Byvåpen og omdømme

Ei eldre utgåve av Tromsø kommune sitt byvåpen. Reinen har vore bruk som symbol for byen frå ca 1870. Bilete henta frå Wikipedia Commons

Det raser ein debatt om byvåpenet til Tromsø kommune. Nokon vil ha nordlyset andre vil ta i bruk Tromsøysund sitt gamle våpen (sjå til dømes denne facebookgruppa ). Eg tenkjer at denne debatten og den omdømmedebatten vi hadde tidlegare liknar mykje på kvarandre. Det er enklare å ta tak i symbol enn det som er dei verkelege utfordringa.

Er det ikkje slik at det eigentleg ikkje er så viktig korleis byvåpenet vårt ser ut? Det viktige er ikkje symbolet i seg sjølv, men kva innhald som ligg i symbolet. Innhaldet meiner eg blir bestemt av kva Tromsø er og korleis innbyggarane i Tromsø trivst i byen. Likeins meiner eg det blir rart å skulle diskutere Tromsø sitt omdømme, framfor å diskutere kva Tromsø skal vere.

Eg meiner Tromsø har svært mange gode sider og ein del utfordringar. Dei gode sidene er det som gjer at eg liker byen og gjerne vil halde fram med å bu der.

For meg er nokre av dei gode sidene:
• Folka i byen og kommunen
• Naturen
• At det er mange med initiativ og innovasjonsevne
• At det er lett å skape entusiasme for nye idear og prosjekt
• At trafikken er overkomeleg
• Og mange fleire ting, kom gjerne med di liste i kommentarfeltet

Men det er og mange utfordringar. Eg trur ei av hovudutfordringane i byen er at vi ikkje konsentrerer oss nok om ein del av dei grunnleggande tinga. Vi burde diskutere skolen og eldreomsorga meir, og mindre om gullegg.

Vi burde diskutere tilgang til næringsareal og transport meir enn grandiose framtidsplanar basert på olje.

Vi burde vere meir opptatt av korleis vi utviklar distrikta i Tromsø og rundt Tromsø enn om Tromsø er ein viktig stad i Noreg.

Dersom vi gjer det trur eg Tromsø blir og forblir ein viktig stad i Noreg og verda. Då trur eg vi vil halde fram med å kunne løfte store visjonære prosjekt som Mandelakonserten og då trur eg vi skal få på plass eit badeanlegg slik at ungane våre kan lære å symje og kan kose seg i vatnet saman med foreldra.

Kva skal til for at du blir nøgd med byen vår?

Pelsdyr bergar klimaet

Visste du at pelsdyrnæringa er med på å berge kloten frå klimaendringar? Ikkje eg heller, før eg leste ein annonse frå European Fur Breaders Association og International Fur Trade Federation. I The Parliament, bladet til EU-parlamentet nr 318 frå den 22. november i år (side 30-31).

Eg trur det er andre måtar å berge klimaet på enn pelsdyrhald. Foto: faksimile frå "The Parliament" issue 318

Overskrifta i annonsen som går over to sider er, «Tackling Climate Change with EU fur farming? Yes we will!». Eg aksepterer at det kan vere ulike meiningar om pelsdyrhald. Sjølv meiner eg at vi ikkje burde halde på med slikt, men eg har aldri høyrt at nokon har meint at det var eit viktig bidrag i klimakampen.

Så kva er då argumentet for at pelsdyrnæringa er med på å bergar klimaet? Jau, det er at du kan lage biodisel av skrottane som er igjen når pelsen er tatt av. «Fur animal carcasses are used in the biodiesel production». Eg skulle gjerne sett CO2 rekneskapen for den dieselen.

Eg kan ikkje anna enn å konkludere med at det er i ferd med å bli langt mellom dei verkeleg gode argumenta for pelsdyrnæringa

Høgre er næringsfiendtlege og distriktsfiendtlege

Erna Solberg sitt parti fjernar støtte til næringslivet i nord og gjer Noreg meir avhengige av oljen. Foto: Høgre/CF Wesenberg / kolonihavnen.no(dei har copyright på biletet, og derfor gjeld ikkje den generelle CC-lisensen for bloggen min på dette biletet)

Eg er kanskje naiv, men eg hadde faktisk trudd at Høgre var opptatt av næringslivet i heile landet, og at dei var opptatt å skape det nye næringslivet som vi skal leve av og med i framtida. Eg tok feil. Høgre er i beste fall opptatt av næringslivet i Oslo og Akershus.

Eg vart kvitt naiviteten min då eg las gjennom Høgre sitt alternative statsbudsjett for 2011. Det trur eg det er fornuftig at alle som er opptatt av næringsutvikling brukar tid på å lese. Då blir du kvitt all di naive tru på at Høgre er næringslivet sitt parti.

Ein av dei viktigaste aktørane i næringsutviklinga i Noreg er fylkeskommunane. Fylka har pengar som gå direkte i støtte til nye og gamle bedrifter og som blir brukt til å legge til rette for næringsutvikling. Høgre foreslår å fjerne heile denne posten på 1,5 milliardar. Det betyr at Nordland mistar 261,5 mill, Troms 178 mill, og Finnmark 134 millionar. Det vil næringslivet i nord, og særleg nye bedrifter merke.

Du trur kanskje at det var alt, men nei. Det er meir.

Høgre kuttar og ein halv milliard i rammetilskottet til fylka. Det vil gå ut over vegbygginga og den vidaregåande skolen. Det er ikkje eit gode for næringslivet.

Men, det er enno meir!

Høgre foreslår å kutte 220 millionar til utviklingsfond. Dette er sentrale middel til bygdeutvikling i Noreg og kutt vil skape problem for næringslivet i dei minste bygdene våre.

Puh, var det alt, spør du? Neida, det er enno meir!

Høgre flyttar 200 millionar frå allsidig næringsutvikling gjennom SIVA, næringshagar og kompetanseutvikling til petroleumssatsing. Høgre vil altså gjere landet vårt enno meir avhengige av oljen. Det er å gå med ryggen inn i framtida.

Har du falt av stolen no? Viss ikkje, hald deg fast, for det kjem meir.

Høgre vil kutte 200 millionar i kjøp av ulønsame posttenester. Dette er dei tenestene som gjer at folk og bedrifter i distrikta kan få og kan sende post kvar dag. Det som gjer at distrikta har tilgang til omtrent same infrastruktur og kommunikasjon som sentrale strok.

Høgre sin politikk er ein politikk for eit meir oljeavhengig land med større skilnader mellom folk og landsdelar.

Så, eg har lagt vekk mi naive tru på at Høgre er næringsvenleg, det bør du og gjere. SV og den raud-grønne regjeringa er mykje betre for næringslivet enn Høgre.

Høgre sitt alternative statsbudsjett finn du her, kutta er frå side 69 og utover.

Aust og vest i Tromsø

Pengane er ikkje jamnt fordelt, verken i verda, i Noreg eller i Tromsø. Foto: Wikipedia/Brukar Although

Det er godt kjent at at Oslo har ein tydeleg austkant og ein tydeleg vestkant. Men korleis er stoda i Tromsø. Finst det ein austkant og ein vestkant? Svaret er både ja og nei. Det finst ein vestkant, og vestkanten i Tromsø heiter Sorgenfri. Innbyggarane i postnummerområde 9013 har ei skattbar inntekt i snitt på 304 108 kroner og ein formue på 404 797 kroner. Det er ei inntekt som ligg 75 000 over snittet for kommunen. Austkanten i byen heiter så mykje som Tromsø sentrum. Der er snittinntekta på 214 408 og formuen er på 285 166 kroner.

Men, det som verkeleg er slåande er inntektsskilnadene mellom by og land i kommunen. Det postnummerområdet i distrikta i Tromsø med høgast inntekt er 9110 Sommarøy. I dette området er inntekta 216 923 kroner. Det er berre eit byområde som ligg under dette. Til gjengjeld er formuane på Sommarøy og i ein del andre distriktsområde høge. På Sommarøy er snittformuen på 455 129 kroner. Vengsøyværingane har den høgaste formuen, og fire distrikt kjem før Sorgenfri på lista over storleiken på formuen. I fire område, Sjursnes, Tromvik, Mjølvik og på Tussøy er inntekta under halvparten av det vi finn på Sorgenfri. Men, no skal det leggast til at i ein del av desse områda er det så lite folk at statistikken blir litt meiningslaus. Det er i alle fall ingen tvil om at det verkeleget skillet går mellom by og land. Byen er vestkanten og distrikta er austkanten.

Vi skal og ta eit atterhald når vi ser på formuestala. I byen ligg det mykje skjult formue i hus som er belånt med meir enn likningsverdi, det er det nok litt mindre av i distrikta.

Under her ser du først ein tabell over inntekt, skatt og formue i dei ulike postnummerdistrikta i Tromsø. (Ja, eg veit at Laksvatn er i Balsfjord, men postnummeret dekker deler av Tromsø kommune og) Under der finn du postnummerdistrikta markert på eit kart for at det skal vere enklare å sjå samanhengane. Kartet kan zoomast. Takk til Erik Bolstad for koordinatane til postnummera.

Postnummer Poststad Inntekt Formue Skatt Kartmarkør
9013 Tromsø 304108 404797 110557
9016 Tromsø 297600 321255 109320
9012 Tromsø 258995 333060 92957
9011 Tromsø 258044 279024 91001
9014 Tromsø 256878 317962 89010
9007 Tromsø 253943 315734 88957
9017 Tromsø 253643 143039 89702
9006 Tromsø 240638 269327 84195
9100 Kvaløysletta 238950 219386 83385
9009 Tromsø 238758 248137 82397
9020 Tromsdalen 238475 252022 81666

Noreg 235017 391488 80722
9024 Tomasjord 230512 238479 77503

Heile Tromsø 229524 254814 79222
9018 Tromsø 226642 152303 75885
9022 Krokelvdalen 225750 192864 74896
9015 Tromsø 223723 146290 74436
9019 Tromsø 219413 292691 73860
9010 Tromsø 218214 180791 73947
9110 Sommarøy 216923 455129 76111
9008 Tromsø 214408 285166 71561
9103 Skulsfjord 206211 208191 65778
9027 Ramfjordbotn 192933 167719 60245
9106 Straumsbukta 188699 256279 57402
9118 Brensholmen 185967 311369 56488
9131 Kårvik 178454 228938 56524
9034 Oldervik 176755 173996 55534
9043 Jøvik 174676 519613 48898
9120 Vengsøy 173792 592687 55184
9042 Laksvatn 171849 267015 49531
9030 Sjursnes 151942 284648 38925
9107 Tromvik 151689 414402 44830
9141 Mjølvik 144393 203258 21122
9128 Tussøy 140903 70244 37463


Vis Inntekt, skatt og formue i Tromsø i eit større kart

Eg skal ikkje påstå at opne skattelister er ei føresetning for å kunne gjere den typen samanlikningar eg har gjort her, men eg trur det ville ha vore vanskelegare å få tak i denne typen tal utan opne skattelister. La np det vere eit ekstra argument for at vi framleis skal ha opne skattelister i dette landet.

Seinare skal eg sjå om det er noko samanheng mellom inntekt og korleis folk røyster i Tromsø. Eg har ei kjensle av at samanhengen ikkje er veldig klår. Det får vi finne ut av.

Kom gjerne med ein kommentar til tala, og dine idear om kva skattelistene kan brukast til for å forstå samfunnet. I fjor skreiv eg litt om likeløn.

Varmen gjer det kaldt

Denne underlege utviklinga kan vi få om isen i Arktis held fram med å smete. Det antyder i alle fall NOAA (National Oseanic and Atmospheric Administration) i videoen du kan sjå under her.

NOAA peiker på at vi ser store endringar i klimaet i Arktis og at desse vil få verknader langt utanfor arktiske område. Kanskje var det byrjinga på dette vi såg i fjor då det regna i januar på Svalbard medan det var svinkaldt på fastlandet? NOAA følgjer klimaet i nordområda nøye, og publiserer jamnleg ismålingar.

Kva meiner du vi må gjere for å få bukt med klimaendringane?

Exit mobile version