein skole er lønsutgifter til lærarane kan det slå feil ut når inntektane er kopla til elevtalet fordi det ikkje er ein linjær samanheng mellom talet på lærarar og talet på elevar. Ein klasse/gruppe må jo ha ein lærar om dei er fem eller femten.

Eg trur det rette er at vi no bruker dette året til å evaluere den nye modellen. Ei slik evaluering må komme på eit tidspunkt som gjer at vi kan gjere endringar på tildelingsmodellen for neste skoleår. Eg trur det kan slå veldig feil ut om vi prøver å gjere endringar på modellen i kommunestyret utan ein grundigare gjennomgang.

Du kan lese saksframlegget her.

To saker om Brann og redning

Vi har to saker om brann og redning i dette kommunestyremøtet. Det er ei orienteringssak om den vanskelege situasjonen der som i mange kommunale einingar. Administrasjonen har foreslått å kutte bemanninga på vaktlaga og legge ned branndeponia i distrikta. Det er mykje som tyder på at brann og redning er litt underbudsjettert. Men eg er ikkje imponert over den jobben som er gjort for å spare pengar. Eg er heller ikkje imponert over samarbeidet med fagforeiningane for å finne gode løysningar.

Trass i dette skulle eg gjerne gjeve meir pengar til Brann og redning. Vi treng eit godt brannvesen i Tromsø. Samstundes er det slik at pengane må komme frå ein plass, og det er og ein annan plass som ikkje får pengane. Ja, det er riktig at vi må ha ein beredskap som gjer at vi kan sikre liv og verdiar, men det er mange kommunale etatar som skal sikre liv og helse. Vi pålegg helsesektoren i Tromsø tøffe innsparingskrav. I mitt hovud er det urimeleg at vi samstundes ikkje skal kreve det same av Brann og redning.

Eg er derfor godt nøgd med det som er innstillinga frå byutviklingsutvalet i denne saka. Dei foreslår at kommunestyret skal vedta:

  1. Saken om økonomisk status ved Tromsø Brann og Redning (TBR) tas til orientering.
  2. I påvente av bestilt sak om mulig omorganisering av TBR (KST sak 132/18 og KST sak 133/19) gjennomføres ikke nedbemanning eller avvikling av tjenestetilbud. Men det igangsatte arbeidet med drøftinger med de tillitsvalgte om mulig nedtrekk i tjenesten fortsetter mtp å finne mulige løsninger for innsparinger og inntektsøkninger i enheten.
  3. Det settes umiddelbart i gang med en prosess for å søke tilskudd til drift av redningsdykkertjenesten, og evt. andre regionale tjenester som gis fra TBR, fra omliggende kommuner.
  4. Brannberedskapen i distriktet gjennomgås og det legges frem en sak til politisk behandling innen april 2020 som viser status og behov ved de ulike branndepotene.
  5. Kommunedirektøren bes vurdere om 110-sentralen kan finansieres over annen budsjettpost.

Den andre saka om Brann og redning er frå kontrollutvalet som har gått gjennom økonomikontroll og internkontroll i Brann og redning. Dei er ikkje heilt nøgde, men det er heller ikkje veldige alvorlege kommentarar dei har.

Du kan lese saksframlegget om økonomien her og saka frå kontrollutvalet her.

Klage på reguleringsplan Petersborggata 7A-B

Dette gjeld området over gamle Strimlen barnehage som Frelsesarmeen eig. Det er blitt klaga på byggehøgde, manglande konsekvensutgreiing og sol/skygge-tilhøva. Denne saka vart sendt tilbake i forrige møte i byutvikling fordi dei meinte det ikkje var svart godt nok på klagen. Etter at byutviklingsutvalet fekk eit grundigare notat med gjennomgang av saka har dei no samstemt innstilt på å avvise klagen og sende den til fylkesmannen. Eg synst det framstår som ei rett avgjerd.

Du kan lese saksframlegget her.

Kontrollutvalet om Tromsøbadet

Kontrollutvalet har hatt mange viktige saker på kort tid. Dei har saman med revisjonen gått gjennom om beslutningsgrunnlaget for vedtaket om bygging av Tromsøbadet var godt nok. Dei kjem med svært alvorlege anførslar etter å ha gått grundig gjennom saka. Kontrollutvalet meiner saka ikkje var godt nok opplyst, og det er og tråd med rapporten frå revisjonen. I rapporten skriv Komrev Nord som er forvaltningsrevisor: «Beslutningsgrunnlaget kommunestyret ble forelagt for vedtak om investeringsprosjektet Tromsøbadet, var mangelfullt og kan samlet sett ikke anses forsvarlig.»

Det er alvorleg og noko vi må gå svært grundig gjennom. Anklagane er ganske sterke mot dei to byråda som har hatt saka. Det er likevel betryggande at dei skriv at når vi fekk formannskap kom dei fleste fakta på bordet.

Du kan lese rapporten frå revisjonen her.

Til slutt i kommunestyret skal vi nok opprette eit økonomiutval. Det skal jobbe med å finne gode idear og løysningar for å gjere økonomien til kommunen betre. La oss inderleg håpe at dei får til mykje bra.

Det var alt for denne gongen. Still meg gjerne spørsmål eller kommenter så skal eg svare etter beste evne.

Har vi råd til ny Stakkevollveg?

I formannskapet i dag fekk vi ei orientering om bygging av Stakkevollvegen. Den korte historia er at det vil koste 497 millionar pluss/minus 25%. Det er pengar vi ikkje har i dag, og som eg ikkje trur vi kjem til å få i nær framtid. Vi må derfor vurdere på nytt om vi verkeleg treng å bygge ein firefeltsveg – eg trur framleis vi kan klare oss med tre felt. 
Denne videoen laga eg forrige gong denne debatten var aktuell, og framleis er det meste i denne relevant.

Det som har endra seg sidan den gongen er at dei har klart å lage ei framføring som betyr veldig få brot i kollektivfelta. Kudos til planleggarane! (Kudos er det eit ord som framleis blir brukt eller viste eg nettopp alderen min?)

Overvatn og landstraum i Formannskapet

Eg veit ikkje heilt kor mange av dokker som eigentleg er interessert i kva vi held på med i kommunestyret og formannskapet her i Tromsø. Kanskje er du ein av dei som ser det som like spennande som finsk fjernsynsteater. Men det er jo saker som får betydning for alle oss som bur i Tromsø. Derfor skriv eg nokre ord om formannskapsmøtet no på komande tysdag. Kom gjerne med spørsmål og kommentarar

Overvatn

Mange sider, men etterkvart lærer ein at ikkje alt er like viktig å lese

Eg skal vere den første til å innrømme at «Kommundelplan for overvatn» kanskje ikkje er det vi alle drøymer om å lese. Men det er ein utruleg viktig plan for Tromsø. I ei tid med klimaendringar og meir ekstremt vêr så er måten vi behandlar vatn på viktig. Det blir meir regn, kraftigare snøsmelting og oftare stormflo. Vi treng ein beredskap for å sørge for at skadane blir så små som moglege av dette. Det skal denne planen bidra til.

Det er eit nytt hovudgrep i denne planen. Det viktigaste er eit stort fokus på fordrøying. Det betyr at ein skal bygge slik at ikkje alt vatnet renn bort med ein einaste gong og skaper flom, men blir tatt vare på i infiltriring i jord, ulike dammar og behaldarar. For å oppnå dette vil ein lage eit system for å score nye utbyggingar for dette, og ein må oppnå eit visst nivå på fordrøyinga. Det vil betyr meir bevisstheit om landskapsarkitekturen,

Vi skal og opne opp bekkar og flomvegar slik at vi får vatnet i havet utan at det går innom kjellarane til folk først i tillegg til fleire andre ting.

Oppdrett

Då kommunestyret i Tromsø samtykka til Arctic Offshore Farming sin søknad om å få prøve ut eit nytt oppdrettssystem ved Fellesholmen utanfor Tromsvika var eit av vilkåra at dei måtte bruke landstraum. Dersom anlegget skal bruke diesel vil det ha eit årleg utslepp på 2108 tonn Co2. Landstraum vil fjerne mesteparten av dette utslippet.

Fylkesmannen har innvilga søknaden utan krav om landstraum. Denne saka handlar om at Tromsø kommune klagar på dette vedtaket. Det er heilt urimeleg at ikkje oppdrettsnæringa skal vere med å bidra til reeduksjon av CO2-utslepp i Tromsø. Dersom det er nokon som har råd til dette er det oppdrettsnæringa. Dersom dette anlegget skulle sleppe krav om landstraum så er det andre bedriftar og privatpersonar med svakare økonomi som må ta denne utsleppsreduksjonen.

Alt anna

Dersom du har spørsmål om dei to sakene eg har omtalt, eller nokre av dei andre så bruk kommentarfeltet og eg skal prøve å svare etter beste evne.

Saksliste

Det går ikkje an!

Statens vegvesen skal altså greie ut fleire nye innfartvegar til Tromsø. Det er utruleg trist at jernbane ikkje er eit av alternativa som skal greiast ut. 


Det er flott at hurtigbåt er eit av alternativa, men det betyr jo òg at dette ikkje er eit reint vegprosjekt. Og korleis kan det vere mogleg å å sjå behov vi har for innfartar til Tromsø utan å sjå på kva ei  jernbane vil bety for dette behovet?

Det er sjølvsagt litt trist å vere så negativ, men utan jernbane er dette arbeidet heilt meiningslaust og må avsluttast før meir pengar blir brukt.