Coronakrisa har sin pris – nesten 1000 færre sysselsette i Tromsø

Det var 623 færre sysselsette med bustad i Tromsø ved utgangen av 2020 enn ved utgangen av 2019 i følgje Statistisk sentralbyrå. Dersom vi ser på talet på sysselsette med arbeidsstad i Tromsø så er nedgangen på heile 978. SSB melder og at det er i Troms og Finnmark nedgangen i sysselsetting har vore størst i heile landet. I dagens iTromsø er NHOs Målfrid Baik ute og advarer og er bekymra for ytterlegare nedgang i sysselsettinga framover. Den bekymringa er det verd å ta på alvor

Dette vil bli ei stor utfordring for oss alle framover. Vi kan ikkje berre gå ut frå at alle desse arbeidsplassane dukkar opp igjen på magisk vis så snart pandemien er over. Det vil krevje hardt arbeid frå oss alle. Frå det offentlege verkemiddelapparatet, frå dei som skal etablere/reetablere bedrifter og frå bedrifter som skal ekspandere.

Eg er sjølvsagt innstilt på at kommunen skal gjere det vi kan for å legge til rette for arbeidsplassar, men det er staten som har dei store og sterke verkemidla. Det er dei som må stille opp med kapital og støtte om det verkeleg skal monne. Så håper eg at vi og kan bruke denne krisa til å legge til rette for eit næringsliv som tar klima og miljøutfordringane på alvor. SV sin plan for det grønne skiftet som verkeleg vil monne for klimaet og skape gode og lønsame arbeidsplassar finn du her.

Dersom vi dykkar litt ned i tromsøtala ser vi ikkje overraskande at det er innafor overnatting og servering at nedgangen i sysselsetting er størst. Der har talet på sysselsatte gått frå 2075 til 1673. Det er 402 personar som har mista inntekta si. Også innanfor transport og lager er det ein tydeleg nedgang i sysselsettinga. Varehandel er ei stor næring i Tromsø, men det er omtrent på status quo. Endringa der er frå 4993 til 4957 personar. Nedgangen i heiltidsstillingar er litt mindre. Også innafor forretningsmessig tenesteyting er det ein nedgang i sysselsette.

Foretningsmessig tenesteyting er bedrifter som sel tenester til andre bedrifter. Det kan vere bemanningsbyrå, vektertenester, men også revisjon, rekneskap, konsulentselskap, arkitektar og liknande.

Byggebransjen derimot ser vi har ein bitteliten vekst. Dei har gått frå 3100 til 3117 sysselsette med bustad i Tromsø. Men tel vi med dei som jobbar i Tromsø, men bur andre stader så er sysselsettinga gått ned.

Størst oppgang er det innafor helse og sosialtenester. Der er det 68 fleire som jobbar, men det er faktisk ein ørliten nedgang i 100% stillinger. Det er også ein liten vekst innafor undervisning og Off.adm., forsvar, sosialforsikring.

Denne grafen viser utviklinga i sysselsettinga for folk med bustad i Tromsø.

Og denne viser utviklinga i sysselsettinga for folk med arbeidsstad i Tromsø

Her er alle tala.

Kjelde er ssb, tabell 12539: 12539: Arbeidstid (6 grupper) for lønnstakere, etter bosted, arbeidssted, alder og næring (17 grupper). 4. kvartal (K) 2015 – 2020. Statistikkbanken (ssb.no)

Lønstaker etter bosted – Tromsø
2015 2016 2017 2018 2019 2020 Endring 2019 til 2020
Alle næringer 38122 38909 39730 40582 40918 40295 -623
Jordbruk, skogbruk og fiske 173 185 207 214 232 292 60
Bergverksdrift og utvinning 256 179 166 174 190 194 4
Industri 1323 1285 1337 1331 1362 1298 -64
Elektrisitet, vann og renovasjon 398 408 403 422 431 431 0
Bygge- og anleggsvirksomhet 2649 2845 3002 3088 3100 3117 17
Varehandel, reparasjon av motorvogner 4978 5057 5054 5053 4993 4957 -36
Transport og lagring 2238 2245 2252 2283 2254 2111 -143
Overnattings- og serveringsvirksomhet 1913 2019 2067 2026 2075 1673 -402
Informasjon og kommunikasjon 915 940 966 1009 1047 1086 39
Finansiering og forsikring 634 582 565 571 595 585 -10
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2194 2223 2352 2496 2487 2498 11
Forretningsmessig tjenesteyting 1491 1643 1679 1824 1800 1609 -191
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2595 2640 2525 2673 2670 2729 59
Undervisning 4978 5026 5126 5150 5280 5290 10
Helse- og sosialtjenester 10145 10391 10712 10852 10889 10957 68
Personlig tjenesteyting 1233 1233 1314 1410 1499 1449 -50
Uoppgitt 9 8 3 6 14 19 5
Lønstaker etter arbeidssted – Tromsø
2015 2016 2017 2018 2019 2020 Endring 2016 til 2020
Alle næringer 40187 41107 41993 42969 43384 42406 -978
Jordbruk, skogbruk og fiske 142 147 163 154 177 215 38
Bergverksdrift og utvinning 63 20 19 21 14 12 -2
Industri 1354 1288 1350 1334 1376 1297 -79
Elektrisitet, vann og renovasjon 502 435 422 434 448 443 -5
Bygge- og anleggsvirksomhet 2904 3146 3259 3443 3424 3396 -28
Varehandel, reparasjon av motorvogner 5473 5570 5558 5581 5533 5388 -145
Transport og lagring 2320 2347 2381 2436 2412 2197 -215
Overnattings- og serveringsvirksomhet 2081 2176 2237 2212 2262 1763 -499
Informasjon og kommunikasjon 941 952 973 1037 1088 1095 7
Finansiering og forsikring 699 618 625 631 675 647 -28
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2195 2268 2372 2468 2481 2508 27
Forretningsmessig tjenesteyting 1614 1820 1843 2001 1913 1739 -174
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2660 2710 2604 2758 2752 2796 44
Undervisning 5244 5309 5463 5467 5615 5608 -7
Helse- og sosialtjenester 10733 11021 11347 11527 11653 11791 138
Personlig tjenesteyting 1253 1272 1374 1459 1549 1494 -55
Uoppgitt 9 8 3 6 12 17 5

SV jobbar for å bevare og utvikle arbeidsplassar i Tromsø

I Tromsø har vi no store utfordringar i næringslivet. Mange bedrifter slit med å komme seg gjennom dei neste månadene. Eg er særleg bekymra for ein del av bedriftene i reiseliv, servering og sørvis. Eg er redd for at regjeringa si hjelpepakke kjem for seint. Den vil ikkje hjelpe før i februar. Vi må sikre at bedriftene overlever fram til då.

Derfor har SV lagt inn eit forslag på Stortinget, som eg håper dei andre partia vil støtte, om at Innovasjon Norge skal kunne gje umiddelbar kontantstøtte til bedrifter som slit på grunn av koronanen. Det ville vore eit viktig tiltak for å sikre at bedriftene og arbeidsplassane i Tromsø kjem seg over kneika inntil regjeringa si hjelpepakke kan ta til å hjelpe.

Kommunen har begrensa moglegheiter til å bidra, men innafor dei tronge rammene vi har så gjer vi det vi kan. Vi har derfor bevilga ein million til Tromsø Sentrum as for å skape liv og røre i sentrum fram til jul. Det vil hjelpe mange av dei bedriftene som slit. Vi har i tillegg bevilga ein million som ei direkte hjelpepakke til bedrifter som slit. I denne ordninga kan bedriftene få 50 000 kroner som eit bidrag til å overleve. Dei 20 første som søker og oppfyller kriteria i ordninga vil få støtta.

Det er utfordrande for viktige næringar i Tromsø på grunn av koronaen. Men vi må ta til å tenke på tida etter koronaen. Korleis utviklar vi næringslivet i kommunen og sikrar gode arbeidsplassar til folk?

Ein del av det vi skal gjere er å opprette eit næringsutvikling selskap i Tromsø. Dette er noko mange andre kommunar har, men som Tromsø har mangla til no. Overskrifta vil vere arbeidsplassar og poenget med eit slikt selskap er å i større grad jobbe strategisk saman for å utvikle næringslivet i Tromsø. Vi må bli betre på å tiltrekke oss etableringar utanfrå, og til å legge til rette for nye bedrifter og utvikling av eksisterande bedrifter i Tromsø. Eg trur eit næringsutvikling selskap kan bli eit viktig verkty for Tromsøsamfunnet for å få dette til.

Ny arbeidsplassar i nord

Førstekandidatane til SV i Nord-Noreg var i Harstad 5. august og besøkte Hydra Tidal. Samde om ei stor satsing på fornybar energi. Frå venstre Krisrsti Bergstø, Lena Jensen og Geir Ketil Hanssen. Foto: Hogne wikeland

Oljenæringa er ei solnedgangsnæring og kan ikkje bære Noreg framover. Sakte men sikkert vil andre næringar måtte ta over. Då er det viktig for Nord-Noreg å vere i første rekke i dei nye næringane, der dei nye arbeidsplassane blir skapt. Vi har ofte mykje å lære av Vestlendingane om å satse framtidsretta og langsiktig.

Det minner meg om ei lita historie las i Rubicon av Agnar Mykle ein gong. Før motoren si tid var vist møringane dei beste til å ro. Dei einaste som kunne slå dei i roing var nordlendingane, men berre over eit kort stykkje og om det sto kvinnfolk i fjæra og såg. Den nordnorske trua på at oljenæringa skal skape tusenvis av arbeidsplassar er den moderne versjonen av denne historia.

No, når oljetida går mot slutten skal vi satse og gire næringslivet mot noko som snart er over. Då nyttar det ikkje om kvinnfolka vinkar aldri så mykje – vi må bli betre på den langsiktige satsinga. Nokre tal kan underbygge dette. I troms jobbar det 519 personar i petroleumsnæringa, i Finnmark er talet 260. I perioden frå 2000 til 2007 auka Rogaland sin andel av dei tilsette i petroleumsnæringane (tal frå SSB, Rapporter 2009/7). Dette skjedde samstundes med utbygginga av Snøhvit. Oljenæringa er ikkje på veg nordover.

Det kan bli ein liten sysselsettingsvekst i nord knytt til petroleumsnæringa, men å tru at dette er framtidsnæringa er feil. Til samanlikning jobbar det nesten sju gonger fleire i fiskerinæringa i Troms enn med olje, ni gonger fleire med turisme og det er tre gonger fleire bønder i Troms enn personar som jobbar i petroleumsnæringa. Erna Solberg seier til oilinfo.no at det er viktig for arbeidsplassane på Vestlandet at det blir oljeboring utanfor Lofoten Vesterålen.

Men Vestlendingane har skjønt at framtida ligg andre plassar enn i oljen. Dei store vestlandske kraftselskap har samla seg i selskapet Vestavind Offshore as for å satse på vindkraft. Kraftnytt.no rapporterer at:

«Rune Birkeland, administrerende direktør i Grieg Logistics, tror offshore vindkraft kan gi store positive ringvirkninger for næringslivet på Vestlandet.

– Vi har blitt eksperter på offshore virksomhet gjennom erfaringen fra oljevirksomheten. Kobler vi vår ekspertise med utenlandsk kompetanse på vindturbiner, kan vi skape mange arbeidsplasser, sier Birkeland, som også er styremedlem i Norwind, et selskap som fokuserer på offshore vindkraft.»

Vi har ikkje tid til å gå omvegen om oljenæringa for å skaffe oss kompetanse på dei nye energiformane. Vi må hoppe bukk over olja for å vere med på det nye. Satsar vi på olje no blir vi sittande i fjæra medan verda går vidare.

Kva skal vi satse på?

Eit godt eksempel på kva Eg og vi i SV vil satse på er den utviklinga av tidevasskraft som skjer i Harstad. Toppkandidatane til SV i Nordland, Troms og Finnmark besøkte Hydra Tidal no i august. Lena Jensen, SVs førstekandidat i Troms uttalte den gongen til NRK:

– På syttitallet bygget Norge opp oljeindustrien og fikk pengene hit. På samme måte ønsker SV nå å bygge opp fornybar energiindustri, og vi vil satse spesielt i Nord-Norge.

– Da er det viktig at vi sikrer at Hydra Tidal, som ligger fremst i verden på tidevannskraft, får de pengene de trenger. For det er akkurat her den nye industrien og de nye massive arbeidsplassene skal komme i Nord-Norge i framtida, og ikke innenfor olje.

Dette er SVs satsing. Les gjerne meir om SVs næringssatsing i Arbeidsprogrammet vårt, du finn det her.

Exit mobile version