Velkomen til skolen!

I dag startar 763 unge og spente elevar på skolen i Tromsø for første gong. Dei kjem til ein skole med dyktige fagfolk og ein skole som er god på opplæring. Dersom vi bruker nasjonale prøvar som målestokk kjem dei til ein skole som får betre resultat enn landsgjennomsnittet. 

Men like viktig som prøvane er at ungane våre opplever meistring, tryggleik og lyst til å lære. Og, elevundersøkinga viser at elevane i Tromsø trivst på skolen og dei opplever å få støtte og hjelp av lærarane når dei treng det.

Dessverre er det framleis nokre som opplever mobbing og utanforskap på skolen. Det har tromsøskolen eit stort arbeid på å gjere noko med. Saman med mobbeombudet i fylket innfører vi Omni-modellen i tromsøskolen. Omni-modellen er ein rettleiar til forståing og kunnskap i arbeidet med å gje barn og unge eit trygt og godt oppvekstmiljø. Modellen skal bidra til å ruste vaksne i ulike roller til å gjere denne jobben på en best mogleg måte.

Elevane skal vere trygge på skolen, men dei skal og vere trygge på veg til skolen. Gjennom Byvekstavtalen/Tenk Tromsø skal Tromsø kommune bruke 190 millionar dei neste tre åra på å gjere skolevegane trygge for ungane våre. Pengane går til å skape trygge kryssningspunkt, ny og forbetra fortau og gang og sykkelvegar. Det å gjere skolevegane våre trygge er eit stort arbeid. Men gjennom Tenk Tromsø og byvekstavtalen med staten får vi moglegheit til å gjere noko med skolevegane våre.

Eg ser at mange har låge forventningar til kva vi vil få til gjennom bompengeordninga i Tromsø. Eg er i alle fall heilt sikker på at det å bygge trygge skolevegar er ei svært god investering for Tromsø, og bompengane er med på å gjere det mogleg.

Leik er ein viktig del av skoledagen – spesielt for dei aller yngste, derfor satsar vi no på oppgradering av uteområda på skolen. Fleire av skolane våre har fått oppgraderte uteområde dei siste åra.

Dei neste åra skal vi bruke millionar på å oppgradere uteområde til 13 skolar i Tromsø.

Eg håper alle som startar på skolen i haust og alle dei 8000 elevane i skolen i Tromsø får mange gode opplevingar, får lære, treffe vener og får utfordra og utvikla seg sjølv. Alt er ikkje perfekt i tromsøskolen, men skolen er full av dyktige fagfolk, lærarar, som kvar einaste dag gjer ein kjempeinnsats for ungane våre.

Nytt kommunestyre med ROS, ny skole på Kvaløysletta og vatn

Det er mange saker til kommunestyret no på onsdag. Dei 19 sakene er sjølvsagt av ulik storleik og ulik betydning.

Den saka som gler meg aller mest er at vi skal vedta detaljreguleringsplan for ny ungdomsskole på Kvaløya. Det betyr at vi tar eit viktig steg mot bygging av ny skole og normalhall på Kvaløysletta. Når reguleringsplanen er ferdig så kan arbeidet ta til. Det betyr at dersom vi er flinke og har litt flaks i prosessen framover kan byggearbeidet starte til hausten ein gong. Eg reknar med at reguleringsplanen kjem til å bli vedtatt med stort fleirtal. Her kan du sjekke ut ein 3d-modell av planen: Kvaløysletta skole (arcgis.com)

Ei kjempeviktig sak er ny Risiko og sårbarheitsanalyse for Tromsø kommune. Administrasjonen skriv i saksframlegget:

«En av oppgavene til Tromsø kommune er å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. For å få til dette må hele organisasjonen jobbe systematisk, helhetlig og tverrfaglig med samfunnssikkerhet samt ha et bevisst forhold til risiko i vår kommune. TromsøROS skal danne et kunnskapsgrunnlag gjennom å identifisere risiko og sårbarhet i Tromsø kommune, og foreslå tiltak som kan redusere denne risikoen og sårbarheten ytterligere.»

Denne er verd å lese og gjerne kome med innspel til. Den skal ut på høyring no, så om du har innspel er det rett tid å komme med dei.

Apropos risiko og sårbarheit, så er det ingen tvil om at trygg tilgang til nok og reint vatn samt fungerande avløpssystem er noko av det aller viktigaste. Derfor er «Kommunedelplan for vann og avløp 2021 – Plan nr. 256 Tematisk kommunedelplan» ein svært viktig plan. Det er ein strategisk plan for utviklinga av vatn og avløpssystemet i Tromsø. Eg synst dette er ein god plan som peiker på behovet for fornying og utvikling og seier noko om korleis vi skal sikre tilgang på vatn til alle.

Planen legg opp til at vi skal investere for 1,95 milliardar i perioden 2021 til 2032 i vatn og avløp. Rundt 44% av dette skal gå til fornying av røyrnettet. Det betyr at vi legg opp til å gå frå å fornye 0,5% av nettet per år til 1% per år. Med andre ord så betyr det at vi går frå å bruke 200 år på å fornye nettet til at vi skal gjere det på 100 år. Det kostar sjølvsagt pengar, men er heilt naudsynt både med tanke på klimaendringane som vil medføre meir nedbør og handtering av avløpsvatn og at vi i dag mistar 40% av drikkevatnet vårt til lekkasjar.

Uansett, her er heile sakslista. Spør gjerne om du lurer på noko så skal eg gjere mitt beste for å svare.

Det blir ny skole på Kvaløysletta, vi skal utvikle Grab og mykje kunnskap om skolen i neste utvalsmøte

I neste møte i Oppvekst- og utdanningsutvalet tar vi eit nytt steg i retning av ny ungdomsskole på Kvaløysletta. Då skal vi handsame detaljreguleringa for den nye skolen. Dersom alt går etter planen blir denne godkjent i kommunestyremøtet 27. april.

Slik kan det komme til å bli. Bildet er henta frå planbeskrivelsen.

Eg har ikkje fått studert saksframlegget enno, men med første gjennomlesing så synst eg det ser veldig bra ut. Eg tar likevel gjerne mot innspel frå folk. Du kan lese saksframlegget her: https://innsyn.tromso.kommune.no/application/getMoteDokument?dokid=200982693

Men det er fleire interessante saker i utvalsmøtet. Vi skal og diskutere «Grab – utvikling av anlegg for egenorganisert aktivitet». Denne saka handlar om korleis vi kan utvikle den tidlegare svømmehallen på Stakkevollan til eit nytt anlegg for eigenorganisert aktivitet. Eigenorganisert aktivitet er viktig for svært mange ungdomar. Det å ha skikkelege arenaer for dette i Tromsø er viktig.

I saksframlegget står det:

«Mangfold i anlegg, aktiviteter og tidspunkter for å kunne trene på egne premisser, er et økende behov. Nasjonale og internasjonale forskere peker på en global trend hvor egenorganiserte aktiviteter vokser, spesielt hos unge voksne. Barn og unge ønsker i større grad enn tidligere å bestemme selv, når og hvordan de skal drive med fritidsaktiviteter, og de ønsker selv å tilrettelegge for sine egne aktiviteter. Dette står i motsetning til hvordan mange ordinære fritidsaktiviteter er lagt opp, og hvordan kommunens anlegg blir brukt i dag.»

Eigenorganisert aktivitet er så mangt og det betyr at vi treng mange og ulike arenaer for dette. Det mest aktuelle for svømmehallen på Stakkevollan er å lage ein arena for skateboard, parkour, tricking, gateidrett, ol.

Det er Kulturutvalet som tar endeleg beslutning i denne saka, men kom veldig gjerne med innspel og idear.

Kvalitets- og utviklingsmelding seksjon skole 2021 er eit viktig dokument. Det gjev god innsikt i kvalitet på undervisninga, korleis vi skal utvikle oss og korleis elevane har det i skolen vår. Det er tilrådd lesing for alle som er interessert i tromsøskolen. Det er mykje interessant i dokumentet. Ved første gjennomlesing så festa eg meg ved:

  • Vi ligg litt over landssnittet på læringsutbytte og resultat på nasjonale prøvar
  • Vi ligg ørlite over landet i talet på lærarar i høve til talet på elevar
  • Vi bruker meir spesialundervinsning enn i resten av landet, og det er særleg gutane som får mykje spesialundervisning.
  • Det er nokre tal eg synst manglar, kanskje spesielt elevfråver og tal på elevar som er mykje borte frå skolen

Læring handlar om svært mykje. Uteromma på skolane våre er ein viktig bestandel. I saka Orientering om prosjektet «Renovering skolegårder» fra oppstart 2018 til i dag samt fremtidige planer i perioden 2022 til 2025 får vi ein god gjennomgang av kva som er gjort og kva planane framover er. Her burde vi gjort meir, men det er godt å sjå at det skjer ein del ting.

TromsøROS 2022 – 2026, Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Tromsø kommune 2022 – 2026 har eg ikkje rekt å lese alle vedlegga enno, men ser fram til denne saka. Saka er ein viktig gjennomgang av tromsøsamfunnet. Frå saksframlegget:

«En av oppgavene til Tromsø kommune er å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. For å få til dette må hele organisasjonen jobbe systematisk, helhetlig og tverrfaglig med samfunnssikkerhet samt ha et bevisst forhold til risiko i vår kommune. TromsøROS skal danne et kunnskapsgrunnlag gjennom å identifisere risiko og sårbarhet i Tromsø kommune, og foreslå tiltak som kan redusere denne risikoen og sårbarheten ytterligere.»

Eg ser fram til innspel frå deg på sakene, anten her på bloggen eller i eit kommentarfelt nær deg. Tagg meg så får eg det med meg.

Alt blir dyrare

Det kan bli ei utfordrande tid for mange framover. Renta er på veg opp, matvareprisane stig, drivstoffet er blitt svært dyrt og i delar av landet har straumprisen gått gjennom taket. Det blir kasta ut mange tankar om korleis vi skal svare på desse krisene. For oss i SV er det viktig å ha tre tankar i hovudet samstundes. Vi må hjelpe dei som slit samstundes som vi sikrar god fordeling og at vi framleis har framdrift på kampen mot klimaendringane.

Ida Wolden Bache er ny sentralbanksjef og har gjort det klart at det blir fleire renteaukingar framover. Foto: Tore Sætre/Wikimedia

SVs viktigaste tiltak er skattetlette for dei av oss som tener minst. SV gjekk i sitt alternative statsbudsjett inn for betydelege skattekutt for dei som tener under 600 000 kroner, samstundes med høgare skatt på store formuar og høge inntekter. Det vil vere omfordelande og gje folk meir pengar til å handtere høge prisar og aukande rente. SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski sa til NRK den 13. mars i år:

«Vi er nødt til å få et mer omfordelende skattesystem og kutte skattene for folk flest langt mer enn det som har vært lagt til grunn så langt»

Med SVs opplegg ville ein person med ei inntekt på mellom 450 000 og 500 000 få omtrent 4000 kroner i skattelette. Dersom ein kombinerer dette med SVs forslag om gratis SFO og auka barnetrygd ville ein famile med med to vaksne og to barn i SFO og barnehagealder sitte igjen med nesten 25 000 kroner meir å rutte med.

Det vil vere betydningsfullt for mange familiar.

Heldigvis har ikkje straumprisane gått valdsamt til vêrs her nord, men i store delar av landet er prisen på straum blitt ei stor utfordring. SVs forslag der er at staten skal dekke 100% av kostnaden for straum over 50 øre per KWh for dei første 1000 kWh kvar månad og 80% for dei neste 2000 kiloweatttimane. Det vil vere eit tydeleg handslag til mange hushaldningar som slit med straumprisene samstundes som det vil vere eit insentiv til å spare på straumen.

Det er mange grunnar til at matvareprisen stig. Den grufulle krigen i Ukraina, mangel på kunstgjødsel med meir. I Noreg har vi ei tilleggsutfordring med store kjeder med stor marknadsmakt, og at desse konserna er både leverandør og distributør. SV foreslår derfor tiltak for å auke konkurransen i bransjen. I eit intervju med  SVs nestleiar Torgeir Knag Fylkesnes skriv  Nettavisen:

«SV foreslår i Stortinget å regulere bransjen, med ønske om å øke konkurransen. De foreslår å begrense mulighetene til at et konsern kan være både leverandør og distributør. De ønsker også at enkeltaktører ikke skal kunne ha for store markedsandeler.»

For SV er det avgjerande viktig at vi klarer å fordele omkostningar og byrder på ein god måte, slik at det ikkje er dei som har minst som må bære den tyngste børa. Derfor vil vi gjere noko med skatetsystemet allereie i revidert statsbudsjett.

Exit mobile version