Asylpolitikkens Lofoten

Røystar du SV, lovar eg at du gjev di røyst til eit parti som aldri vil gje opp kampen for ein human asylpolitikk og som vil kjempa den kampen «hver eneste dag», kvar einaste dag! Og fremst for den kampen står asylborna og dei einslege mindreårige.Basta. skriv Oddny Miljeteig i dette blogginnlegget. Foto: Stig Marlon Weston

«Vi trenger et parti som tar miljøkampen hver eneste dag – selv om de ikke alltid vinner. Derfor stemmer vi SV den 9. september.» Slik skreiv tre miljøforkjemparar med bakgrunn frå Natur og Ungdom i Dagsavisen heilt nyleg.

Gjesteblogg av Oddny Miljeteig, Bergen

Asylpolitikken er ei av mine fremste politiske hjartesaker. Og for meg er spørsmålet om asylborna asylpolitikkens Lofoten, Vesterålen og Senja – og Mørebankane. Det handlar om kjernen, om det aller, aller viktigaste. Å kjempa for ein human asylpolitikk er eit sisyfosarbeid. Ein siger vert aldri vunnen for alltid, og ein må vera budd på nordavind frå alle kantar og dei mest nedrige og finurlege åtak. Human asylpolitikk-partia på Stortinget er SV, Krf og Venstre. Det gjev ikkje fleirtal, for å seia det forsiktig. Og alle tre partia har opplevd den nådelause kjøtvekta i regjering. Somme av oss hugsar framleis Jarn-Ernas asylpolitikk i Bondevik II. Vi hugsar også at vi fekk kjempa gjennom det fyrste «amnestiet» for asylborna under Bondevik II, initiert og kjempa fram med Bergen som arnestad. Vi hugsar at dei raud-grøne gjekk til val på ein meir human asylpolitikk i 2005, vi hugsar det andre «amnestiet» for asylborna i 2007 – og vi hugsar SVs dissens i 2008 då Ap med fylgje av SP strama inn asylpolitikken – med eit overveldande fleirtal i Stortinget bak seg. Asylpolitikkens jarntriangel i Stortinget – Ap, H og Frp – har komfortabelt fleirtal, for å seia det mildt. Då SV gjekk tilbake ved forrige stortingsval, var det ikkje minst den humane asylpolitikken som tapte kjøtvekt, og det viste tydeleg att i Soria Moria II.

I sivilsamfunnet står kravet om ein human asylpolitikk sterkt. Kyrkja er krystallklår, både når det gjeld dei papirlause og asylborna. Det humanitære Noreg, som Røde Kors, Redd Barna, Amnesty, Norsk Folkehjelp, FN-Sambandet – oppramsinga kan gjerast mykje lengre. Men dei får ikkje gjennomslag. Ikkje til kvardags. «Streng og rettferdig», har vorte mantraet – og «rettferdig» har fått den merkelege tydinga at ein meir human asylpolitikk vil vera urettvis overfor dei som til no har fått avslag. Ein slik argumentasjon gjer sosiale framsteg og reformer umoglege og definerer eigentleg norsk trygde- og sosiallovgjeving som svermeriske, historiske feilsteg.

Dei siste fire åra har vore harde for den humane asylpolitikken. Det veit SV betre enn nokon andre, for det er vi som har stått i den daglege kampen i det raud-grøne regjeringsfleirtalet. Dvs. vi veit det ikkje betre enn alle andre, for asylpolitikken handlar om einskildmenneske. Den «strenge og rettferdige» asylpolitikken har gong etter gong vist seg å «tryna» når han treffer einskildmenneske. Og mange av dei som i utgangspunktet stør ein «streng og rettferdig» asylpolitikk, dei tverrvender i møtet med einskildmenneske og familiar som dei kjenner. Difor har det oppstått støttegrupper for Nathan, Neda og Yalda – og for mange fleire. Desse har måtta kjempa også mot ei asylforvaltning, UDI og UNE, som har lagt dei strengaste fortolkingar av lov, føresegner og politiske signal til grunn – og ikkje har teke inn over seg internasjonale konvensjonar som Noreg har ratifisert og er bundne av. Barnekonvensjon, Torturkonvensjon, Flyktningekonvensjon…… dei finst, og dei gjeld, for og i Noreg.

Eg stålset meg til 10. september. Dei som seier at asyl- og flyktningepolitikken ikkje vil kunna bli verre med ei blå-blå regjering, dei kjem i bokstaveleg forstand til å oppleva ein mørke-blåmåndag. Berekraftutvalet til FRP, som behendig lekka utgreiinga si då valkampen butta imot for partiet, har ikkje arbeidd for moro skuld. Erna Solberg visste kva ho gjorde som asylminister i Bondevik II – og ho hugsar det garantert i 2013.
I dei siste fem åra har eg jamt fått høyra, når det har vore tale om asylpolitikk: «Jammen det er då din regjering!». Men eg har forvalta SV sin asylpolitikk. Som landsstyremedlem og som lokalpolitikar. Og i lag med SV på fylkesplan og sentralt har vi pressa på i stort og smått for å flytta fjell og sprengja rom for humanisme. Ridaya frå Bergen høyrer under Maria Amelie-regelen. Dei einslege mindreårige under 18 år skal koma under barnevernet – uansett kor lenge vi må kjempa. Vi gjev oss aldri. Og vi gjev oss aldri i kampen for asylborna. Ikkje nasjonalt, ikkje lokalt. Ikkje på bakromma, ikkje i det offentlege rom.

SV har fått kritikk for å vera usynlege, for ikkje å kjempa nok, for ikkje å vinna fram i asylpolitikken. Eg meir enn forstår frustrasjonen når eg veit kor desperate situasjonar støttegrupper og støttespelarar for heilt ekte menneske står overfor. Men eg er heilt viss på dette: hadde vi sett ein utveg til å få meir gjennomslag for vår asylpolitikk, ja, så hadde vi teke den vegen. Og eg har fylgt nøye med. Meir enn dei fleste. Difor er det eg går i rette med dei som meiner at asylpolitikken «ikkje kan bli verre». Det er livsfårleg å byggja kampen for ein human asylpolitikk på illusjonar. Skulle det verta forhandlingar om ei Soria Moria III, veit eg at SV vil kjempa for ein human asylpolitikk med tyngda av kvar einaste røyst vi måtte få. Vert det (mørke)blå regjering etter valet, kjem vi framleis til å kjempa for ein human asylpolitikk med all styrke vi på nokon måte kan mobilisera. Kampen for ein human asylpolitikk er ei samvitssak, ei sak om menneskeverdet, som SV korkje kan eller vil prioritera vekk – om vi vinn eller taper 9. september.

I desse dagar ser eg både godt nytt og ikkje-godt nytt i sosiale media som gjeld asylborn. BT har nett skrive at UDI vurderer Ridaya sin søknad om arbeidsløyve. Og så er det val måndag. Det er uansett også eit val om norsk asylpolitikk. Det finst ingen eigen røystesetel for asylpolitikken. Røystar du SV, lovar eg at du gjev di røyst til eit parti som aldri vil gje opp kampen for ein human asylpolitikk og som vil kjempa den kampen «hver eneste dag», kvar einaste dag! Og fremst for den kampen står asylborna og dei einslege mindreårige.

Basta.

 

 

Asylsaka i Stortinget

Eg må berre skrive ein rask kommentar om asylsaka i Stortinget. Venstre har lagt fram eit framlegg i Stortinget som er eit bra. Eg er samd med det Venstre skriv, dessverre har det ikkje moglegheit til å bli vedtatt uansett kva SV stemmer.

Mange kritiserer SV for å ikkje stemme på dette forslaget. Det skjønner eg. Det ville vore bekvemt å stemme for det, og hadde SV sine stemmer vore avgjerande meiner eg at vi sjølvsagt skulle gjort det. Sjølv om det skulle bety at regjeringssamarbeidet med AP ryk. I dagens situasjon ville imidlertid det ikkje hjelpe barna som må få bli i Noreg.

Matematikken i Stortinget er slik at vi må få Arbeidarpartiet til å snu om politikken skal bli endra. Presset er så stort på regjeringa at eg trur det er mogleg å få til ei utsetting i alle fall til Stortingsmeldinga om barn på flukt er på plass. Det er då slaget vil stå.

Ein meiningslaus protest i Stortinget no vil berre vere med på å gjere Arbeidarpartiet meir innbitt. Det er ikkje mogleg å få snudd denne politikken utan å få snudd Arbeidarpartiet. Enn så lenge er det betre å halde fram denne kampen i regjeringa, enn å protestere i Stortinget. Eg blir litt optimistisk når så mange fylkeslag i Arbeidarpartiet vedtar gode standpunkt i denne saka.

Vi må derfor ha ein taktikk som gjer at vi kan oppnå målet, framfor å protestere på ein måte som underminerer det endelege målet.

Det endelege målet er sjølvsagt at desse norske barna får bli i Noreg. Dei er jo norske. Eg trur vi skal klare dette, no må presset på Arbeidarpartiet berre auke.

Her er mi løysning

 

Amnesti no!

 

Vi er stolte av Nansen, men er vi arva etter han verdig? Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket

Yalda skal sendast ut av landet, foreldra blir sendt til kvart sitt land. Ho har budd her i fem år, over av halvparten av livet sitt. Er det farleg for oss om ho får bli?

Allan på tre år har fått avslag på søknaden sin om opphald i Noreg, landet der han er født og har levd heile livet sitt. Det kalde brevet seier han skal ut av landet, sjølv om foreldra enno ikkje har fått avslag. Er det farleg for oss om han får bli?

Yalda og Allen er berre nokre få døme på kor umenneskelg den norske flyktningepolitikken er. Vi må la bara sitt beste vere styrande også for utlendingepolitikken.

Tre ting må skje

  1. Det må umiddelbart bli gitt amnesti for alle barn og foreldra deira som har budd i Noreg i tre år eller lenger.
  2. Vaksne asylsøkjarar som har vore meir enn fem år i Noreg må få amnesti. Vi kan ikkje krevje at folk skal leve i uvisse for alltid.
  3. Dei som er ureturnerbare er faktisk ureturnebare. Då må dei få lov til å jobbe, betale skatt og skape seg eit liv utan å leve i uvisse

Eit slikt amnesti er gjennomført i mange land i Europa. No er det Noreg sin tur. Eit slikt amnesti vil frigjere sakshandsamarar i UDI slik at søknader kan bli behandla raskt. Dei som ikkje skal få bli må sendast ut raskt.

Skriv under på kampanjen for å la Yalda bli.

SV trenger flere i kampen for en human asylpolitikk

I dag sendte Troms SV ut denne pressemeldinga. Det er for å vise at vi trur asyl- og flyktningepolitikken er ei vinnersak. Annonsen kunne kanskje vore betre, men vi er no eingong ikkje profesjonelle på slikt. Dersom det finst nokon vil lage ein betre versjon i same formatet, så er det flott.

SV trenger flere i kampen for en human asylpolitikk

Dersom SV skal få gjennomslag for en mer human asylpolitikk trengs flere SV medlemmer og flere SV-velgere. Troms SV har tatt konsekvensen av dette og annonserer nå på internett for å gjøre det enklere for folk å melde seg inn og gi sin støtte til en human flykninge- og asylpolitikk.

Troms SV er glad for at SV i regjering tok dissens i asyl- og flyktningepolitikken. SV kan ikke gå inn for å sette til side barns rettigheter eller at vi ikke skal følge rådene fra FN. Men vi ville vært gladere dersom SV hadde fått gjennomslag. Når SV ikke fikk gjennomslag i regjering handler det blant annet om at SV har for få medlemmer og at mange tror at folket er negative til en human flyktninge- og asylpolitikk. Troms SV har derfor annonser på nettsidene til Bladet Tromsø, Troms Folkeblad, Framtid i Nord og Harstad Tidende. Dette gir folk en lett måte å melde seg inn i SV og på den måten signalisere at folk i Troms vil være solidariske.

— Vi håper at dette vil gi mange mulighet til å vise hva de står for i asyl- og flyktningepolitikken gjennom å melde seg inn i SV, sier Pål Julius Skogholt, leder i Troms SV

Annonsen vår om asylpolitikk

Flott Kristin

I dag er eg nok ein gong stolt over partiet mitt. Det gjer godt at SV ikkje vart med på denne innstramminga. (Sjå og SV si eiga pressemelding her)Det er ei innstramming som vanskeleg kan sjåast på som noko anna enn eit forsøk på å vinne tilbake røyster frå Frp. Eg trur det vil vere mislukka. Derimot vil det lukkast i å gjere tilvereret vanskelegare for mange menneske.

No skal vi ikkje sjå bort frå at reine økonomiske betraktningar og har vore viktige i diskusjonen. Det er i så fall trist. Eg er likevel godt nøgd med at ungdomane i Arbeidarpartiet i alle fall ikkje har gått seg vill i Frp-koden.

Eg vil ellers nytte høvet til å seie meg usamd med Stian Oen som skriv:

Samstundes er det vanskeleg – ja, eigentleg umogeleg – å sjå dissensen frå SV annleis enn at det var greitt for SV å gå med på at det vert bygd forureinande gasskraftverk og sendt spesialsoldatar i Afghanistan. Men ved innstramming av asylpolitikken er altså grensa no nådd.

Det må då vere råd å ikkje kople alt galt som har skjedd saman i ein saus?  Meiner Oenat vi skal ta dissens på alt som er galt? Då hadde det blitt lite av god ekompromiss som er med på å gjere landet og verda betre. La oss no ikkje i dag la det beste bli det godes fiende.

Godt jobba Kristin. Dersom du er samd, meld deg inn i SV her.

Ny utlendingelov

I dag skal Stortinget vedta ein ny utlendingelov. Det ser ut som den nye loven vil gje oss ein meir human politikk og ta vekk noko av makta til byråkratiet i UNE og UDI. Dette er bra, eg føler meg heilt trygg på dette når Frp går i harnisk over saka. Som eit apropos til den nye loven siterer eg ei fråsegn frå årsmøtet i Troms SV. Forslaget kom frå Arne Johan Johansen og er svært godt. Det set ting i perspektiv.

Stopp trakasseringen av flyktninger!

SV bidro til å meisle ut en liberal asylpolitikk i Soria Moria-erklæringa. Etter den tid har vi sett at idealene er satt på bås mens UDI og UNE i stor grad gis anledning til å fortsette den asylpraksisen vi arvet fra Erna Solberg.

Vi opplever derfor at mennesker som kommer til oss fra undertrykkende regimer blir utsatt for mistenkeliggjøring av sine motiver og sin historie, og vi opplever at personer som gjennom mange års opphold i Norge er blitt godt integrert med jobb, vennekrets og språk, tvinges ut for å tilfredsstille lovas ”innvandringspolitiske hensyn”. Nemlig at færrest mulig skal slippe inn i riket. Nærliggende eksempler på sistenevnte forhold er kurderne Bilal og Hawre i Tromsø.

Det er mange gode grunner til at hele vårt asylsystem bør gjennomgås. En moderne verden med ønske om global rettferdighet og felles ansvar gjør at vi ikke lenger kan bli stående som partner i et Europa som sperrer seg inn bak murer etter Schengen-avtalens prinsipper..

De seneste årene har vi fått nye perspektiver på hva stengte grenser betyr: På den ene siden ser vi en inkluderingsminister som jobber intenst for å vokte systemet mot smutthull for asylsøkere. På den annen side jobber han like intenst for å kunne dekke norsk næringslivs og offentlighets sterkt økte behov for ny arbeidskraft fra utlandet, slik at vår økonomi kan opprettholde den produksjon vi ønsker. Vi er mange som synes dette er en underlig logikk.

Vi har nå også sett scenarier fra FNs klimapanel og andre seriøse analytikere som viser en framtidig sterk økning i klimaflyktninger fra deler av verden som rammes intenst av global oppvarming og uttørking. Delvis av samme grunn er verdens matvareproduksjon i dag på et lavmål. Det blir hevdet at krisen i Darfur i stor grad er et klimaproblem der forverring av ressurstilgang skjerper konflikter mellom grupper av mennesker som lever av disse ressursene. Klimaflyktninger beskyttes ikke av noen internasjonale konvensjoner og har små sjanser for å komme seg inn i Norge, eller Europa for øvrig, på legalt vis. I Italia føres rettssak for å straffe fiskere som har berget forliste båtflyktninger fra Nord-Afrika.

SV er som parti grunnlagt på ideer om humanisme og likeverd. Vi er snart inne i siste året med regjeringssamarbeid i denne perioden. Asylpolitikken er definitivt et felt som snarest må gripes fatt i for å forbedre den. Alternativet er at vi ser grunnlaget vårt for felles ansvar forvitrer og regjeringssamarbeidet trues.

Exit mobile version