Dansande president

Jacob Zuma dansar, og tilhengjarane hans dansar. Til og med den største opposisjonsleiaren Helen Zille og leger i streik dansar. Alle dansar i dette landet, og ein kan ikkje alltid vete om dei er sinte eller glade når dei dansar.

Valet i Sør-Afrika gav ANC berre nesten to tredjedelar av røystene. Foto: Liv Marie Austrem

Men det er ingen tvil om at partileiaren for Democratic Alliance, den kvite Helen Zille feirar at hennar parti fekk 50.78% i Western Cape og overtar roret for denne provinsen, og på landsbasis auka DA med ca 5% til 16.37. Utbrytarpartiet frå ANC, COPE, endte opp med 7.62% og seier seg nøgd med det sidan dei er nye.

ANC feirar at dei fekk 66.0 % av stemmene i heile landet og kan styre vidare, nå med Jacob Zuma som president. 4% svikta ANC denne gongen, og hindra at ANC får 2/3 fleirtal i regjeringa. Eg har alltid vore ein stor ANC-fan, men dei har vore for mektige for lenge nå, og denne nedgangen er bra for å sikre demokratiet, tenkjer eg. Dermed kan dei heller ikkje endre grunnlova slik mange har frykta for at dei kunne finne på. ANC-tilhengjarane seier at ANC-regjeringa har ikkje gjort forsøk på å tukle med grunnlova tidlegare enda dei har hatt 2/3 fleirtal sidan 1994, så det behøvde ingen vere redde for. Skeptikarane kjente seg likevel ikkje trygge, for Jacob Zuma har meir enn ymta om at dødsstraff igjen kunne vere aktuelt, han har uttala seg negativt om at homofile har vanlege menneskerettar og han stiller spørsmål ved atmedia har lov å skrive kva-som-helst og  «rettssystemet er så fritt og uavhengig som ein Gud». I tillegg er det mange som ikkje greier tru på at Jacob Zuma er uskyldig i korrupsjon og valdtekt sjølv om sakene mot han vart henlagt.

– Nå må vi prøve lære oss å elske Zuma, sa ei dame eg snakka med. – Ein må jo elske presidenten sin.

Det er klart mange som elskar han, ikkje berre dei 5 konene hans, men tusenvis av trufaste fans møter opp og hyller han over alt der han ferdast. Han er ein antiintellektuell, folkeleg mann, flink til å lytte og snakke med folk og er svært karismatisk. Han kler seg ikkje i kvite snippar, og han ler høgt.  – Eg kjem ikkje til å slutte å le høgt og danse for det om eg blir president, har han sagt. Under apartheid var han leiar for ANC sin hemmelege etterretningsteneste, og han sat fengsla på Robben Island saman med Nelson Mandela i 10 år. Mandela støtta Zuma under valkampen, men Desmond Tutu har uttalt seg kritisk og sådd tvil om den nye presidenten sin integritet og moral. 

Eg håpar det blir god grunn til å elske han som president, og eg ynskjer han og dette fantastiske landet lykke til. Presidenten og regjeringa hans  har svære utfordringar:  arbeidsløyse, manglande utdanning og dårlege skolar, mangel på hus, hiv og AIDS, høg kriminalitet og ikkje minst korrupsjon. – Nå må dei slutte å danse og begynne å levere, sa ei gammal afrikansk dame til meg etter at ho hadde lagt stemmesedlen i urna.

Arbeid viktigare enn hus

Ferial og familien kjøpte eit hus for eit år sidan, men slektningane til selgjaren ville ikkje flytte så dei måtte gå rettens veg for å få dei ut. Det hjelpte ikkje heller så politiet måtte til verks. Det fortel noko om boligsituasjonen i Sør-Afrika. Dei hadde sannsynlegvis ingen plass å flytte til.

Ein ting er å få eit hus, noko anna er å ha råd til å ha det. Foto: Liv Marie Austrem

Ferial har ei mellomstilling i administrasjonen på universitetet og mannen hennar er ingeniør og har også jobb. Dei har stått på venteliste til hus i mange år, men da dei til slutt tok kontakt for å høyre når det var deira tur til å få hus, fekk dei vete at dei sto ikkje på lista. Den opprinnelege lista var vekk. Så dei måtte ut på den private marknaden og kjøpe hus, og da var det ikkje store huset dei hadde råd til, for styringsrenta her er ca 15%. Huset ligg i eit farga «penare» område, her har berre budd farga menneske sidan apartheidtida, og framleis gjer det det. Ferial er også farga, for ho har ein kvit forfedre langt bak, så det passa bra for henne. Men med to lønningar og 3 barn som går på skole og kostar pengar, er det hardt å få endane til å møtast. Bilen må reparerast for 6000 rand, og det har dei ikkje råd til med det første.

«Vi blir frustrerte over at dei som ikkje har jobb og ikkje har pengar, får hus, men dei greier ikkje betale strøm og vatn og husleie og flyttar ut igjen og leier ut husa. Vi som har jobbar, må kjøpe hus så vi har nesten ikkje råd til noko anna,» seier Ferial.

I townshipområdet Delph trefte vi ein familie med sju ungar som har fått hus tildelt av staten. Huset er ikkje stort, men det er stort nok for dei, seier kona. Det er berre det at dei har ikkje jobb, verken ho eller mannen. «Vi har ikkje nok mat, og vi har ikkje pengar for å sørge for at ungane går på skole,» klagar ho strengt. «Da er vi like langt.»

ANC-regjeringa har fått bygd 2.2 millionar hus til huslause sidan frigjeringa i 1994. Det betyr at nærmare 15 mill menneske har fått tak over hovudet, og ANC seier at det finnes ingen andre land med slumproblem som har bygd så mykje. Serleg i det siste verkar det som husbygginga har skote fart. Det kan ha samanheng med at det snart er val. Men folk er ikkje nøgde. «Regjeringa og ANC må gi folk arbeid først og så hus,» seier mange. «Det er betre å bu i eit skur og ha pengar til mat enn å bu i eit hus og ikkje ha mat.»

I tida framover kjem Liv Marie Austrem til å skrive litt på denne bloggen frå Sør-Afrika.

Exit mobile version