Det er for dyrt å leige i Tromsø

Illustrasjonsbilde boliger i Tromsø
Blir Ap, Sp, Mdg og Raudt med på å lage ein pilot for leigebuarsamvirke i Tromsø? Tromsø er svært hardt pressa på leigemarknaden. Det er dyrt, tilbodet er lite, og for mange er leigetida for kort. Derfor har SV i  forhandlingane om revidert statsbudsjett lagt fram kravet om å få på plass ein pilot for leigebuarsamvirke i Tromsø. Gjennom eit tilskott på 60 millionar og 50 års avdragstid i husbanken meiner vi at denne piloten kan realiserast.

Prisaukane i leigemarknaden har vore katastrofale i Tromsø, og Tromsø er mykje hardare ramme av Airbnb og spekulasjon enn mange andre stader. For et ti år sidan kosta ei tre roms leilegheit på 70 kvadratmeter omtrent 2000 kr meir per månad i Stavanger enn i Tromsø. No er det motsett. Ei slik leilegheit kostar i dag omtrent 2000 kr meir i Tromsø enn i Stavanger.

Tromsø har ein ekstremt pressa leigemarknad. Korttidsutleige har fjerna mange objekt frå den allminnelege leigemarknaden og alt for mange leiger på korte kontraktar med dårleg tryggleik for hus og heim. Vi veit og at rundt 1/3 av alle som bur i Tromsø leiger bustaden sin, og nesten alle er innom leigemarknaden i løpet av livet. Derfor er det å få gjort noko med leigemarknaden i Tromsø svært viktig for SV.

Eit leigebuarsamvirke er ein ny måta å bygge leigebustadar på i Noreg. Modellen er inspirert av det danske systemet med allmenne bustader og kan likne litt på slik burettslag var i Noreg før frisleppet og kommersialiseringa på 80-talet. Leieboerforeninga har laga ein gjennomgang av korleis eit leigebuarsamvirke vil fungere. Det kan du lese her.

SV har tre hovudsatsingar i samband med forhandlingane om revidert statsbudsjett i år. Det er bustad, buss og bemanning i velferden. Akkurat som bilførarane fekk ein fjerninga av bensinavgifta meiner vi at vi og må få redusert bussprisane. SV meiner bussprisane må halverast frå 1. september i år og at vi må investere ein halv milliard meir i kollektivtrafikken.

Bemanninga i barnehagane er på brestepunktet, det er ikkje nok folk på jobb i barnehagane og SFO-ane våre. SV krev over ein milliard til toppa bemanning i barnehagane og ein halv milliard til styrka bemanning i SFO.

Vi vil også utvide ordninga for sletting av gjeld i lånekassa for lærarstudentar til å og gjelde barnehagelærarstudenter som startar utdanninga studieåret 2025-2026. I Tromsø har vi tydeleg sett utfordringa med å få til nok tilsette i barnehagane.

Bustadsatsinga til SV handlar om meir enn ein pilot i Tromsø. Vi vil ha 200 millionar til å bygge og kjøpe fleire kommunale utleigebustader og auke låneramma i Husbanken med fem milliardar. Eit fleirtal på Stortinget har vedtatt å gjeninnføre ordninga med husbanklån til kommunale utleigebustader og no må sanneleg regjeringa levere på stortinget sitt vedtak. Dette vil vi legge til rette for at det blir bygd fleire bustader i Tromsø, for vi treng å få fart på bustadbygginga

Vi håper og trur at dei andre raud-grøne parti vil støtte desse krava frå SV. Det vil gje eit betydeleg løft for bemanning, buss og bustad.

AirBnB gjev oss færre hus å bu i

Det er dyrt å bu i Tromsø. Det kostar både å kjøpe og leige. Ein av grunnane er at mange leiligheter ikkje er tilgjengelege for folk som bur i byen, men blir brukt til kortidsutleige på AirBnB.

I følgje NHO var det i august i fjor 842 leiligheter tilgjengeleg for AirBnB i Tromsø. I dei aller fleste tilfella disponerer gjesten heile leiligheita. Det skulle indikere at ein stor del av desse leiligheitene ville kunne vore tilgjengeleg for langtidsutleige dersom det ikkje var for at dei var leigd ut gjennom AirBnB.

Regjeringa har komen med ei lita innskjerping, gjennom at utleige blir begrensa til 90 dagar i året. Det er dessverre ikkje nok.

Problemet er ikkje dei som leiger ut eit rom i eiga hus. Det er berre fint. Problemet er dei som driv dette nærmast som hotell og dermed minkar tilgjenge på leiligheiter i Tromsø for oss som skal bu her.

Vi kan ikkje la AirBnB øydelegge byen!

Eg meiner derfor at:

  • Kommunen må få moglegheit til å regulere kortidsutleige. Kan vere gjennom å sette begrensingar i antal dagar du kan leige ut gjennom AirBnB.
  • Kommunen må saman med aktuelle tilsyn sørgje for å stoppe dei som driv tilnærma hotellverksemd gjennom AirBnb utan løye og kanskje utan å fylle krav til branntryggleik.
  • Kommunen må følgje opp at det ikkje blir drive næringsverksemd i hus/leiligheiter som er regulert til bustad.
  • Vi må få ei sak i kommunestyret som går gjennom alle dei verkemiddel kommunen kan bruke til å regulere dette området.

Vi er avhengige av at regjering og storting tar ansvar på dette området og lar kommunane regulere dette viktige området.

Sjå og denne artikkele i iTromsø

SVs arbeidsprogram: Rettferdighet

Rettferd er overskrifta på det neste kapittelet i utkastet til nytt arbeidsprogram for SV. Kapittelet tar for seg den økonomiske politikken, kampen mot fattigdom, pensjon og bustadpolitikk. Svært sentrale område for ein sosialistisk politikk. Velferdsstaten og sysselsetting er handsama i eit seinare kapittel. Eg synst kapittelet på ein god måte får fram ein alternativ fordelingspolitikk og ein del konkrete framlegg, men detaljane då? Og, skatten?

Nestleiar i SV, Audun Lysbakken, legg fram utkastet til Arbeidsprogram Foto: SV
Nestleiar i SV, Audun Lysbakken, legg fram utkastet til Arbeidsprogram Foto: SV

Eg synst det som står om skatt er bra. Vi er tydelege på at det ikkje er noko mål for SV å auke skattane, utan å gå i fella frå forrige valkamp då vi lova å halde skattane på eit bestemt nivå. No gjer programmet det klart at skatt er eit verkemiddel for å nå andre mål i politikken, og at det må vere dette som avgjer skattenivået. VG skriv om det her.

I programutkastet står det:

SV vil ha en aktiv motkonjunkturpolitikk, hvor det offentlige øker sin økonomiske innsats i nedgangstider for å skape sysselsetting og ny vekst. I oppgangstider må staten føre en aktiv politikk for å sikre at det finnes kapasitet i økonomien til viktige investeringer i offentlig sektor. Skattepolitikken er et slikt redskap for å overføre kapasitet. SV vil i den kommende stortingsperioden foreslå videre omlegginger i skattesystemet for å sikre rettferdig fordeling, oppfordre til mer miljøvennlig atferd og aktivt sikre finansiering av velferdsstaten. SV vil derfor i nedgangstider ikke øke skattenivået, men heller øke bruken av oljepenger over offentlige budsjetter. I perioder med velstandsvekst vil SV øke det samlede skattenivået for å sikre satsing på prioriterte velferdsoppgaver som utdanning, helse, eldreomsorg og satsing på offentlig infrastruktur.

Vidare slår programutkastet fast at botnfrådraget skal opp og at alle som tener under snittet i landet skal skjermast mot skatteaukar. Dette gjev god politisk meining. Skatten blir bruktomfordelande, vi får pengar nok til ein god offentleg velferd, og vi set ikkje økonomien i fare.

Eg har i utgangspunktet sans for det som står om at det må vere sterk politisk kontroll med pengepolitikken. Rentenivået er ikkje vitskap, i alle fall ikkje berre vitskap, og det vil alltid vere snakk om å vege ulike forhold mot kvarandre. Då er det politikk og bør utførast av politikarane. Men, korleis dette skal skje. Det må vere ei eller ana sperre mot at renta blir regulert i tråd med meiningsmålingane i staden for økonomien.

Målet om å avskaffe fattigdomen blir nok ein gong slått fast, men i tillegg er det definert kva SV meiner med fattigdom. Det er viktig. Fattigdom er ikkje eit einsarta begrep, men kan nyttast av mange på mange måtar. Eit mål om å avskaffe fattigdomen må kombinerast med ein tydeleg definisjon av fattigdom. Enno er nok definisjonen for open for tolkingar. Vi treng større presisjon. Det som står i forslaget er: «SV mener fattigdom, forstått som det å ha for lite penger til å dekke viktige behov, er mulig å avskaffe». Her trur eg det må bli rett å definere viktige behov. Ein slik definisjon må innehalde bustad, mat, litt ferie, mulegheit til å delta i vanlege fritidsaktivitetar for barn og sjølvsagt klede. Her håper eg det finst gode og presise framlegg.

Eg synst vel og det manglar litt om dei som fell gjennom rett til sjukepengar og arbeidsløysetrygd. Det gjeld spesielt folk som driv eigne bedrifter eller er gründarar. På eit eller anna vis må desse få lov til å vere sjuke og eller mislykkast utan at dei dett ned i fattigdom og sosial stønad. Eg er glad for at programkomiteen går in for at det må bli enklare å kombinere arbeid og trygd.

Bustadpolitikken er ein viktig del av dette kapittelet. Eg synst det som står der er bra, men eg kunne nok ønska meg at vi tydelegare på at dei økonomiske rammene til Husbanken må aukast. Satsinga som ligg inne på ikkje-kommersielle utleigebustader er svært bra. Det er i denne bolken den einaste dissensen i kapittelet kjem.

Eit mindretal i komiteen går inn for at «SV vil foreslå at det skal bli lovlig å bebo hus som
er regulert til boligformål, men som ikke har vært i bruk det siste året.»
(VG skriv om det her, medan Sutrekopp ikkje heilt skjønner dette) Eg har stor sans for framlegget, men synst kanskje det går for langt. Respekten for eigedomsretten sit djupt i meg, og er grunnlovsverna. Dette vil vere å gje einskildpersonar rett til å ta seg til rette på annan manns eigedom. Samstundes er det djupt urettferdig og nærmast obskønt at bustadhus står tomme samstundes som folk ikkje har tak over hovudet.

Eg trur ei god løysning på dette ville kunne vere å gje kommunane lov til å tillate at slike vus blir tatt i bruk og at kommunestyret samstundes måtte fastsette ei rimeleg husleige og seie noko om kva stand huset skal vere i. Det vil vere med på å skape politisk debatt om bruken av tomme hus, det ville sette press på huseigarane og ville kunne opne opp tomme hus for bustadløyse på ein ordna og legal måte.

Alt i alt er dette eit godt kapittel som det blir lett å gå inn i ein valkamp med.

Fleire inlegg om forslaget til nytt arbeidsprogram for SV finn du her