Melkøya, elektrifiseringa må stoppast

Det er fire grunnar at det for meg er utforståeleg at regjeringa no går inn for elektrifisering av Melkøya med straum frå land. Særleg når det etter pressekonferansen er tydeleg at regjeringa ikkje har ein tydeleg plan for produksjon av meir straum i Finnmark og Nord-Noreg.

Grunn 1. Vi har lagt bak oss ein sommar med hetebølge, flaumar og den varmaste månaden målt nokon sinne. Vêr er ikkje klima, men vi veit at med klimaendringane aukar risikoen for ekstremvêr av alle typar. Elektrifiseringa vil forlenge fossilperioden når det vi treng fokus på er korleis vi fasar ut avhengigheita våre av fossil energi.

Grunn 2: Stortinget har bede regjeringa vurdere karbonfangst- og lagring på Melkøya. Det har dei sikkert gjort, men at dei valde det vekk er uforståeleg. Ja, det ville blitt ei dyrare løysning, men det ville gjort det mogleg å drive vidare på Melkøya utan store klimautslepp eller enorme naturøydeleggingar som følgje av bygging av nye kraftlinjer. Det er og viktig at vi får i gang bygging av mange fleire karbonfangstanlegg. Desto fleire som blir bygd, jo meir kunnskap om det og billigare blir det. Equinor er eit selskap som har musklar til å bygge dette.

Grunn 3: Vi har ikkje ubegrensa mengdar straum. Når det går 400 megawatt til Melkøya blir det mykje mindre straum att til anna industri, og sannsynlegvis høgare prisar til oss som forbrukarar. Allereie i dagens situasjon er det titals bedrifter som har fått nei til sitt ønske om å kople seg til starumnettet i nord fordi vi manglar straum. Det er feil at fiskeindustrien i nord ikkje skal få utvikle seg, eller Tromsø kommune ikkje skal kunne utvikle Grøtsund hamn og industripark fordi vi skal oppretthalde gassproduksjonen i Barentshavet.

Grunn 4: Ja, vi treng å oppjustere straumnettet, men dei linjene som trengst for å få til elektrifiseringa av Melkøya vil føre til store naturøydeleggingar og komme i konflikt med reindrifta.

Ja, det går for tregt å ta vare på naturen

Korleis byen ser ut er viktig for alle oss som bur i Tromsø. Korleis ulike element passar saman, spelar på lag for å gjere sentrum, bydeleane og bygdene våre til gode plassar å bu, avgjer bukvaliteten vår og atraktivitet for næringslivet.

Tromsø blir ikkje ein god by dersom det einaste som skal bety noko i sakshandsaminga av byggeplanar er tida det tar for næringslivet å bygge. Det er oppskrifta på ein by som ikkje blir god for innbyggarane og berre god for dei som vil bygge og tene pengar på det. Dette er den grunnleggande misforståinga som  Anne Berit Figenschou og Markus Akselbo gjev uttrykk for i sitt innlegg på Nordnorsk debatt, «Det går for tregt»

Vi kan alle vere samde om at vi treng å gjere noko med saksbehandlingstida i kommunen. Og, det er eit arbeid som er i gang. Tromsø kommune har mange gamle reguleringsplanar. Det betyr at svært mange som skal bygge noko i denne byen vår ender opp med å måtte søke dispensasjon. Det tar dessverre meir tid enn om ein kan halde seg innafor gjeldande reguleringsplanar. Kommunen har eit eiga stort prosjekt på å rydde opp i gamle reguleringsplanar. Når det er gjennomført vil sakshandsamingstida gå ned. Men, det er og slik at desto fleire ressursar vi set på det prosjektet, desto færre ressursar blir det på den generelle sakshandsaminga. Kanskje må det bli litt verre før det blir betre?

Samstundes må ingen vere i tvil om at det er vanskelege avvegingar som skal gjerast i byggesøknader og reguleringsplanar. Det vil vere motsetnad mellom det ein utbyggar vil gjere i sitt prosjekt, og korleis dette vil slå ut i samspel med alt rundt. Det kan ta tid å finne dei gode løysningane. Det å finne desse gode løysningane krev kunnskap, kreativitet og evne til samspel både hos kommunen og hos utbyggaren. Det krev menneske og ikkje kunstig intelligens om det skal bli bra.

For SV er det viktigaste å sørgje for at det blir bygd nok bustader og at vi har nok næringsareal utan at vi bygger ned natur og spreier byen på ein sånn måte at klimagassutsleppa i Tromsø går opp. Eg håper det vil vise seg at Høgre har like stor omtanke for innbyggarane og naturen som for utbyggarane.