SVs arbeidsprogram: Rettferdighet

Rettferd er overskrifta på det neste kapittelet i utkastet til nytt arbeidsprogram for SV. Kapittelet tar for seg den økonomiske politikken, kampen mot fattigdom, pensjon og bustadpolitikk. Svært sentrale område for ein sosialistisk politikk. Velferdsstaten og sysselsetting er handsama i eit seinare kapittel. Eg synst kapittelet på ein god måte får fram ein alternativ fordelingspolitikk og ein del konkrete framlegg, men detaljane då? Og, skatten?

Nestleiar i SV, Audun Lysbakken, legg fram utkastet til Arbeidsprogram Foto: SV
Nestleiar i SV, Audun Lysbakken, legg fram utkastet til Arbeidsprogram Foto: SV

Eg synst det som står om skatt er bra. Vi er tydelege på at det ikkje er noko mål for SV å auke skattane, utan å gå i fella frå forrige valkamp då vi lova å halde skattane på eit bestemt nivå. No gjer programmet det klart at skatt er eit verkemiddel for å nå andre mål i politikken, og at det må vere dette som avgjer skattenivået. VG skriv om det her.

I programutkastet står det:

SV vil ha en aktiv motkonjunkturpolitikk, hvor det offentlige øker sin økonomiske innsats i nedgangstider for å skape sysselsetting og ny vekst. I oppgangstider må staten føre en aktiv politikk for å sikre at det finnes kapasitet i økonomien til viktige investeringer i offentlig sektor. Skattepolitikken er et slikt redskap for å overføre kapasitet. SV vil i den kommende stortingsperioden foreslå videre omlegginger i skattesystemet for å sikre rettferdig fordeling, oppfordre til mer miljøvennlig atferd og aktivt sikre finansiering av velferdsstaten. SV vil derfor i nedgangstider ikke øke skattenivået, men heller øke bruken av oljepenger over offentlige budsjetter. I perioder med velstandsvekst vil SV øke det samlede skattenivået for å sikre satsing på prioriterte velferdsoppgaver som utdanning, helse, eldreomsorg og satsing på offentlig infrastruktur.

Vidare slår programutkastet fast at botnfrådraget skal opp og at alle som tener under snittet i landet skal skjermast mot skatteaukar. Dette gjev god politisk meining. Skatten blir bruktomfordelande, vi får pengar nok til ein god offentleg velferd, og vi set ikkje økonomien i fare.

Eg har i utgangspunktet sans for det som står om at det må vere sterk politisk kontroll med pengepolitikken. Rentenivået er ikkje vitskap, i alle fall ikkje berre vitskap, og det vil alltid vere snakk om å vege ulike forhold mot kvarandre. Då er det politikk og bør utførast av politikarane. Men, korleis dette skal skje. Det må vere ei eller ana sperre mot at renta blir regulert i tråd med meiningsmålingane i staden for økonomien.

Målet om å avskaffe fattigdomen blir nok ein gong slått fast, men i tillegg er det definert kva SV meiner med fattigdom. Det er viktig. Fattigdom er ikkje eit einsarta begrep, men kan nyttast av mange på mange måtar. Eit mål om å avskaffe fattigdomen må kombinerast med ein tydeleg definisjon av fattigdom. Enno er nok definisjonen for open for tolkingar. Vi treng større presisjon. Det som står i forslaget er: «SV mener fattigdom, forstått som det å ha for lite penger til å dekke viktige behov, er mulig å avskaffe». Her trur eg det må bli rett å definere viktige behov. Ein slik definisjon må innehalde bustad, mat, litt ferie, mulegheit til å delta i vanlege fritidsaktivitetar for barn og sjølvsagt klede. Her håper eg det finst gode og presise framlegg.

Eg synst vel og det manglar litt om dei som fell gjennom rett til sjukepengar og arbeidsløysetrygd. Det gjeld spesielt folk som driv eigne bedrifter eller er gründarar. På eit eller anna vis må desse få lov til å vere sjuke og eller mislykkast utan at dei dett ned i fattigdom og sosial stønad. Eg er glad for at programkomiteen går in for at det må bli enklare å kombinere arbeid og trygd.

Bustadpolitikken er ein viktig del av dette kapittelet. Eg synst det som står der er bra, men eg kunne nok ønska meg at vi tydelegare på at dei økonomiske rammene til Husbanken må aukast. Satsinga som ligg inne på ikkje-kommersielle utleigebustader er svært bra. Det er i denne bolken den einaste dissensen i kapittelet kjem.

Eit mindretal i komiteen går inn for at «SV vil foreslå at det skal bli lovlig å bebo hus som
er regulert til boligformål, men som ikke har vært i bruk det siste året.»
(VG skriv om det her, medan Sutrekopp ikkje heilt skjønner dette) Eg har stor sans for framlegget, men synst kanskje det går for langt. Respekten for eigedomsretten sit djupt i meg, og er grunnlovsverna. Dette vil vere å gje einskildpersonar rett til å ta seg til rette på annan manns eigedom. Samstundes er det djupt urettferdig og nærmast obskønt at bustadhus står tomme samstundes som folk ikkje har tak over hovudet.

Eg trur ei god løysning på dette ville kunne vere å gje kommunane lov til å tillate at slike vus blir tatt i bruk og at kommunestyret samstundes måtte fastsette ei rimeleg husleige og seie noko om kva stand huset skal vere i. Det vil vere med på å skape politisk debatt om bruken av tomme hus, det ville sette press på huseigarane og ville kunne opne opp tomme hus for bustadløyse på ein ordna og legal måte.

Alt i alt er dette eit godt kapittel som det blir lett å gå inn i ein valkamp med.

Fleire inlegg om forslaget til nytt arbeidsprogram for SV finn du her

SVs arbeidsprogram: Klima og miljø

Kapittelet om klima og miljø er det første kapittelet i forslaget til nytt arbeidsprogram i SV. Det er bevisst plassert først for å vise at dette er det viktigaste politiske temaet i vår tid. Eg trur og det er rett å seie at dette er eit av dei sterkaste og mest gjennomarbeidde kapittelet i programforslaget. Det eg kanskje er mest glad for at at heile kapittelet er prega av teknologioptimisme. Det har ikkje alltid vore tilfellet for SV. Til tider har vi nok likna litt på ludittane. Det er no over.

I dette programutkastet set SV seg svært høge mål for arbeidet med klimapolitikken. Komiteen skriv i forslaget sitt:

I tråd med dette mener SV at Norges utslipp av klimagasser må reduseres til maksimalt 30 millioner
tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, noe som tilsvarer en 40 prosent reduksjon fra 1990-nivå.
Innen 2050 må Norge ha tilnærmet nullutslipp av klimagasser. I tillegg til disse nasjonale forpliktelsene, må Norge bidra internasjonalt med finansiering, teknologioverføring og mobiliserings- og informasjonsarbeid som reduserer klimagassutslippene i utviklingsland.

Dette meiner eg er gode og naudsynte mål.

Komiteen kjem med gode famlegg for korleis vi skal nå desse måla. Dei meiner, og eg er heilt samd, at Noreg må sette av mellom ein komma fem og tre prosent av BNI til klimaformål, og at Noreg og må bidra overfor u-land. Mellom anna vil dei sette av 100 mrd av oljefondet til eit internasjonalt teknologifond for å bidra til å redusere utsleppa. God ide.

Teknologioptimisme

Isbjørnane ropar på hjelp frå SV for å berge klimaet. Foto: Grant Neufeld, Flickr
Isbjørnane ropar på hjelp frå SV for å berge klimaet. Foto: Grant Neufeld, Flickr

Som eg skreiv i ingressen er dette eit teknologioptimistisk program. Dei vil at SV skal gå inn for å produsere meir energi og bruke denne i produksjon i Noreg. Det må vi, for vi treng tål og aluminium i framtida, sjølv om CO2 utsleppa skal ned. Eit spennande punkt er at vi no vil at heimfall skal gjelde også for ny fornybar energi, for eksempel vindmøller. Og det er jo ingen grunn til at vinden skal regulerast på annan måte enn vatn. Dette vilsikre verdien av norske ressursar for heile folket for all framtid.

Komiteen skriv om Arktis:

Norge bør arbeide aktivt for å sikre naturmiljøet i Arktis og sørge for at Arktis får en like god miljøbeskyttelse som områdene i Antarktis. Dette kan skje gjennom en internasjonal traktat som Antarktistraktaten og/eller ved å bygge på prinsippene i Svalbardmiljøloven

Eg synst dette er ein god ide, men er redd for at det ikkje kan bli noko anna enn ein god ide. Det som gjorde antarktisktraktaten muleg var at det ikkje var etablerte interesser til stades. Ingen (i alle fall ingen av stormaktane) hadde sterke millitærstrategiske eller økonomiske interessar der. Det er ikkje tilfelle i Arktis for å seie det forsiktig. Kanskje kan det likevel vere rett å sette seg slike mål og håpe på at ein kjem ein bit av vegen. Men, eg trur nok det lønner seg å ver elitt meir realistisk.

Programutkastet seier sjølvsagt nei til oljeboring utanfor Lofoten og Vesterålen, og går inn for varig vern. Eg synst nok at vi bør inkludere områda utanfor Senja i dette vernet. I same leie synst eg og vi kunne sett tøffare krav til StatoilHydro når det gjeld Snøhvit. Dei spyr ut nesten ein million tonn CO2 der, samstundes som dei har infrastruktur for å føre CO2 tilbake til havbotn. Vi må gå inn for rensing der.

Jernbane

Den neste store mangelen er at prgramutkastet ikkje seier noko om å binde heile landet saman med jernbane. Det må då kunne seiast i klartekst at Tromsbanen og banen Kirkenes til Nikkel skal om ikkje byggast i løpet av dei neste fire åra så må det takast ei beslutning og planlegginga må komme i gang.

Kapittelet inneheld og ein dissens. Ein dissens eg er litt i tvil om kva eg meiner om. Fleirtalet i komiteen går inn for å forsøke gratis kollektivtrafikk. Eit mindretal vil ikkje det. Eg har sjølvsagt sans for ting som er gratis, men det fører og ofte til overforbruk og kanskje kunne pengane vore nytta betre? Kanskje vil det og føre til at ein lokkar gåande og syklande inn på bussen, og det vil vi vel ikkje. Eg trur eg meiner at låge prisar er bra, men at gratis er å gå hakket for lang. Likevel det kan vere verd eit forsøk på bestemte strekningar til bestemte tider. Vanskeleg å lage eit prinsipp ut av det eine eller det andre er det i alle fall.

Kapittelet inneheld eller mykje god og tradisjonell SV politikk rundt naturvern og ein miljøvennleg kvardag. Eg synst likevel det er interessant at komiteen skriv at:

SV arbeider for en tredje vei i vernepolitikken, der lokal medvirkning og samspill mellom verneinteresser og næringsinteresser resulterer i bærekraftig bruk.

Eg tenkjer då på saka med Trillemarka der regjeringa overkøyrte gode lokale initiativ for å få verna nokre kvadratmeter ekstra. La oss håpe det blir meir samsvar mellom liv og lære i framtida.

Meis om SVs arbeidsprogram her

SVs arbeidsprogram 2009 til 2013

Vi har no fått forslaget til nytt arbeidsprogram for SV. Programmet skal vedtas på SV sitt landsmøte i mars, og før den tid skal det gjennom ein omfattande debatt innad i SV – og håper eg – at andre vil ha lyst til å delta i debatten om kva politikk SV skal føre dei neste fire åra. Eg har tenkt å skrive ein serie innlegg her på bloggen der eg går litt grundigare in på enkelte tema.

Hovudinntrykket er at dette er eit svært godt utgangspunkt. Programmet gjev ei tydeleg retning for partiet dei neste åra. Det er radikalt, men likevel eit godt grunnlag for å fortsette i regjering dei neste fire åra. Det fortener landet vårt. Hovudfokuset i programmet er kampen mot klimaendringane. Dette er den viktigaste saka til står over for, og det vil det sannsynlegvis vere dei neste 50 åra. Det er derfor godt at komiteen har prioritert dette høgt. I programutkastet skriv dei:

Vår tids største og viktigste utfordring er å løse de globale klimaproblemene. Forskerne i FNs
klimapanel har vist oss at temperaturøkningen på jorda ikke må overstige to grader, dersom vi skal
hindre store, uopprettelige skader på mennesker og miljø. Skal vi nå to-graders målet må utslippene
globalt reduseres senest i 2015 og totalt reduseres med 50-85 prosent innen 2050. Idag øker utslippen både i rike og fattige land. Skal vi løse klimaproblemet må det tas i bruk langt kraftigere virkemidler og mye større ressurser enn det som gjøres i dag.

VG har litt om dette her. SV sine eigne sider seier noko om dette her.

Mange, og eg er blant dei som ikkje var glade for skatteløftet som vi gav i forrige valkamp. Vi må ha fridom til å endre skatten i tråd med oppgåvene som skal løysast og utviklinga i økonomien. I programutkastet står det:

SV vil i den kommende stortingsperioden foreslå videre omlegginger i skattesystemet for å sikre
rettferdig fordeling, oppfordre til mer miljøvennlig atferd og aktivt sikre finansiering av velferdsstaten. SV vil derfor i nedgangstider ikke øke skattenivået, men heller øke bruken av oljepenger over offentlige budsjetter. I perioder med velstandsvekst vil SV øke det samlede skattenivået for å sikre satsing på prioriterte velferdsoppgaver som utdanning, helse, eldreomsorg og satsing på offentlig infrastruktur.

SV vil senke inntektsskatten for lavtlønte gjennom høyere bunnfradrag og redusert marginalskatt, og finansiere dette ved å øke skattene for de mest formuende med de største arbeids- og kapitalinntektene. Folk som tjener under gjennomsnittlig heltids arbeidsinntekt skal skjermes
mot inntektsskatteøkninger.

Du kan lese eit intervju med Audun Lysbakken om dette i VG.

I alt er det 24 dissensar i arbeidsprogrammet. Det vil seie tema der komiteen ikkje har klart å bli samde. Dei fleste av desse dissensane er på sentrale og viktige tema for partiet og landet. Sjølv om det og er nokre som rett og slett er litt rare spør du meg.

Følg med her. Etterkvart blir det ein grundigare analyse av kvart av dei 11 kapitla i programutkastet.