Fun fact om kommunebudsjettet

Det er ganske underleg. Høgresida brukte heile valkampen sist til å klage på at kommunen hadde for mykje gjeld. Dei sa at gjeldsutviklinga øydela for kommunen.

Dette sitatet frå byrådsleiar Øyvind Hilmarsen kan vere eit godt døme, sjølv om andre på høgresida gjekk mykje lenger i sine karakeristikkar av det raud-grøne styret i byen:

For Tromsø kommune øker gjelden mer en evnene til å betjene den. Det betyr at for ressursene til å drive undervisning i skolene og gi en god eldreomsorg blir forholdsmessig redusert for hvert år. Kommunen må bruke en forholdsmessig større del av budsjettet til å betale rente og avdrag. Da blir det mindre til å drive og vedlikeholde skoler og sykehjem. Det er en svært uheldig utvikling for Tromsø kommune, som på sikt ikke er bærekraftig.

Då skulle ein vel tru at når Høgre saman med Frp og Venstre har fått styre byen ville dei verkeleg sette inn støtet for å redusere gjelda. Ironisk nok gjer dei det motsatte. Økonomiplanen dei har lagt fram viser dette:

Med framlegget til økonomiplan frå høgresida vil gjelda auke kraftig per innbyggar

Gjelda i kommunen går opp frå 4,8 mrd til 6,4 mrd på nokre få år

Høgresida sitt framlegg til økonomiplan vil auke gjelda kraftig i kommunen.

 

Desse investeringane er for det meste fornuftig, men litt rart at dette skjer når heile valkampen handla om kor farleg gjeld var. Så, Øyvind Hilmarsen, korleis kjennest det å møte seg sjølv i døra?

Kommunestyret i Tromsø – direkte

Klokka 12 i dag startar det konstituerande kommunestyremøtet i Tromsø. Det skal veljast ny ordførar, men viktigare er det at det kjem til å bli innført parlamentarisme med eit byråd. Byrådet utgår frå Venstre, Høgre og Frp.

Spekulasjonane går om kven som vil bli byrådar, men det kan verke som dei fleste er samde om at Øyvind Hilmarsen (H) blir byrådsleiar, Line Fusdahl (H) blir finansbyråd, Anna Amdahl Fyhn (H) blir byråd for utdanning, Kristoffer Kanestrøm (Frp) blir byråd for helse og omsorg,Britt Hege Alvarstein (Frp) blir byråd for byutvikling og Venstres Jonas Stein Eilertsen blir byråd for kultur, næring og idrett.

Eg har tidlegare spådd om kva det nye fleirtalet vil bety for Tromsø. Eg håper eg har tatt alvorleg feil, men trur ikkje det. Det blir meir konkurranse, tøffare arbeidsvilkår og privatisering. Desse seks kan kome til å rive ned mykje på fire år.

Vi får vel uansett ønske dei lykke til.

Her kan du følge kommunestyremøtet.

 

Kva trur du skjer i Tromsø? Stem her

[poll id=»12″]

Heller eige enn leige

Høgres Øyvind Hilmarsen spør i eit lesarinnlegg om det ikkje blinker varsellamper for SV med omsyn til at gjelda er i ferd med å bli stor i Tromsø. Jo, det er ingen tvil om at det hadde vore hyggelegare å vere gjeldfri, det trur eg dei fleste av oss kan skrive under på. Men, faktum er at om du ikkje tar opp lån vil dei færraste ha råd til hus eller leilegheit. Det same gjeld for kommunen. Og gjelda til Tromsø kommune er innafor det kommunen har råd til.

Den medisinen Høgre vil bruke betyr at kommunen for evig blir leigetakar. Høgre vil openbart at vi skal leige skolar, barnehagar og sjukeheimar. Eg er heilt sikker på at det blir dyrare i det lange løp. Dersom vi skal leige ein skole må vi ikkje berre betale kostnaden med skolen, vi må og betale profitten til utleigaren, og det er sannsynleg at skolen blir dyrare, fordi ein privat utbyggar vil måtte betale høgare rente enn kommunen vil. Venstres Jonas Stein Eilertsen har gått i same felle som Hilmarsen. Han hadde eit stort oppslag i Nordlys der han gjekk inn for såkalla OPS, som betyr å leige heller enn å eige. Eg har kommentert det oppslaget på bloggen min tidlegare. I eit tilsvar han misvisande har kalla «Mer skole for pengene» skriv han:

Å lese Pål Julius Skogholts (SV) kritikk av vårt forslag er nokså illustrerende for sosialistenes manglende vilje til nytenkning og modernisering. For å understøtte sine argumenter bruker han den marxistiske tenketanken, Manifest. For å understøtte våre argumenter bruker Venstre forskningsrapporter fra SINTEF.

Problemet til Eilertsen er at SINTEF-rapporten bygger på sviktande føresetnader. SINTEF bruker eit tal for investeringskostnader som sannsynlegvis er feil. Fagforbundet skriv i ein rapport om OPS:

Selskapet [SINTEF]mener å ha funnet fram til en totalvirkning på kr 41,55 millioner i lavere kostnader på Persbråten skole. dette skyldes lavere nåverdi av prosjektkostnadene inklusive finansieringskostnad på 43,80 millioner kroner, som igjen kommer av at selve prosjektkostnaden er antatt å være 58 millioner kroner billigere med OPS-alternativer, i forhold til tradisjonell entreprise (262 mill kr – 320 mill kroner). dette har SINTEF kommet fram til ved å ta utgangspunkt i papirene til bystyresak 95/05. Der var byggekostnadene for Persbråten anslått til 260 mill kroner. Undervisningsbygg oppga samtidig at det var for tidlig i prosjekteringsfasen til å kunne gi en fastpris og anga derfor et risikopåslag på 30 prosent. dermed ble kostnaden på 320 mill kroner. det er dette tallet SINTEF har brukt i sine beregninger av besparelsene.

Det er imidlertid ingen grunn til å tro at ikke undervisningsbyggs første anslag var nær det riktige. dette fordi man faktisk fikk inn et anbud som var helt i tråd med dette anslaget i forbindelse med OPS-kontrakten. Videre viste det seg at byggekostnadene for Bjørnholt vgs, som ble bygget omtrent samtidig, ble 48 millioner kroner lavere enn den opprinnelig vedtatte ramma, og med nesten nøyaktig samme byggekostnader pr m2 som Persbråten.

Det ligg derfor fast at ein skole eller ein sjukeheim blir ikkje billigare av at du betaler leige over driftsbudsjettet heller enn å investere i den same skolen eller sjukeheimen. Eilertsen, det blir mindre skole for pengane.

Det betyr at både Venstre og Høgre framleis har til gode å svare på spørsmålet mitt. Kva for ein skole vil dei ikkje bygge, kva for ein barnehage vil dei ikkje bygge? Kostnadane blir større med Høgre og Venstre sin modell, det må vel gå utover noko?

Eg meiner veljarane har krav på å få vite det.

Exit mobile version