Kvotemeldinga – for dei på innsida?

I for lang tid har kapitalen bestemt tilgang til fiskeressursane, kvotemeldinga var ein moglegheit for å gjere noko med det. Vi har venta lenge på kvotemeldinga, og den kan bli avgjerande for utviklinga langs kysten. Meldinga har sjølvsagt både positive og negative ting ved seg.

Slik eg ser det er det aller tydelegaste perspektivet i denne meldinga at det er ei melding for dei som allereie er innfor fiskeria. I meldinga manglar det eit tydeleg perspektiv på kystsamfunna og konsekvensar for samfunnet av den politikken som blir foreslått. 

Før eg stuper ned i kritikken kan det vere verd å nemne nokre av dei positive tinga i meldinga. Kort fortalt er det gjeninnføring av trålstigen, og ei mindre overføring av kvoter til kystflåten under 11 og at det blir innført eigarskapsbegrensingar i kystflåten

Den aller viktigaste kritikken mot meldinga er at den ikkje gjer noko med omsettinga av kvoter og kapitalkarusellen i næringa. Meldinga tar heller ikkje opp problemstillinga knytt til pliktkvotene. Pliktkvotene er ordninga der trålarane er forplikta til å levere fisk einskilde plassar langs kysten for å oppretthalde aktiviteten i fiskeindustri og i fiskerisamfunna. Eg trur det ikkje er å ta munnen for full å hevde at desse pliktene ikkje blir gjennomført slik dei var tenkt då dei vart innført og at det burde få konsekvensar for desse kvotene. Leveringsplikta er knapt blitt ei tilbodsplikt, og konsekvensen av det er at fisken i stor grad blir eksportert frossen og ubearbeid ut av landet. 

På førehand var det mest spenning knytt til kva regjeringa ville foreslå skulle skje med strukturkvotene. Strukturkvotene er ordninga at du kan kjøpe kvoter for å fiske fleire kvoter på ein båt. Den kvota du skaffar degt på denne måten har ei tidsbegrensa varigheit, og dei første kvotene fell tilbake til fellesskapen i 2027.

Regjeringa foreslår at at storparten av strukturkvotene skal tilbake til den gruppa dei vart kjøpt frå og legges til grunnkvotene der. Det vil forsterke kvotegrunnlaget for dei eksisterande båtane i gruppa og er i tråd med føresetnaden då ordninga vart innført. I tillegg foreslår dei at 1/3 av kvotene skal leggast til dei eksisterande strukturkvotene.

Det er ein del problem med den foreslåtte ordninga. På denne måten blir grunnkvotene større og dermed meir verd. Så lenge vi tillet omsetting av kvoter betyr det at kostnaden med å komme inn i dei kvotebelagte fiskeria vil auke. Dersom ein samstundes hadde foreslått at strukturkvoteordninga skulle avsluttast kunne dette vore ei god ordning. Over tid ville alle strukturkvotene falt tilbake til grunnkvotene i gruppa dei kom frå.

Det største problemet med det valet regjeringa har gjort er at dei fråskriv seg moglegheita og ansvar for ei politisk styring med fiskerinæringa. Regjeringa kunne foreslått at ein del av strukturgevinsten skulle brukast på heilt andre måtar. Det kunne for eksempel vore til rekrutteringskvoter for å hjelpe ungdom inn i næringa. Det kunne vore kvoter til områder som har mista kvoter i åra med strukturering, eller det kunne vore kvoter for å støtte dei som legg opp til meir miljøvenleg drift. Det ville ikkje regjeringa.

Til stadigheit blir vi minna på korfor Nord-Noregbanen må byggast

I dag skriv Nordlys ein artikkel om at det vil bli dyrt å frakte fisk på trailer i framtida.

Hovudinnhaldet er at EU kjem til å stille krav om mindre utslepp av CO2 i transport i EU, og som vi veit går svært mykje av norsk fisk til EU, og din går mykje med trailer.

Frå artikkelen:

Fossil-trailere står for en svært stor andel av CO₂-utslippene i EU.

Det foreslås derfor nye EU-regler som vil gjøre det svært kostbart å fortsette transporten med fossildrevne trailere.

Det legges opp til en storstilt omlegging til hydrogen og elektrisitet, alternativt biogass, ifølge rapporten

Dette er ikkje eigentleg noko nytt. Vi har visst lenge at desse krava ville komme. Vi kan og vere ganske sikre på at det er ei stund til vi anten har batterielektriske eller hydrogendrivne trailerar med ei rekkevidde som gjer dei til ein effektiv måte å transportere varer til og frå EU.

Konsekvensen av desse krav kan bli svært alvorlege om vi ikkje har anna og alternativ transport. Det alternativet er jernbanen. Vi må forsterke og halde oppe kravet om at ein moderne bane med høg fart må byggast nordover, og det må skje no.

Ny samisk kunnskapspakke til tromsøskolen

I går fekk eg vere med å lansere ein ny «Samisk digital kunnskapspakke for Tromsøskolen». Dette er ein kunnskapspakke som oppfyller svært mange av læringsmåla i skolen og som gjev kunnskap om samisk historie i Tromsø. Eg trur dette blir eit fantastisk fint verkty for tromsøskolen.

Det er viktig at barna våre blir kjent med den samiske historia i Tromsø og at det samiske alltid har vore ein viktig del av Tromsø. Eg håper dette blir tatt i bruk av alle tromsøskolane.

Eg trur ein del av samehetsen kjem av at det samiske blir oppfatta som noko framand i Tromsø, at det blir oppfatta å vere noko som ikkje tilhøyrer Tromsø. Denne digitale lærepakka viser det samiske i Tromsø og at der er ein sjølvsagt del av Tromsø. Den kunnskapen trur eg vil bidra til at det blir mindre samehets i Tromsø.

Det er Tromsø kommune som saman med Learnlab har utarbeidd kunnskapspakka. Det er stoff for alle klassetrinn, og det handlar om identitet, lokalhistorie, natur og samisk design.

Eg trur ei slik kunnskapspakke er viktig av i alle fall to grunnar. Meir kunnskap om det samiske  sin plass i Tromsø er med på å førebygge samehets.

Eg håper dette blir tatt i bruk av alle tromsøskolane.

Les meir her: Var først i å teste helt nytt læreverktøy om samer | Tromsø kommune (tromso.kommune.no)

Tala viser at byvekstavtalen fungerer

Godt nytt år!

No er det omtrent eit år sidan det vart innført bompengar i Tromsø. Men vi har hatt tilgang på den statlege belønningsordninga lengre. Og i haust sørga SV for at den statlege finansieringa auka med 300 millionar. Eit år er innføringa viser tala at byvekstavtalen fungerer.

Aldri før har det reist så mange menneske med buss i Tromsø som i som i 2023. For 2023 viser dei foreløpige tala over 14 millionar busspassasjerar i Tromsø. Det er ein auke frå 12 millionar passasjerar i 2022.

For sykkel er det og ein formidabel auke. Tellepunktet i Breivika viser ein vekst på 11%, Tverrforbindelsen 26% og Tromsøbrua 26%. Desse tala er for perioden januar til september.

Tromsø har i utgangspunktet ein høg andel folk som går. Reisevaneundersøkinga frå 2022 viser ein gåandel på 25%, og observasjonane (her har vi ikkje veldig gode tal) tyder på ein ytterlegare auke i 2023.

Vi ser og ein nedgang i biltrafikken på 10%, med størst nedgang i rushtrafikken.

Vi kan med andre ord så langt konkludere med at det aller viktigaste målet med byvekstavtalen er oppfylt. Vi har fått ein meir miljøvenleg trafikk i Tromsø. Utsleppa går ned og sannsynlegvis auker folkehelsa og trivselen.

Dersom vi dukkar litt ned i tala er det verd å merke seg nokre ting. Stakkevollan/Borgtun, Bjerkaker og Kroken ligg høgast på kollektivbruk. Det er naturleg at bussbruken er høgast i dei bydelane som anten har relativt låge inntekter og/eller eit godt busstilbod. Høgast bilandel er det i bydelane Tromsdalen, Kvaløysletta og Hamna. Det kan ha samanheng med kollektivtilbodet, Hamna har for eksempel ei ganske treig linje til byen og avstand frå Sentrum/Breivika.

Det andre målet med byvekstavtalen er å skaffe pengar til investeringar i infrastruktur i Tromsø. Infrastruktur som skal støtte opp om miljømålet gjennom å legge til rette for gåande, syklande og bussreisande, men også gjere det enklare å bruke bilen for dei som må det. Her viser det seg at gjennomsnittskostnaden per passering i bomringen er blitt 2,7 kroner mindre enn planlagt (frå 6,9+ til 4,20).

Det er to grunnar til dette. Det eine er at det er blitt langt fleire el-bilar enn det analysen anslo på førehand, og det andre er at langt fleire passeringar skjer innafor timesregelen. Dette vil over tid føre til at det ikkje er pengar til alle prosjekta som er planlagt i byvekstavtalen.

Eg trur at det kan bli nødvendig å redusere elbilrabatten i bomringen. Men, eg meiner at det ikkje kan skje i år, og sannsynlegvis heller ikkje i 2025. Dersom vi skal gjere det må vi gje folk tid til å førebu seg og god tid til å områ seg. Mange har kjøpt elbil på grunn av bomringen, og dei må ha det forutsigbart i så stor grad som mogleg.

Uansett er det sannsynleg at vi må ta ein diskusjon om alle prosjekta i byvekstavtalen og sikre at vi prioriterer dei viktigaste prosjekta. SV si prioritering har heile tida vore prosjekt som gjer det enklare for bussen å komme fram, prosjekt som gjev trygge skolevegar og prosjekt som gjer det enklare å gå og sykle.

Vi kjem sikkert til å måtte diskutere kva prosjekt vi skal satse på mange gongar framover.

Du kan lese meir på Tenk Tromsø | Tenk Tromsø (tenktromso.no)

Exit mobile version