Månad: november 2022

Lagt ut

Budsjettet for 2023 i Tromsø kommune

I dag la samarbeidspartia fram vårt felles forslag til budsjett for Tromsø kommune. Eg er stolt over det vi får til på skole og omfordeling i dette budsjettforslaget.

Smilande og glad for budsjettframlegget vårt.

Eg burde sagt mykje om dette forslaget, men brygger på ein influesa så denne gongen får tala tale for seg. Dokker må gjerne spørre om ting så skal eg prøve å svare. Alle tala er i heile tusen.

Drift
Tiltak20232024
BarnehageGenerell økning på barnehagerammen3 5003 500
BarnehageRekrutteringstiltak for samiske barnehager500500
SkoleLokal vikarpool500500
SkoleOrdning for kompensasjon for bruk av privat telefon for lærere600600
SkoleSanitærprodukt på skolane250250
SkoleSkolemat- prosjekt1 2002 400
SkoleStyrking bemanning op skole & SFO –5 0005 000
SkoleTre nye miljøterapeutstillinger i ungdomsskolen1 5003 000
SkoleTilpasning av skolerammen2 3002 300
SkoleTromsdalen skole – tiltak på grunn av dårlig inneklima01 600
Barn og familieStyrking skolehelsetjenesten1 0002 000
KulturØremerket avsetning til søkbare midler for bydelsråd / utviklingslag100100
KulturStyrking av bokbudsjettet – bibliotekene500500
KulturStyrking av rammen for biblioteket200200
KulturHandlingsplanen for samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune300250
Helse- og omsorgstjenesterFrivillighetskoordinator5001 000
Helse- og omsorgstjenesterØremerket tllskudd til organisasjoner og prosjekt – lindring og bekjempelse av barnefattigdom3 0003 000
Helse- og omsorgstjenesterRådgivningstjeneste for mennesker med nedsatt funksjonsevne5001 000
Helse- og omsorgstjenesterRekruttering og kompetansetiltak i helse- og omsorgsektoren2 0002 000
Helse- og omsorgstjenesterTilskudd til Matsentralen1 5001 500
Velferd, arbeid og inkluderingOrdning for refusjon av bompengeutgifter for lavinntektsfamilier2 0002 000
Infrastruktur, samfunnsutvikling og miljøInformasjonskampanje og andre tiltak for måseproblematikk2000
Infrastruktur, samfunnsutvikling og miljøKlimaforebygging og klimatilpasning500500
Infrastruktur, samfunnsutvikling og miljøStyrke arbeidet med klima og klimatiltak2 2002 200
Organisasjon, ledelse og styringKommunestyremøter på dagtid150150
Organisasjon, ledelse og styringProsjektmidler internasjonalt hus (IHUS)1 0001 000
Sum generelle driftsinntekterEiendomsskatt7 2007 200
Netto finansutgifterRenteutgifter028
Netto finansutgifterAvdrag på lån0232
Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultatAvsetninger til disposisjonsfond-38 200-44 510
Sum endring drift00
Lagt ut

Derfor vil ikkje SV ha meir oppdrett i Tromsø no

Bilde generert av Dall-e

På onsdag skal kommunestyret ta stilling til kystsoneplanen for Tromsø. Kystsoneplanen er eit godt dokument og det har vore ein grundig prosess. Det er mykje å like i denne planen. Det forhindrar ikkje at det er nokre “små” kontroversar i denne planen. Den største og viktigaste kontroversen er om Tromsø skal opne opp nye areal for oppdrett av laks.

Denne videoen delte eg for ein dag eller to sidan, men har du ikkje sett den så kan du jo ta ein titt.

Det er mange overordna argument mot nye areal for oppdrett i tradisjonelle opne merder.

  1. Villaksen er truga av lakselus og genetisk forurensing frå tamlaks. Meir oppdrett vil auke dette problemet.
  2. Det er usikker kunnskap om innverknaden på gytefelt og fiske etter torsk, sei, kveite med meir. Tradisjonelt fiskeri er svært viktig i Tromsø og usikkerheita gjer at vi må velje dei tradisjonelle næringane.
  3. Laksenæringa har over tiår tent svært mykje pengar. Desse pengane er ikkje blitt investert i å finne teknologi som mogleggjer sameksistens med villaks og fiskeri. Då er det ikkje rett å belønne næringa med nye areal.
  4. Bruk av lusemiddel skaper problem for rekebestandane.
  5. Dyrevelferden er problematisk i lakseoppdrett. Samanlikna med alt anna husdyrhald er dødlegheita hos laksen mykje større. Ulike formar for mekanisk avlusing bidrar til dyrevelferdsproblematikken.

I tillegg er det gode argument mot kvart einskild av dei nye områda som er foreslått. Områda Småvær II, Røssholmen og Finnkjelbåen ligg ved viktige fiskefelt og område med innsig av skrei. Det er ikkje rett å opne desse områda for meir oppdrett. To av desse lokalitetane ligg eksponert til for vêr og vind. Det aukar faren for rømming.

Området Fjordtun ligg i Straumsfjorden. Det er kort veg frå ein nasjonal laksefjord og nært Straumselva som har ein bestand av villaks som i liten grad er genetisk ureina av tamlaks. Området ligg slik til at det kan bli berørt av skred og dermed auka fare for rømming.

Kvitbergan ligg ved munningen av Ullsfjorden, nært eit større gyteområde for kysttosk. Kysttorsken er pressa og freda i enkelte område. Det betyr at det er feil å ta sjansar med kysttorsken.

Kvitberg er eit lite visningsanlegg i Straumsbukta. Anlegget er foreslått som eit semilukka anlegg med oppsamling av slam, og kanskje det området det går an å seie ja til, men anlegget ligg svært nært Straumselva med dei potensielle konskvensane det kan ha. Det er og ein innsigelse mot kravet om oppsamling av slam frå anlegget.

SV vil stemme mot å opne desse areala for oppdrett. No står det på Ap og Sp.