Prioriteringar i Tromsø kommune

Ja, vi må klare oss med mindre ressursar innafor både skole og helse. Det er ikkje hyggeleg, det er ikkje i tråd med det vi ønskar oss, men det er ikkje alltid vi kan gjere det vi vil.

Då vi behandla budsjettet i desember stod vi framfor den store utfordringa at det var eit gap mellom det vi faktisk brukte på helse og omsorg og det som var foreslått i budsjettet. Gapet var på omtrent 260 millionar.

For å unngå nedskjæringer innafor helse og omsorg som ville fått heilt uakseptable konsekvensar for pasientar og brukarar, måtte vi tilføre 118 millionar til helse og omsorg. Det betyr likevel at helse og omsorg må skjære ned 140 millionar i 2020. Den midlertidige stenginga og renoveringa av Kvaløysletta sjukeheim er ein av konsekvensane av dette.

Kor skulle vi finne dei 120 millionane vi måtte tilføre helse og omsorg for å unngå verre konsekvensar? Først reduserte vi disposisjonsfondet til 13 millionar. Det betyr at Tromsø kommune kun har 13 millionar til uventa ting i 2020. Deretter auka vi avkastningskravet frå selskapa våre med 20 millionar. Men etter desse to tinga mangla vi ca 50 millionar på å unngå dei mest alvorlege kutta i helse og omsorg.

Desse 50 millionane er det ingen andre plassar å hente enn frå alt det andre Tromsø kommune driv på med. For å dekke dei siste 50 millionane kutta vi 10 millionar i administrasjon, 20 millionar på skolane, fem millionar i barnehagane samt millionkutt på bydrift, bymiljø og andre.

Det er sjølvsagt greitt å vere usamde i denne prioriteringa. Dette er eit forsøk på å klårgjere dei vala vi gjorde og korfor vi gjorde dei. Det er ingen av oss som gleda oss over dette budsjettet, men når det er tomt i pengebingen er vi nødt til å prioritere.

Sakene til kommunestyret i januar

Rådhuset i Tromsø på kveld/natt vinterstid. Foto / Photo Credit: Mark Ledingham, Tromsø kommune

På onsdag 29. januar er det kommunestyremøte. Eg rekk ikkje skrive så mykje om sakene. Dei fleste ser og greie ut. Kvaløysletta sjukeheim er jo den store saka i Tromsø for tida. Den kjem ikkje opp som ei sak i dette kommunestyremøtet, men det er ein interpellasjon frå Bendik Woie i Raudt.

I den interpellasjonen spør han blant anna om det kjem til å komme ei sak om Kvaløysletta sjukeheim. Det gjorde ordføraren klart i formannskapet sist – ja det kjem ei sak om Kvaløysletta sjukeheim.

Forøvrig er dette sakene. Kom gjerne med innspel.

Interpellasjonar
Saksnr Saksdok Spørsmåla
Interpellasjon 0001/20 Interpellasjon – Kvaløysletta sykehjem 1.  Er Kvaløysletta sykehjem planlagt gjenåpnet med samme pasientkapasitet som idag?
2.  Hvor mye vil sykehjemskapasiteten bli redusert i Tromsø kommune i renoveringsperioden?
3.  Vil ordføreren legge frem en sak hvor kommunestyret får ta stilling til hvorvidt
Kvaløysletta sykehjem skal stenges, og hvordan en eventuell stenging skal gjennomføres?»
Interpellasjon 0002/20 Interpellasjon – Bygging av ny barnehage på Trondjord Vil man bevilge penger til bygging av ny barnehage på Trondjord i 2020 ettersom det er flere barn i Trondjord barnehage enn politisk ledelse har vært kjent med?»
Ordinære saker
Saksnr Saksdok Innstilling
 0001/20 Økning av lokal drivstoffavgift Tromsø kommune Blir utsett
 0002/20 Hvordan Tromsø kommune jobber for å forebygge seksuell trakassering og overgrep- barn og unge og mennesker med funksjonsnedsettelse Saken tas til orientering. 
 0003/20 Strategisk innspillsmøte med kommunestyret 29. januar Ikkje vedtakssak
 0004/20 Eierberetning 2019 – Kommunale aksjeselskaper, interkommunale selskaper og kommunale foretak Kommunedirektøren foreslår at eierberetning 2019, som viser oversikt og omtale av kommunale aksjeselskaper, interkommunale selskaper og kommunale foretak, tas til orientering.
 
Oppdatert eiermelding og eierstrategi skal gjenspeile mål og ambisjoner i klima-, miljø- og energiplanen
 0005/20 Oppfølgingen av rapporten fra Utviklingslagenes fiskerihavnutvalg, og oppnevning av Tromsø kommunes fiskerihavnutvalg. 1. Tromsø kommune etablerer et kommunalt fiskerihavnutvalg
 
2.  Utvalget har følgende mandat:
 
Tromsø kommunes fiskerihavnutvalg skal følge opp rapporten som ble utarbeidet av
Utviklingslagenes fiskeriutvalg og foreslå prioriteringer og tiltak, samt arbeide med utvikling av
fiskerihavnene.
 
Utvalget rapporterer til Kommunedirektøren
 
3.   Som medlemmer veljast:
 
1. Trygve Myrand, leiar
2. Mari- Ann Johansen
3. Sigurd Larsen 4. Peter Reinholdsen
5. Irene Dahl
 0006/20 Valg av nye meddommere for perioden 2017-2020 – Oppfølging etter vandelskontroll og søknad om fritak 1.  Meddommer uten godkjent vandelskontroll slettes fra meddommerutvalget. 
 
Som ny meddommer til Nord-Troms tingrett for perioden 2017-2020 velges:
 
– Sindre Helmersen, O.L. Aunes gate 3, 9009 Tromsø
 
2.  Liv Mona Arntzen innvilges fritak fra sitt verv som meddommer i Hålogland lagmannsrett.
 
Som ny meddommer til Hålogaland lagmannsrett for perioden 2017-2020 velges:
 
– Hege Skogvang, Rypevegen 2, 9015 Tromsø
 0007/20 Komplettering av vedtak om handlings- og økonomiplan 2020-2023 1.  Skattøret for 2020 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til stortingets vedtak.
2.  Utskriving av eiendomsskatt for 2020:
Det utskrives eiendomsskatt på alle eiendommer i Tromsø kommune i medhold av eigedomsskattelova §§ 2 og 3. Det utskrives eiendomsskatt på det særskilte skattegrunnlaget redusert med to syvendedeler i 2020 i medhold av overgangsregel til eigedomsskattelova §§ 3 og 4.
 
Eiendomsskatten for 2020 skrives ut med skattesats 4,4 promille for boligeiendommer og eiendommer med selvstendige boenheter. Den generelle skattesats for alle andre typer eiendommer settes til 7,0 promille. 
Det gjennomføres kontorjustering for 2020 på 10 %.  Bunnfradrag for godkjente boenheter settes til 100 000 kroner.  
 
Etter eigedomsskattelova § 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling i to terminer per år.
 
3.  Handlings- og økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2020.
4.  Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2020 settes til 150 millioner kroner i Sparebank 1 Nord-Norge.
5.  Kommunale betalingssatser og avgifter vedtas i henhold til vedlegg 1.
 0008/20 Økonomiutvalg – rapportering til kommunestyret

Inntektar til kommunen frå laksen – utan fleire anlegg

Ja, eg meiner at oppdrettsnæringa skal betale for å bruke areala i Tromsø kommune. Det håper eg Raudt er samd med meg i. I eit innlegg i iTromsø 22. januar kritiserer dei meg fordi eg har sagt at eg meiner næringa bør betale ein skatt til Tromsø kommune på 20-30 millionar kvart år. Dei hevdar at dette vil krevje ei valdsam utviding av lakseoppdrett i Tromsø.

Det stemmer ikkje.

I saksframlegget til formannskapet så står det:

Tromsø Kommune ser for seg en skattelegging av havbruksnæring gjennom en tredelt modell med en grunnrente beskatning på arealleie 50 % og en arealavgift for tildeling av nye arealer på 25 % samt en  utvidelse av dagens ordning med en produksjonsavgift på kapasitetsvekst på 25 % (salg av konsesjoner). Målet er at dette skal gi kommunen stabile og forutsigbare inntekter på 32 millioner årlig.

Når eg seier til NRK at eg ser for meg ei inntekt på 20-30 millionar er det nettopp fordi eg ikkje ser for meg noko vekst i oppdrettsnæringa i Tromsø utan at næringa klarer å levere anlegg utan forspill eller utslepp av skit, utan påslag av lakselus og utan rømming av laks.

Dersom tala i saksframlegget frå kommune er rett skulle inntekta gjennom denne løysninga utan eit einaste nytt oppdrettsanlegg i Tromsø bli 24 millionar.

Så håper eg sjølvsagt at næringa løyser dei miljø- og dyrehelseutfordringane dei har slik at det faktisk kan bli fleire anlegg i Tromsø.  Men, før det er på sin plass vil i alle fall ikkje eg gå inn for nye anlegg.

Dessutan 24 millionar vil komme svært godt med for Tromsø kommune

Foto: Thomas Bjørkan/ https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Fish_cages.jpg

Bygg Nord-Noregbanen!

Tog i snø. copyright: Krzysztof D/https://www.flickr.com/photos/kd85/8435522385

Den 28. januar er det høyring i Stortinget på forslaget frå Torgeir Knag Fylkesnes og Per Willy Amundsen som ber regjeringa om å starte bygginga av Nord-Noregbanen. Dette kan bli eit svært viktig forslag for saka. Dersom Ap og Sp støttar forslaget, og eg reknar med at MdG og Raudt gjer det er vi svært nær eit fleirtal i Stortinget for Nord-Noregbanen.

Det vil i så fall mangle berre tre stemmer på Stortinget. Då blir spørsmålet. Vil Høgres Kent Gudmundsen frå Troms stemme mot forslaget? Kva med Høgre sine andre representantar frå Nord-Noreg. Det er mogleg å få til eit forpliktande vedtak om Nord-Noregbanen denne gongen, om regjeringspartia sine representantar i nord tør representere den landsdelen dei er valt frå.

Men også Arbeidarpartiet og Senterpartiet må då vise at dei er for nord – ikkje berre i ord, men også i handling. Eg må innrømme at eg er spent.

Det er svært mange gode argument for å bygge ein bane frå Fauske til Tromsø, med ein arm til Harstad og klårgjort for vidare bygging nordover og austover. Vidare må dette sjølvsagt koplast med ei oppgradering av Nordlandsbanen.

For meg er dei viktigaste argumenta:

  • Det vil flytte mykje godstrafikk vekk frå vegane våre
  • Det vil skape heilt nye bu og arbeidsmarknadsregionar. Med ei reisetid på 45 minutt frå Tromsø til Narvik vil det bli heilt nye moglegheiter for samhandling, pendling og utvikling av regionen.
  • Det er stort potensiale for passasjertrafikk. Berre mellom Bodø og Tromsø reiser det 250 000 menneske med fly kvart år. Dersom toget tar litt meir enn to timar på denne traseen kan vi forvente at 75% av desse heller tar tog. Potensialet for passasjertrafikk på denne banen er sterkt underkommunisert.
  • Krav til klimahandling blir berre sterkare og sterkare. Eit Nord-Noreg utan alternativ til fly vil tape i framtida.
  • Ein moderne bane, bygd for fart rundt 300 km/t, slik det er i store delar av resten av Europa vil gje fantastiske moglegheiter for landsdelen vår.

Eg håper alle ny benyttar sjansen til å bli med på turen.

Foto: Krzysztof D. /https://www.flickr.com/photos/kd85/8435522385

Nytt år, nytt formannskapsmøte.

I morgon er det første formannskapsmøte i 2020, og det er eit par både fasinerande og vanskelege saker.

Stakkevollvegen

Den aller vanskelegaste saka synst eg er Stakkevollvegen. Vi har bede om å få ei sak som ser på om det er mogleg å gjere Stakkevollvegen billigare enn det som har vore planen til no. Svaret i saka er er i hovudsak nei.

Framlegget til vedtak frå administrasjonen er:

  1. Prosjektet Tromsøpakke 3 Stakkevollvegen videreføres med 4 kjørefelt, i samsvar med tidligere kommunestyrevedtak og reguleringsplan 1821.  
  2. Nytt kostnadsanslag og en gjennomgang av kostnadene, med forslag til mulige reduksjon i kostnadene, gjennomføres når prosjektet er detaljert.

Per i dag er kostnadanslaget på å bygge ny firefelts Stakkevollveg på 496 millionar pluss/minus 100 millionar eller så.

Vi har nesten 200 millionar på konto frå drivstoffavgifta som er øyremerka til denne vegen. Det store og vanskelege spørsmålet er korleis vi skal klare å finansiere dei siste 3-400 millionane. Dersom vi skal låne desse pengane vil det få konsekvensar for driftsbudsjettet når lånet skal betalast tilbake. Eit alternativ kunne vore å auka drivstoffavgifta for å få inn pengar nok til å bygge denne vegen. Problemet med det er at eg synst det er vanskeleg å skulle gå vekk frå løftet om at pengane frå ei auking av drivstoffavgifta skal gå til ungane våre gjennom å sikre trygge skolevegar. Anslaget er at å sikre skolevegane i Tromsø vil komme på over 800 millionar.

Ei anna utfordring i dette arbeidet er korleis vi skal handtere byggeperioden. I saksframlegget er det sagt at byggeperioden vil bli 3-5 år. I desse åra vil sjølvsagt trafikken langs vegen bli forstyrra – tidvis ganske kraftig. Utfordringa er at Vegvesenet har planar om å oppgradere tunellen i omtrent same tidsrommet. Eg trur (for å seie det forsiktig) ikkje at det er ein god ide å oppgradere Stakkevollvegen samstundes med at tunellane skal oppgraderast og sannsynlegvis stengast i lengre periodar.

Det som er hovudbekymringa mi i denne saka no er at vi beveger oss i retning eit «point of no return» og plutseleg sit vi der med eit uhandterleg prosjekt som vi eigentleg ikkje har råd til.

I denne videoen seier eg litt om Stakkevollvegen i samband med at saka var opp for ei stund sidan.

Kjoselvdalen

Nesten like vanskeleg som Stakkevollvegen synst eg saka i formnnskapet om kjøp av forsvaret sine eigedomar i Kjoselvdalen. Administrasjonen har lagt fram ei innstilling i saka som er slik:

  1. Tromsø kommune melder sin interesse for eiendommene gnr. 12 bnr. 196, gnr. 12 bnr. 197, gnr. 12 bnr. 198, gnr. 12 bnr. 199, gnr. 12 bnr. 200 og gnr. 12 bnr. 402 til Forsvarsbygg. Ved aksept fra Forsvarsbygg kjøper Tromsø kommune de nevnte eiendommene til takst. 
  2. Under forutsetning at Tromsø kommune får erverve eiendommene, videreselges eiendommene gnr. 12 bnr. 198, gnr. 12 bnr. 199, gnr. 12 bnr. 200 og gnr. 12 bnr. 402 til Tromsø skytterlag.

Eg tenkjer at det er heilt uproblematisk at Tromsø kommune kjøper desse eigedomane. Taksten er rett over 160 000 kroner. Det vanskelege spørsmålet er kva som skal skje med eigedomen etter at Tromsø kommune har kjøpt den.

Innstillinga er at Tromsø skyttarlag skal få kjøpe eigedomane. Grunnen til at Skyttarlaget er interessert i dette er fordi dei gjerne vil reetablere ein 200 metersbane på området. Forsvaret har hatt ein 200 metersbane her som vart stengt i 2016 og forsvaret har no rydda opp etter seg i dette området.

Skyttarlaget har eit stort behov for ein 200 metersbane. All konkurranseskyting for seniorar foregår på ein slik bane. I dag har ikkje Skyttarlaget ein slik bane. Det betyr at dei ikkje får trent slik dei skal og heller ikkje kan arrangere stemner. Skyting er ein stor idrett i Noreg. Det å mangle ein slik bane blir samanlikna med at TIL kun skulle hatt ein 7-arbane å trene på.

Motargumentet er at dei som bur i området ikkje ønsker skytestøy i området sitt. Dei har levd med slik støy i mange år, og har hatt ei reell forventning om at tilstanden skulle bli betre etter at forsvaret la ned si verksemd og kommunestyret sa nei til eit stort skyteanlegg i området.

Det kommuenstyret sa nei til var eit anlegg som skulle innehalde mykje meir enn ein riflebane. Det skulle vere hagleskyting (skeet og trap), pistolskyting, løpande elg mm. Det er vesentleg annleis enn kun ein 200 metersbane.

Samstundes er det liten tvil om at det vil bli støy frå ein 200 metersbane som heilt sikkert vil vere plagsam for dei som bur der. Det er og usikkert kor verknadsfull ei støyskjerming kan bli.

Det er minst to interesser som står mot kvarandre her. Skyttarane sine behov for ein 200 metersbane, og innbyggarane sitt behov for å ikkje ha skytestøy i nærmiljøet sitt. Begge behova er legitime.

Min konklusjon så langt er at det er for tidleg å ta stilling til om det kan etablerast ein 200 metersbane i Kjoselvdalen. Vi må først få resultatet av det arbeidet som no blir gjort i skytebaneutvalet til kommunen. Dersom vi klarer å finne ein stad der vi kan etablere eit skyteanlegg som har mindre påverknad på omgjevnadane sine enn det skytinga i Kjoselvdalen har, så ville det vore urimeleg å legge ein 200 metersbane der. Innstillinga frå skytebaneutvalet får vi sannsynlegvis i kommunestyret i januar eller februar. Eg tenkjer at det er tidsnok å ta stilling til kva som skal skje i Kjoselvdalen etter den behandlinga.

Dei andre sakene

Dei tre andre sakene framstår som heilt greie. Du kan finne alle sakspapira til dette formannskapsmøtet på https://innsyn.tromso.kommune.no/motekalender/motedag/200222245