Månad: januar 2026

Lagt ut

Et sterkt nasjonalt forsvar, lågspenning og nordisk samarbeid må vere det norske svaret på Trump

USAs president aukar presset for å ta over Kalaallit Nunaat (Grønland). Trump legg økonomisk og militært press på Noreg og mange andre land. Argumentasjonen frå den amerikanske øvstkommanderande heng ikkje på greip. Grønland er ikkje ommeslutta av russiske og kinesiske fartøy. USA har og etter forsvarsavtalen frå 1951, med oppdatering i 2004, full rett til å ha militært personell og militære basar på Grønland.

Høgreradikale som Trump har fått stadig større makt i mange land. Trump er ikkje gal. Aggresjonen og krigsglede er ein del av den ideologien deira. Det kommer ei tid etter Trump. Men vi gjer ein stor feil om vi trur det som skjer no berre handlar om Trump. USA si rolle i verda og USA sine geopolitiske strategiar har vore i endring over lang tid. Trump er på mange måtar berre ekstremversjonen av dette.

Foto lånt frå: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Donald_Trump_(8567815294)_(cropped).jpg

Realiteten er at USA sin politikk i all hovudsak vender seg mot Kina. Europa, for ikkje å snakke om Noreg, er heilt underordna i denne vendinga mot Kina. Og, for USA er også NATO relativt uinteressant i denne samanhengen. Dersom NATO blir øydelagt av USAs politikk overfor Grønland, så er det i tråd med tidlegare utsegner frå Trump. Om Grønland blir bevisst brukt av USA for å øydelegge ein forsvarsallianse som det ikkje er fleirtal i kongressen for å trekke USA ut av, blir ein spekulasjon, men ein spekulasjon det er verd å tenkje over.

Norsk uavhengigheit

Det norske svaret må vere ei søking etter uavhengigheit frå USA. Først og fremst i eit nordisk samarbeid, men og i samarbeid med andre europeiske land og sikre ei opprusting av eiga forsvarsevne.

Vi kan starte med å seie opp avtalane om amerikanske basar i Noreg. I Noreg er det 12 amerikanske basar – eller omforeinte områder som det offisielt heiter. I desse områda har Noreg overført myndigheit til amerikanske militæret. I proposisjonen til Stortinget om dette blir det brukt mykje plass på om denne overføringa er i tråd med grunnloven. Spesielt blir dette problematisert knytt til Setermoen skyte- og øvingsfelt fordi det er eit stort område med sivil trafikk. I motsetnad til dei andre områda. Innafor desse omforeinte områda har amerikanske styrkar rett til begrensa myndigheitutøvelse, også overfor norske sivile.

Er vi i ein situasjon der det er fornuftig å gje amerikanske styrkar tilgang til basar på norsk jord, der dei har rett til å gjere det som er naudsynt for eiga tryggleik, også overfor norske sivile?

Amerikanske soldatar til Noreg?

Den fjerde mars startar øvinga Cold Response. 25 000 allierte soldatar skal øve på krig i Nord-Noreg. Blant desse 25 000 soldatane skal det vere 4000 amerikanarar. Eg tenkjer det kan vere rett å stille spørsmålet, er dette rette tida til å bidra til at USA får auka kompetanse på krigføring under arktiske vilkår? Samstundes kan det vere eit godt poeng at det er dei 4000 som kanskje er dei som vil måtte motsette seg å skyte på europeiske, danske og norske soldatar. Då kan det jo vere greitt at dei nyleg har trent side ved side av dei same og bygd band?

Hald fast ved atomvåpenpolitikken

Det er blitt viktigare enn nokonsinne å arbeide for lågspenning i nordområda. Vi må forsterke arbeidet med redusere motsetnadane i nordområda. Då er det i alle fall ein ting som er sikkert, vi kan ikkje la Erlend Svardal Bøe få legge premissane gjennom å auke moglegheitane for bruk av atomvåpen i nord. Når han spør på faqcebook: «Kanskje er det også på tide å diskutere de selvpålagte restriksjonene vi har knyttet til å ikke tillate lagring eller stasjonering av atomvåpen på norsk territorium i fredstid.» så må svaret vere eit rungande nei. Noreg har ingenting å tene på å auke spenninga i nord. Et sterkt norsk forsvar må vere på norske premissar.

Lagt ut

Kald januar – eit varmt år

Det har vore kaldt i Tromsø ei stund no. Når vi har ti tolv minusgrader over tid er det lett å glømme eller fortrenge at vi står midt i ei klimakrise. Eg gjer det sjølv når eg frys på fingrane og temperaturen på kontoret ligg litt under det som er aller mest behageleg.

Tverrfjellet no i januar

Realiteten er likevel noko heilt anna. Meterologisk institutt melder at 2025 var det varmaste året vi har målt:

“Landstemperaturen endte 1,5 grader over det som er normal temperatur i dagens klima (1991-2020-normalen). Sammenligner vi temperaturen i 2025 med før-industriell tid (1871-1900), var det 2,8 grader varmere i 2025 “ (met.no/nyhetsarkiv/2025-er-det-varmeste-aret-vi-har-malt )

I tillegg til at temperaturen var høg var det og over normalt med nedbør I 2025.Globalt var 2025 det tredje varmaste året vi har målt. (Copernicus tror vi når 1,5-gradersgrensen ti år tidligere enn ventet – NRK – Klima ) I artikkeln blir det vist til at verden kjem til passere 1,5 gradersmålet ti år tidlegare enn ein hadde trudd før.

Klimaendringane er ikkje lenger framtid, det er noko som skjer her og no. Og, endringane får store konsekvensar for oss. Eit lokalt viktig eksempel er at det strøymer store mengdar varmt vatn inn i Barentshavet. (Varmare vatn fossar inn i Barentshavet: Kan ha funne grunnen – NRK Troms og Finnmark ) Forskarane seier det slik : «– Funna tyder på menneskeleg påverknad på atmosfæren som gjev opphav til langtidstrendar, endrar prosessane i havet. Ringverknadane spreier seg vidare til sjøisen og økosystema i Arktis» (Nye resultat: Derfor fløymer varmt vatn inn i Barentshavet | Havforskningsinstituttet )

Dessverre har klima fått mindre plass i media og vår eiga bevisstheit dei siste åra. Derfor trengst eit parti som SV meir enn nokon gong, fordi vi vil at det naudsynste endringane vi må gjere for å handtere dei endringane som kjem og å gjere dei så små som mogleg treng at vi ser miljøkrav i samanheng med økonomi og skilnader mellom folk. Det kan ikkje vere slik at dei som har minst skal bere den største byrda med å tilpasse samfunnet til klimaendringar og å gjere endringane så små som mogleg.

I Tromsø jobbar vi hardt for å ta vare på naturen runsdt oss. Det er ein viktig beredskap for å handtere klimaendringane at vi har robuste økosystem og store nok inngrepsfrie areal til at naturen kan handtere endringane. Derfor er det viktig å handtere byveksten på ein slik måte at vi minimaliserer bruken av natur. Vi kan bygge nok bustader i Tromsø utan å bygge ned store areal.

Det aller viktigaste tiltaket vi har i Tromsø er Tenk Tromsø. Gjennom å unngå auke i biltrafikk så unngår vi å bruke meir natur til vegar og vi reduserer utsleppa.

I Noreg er vi heldige, vi har ressursane til å handtere dei endringane som kjem. Dessverre er ikkje alle andre land like heldige som oss.

God helg alle saman, og bruk vinteren medan han er her