Skal 2015 bli det året då du mistar rettar du ikkje eingong visste at du hadde? Rettar som er så sjølvsagte at vi ikkje eingong har tenkt over dei? Det kan skje om vi ikkje er merksame. Ja, det handlar om fisk og arbeidsmiljølov. (vil du heller sjå enn lese? Video av denne bloggen nederst i saka.)
Gjennom tusenvis av år har det vore slik at fisken og retten til å fiske har tilhøyrt kystbefolkninga og fiskarane. Fisken var vår. Sakte har dette endra seg, fisken tilhøyrer i realiteten i dag båteigarane. Det har på mange måtar vore greitt, fordi båteigaren, fiskaren og kystbuaren er den same. Men, snart vil det kanskje ikkje vere slik. Eit utval har foreslått at den såkalla deltakarloven skal opphevast. Det denne loven seier er at berre aktive fiskarar kan eige fiskefarty med rett til å fiske.
Dersom denne loven blir oppheva ligg vegen open for at reiarlag vil eige fiskefartya og dermed retten til å fiske. I realtiteten vil dei då eige fisken. Tidlegare har overskottet av fiskeria hamna i kystsamfunna og vore med på å skape det gode liv. No vil overskottet hamne hos reiarlaga, sannsynlegvis børsnoterte og eigd av amerikanske «hedge funds».
Dersom ikkje vi alle er merksame på dette vil den blå regjeringa drive dette gjennom i Stortinget. Du er utfordra til å vere med å hindre dette.
Fridom, smak på det ordet. Det minner oss alt det gode og fine, om Nelson Mandela, om Sakharov om stemmerett. Korleis kan det då ha seg at ordet blir brukt om søndagsopne butikkar og endringar i arbeidsmiljøloven. Jau, det er kanskje slik at eg får det litt friare om eg kan velje å handle søndag i staden for på laurdag. Men, samstundes betyr det uendeleg mykje mindre fridom for dei som må jobbe på søndag for å halde butikken open for meg. Og, med dei foreslåtte endringane i arbeidsmiljøloven blir det ikkje enkelt å nekte. I dag er du som arbeidstakar beskytta når arbeidsgjevar vil ha tida di. Di tid saman med familie og vener er beskytta. Arbeidsgjevaren kan berre pålegge deg å jobbe kva tredje helg, og vil han at du skal jobbe overtid så får du faktisk overtidsbetalt.
Regjeringa foreslår å fjerne mykje av den fridomen som beskyttelsen i arbeidsmiljøloven gjev. Dei vil at arbeidsgjevar skal kunne pålegge lengre arbeidsdagar delvis utan overtidsbetaling, og du skal måtte jobbe helg oftare.
Felles for desse to sakene er at milliardane til dei som allereie har mest er meir verd enn menneska som utgjer samfunnet. Det er det som er høgrepolitikk.
Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?
PS. Beklager det dårlege forsøket på clickbaiting i overskrifta
Polske og litauiske arbeidarar demonstrerer mot sosial dumping i Oslo på første mai i 2009. Foto: Jon Bals
Alle har høyrt om Adecco-saka. Men den saka er berre toppen av eit isfjell. Vi ser stadig meir bruk av innleigd arbeidskraft gjennom ulike vikarbyrå. Dette er vanleg i byggebransjen, i verkstadindustrien og ikkje minst i fiskeindustrien. Dette undergrev lønsnivået i Noreg og endrar styrkeforholda mellom fagrørsla og eigarane. Vikarbyrådirektivet vil institusjonalisere dette.
NRK Nordnytt har på ein god måte i ei rad artiklar og innslag på TV og Radio sett fokus på dette. I ein artikkel frå mars i år kjem det fram:
I Senjahopen i Troms har Nergårdkonsernet supplert arbeidsstokken med seks arbeidere fra Altonas. Heller ikke daglig leder Bjørn Henriksen synes det er problematisk å benytte dårlig betalte litauiske arbeidere. – Vi har en avtale med et norskbasert selskap, og den avtalen har vi fått ei juridisk vurdering på før vi inngikk den. Vi er på rett side i henhold til norsk lov, sier Henriksen.
Det første er at dette blir sett på som moralsk og etisk uproblematisk å ha utlendingar til å gjere same jobben som vi gjer, men å betale dei dårlegare. Det andre er at dette faktisk er lov.
Eit EU-direktiv kan opne slusene for slik innleige – viss direktivet blir godteke av regjeringa og Stortinget. Dette «vikarbyrådirektivet» har sjølvsagt både gode og dårlege sider. Det som er bra, er at direktivet i prinsippet skal gje innleigde arbeidarar same løn- og tilsettingstilhøve som dei fast tilsette. Men direktivet er uklårt på eit punkt, kva tyder det at “de vesentlige lønns og ansettelsesforhold” skal vere dei same for innleigde som for fast tilsette? (Artikkel 5)
I mange delar av norsk arbeidsliv er det vanleg med ulike typar tillegg til tariffbestemt grunnlønn. Det er ikkje opplagt at skifttillegg, ubekvemstillegg, bonusar, akkordar og pensjonsordningar inngår i det direktivet kallar ”de vesentlige lønns og ansettelsesforhold”.
Det å gje innleigde arbeidarar same løns- og arbeidsforhold som dei fast tilsette, kan vi få til utan å ta direktivet inn i EØS-avtala. Det kan skje ved ein kombinasjon av vedtak i Stortinget og ved avtaler mellom partane i arbeidslivet. Det er dessutan berre slik vi kan sikre at innleigde arbeidstakarar verkeleg får same skifttillegg, ubekvemstillegg, akkordlønn og bonusopplegg som dei fast tilsette. Vi treng ikkje direktivet for å gjennomføre slike endringar.
Vikarbyrådirektivet er ikkje eit vanleg EØS-direktiv, dei må som kjent teljast med storhundra, men eit direktiv som på ein vesentleg måte kan endre makttilhøva i norsk arbeidsliv. Større bruk av innleigd arbeidskraft, vikarbruk av ulikt slag vil svekke fagrørsla si makt og gjere det tyngre å kjempe for anstendig lønn. Du står uendeleg mykje svakare i ein diskusjon med arbeidsgjevaren om du og han veit at du kan bli erstatta i morgon av billig innleigd arbeidskraft. Over tid vil dette utvilsamt føre til lågare løner og større profitt til eigarane. Det er ikkje utan grunn at Fellesforbundet har sagt nei til direktivet, medan NHO vil ha det så fort som råd. Landsmøtet til Fellesforbundet sa:
Dagens lov- og avtalebestemmelser har blitt til innenfor rammen av EØS-avtalen. Men ved å godkjenne vikarbyrådirektivet er landsmøtet usikker og urolig for hva som kan skje med disse bestemmelsene i framtida. Landsmøtet frykter også at direktivet vil føre til mer innleie fra bemanningsselskaper. Derfor ber landsmøtet om at Norge reserverer seg mot direktivet.
NHO har ei litt anna tilnærming. Fagsjef i NHO-service Even Haglien seier til Rogaland Avis:
Vi mener at det følger av direktivet at det ved innføring i Norge må skje en revisjon av lov og tariffavtaler for å fjerne urimelige restriksjoner på bemanningsbransjen.
Ute i Europa ser vi konsekvensane av å gje kapitalen fritt spelerom, lat oss ikkje no opne nye store rom dei kan spele på her heime og.
Eg er stolt av å vere med i det einaste stortingspartiet som har sagt klårt nei til vikarbyrådirektivet – SV, no må vi i fellesskap legge presset på Arbeidarpartiet.
Samfunnet vårt har ikkje godt av aukande skilnader og saker der folk ikkje får sjukepengar når dei blir skadde på jobben, eller må tigge fisk for å få mat. I tillegg bør NNN snarast sette fram krav om allmenngjering av tariffen i fiskerinæringa. Det kan hjelpe litt på den omgripande sosiale dumpinga i nordnorske bygder.
Vil du vite meir?
Her kan du lese fleire av NRK sine saker om sosial dumping i fiskerinæringa:
Dette kapitlet i forslaget til SVs arbeidsprogram vil nok ikkje skape dei store debattane i partiet. Ikkje fordi dette ikkje er viktig, men fordi det er stor grad av semje i SV om dette. Hovudretninga i dette kapitlet er å legge til rette for at fleire skal komme i arbeid, og vere i stand til stå i arbeid utan å slite ut kroppen.
Forslaget legg opp til to hovudinnfallviunklar for å få dette til. Dei ønsker å styrke fagorganisasjonane si rolle og gje arbeidstilsynet og andre relevante tilsyn meir effektive verkty for å sørgje for at reglane blir følgt. I tillegg blir det lagt opp til ein likelønspott for å utlikne skilndaen i løn mellom kvinner og menn i offentleg sektor. Like viktig er det sjølvsagt å likestille skift og turnus. Det er med i programutkastet.
Komiteen legg opp til at det skal vere fult frådrag på skatten for kontingent til fagorganisasjonane. Viktigare er kanskje forslaget om regionale verneombud i bransjar der det er få organiserte for å sikre ein trygg arbeidsdag for alle arbeidstakarar. Eit viktig poeng er at det skal bli lettare å få allmenngjort tariffavtaler. Det er eit viktig verkty i kampen mot sosial dumping.
SV ønsker å legge til rette for at dei som er ufrivillig i deltidsarbeid skal få ei lovfesta fortrinnsrett til full stilling før nye blir tilsett i ei bedrift. Komiteen skriv i framlegget sitt:
Ved ledige stillinger skal kvalifiserte ansatte tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling. SV vil styrke den lovfestede fortrinnsretten for deltidsansatte ved nye ansettelser i en bedrift. Dette kan gjøres ved at bedriftene aktivt må søke Arbeidstilsynet om dispensasjon for å opprette nye deltidsstillinger når de har ansatte som jobber deltid fra før.
Eg synst dette er eit godt framlegg, men eg er i tvil om det er nyttig og fornuftig prosedyre med søking til Arbeidstilsynet. Eg trur ein kan oppnå det same ved å gje fagorganisasjonane eller ein ansatt rett til å klage til arbeidstilsynet. Dette vil gje same resultat trur eg, og vere betydeleg mindre byråkratiserande og fordyrande. I tillegg ser eg for meg at det fort kan bli kapasitetsproblem i tilsynet som gjer at ei bedrift blir sittande lenge utan svar. Det kan bety inntektstap og at ein mister ein verdfull person som ein eller kunne tilsett. Eg meiner det er viktig for eit sosialistisk parti, ja kanskje spesielt for eit sosialistisk parti, å leite etter verkemiddel som ikkje skaper byråkrati. Vi treng mest muleg folk i tenesteproduksjon – offentleg og privat – og minst muleg folk i byråkratiet.
SV går framleis inn for sekstimarsdagen. Komiteen foreslår at denne blir innført gradvis gjenom at delar av veksten i økonomien blir tatt ut gjennom kortare arbeidstid. Dette er ein god og fornuftig innfallsvinkel til korleis samfunnet kan over tid ta seg råd til lengre fritid.
Det er ei stor utfordring i dag at asnvaret for tariffavtaler, løns- og arbeidsvilkår i store bedrifter blir uhola og pulverisert gjennom franchiseordningar. Derfor blir det foreslått at franchiseordningar skal regulerast ved lov og at franchisegjevar skal ha eit solidaransvar for at reglar blir følgt. Det trur eg er ei god ordning.
Komiteen foreslår at det skal gjelde minstekrav for arbeids- og lønsvilkår i selskap som vil bruke norske flyplassar og hamner. Det er eit godt og offensivt grep for å bidra til arbeidsvilkår internasjonalt. Eg stiller likevel to spørsmål. Er det muleg å handheve på ein fornuftig måte, og burde ikkje det same gjelde i selskap som vil bruke norske vegar?
Fleire blogginnlegg om SVs arbeidsprogram finn du her
![](data:image/svg+xml;charset=utf-8,<svg height="120" width="120" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg" version="1.1"/>)
![](data:image/svg+xml;charset=utf-8,<svg height="300" width="300" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg" version="1.1"/>)
![](data:image/svg+xml;charset=utf-8,<svg height="392" width="696" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg" version="1.1"/>)
![](data:image/svg+xml;charset=utf-8,<svg height="22" width="120" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg" version="1.1"/>)
![](data:image/svg+xml;charset=utf-8,<svg height="480" width="640" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg" version="1.1"/>)
![](data:image/svg+xml;charset=utf-8,<svg height="225" width="300" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg" version="1.1"/>)
