Vi treng fleire utleigebustadar – både i by og bygd!

Utan å ha tryggleik for bustad så er det vanskeleg å leve eit godt liv. Du veit aldri heilt sikkert kor lenge du får bu i den bustaden du leiger. Bustaden din er basen for livet ditt.

I Tromsø bur nesten ein tredjedel av folk i ein leigd bustad. Det er ein klår samanheng mellom inntekt å det å bu i ein leigd bustad. 65% av den fjerdedelen av oss som har lågast inntekt leiger ein bustad, medan berre åtte prosent av den fjerdedelen med høgast inntekt leiger bustaden sin. Samtidig har kostnaden med å leige auka kraftig. Ifølge SSB har gjennomsnittleg husleige for ei 3-roms leilegheit i Noreg auka med 12% frå 2022-2024. Til samanlikning var generell prisstigning i same periode på 8,8%.

Kostnaden med å leige har auka kraftig. Ifølge SSB har gjennomsnittleg husleige for ei 3-roms leilegheit i Noreg auka med 12% frå 2022-2024. Til samanlikning var generell prisstigning i same periode på 8,8%. På så kort tid er dette store endringar.

Ein av grunnane til at det er slik er at vi manglar utleigebustader. I byane er det mangel, og i distrikta er det mangel. I ein situasjon der næringslivet og det offentlege slit med å få tak i folk til å få gjort naudsynt arbeid er mangel på utleigebustader eit stort problem. Eg synst leiaren for Grovfjord mekaniske, Bård Hansen, sa det godt då eg var på besøk der. Han meinte at vi kan ha all verdens fine maskinar, men det hjelp ikkje om vi ikkje har folk til å bruke dei.

Derfor foreslår SV på stortinget no eit løft for å få bygd opp ein ikkje-kommersiell utleigesektor. Bustader der du kan leige lenge og ha tryggleik for bustaden din, bustader som gjer at du får ein heim dersom du vil flytte til ein ny plass og kanskje ikkje vil kjøpe med ein gong, før du veit om du vil trivast på ein ny plass.

SV foreslår ei ordning med tilskott til bygging av utleigebustader gjennom husbanken og ei ordning for å auke avdragstida på lån frå husbanken. Dette kan gjere husleiga overkommeleg for folk og dette kan gjere det mogleg for kommunane å bygge fleire utleigebustader.

Men det er ikkje sikkert det offentlege skal gjere alt.

For SV er det viktig å legge opp til at folk kan løyse sine eigne problem gjennom felles handling. Derfor legg vi og opp til i forslaga å få til ei ordning med leigebuarsamvirke, der folk kan gå saman om å få bygd dei bustadane dei treng. Det er ein modell som Sverige har brukt med stort hell, og kan vere eit svar på LO-kongressen sitt vedtak der LO skal finne ut om dei kan ta ei rolle i bygging av slike bustader. Det er og verd å merke seg LO sitt høyringssvar til forslaget frå SV i Stortinget. Dei skriv:

I arbeidet for å bevare små forskjeller i samfunnet spiller boligpolitikken en avgjørende rolle. Etter flere års nedgang, øker nå bostedsløsheten i Norge. Dette er svært alvorlig for dem det gjelder, og understreker behovet for å sikre en leiesektor det går an å leve med. LO mener at boligpolitikken må innrettes med mål om at vanlige folk skal kunne finne seg et trygt og godt hjem. Det er boligpolitikkens ansvar at det tilbys flere rimelige leieboliger. Derfor mener LO at regjeringen nå må ta grep, for å etablere en ikke-kommersiell utleiesektor som tilbyr rimelige husleier og langsiktige boforhold.

For SV er det grunnleggande viktig å få bygd fleire utleigebustader og å gje det som leiger større tryggleik for eigen bustad.

Bildet er lånt frå wikipedia: Av Sebastian F – Eget arbete, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=2366391

Vi må starte bygginga av Tromsbanen no

Eit av dei aller vanlegaste argumenta mot bygging av jernbane nordover er at det er for dyrt. Det er vanskeleg å sjå at det er eit gyldig argument.

For det første. Om berre 0,1 prosent av avkastninga på oljefondet vart brukt til Nord-Noregbanen ville den vore finansiert på under 10 år. Og, grensa på å ikkje bruke meir enn 3% av fondet ville ikkje blitt kryssa. I staden for å bygge landet med infrastruktur som skal vare i hundreår, ser man at verdiar i aksjar og obligasjonar nærmest går opp i røyk.

For det andre, det er ikkje slik at vi får mindre til veg om vi får jernbane. Det er ein myte at det er ein motsetnad mellom pengar til fylkesvegane i Nord-Noreg og pengar til jernbane. Ingen andre stader i landet ser vi ein slik motsetnad. Og det er heller ikkje slik at vi i nord får meir pengar til veg enn andre fordi vi ikkje har jernbane. Sanninga er nok heller at vi får mindre til både veg og bane.

Ein jernbane i nord må byggast for å binde landet saman. For å sikre beredskapen, og ikkje minst for å binde saman regionen. Ein moderne bane vil føre til at store delar av Troms vil vere innafor dagpendlaravstand. Det betyr eit større jobbtilbod, eit større kulturtilbod og eit betre liv for mange av oss.

Siden 1870-talet har ein jernbane opp til det nordlegaste Noreg vært vurdert. I 1923 bestemte Stortinget at det skulle byggast jernbane frå Setermoen til Storsteinnes. Nittiåtte år seinere ga Stortinget regjeringa marsjordre: Nord-Norgebanen skal byggast. Dessverre ser det ut til at regjeringa sleper føtene etter seg når dette oppdraget skal gjennomførast. Dei har råd til eit nytt regjeringskvartal i Oslo til 50 milliardar, men ein infrastruktur som bind saman landet er visst framleis for dyrt.

I dag hadde Stortinget moglegheit til å ta eit nytt stort steg for å få bygd jernbane nordover, men dessverre tyder alt på at det ikkje blir fleirtal for dette forslaget frå SV, Sp og Frp:

«Stortinget ber regjeringen, som en oppfølging av vedtak nr. 813 (2020–2021) og for å raskest mulig styrke militær beredskap i nord, prioritere planleggingen av jernbanetraseen mellom Narvik og Bardufoss, og melde tilbake til Stortinget på egnet vis.»

SV har programfesta bygging av Nord-Noregbanen fordi vi vil bygge opp infrastrukturen som bind landet saman.