NOAA peiker på at vi ser store endringar i klimaet i Arktis og at desse vil få verknader langt utanfor arktiske område. Kanskje var det byrjinga på dette vi såg i fjor då det regna i januar på Svalbard medan det var svinkaldt på fastlandet? NOAA følgjer klimaet i nordområda nøye, og publiserer jamnleg ismålingar.
Kva meiner du vi må gjere for å få bukt med klimaendringane?
Moskear kan vere vakre bygg, men dei er og sentralar for misjon og tru. Skal vi ha ein ny stor moske i Tromsø må storleiken tilpassast bybiletet ellers. Denne moskeen er frå Jeddah i Saudi-Arabia. Foto: Wikipedia Commons/User:Laitche
Eg er ateist. Eg har lite bruk for gudshus, anten det er kyrkjer, moskear, tempel eller synagogar. Derimot har eg bruk for ytringsfridom og trusfridom. Eg meiner folk har rett til å organisere seg for å uttrykke trua si i fellesskap.
Dei siste dagane har Nordlys avslørt at saudiarabiske interesser skal vere med å finansiere ein ny moske i Tromsø. Dette er eit godt arbeid frå Nordlys si side og har gjeve viktig og vektig informasjon og argumentar inn i den offentlege debatten. Desse interessene som hostar opp pengane for ein moske i Tromsø skal vere nært knytt til wahabismen i følgje Nordlys.
… ei svært streng fundamentalistisk retning innan sunniislam, grunnlagd av Muhammad ibn Abd al Wahhab på Den arabiske halvøya på 1700-talet. Tilhengarane strevar etter å følgje Koranen og sunna slik profeten Muhammed og dei første generasjonane av muslimar etter han gjorde. Dei brukar for å oppnå dette dei forklaringane som al Wahhab skreiv om Koranen i boka Kitab al-Tawhid («Boka om monoteismen»), som inneheld ei svært detaljert tolking av koss religionen skal praktiserast. Boka fordømmer blant anna musikk, spel og annan moro, og kjem med reglar for klede og åtferd. Læra er sterkt kritisk til alle andre retningar og tolkingar, særleg sjiaislam, som blir sedd som ei kjettersk sekt. Wahhab gjekk i allianse med Muhammed ibn Saud, forfar til dagens herskarar i Saudi-Arabia, og læra hans vart innførd i dei områda ibn Saud erobra. Da huset Saud tok makta på mest heile halvøya, vart retninga med det statsreligion i Saudi-Arabia. I dag blir wahhabismen støtta av statane Saudi-Arabia og Qatar, men wahhabistisk misjon har spreidd læra langt utom grensene for desse landa.
Eg ønskjer meg ikkje wahhabisme til Tromsø. Eg meiner ei tru basert på denne ideologien undergrev det som gjer livet godt. Eg ønskjer meg ikkje religiøse hus finansiert frå utlandet i Tromsø. På same viset liker eg ikkje at norsk misjon bygger kyrkjer i u-land, eller at amerikanske konservative kristne rørsler spreier seg utover verda. Men enno mindre ønskjer eg å bu i eit land som forbyr folk å praktisere trua si, som prøver å nekte folk å misjonere for trua si, som nektar eit trusfellesskap å motta støtte frå trusfellar i andre land.
Det vi treng i Noreg og i Tromsø er ein skarpare religionskritikk, og meir offentleg debatt om tru og religion. Både kristen tru og muslimsk tru. Berre dersom desse debattane kan bli tatt i opent lende kan vi som ikkje trur og dei som trur bryne seg mot kvarandre og skape ei forståing av korleis det religiøse og det sekulære kan sameksistere.
Og, eg trur at dette vil føre til at tru som tar gleda frå folk vil forsvinne.
Og så, så må sjølvsagt sjølve byggeprosjektet for ein ny moske i Tromsø vurderast etter plan- og bygningsloven på same måte som eit kvart nybygg i Tromsø.
Kortare verk kan bli spennande lesing på lesebrett, som her Kindle, på telefonen eller datamaskinen din.
I dag kom det spennande nyhende frå Amazon. Dei startar noko som dei kalla Kindle Singles. Dei inviterer folk til å skrive gode verk på mellom 30 og 90 sider som skal seljast elektronisk til Kindle. Dette er ei verklengde som er for lange til å vere artiklar i eit magasin, men for korte til å bli ei bok. I beste fall kan dei vel, i dag få, plass i ein antologi, som ofte ikkje blir så mykje lest. Dette er ein type innovasjon som elektronisk formidling opnar for. Det kan vere med på å gje rom for nye litterære, politiske og vitskaplege verk som elles ikkje hadde funne sin plass.
Less than 10,000 words or more than 50,000: that is the choice writers have generally faced for more than a century–works either had to be short enough for a magazine article or long enough to deliver the «heft» required for book marketing and distribution. But in many cases, 10,000 to 30,000 words (roughly 30 to 90 pages) might be the perfect, natural length to lay out a single killer idea, well researched, well argued and well illustrated–whether it’s a business lesson, a political point of view, a scientific argument, or a beautifully crafted essay on a current event.
Eg har sans for dette – og trur dette kan vere byrjinga på mange nyskapningar i korleis vi tnekjer på kva og korleis det skrivne ord skal vere. Amazon legg her vekt på saksprosa, men eg har og tru på at noveller eller kortromanar kan bli viktig. Eg les i alle fall ikkje så sjeldan bøker som godt kunne vore kortare, men som då kanskje ville blitt for korte til å selje. Kanskje kan også litterære verk få den lengda som ideen og bodskapen treng, og ikkje den lengda som formatet krev.
Kroner 12,5 for ei novelle? 20,- kroner for ein politisk pamflett, eller 50,- kroner for ein kortroman. Det er lov å drøyme.
Eg må innrømme at eg ikkje visste at Einar Gerhardsen var statsminister i 90 år. Meiner å minnest at det var nokre andre og i forrige århundre, men eg må ha tatt feil. Skiltet heng jo på ein departementsbygning og då må det vel vere rett?
Finansminister Sigbjørn Johnsen la i dag fram eit godt statsbudsjett for landet. Satsing på miljø og innovasjon, samt barn og unge peikar framover. Foto: Wikipedia
I Næringsdepartementet har hovudfokus i dette budsjettet vore på det vi skal leve av i framtida. Det er ei stor satsing på dei teknologiane vi skal leve av framover. Det tyder at forsking og miljø får ein auke i eit stramt budsjett. Dette vil vere med på å legge til rette for eit grønare næringsliv og vil legge grunnlaget for dei bedriftene som skal bere velferdsstaten i framtida.
Miljøteknologi
På næringsdepartementet sitt budsjett vil det i 2011 blir brukt 267 millionar kroner direkte mot miljøteknologi for å få på plass pilot- og demonstrasjonsprosjekt. Det er likevel slik at dei fleste miljøprosjekta får stønad gjennom dei ordinære verkemidla der dei konkurrerer med andre prosjekt. Det betyr at den samla summen brukt på utvikling av miljøteknologi, vil vere ein god del høgare enn 267 millionar.
Regjeringa varsla i samanheng med revidert budsjett for 2010 eit nytt program for kommersialisering av miljøteknologi, med ei ramme på 500 millionar kroner i perioden 2011-13. Programmet skal utnytte og supplere gjeldande verkemiddel. Ein hovuddel av fyrste løyvinga til året, på 117 mill. kroner, blir derfor tilført den etablerte foreslåtte ordninga for miljøteknologi i Innovasjon Noreg. Vidare blir det foreslått å setje av 10 mill. kroner til etablering av eit Senter for forskingsdriven innovasjon for miljøteknologi. Olje – og satsinga til energidepartementet innanfor havvind – blir foreslått auka med 20 mill. kroner, og 20 mill. kroner blir løyvd foreslått til Transnova over Samferdselsdepartementets budsjett. I tillegg foreslår vi å vidareføre 140 mill. kroner til ordninga for miljøteknologi som blei etablert i 2010 på Innovasjon Noregs budsjett.
Meir til forsking over budsjettet til NHD
Investeringar i forsking og utvikling er avgjerande for å sikre den framtidige konkurranseevna og dermed trygge arbeidsplassar. Over Nærings- og budsjettet til handelsdepartementet foreslår regjeringa å bruke 2,18 milliardar kroner til næringsrelevant forsking og utvikling (FOU) i 2011. FoU-kontrakter over Innovasjon Noregs budsjett blir styrkt med 20 millionar kroner til 285 millionar kronar. Brukarstyrd innovasjonsarena (BIA) blir foreslått styrkt med 10 millionar kroner, til 352,2 millionar kroner. Auka løyvingar til BIA under Forskningsrådet og FOU-kontraktar under Innovasjon Noreg skal hjelpe til å utløyse fleire gode FOU-prosjekt i bredda av norsk næringsliv. Når det gjeld dei tematiske satsingane, styrker regjeringa med dette budsjettforslaget FOU-løyvingane til miljøteknologi og marin bioprospektering.
Gulljakt i nord
Verda skrik etter råvarer, til mellom anna batteri, mobiltelefonar og vindkraftgeneratorar. Kina er den største produsenten av mange viktige mineralar, men har no innført eksporttoll på mange av desse minerala. Det betyr at det er ein stor marknad for viktige mineral, og ikkje minst er dette mineral vi treng for å kunne legge om i meir miljø vennleg retning. Derfor foreslår vi å løyve 25 millionar til leiting etter mineral i Nord-Noreg. Dette er for å starte eit fireårig prosjekt som totalt vil koste 100 millionar.
Belgia er eit plaga land. Då tenkjer eg ikkje på at dei ikkje klarer å skaffe seg ei regjering. nokre vil kansskje hevde at det er ein fordel for eit land. Eg tenkjer heller ikkje på at landet kan vere i ferd med å bli delt i to. derimot tenkjer eg på trafikken.
I tillegg til den vanlege trafikkorken som du finn i dei fleste store byar i verda er Belgia og Brussel plaga med at dei er EU-hovudstad. Det betyr besøk av utanlandske notabilitetar nesten kvar dag.
Det er sjølvsagt hyggeleg å få besøk, men når dei som er på besøk jagar vek lokalbefolkninga frå vegane. Det er heller ikkje slik at det berre er når statsleiarar kjem at du blir jaga av vegane. Også når ministrar og skarve statsekretærar møtes til uformelle møte skjer det noko på vegane.
Denne videoen tok eg på morgonkvisten i dag på veg inn til Brüssel. Hadde eg budd og jobba hadde eg nok blitt sur om dette skjedde til stadigheit, og kanskje nok eingrunn til at vi ikkje bør bli medlem i EU. Tenk deg situasjonen i Oslo dersom Noreg hadde formannskapet og til stadigheit måtte jage folk av vegane for å få plass til kortesjar av svarte bilar.
