Det har vore ikkje så reint lite diskusjon om Bjarne Håkon Hansen og litt om private barnehagar skal få lov til å ta utbytte i sommar. Eg har ikkje så sterke meiningar om Hansen si rolle, derimot meiner eg at framlegget frå regjeringa er svært godt.
Barnehagar er ei sentralt velferdsgode for folk i landet og ein viktig institusjon for å gje ungar eit godt tilbod. Kvart år brukar vi – og då meiner eg det store vi’et, vi som alle folk i landet – 27 milliardar kroner over statsbudsjettet til barnehagar. Eg meiner at barnehagar først og fremst skal drivast av det offentlege. Det skal vere muleg å drive privat barnehage, men det er ingen grunn til at ein skal drive desse for å tene mest muleg pengar.
Når det gjeld heilt sentrale velferdsgode som barnehagar, skole, sjukehus og eldreomsorg kan det ikkje vere slik at omsynet til å tene pengar skal vere det styrande prinsippet. Likevel går ikkje regjeringa så langt at dei seier at det ikkje skal vere råd å ta utbytte frå barnehagedrifta. I framlegget som er ute på høyring er forslaget at grensa skal settast ved ca. seks prosent av eigenkapitalen i dagens situasjon. Betydeleg høgare enn du får om du set pengane i banken. Det er og slik at det er nesten ingen barnehagar som betaler ut slike utbytte. Forslaget vil derfor ikkje få store konsekvensar i første omgang. Derimot set forslaget stopp for at vi kan få tilstandar innan barnehagesektoren som vi har sett innafor barnevernet og asylmottak.
I forslaget skriv departementet (forslaget finn du her, side 29 og utover):
Ikke-kommunale barnehager er en viktig del av det helhetlige barnehagetilbudet i kommunen og er organisert på ulike måter. Departementet mener at barnehageloven også i tiden framover skal legge til rette for at ikke-kommunale aktører kan og vil etablere barnehager, uavhengig av organisasjonsform. Av den grunn er det ikke formålstjenlig å ha ett absolutt forbud mot uttak av verdier fra barnehagedrift. Reguleringen innebærer at det fortsatt vil være mulig å drive barnehager med forsvarlig forrentning av innskutt kapital, men det settes begrensninger som hindrer særskilt høy avkastning. Forslaget kan gi strukturelle endringer på lang sikt, ved at bestemmelsene kan redusere interessen for å etablere nye ikke-kommunale barnehager og at kommunene eventuelt selv må etablere barnehageplasser. På kort sikt antar departementet at innstrammingen ikke vil ha effekter på barnehagestrukturen.
…
Barnehagelovens krav til kvalitet, og den generelle konkurransen mellom barnehagene vil begrense mulighetene for uttak av verdier fra barnehagedriften i årene fremover. De senere årene har det vært en relativt sterk vekst i opprettelse av konsernselskaper og dermed også kommersialisering av driften i barnehagesektoren. Det er derfor viktig at man sikrer at de offentlige midlene ikke går til privat formuesoppbygging. Dette er et viktig signal til sektoren om at offentlige tilskudd og foreldrebetalingen skal komme barna i barnehagen til gode og at urimelig høy avkastning ikke aksepteres.
…
Reguleringen av uttak av overskudd i løpet av det enkelte driftsår bør etter departementets vurdering ta utgangspunkt i en maksimumsgrense for avkastning på egenkapitalen. Departementet foreslår at uttak av utbytte det enkelte år maksimalt kan utgjøre en avkastning på egenkapitalen tilsvarende 10 års statsobligasjonsrente tillagt ett risikopåslag på 2 prosentpoeng. Det vil ikke være adgang til uttak i tilfeller der eiere ikke har skutt inn kapital i selskapet. Departementet legger til grunn at dette også vil gjelde eiere som arbeider i barnehagen, slik at disse ikke kan ta ut verdier utover rimelig lønn
Innafor mottak har vi fått omgrep som ”asylbaron” som tener store pengar på å drive for offentlege pengar. I 2008 gjekk asylmottaka med overskott på over 100 millionar kroner. Liknande historier har vi høyrt frå barnevernet.
Ingen som driv ein privat barnehage på ein skikkeleg måte treng vere redd for framlegget frå regjeringa.