Skal vi øyremerke inntektane frå Tromsø Parkering?

I følgje Nordlys tok Aps Gunnar Wilhelmsen til orde for å øyremerke inntektane Tromsø Parkering til å bruke dei i sentrum. Dette vil eg advare sterkt mot.

I ein situasjon der Helse- og velferdssektoren står overfor tøffe tak og nedstyring av verksemda, der skolane og barnehagane i alle fall ikkje har meir pengar enn dei treng, blir det heilt feil å unnta ein slump pengar frå den generelle prioriteringa vi må gjere i Tromsø.

Det kan godt tenkast at vi bør bruke meir pengar på å utvikle Tromsø sentrum. Men dersom vi skal gjere det må vi gjere det i open diskusjon med det vi treng å bruke pengar på i eldreomsorgen, i skolane, og til brøyting.

Tromsø kommune har ca fem millionar i inntektar frå Tromsø Parkering kvart år. Desse fem millionane er ikkje annleis enn dei andre pengane vi har. Vi må ikkje binde oss opp i korleis vi skal bruke dei.

Byrådet kuttar på skole

Reelt sett kuttar byrådet (H, V og Frp) driftsbudsjettet til skolane i Tromsø med 6,2 millionar kroner i forslaget til budsjett for neste år. Det talet kjem du til om du trekk ut utgiftane til lønsvekst og pensjonskostnader. Det betyr at eit allereie trangt budsjett blir enno trangare. 

Utdanningsforbundet har spurt sine tillitsvalde om korleis dei opplever situasjonen i tromsøskolen etter budsjettkutta i fjor. Dei fortel om større grupper, mindre tid til å følgje opp kvar elev. Det har spesielt gått ut over dei praktisk-estetiske faga. Tillitsvalde fortel om at dei må leite i søppelcontainarar for å finne materiale dei kan bruke.

I denne situasjonen meiner eg det blir feil å skulle satse stort på PCar til alle elevane i ungdomsskolen. PCar er ein god ide, men først må basis på plass. Vi må ha nok og dyktige nok lærarar, vi må ha undervisningsmateriell og det må vere rom for å bruke samfunnet rundt skolen i undervisninga.

Eg har vore i kontakt med forskarar inanfor skole, og dei fortel at det ikkje finst dokumentasjon på at PCar til alle elevane i ungdomsskolen gjev høg læringseffekt. Det finst heller ikkje dokumentasjon på det motsette. Det finst imidlertid mykje anekdotisk bevis for at PCane kan bli eit uromoment i skolen spesielt om det ikkje blir følgt opp med nok lærarar, og nok lærarar som har lært å bruke PC i undervisninga. Dette skriv og Krumsvik et al om:

Som denne intervjupassasjen illustrerer tydar våre funn i studien på at ein del lærarar i utvalet vårt opplever at dei ikkje lenger er herre over kva for undervisingshandlingar som skal gå føre seg

Og

Elevar på VG1 rapporterte generelt meir eigen utanomfagleg bruk av PC samanlikna med elevar på VG3 (p<0.01). Elevar på lågare årssteg rapporterte også at dei i større grad blei forstyrra av eigen utanomfagleg bruk.

Det er då mogleg å tru at utfordringane med utanomfagleg bruk av PC kan bli enno større i ungdomsskolen. Så betyr ikkje dette at det er feil å satse på PCar. Men eg meiner det er viktigare å satse på læraren. Og, å bruke mykje pengar på PCar før læraren er oppøvd i korleis den endringa i undervisningssituasjonen skal handterast kan vere kontraproduktivt. Kanskje skulle vi prøvd dette i nokre få skolar og evaluert skikkeleg før vi rullar det ut til alle?

Eg har ikkje fått studert heile budsjettet i detalj, det kjem meir på denne bloggen etter kvart.

Kutt og meir kutt

Eg har sutra før her på bloggen over at høgresida vann valet i Tromsø. Trur eg kjem til å halde fram med det. Det er sjeldan at eg kjem heim frå kommunestyremøta i Tromsø med lette steg og eit smil rundt munnen for tida. På onsdag vedtok høgresida ei rad med usosiale kutt i budsjettet, dei vedtok å bruke to millionar på å gjere klart for å omgjere dei kommunale barnehagane til aksjeselskap, i tillegg til at dei stemte mot eit forslag om at reglane i hovudavtalen skal følgjast. Kanskje er det på tide å gå frå å sutre til å bli sint?

Forundra vart eg i alle fall då eg opna Nordlys i dag. Her hadde kommunestyret kutta til svømmehallar, idrettsanlegg, parkvedlikehald, livskrisehjelp og så vidare, samstundes som det blir brukt millionar på å klårgjere kommunale tenester for privatisering, utan at den største avisa i byen skriv eit einaste ord om det. Ikkje eit einaste ord. Avisa må sjølvsagt få skrive om det, og vinkle saka korleis dei vil, men at desse endringane ikkje er verd å informere innbyggarane om forundrar meg. iTromso har i det minste dekt saka på nett, og har ein liten notis i papirutgåva.

Her er i alle fall SVs alternativ:

Sak 80/12 – Økonomirapport 1-2012 – Revidert budsjett 2012/Økononomiplan 2012-2015

1. Følgende innsparingstiltak tas ut:
a. Byrådsavdeling for finans:

Tiltak

Virkning 2012

02 HMS-midler

          570 000

b. Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett:

02 Reduksjon i bokbudsjettet

225 000

04 Kulturelle skolesekken

            60 000

05 Avtale fritidsklubben Treffpunkt Kroken

          149 000

06 Ungdomsaktiviteter Tromstun Ungdomsskole

          308 000

07 Tromsdalen kunstisbane

          400 000

08 Stakkevollan svømmehall

            85 000

09 Kulta

            70 000

10 Rådstua

            50 000

11 Kunstskolen

            30 000

15 Økt brukerbetaling og innsparing Kulturskolen

          400 000

17 Kirkelig fellesråd

          700 000

Tilsammen

       2 477 000

c. Byrådsavdeling for utdanning:

01 Tilskudd 2011 private barnehager

       4 500 000

d. Byrådsavdeling for byutvikling:

02 Øke gebyrsatser seksjonering/kart/oppmåling

          150 000

03 Øke gebyrsatser reguleringsplaner

          100 000

04 Bydelsløftet

          200 000

08 Uteidrettsanlegg, vedlikehold

          300 000

09 Vedlikehold parker

          500 000

10 Vedlikehold torg

          200 000

11 Off. lekeplasser – innkjøp/reparasjoner

          200 000

13 Busskur – privatisering

          250 000

14 Kantklipping

            50 000

15 Friluftsområder

            50 000

16 Gatelys

           100 000

Tilsammen

        2 100 000

e. Byrådsavdeling for helse og omsorg:

01 Økt husleie livslang kontrakt

                0

02 Økt saksbehandlingsgebyr startlån

     100 000

10 Livskrisehjelpa Legevakta

     225 000

Tilsammen

     325 000

2. Andre endringer:

Reduksjon ramme skole, skoleskyss fritt skolevalg

-130 000

Økt ramme skole, tilbakeføring kutt

7 130 000

Tilleggsbevilgning Fontenehuset

450 000

Tilsammen

7 450 000

3. Inndekning

Samlet utgiftsøkning

17 552 000

Samlet inntektsøkning

-130 000

Bruk av disposisjonsfond

-17 422 000

Tilsammen

0

Småleg og unødvendig

Øyvind Hilmarsen har lagt fram eit budsjett der det blir kutta hardast i tilboda til ungane. Foto: Høyre

Eg trur dei to orda som best samanfattar Høgre-, Venstre- og Frpbyrådet sitt framlegg til revidert budsjett er småleg og unødvendig.

I morgon vedtar byrådet sitt forslag til revidert budsjett for Tromsø kommune for 2012. Budsjettet innebærer kutt over heile linja, samt auke i dei gebyra som innbyggjarane må betale. Var det nokon som sa skatteletteparti?

Det viktigaste er at dei fleste av kutta ikkje er naudsynte. Grunnen til at kutta kjem er at byrådet reknar med at det ikkje blir utbytte frå Tromskraft i år etter skandalen med Kraft og Kultur i Sverige.

Punkt ein her er at vi ikkje enno veit kva konsekvensar denne skandalen frå Sverige vil bety for Tromskraft. Utbyttet frå selskapet skal vel i hovudsak dekkast av den løpande drifta, den er så vidt eg veit ikkje ramma i særleg grad. Så kan det vere at selskapet bør bygge opp at eigenkapitalen etter det som har skjedd og at utbyttet bør reduserast av den grunn, men sjølv eit moderat utbytte frå Tromskraft vil kunne gjere desse kutta unødvendige. Men, dersom eigenkapitalen er problemet bør selskapet først og fremst sjå på engasjementet sitt innafor olje, ikkje på å redusere på drifta av velferd for innbyggarane i Tromsø.

Det andre poenget her er at Tromsø kommune har fond som kan nyttast til drifta. Dersom det skulle vere slik at vi i eit enkelt å ikkje får utbytte frå Tromskraft så er det ein god grunn til å nytte fondsmidlar for å unngå nedskjeringar som får store konsekvensar.

Det tredje er at byrådet sjølv har valt å bruke 15 millionar på fleire heiltidspolitikarar framfor velferd for innbyggjarane i Tromsø. SV foreslo at dersom høgrepartia meinte dette var ein god ide burde dei finansiere det gjennom eigedomsskatt. Så ville vi sett kva veljarane meinte om det ved neste kommuneval. I staden for har byrådet valt å la ungane våre betale rekninga.

For det er ungane våre som først vil sjå konsekvensane av mange av nedskjeringsframlegga frå byrådet. Dei kuttar den kulturelle skolesekken med 60 000,- kroner. Dei kuttar 238 000,- kroner til ungdomsaktivitet ved Tromstun.  Dei aukar brukarbetalinga ved kulturskolen med 10%. Når det gjeld skolane skriv byrådet (s16):

I tillegg melder enkelte skoler avvik knyttet til drift, da i hovedsak innkjøp av undervisningsmateriell og inventar, som følge av reduksjonen av driftstilskuddet for 2012. En rekke skoler har problemer med å tilpasse seg til denne reduksjonen, men byrådet er av den oppfatning at avvik må tas innen skolerammen.

Altså skolane må pent finne seg i å ikkje bruke meir undervisningsmateriale i år. Har du gjeve elevane det materialet dei treng må dei pent slutte med det resten av året. Derimot finn byrådet rom for å bruke 130 000,- meir på skoleskyss på grunn av innføringa av fritt skoleval. Eit fantastisk tydeleg eksempel på at ideologi er viktigare enn sunn fornuft for dette byrådet. Dei skattelegg innbyggarane ekstra gjennom å auke kostnaden ved SFO med 100 kronar i månaden.

Direkte hyggeleg er heller ikkje det dei skriv her:

Videre ser flere skoler muligheter for å slå sammen klasser fra høsten 2012, men om dette lar seg gjøre, er per nå noe usikkert. For øvrig jobbes det kontinuerlig med å redusere driftskostnader der det er mulig.

Eg synst det er ein god ide å redusere driftskostnadene der det er mulig, men eg er nok usamd med byrådet i kva som er mogleg.

Byrådet skal derimot ha honør for ein ting. Barnevernstenesta har ein prognose på at dei vil bruke 15 millionar meir enn budsjettert i år. Byrådet tilfører tenesta 10 millionar. Det vil kanskje føre til at dei aller vanskelegast stilte ungane ikkje får det så alt for mykje verre.

Eg tenkte det var greitt å ta med heile kuttabellen for byutvikling (s20):

1 Vakanse kommuneplanleggerstilling 250000
2 Øke gebyrsatser på seksjonering/kart/oppmåling 150000
3 Økte gebyrsatser reguleringsplaner 100000
4 Reduksjon prosjekt bydelsløftet 200000
5 Intern fakturering geodata 100000
6 Vakanse reguleringssjefstilling 200000
7 Administrasjon (reiser div) 120000
8 Uteidrettsanlegg reduksjon vedlikehold 300000
9 Parker reduksjon vedlikehold 500000
10 Torg reduksjon vedlikehold 200000
11 Offentlige lekeplasser reduserte innkjøp og reparasjoner 200000
12 Asfaltlapping redusert standard 1000000
13 Busskur innsparing offentlige midler 250000
14 Kantklipping 50000
15 Friluftsområder 50000
16 Gatelys lengere utskiftingstid mørklagte lys 100000
SUM EFFEKTIVISERINGSKRAV 3770000

Kva betyr desse kutta. Her kan vi godt bruke byrådet sine eigne ord. Dei skriv:

  • Tiltaket vil føre til kapasitetsutfordringer som vil kunne begrense kommunens egen planlegging. 
  • altså en reduksjon i reguleringskontorets kapasitet
  • innebærer kutt i reparasjoner av skader på anleggene. Kuttet medfører økt forfall på anleggene med kvalitetsforringelse som konsekvens.
  • Reduksjon i forskjønningstiltak som innebærer kutt i blomster «-tårn» og -krukker, samt redusert klipp og beskjæring av busker.
  • Mindre ressurser til skadereparasjoner og reduksjon i vedlikeholdet medfører kvalitetsforringing av torgområdene.
  • Medfører begrensede reparasjoner og nye innkjøp. Tilbudet i de offentlige lekeplassene vil svekkes.
  • Halvering av aktivitetsnivået vil bidra ti l et redusert standardnivå. Reduksjonen øker sannsynligheten for flere regresskrav.
  • Overlate driften og vedlikeholdet av busskurene til private gjennom reklamefinansiering. Privatisering av busskurene vil gi besparelser i offentlige midler
  • reduksjon i brøytingen av utfartsparkeringene. Vil kunne bidra til mer ustrukturert parkering på offentlig vei og eventuelle utfordringer i forhold til optimal trafikksikkerhet.
  • Pærer vil skiftes sjeldnere og medfører til at mørklagte lys forblir mørklagte litt lengre enn i dag. Reduksjon i W-styrke gir litt svakere lysforhold.

 

Altså kutta fører til at byen blir styggare, meir utrygg, planlegging vil ta lengre tid, det blir meir reklame og komersialisering av det offentlege rom og kommunen vil måtte betale erstatning for øydelagte bilar oftare. Lurt!

Helse og omsorg rapporterer om eit overforbruk på 36 millionar. Eg som trudde at hovudargumentet for parlamentarisme var betre politisk kontroll slik at denne typen overforbruk ikkje skulle skje. Vi har med andre ord betalt 15 millionar for fleire heiltidspolitikarar som ikkje leverer det dei skulle. Lurt!

Innsparingstiltaka på dette området er interessante. Dei aukar sakshandsamingsgebyret på startlån. Dette er lån til dei som i utgangspunktet treng hjelp med å få lån. No blir det dyrare. Vidare vil byrådet kutte ein million til dagsentertilbodet for unge demente på Sør-Tromsøya sjukeheim med ein million. Dei vil kutte ned eit tiltak som er med på å få ned sjukefråveret og gje tryggar jobbsituasjon for vikarar i kommunen. Der skal dei spare 2,8 millionar for, som dei skriv «Prosjektet har levert sin første delrapport, og byrådet ser at prosjektet er i rute i henhold til mål som er satt». Då er jo det einaste fornuftige sett med Frp-briller å kutte prosjektet. Utruleg men sant. Jamt over påstår byrådet at desse kutta kan gjerast «uten at dette viktige tilbudet forringes vesentlig.» Kven trur dei eigentleg at dei lurer?

Eg har blitt meir og meir forundra etter som eg har lest dokumentet frå byrådet.

Anten er høgrepolitikk verre enn eg hadde trudd, eller så ligg det ein skjult agenda her som eg ikkje har forstått.

Kva trur du?

 

Feitare politikarar – slankare elevar

Øyvind Hilmarsen har lagt fram eit budsjett der det blir kutta hardast i tilbod til dei svakaste. Foto: Høyre

Overskrifta lyg sjølvsagt, gjer ikkje alltid overskrifter det? Om politikarane blir feitare veit eg lite om, men eg veit det blir fleire og dyrare politikarar i Tromsø, medan det blir mindre pengar til skolane og elevane. Dette er kanskje hovudinntrykket etter å ha lest høgrebyrådet sitt framlegg til budsjett for 2012. I tillegg er det ein drøss små og smålege kutt. Det er dei svakaste som blir ramma.

Så skal eg ile til å innrømme byrådet ein ting før eg går vidare. Dei har sjølvsagt ikkje hatt ein overflod å bruke av, men dei kunne likevel prioritert annleis.

Byrådet (H, Frp og V) foreslår å kutte 14,67 millionar til skolane i Tromsø. Dei vil fjerne leirskoletilbodet, dei reduserer driftstilskottet per elev frå 3000 til 2000 kroner og 1,25% kutt i lærarstillingar. Samstundes veit vi at kostnaden med å innføre parlamentarisme er over 16 millionar kroner. 13,5 fleire stillingar til politikarane i kommunen er altså viktigare enn å sørge for nok lærarar, at elevane kan besøke bibliotek eller reise på ekskursjonar eller at elevane våre skal få eit leirskoletilbod. Eg klarer ikkje å skjønne det, klarer du?

Det kan vere verd å ta med byrådet sin eigen tekst om temaet:

Herunder foreslår byrådet å redusere undervisningsressursen for alle skoler med 1,25 %, et tiltak som utløser en besparelse på 1 752 000 kroner (halvårseffekt) i 2012. Ved å redusere driftsrammen per elev fra 3.000 til 2.000 kroner frigjøres 8,9 millioner kroner. Videre frigis ytterligere 1,2 millioner kroner ved å flytte ansvaret for vakthold i forbindelse med utleie av rom og gymsaler over til leietaker. Ved å øke antall elever per kontaktlærer fra 15 til 16 reduseres driftskostnadene med en halvårseffekt på 229.167 kroner i 2012. Voksenopplæringa og PPT får redusert sine rammer med 230.000 kroner hver i 2012. Avslutningsvis fjernes ekstratilskuddet, på 1 million kroner, til innkjøp av nye skolebøker og 2,236 millioner kroner spares ved å fjerne det ikke-lovpålagte tilskuddet til leirskoler. (side 14)

Driftsramma foreslås redusert fra 3 000 kr til 2 000 kr per elev. Driftsramma brukes blant annet til lærebøker, læremidler, utstyr, inventar, ekskursjoner, skolebibliotek, IKT-utstyr, kompetanseheving, osv. Totalt betyr dette en reduksjon av driftsramma på 8,9 mill (side 58)

Altså elevane skal ikkje få den erfaringa ein leiskole er, dei skal ikkje få pengar til undervisning utanfor skolen, det skal bli dårlegare utstyr, inventar og mindre kompetanseheving. Dette kjem altså frå Høgre. Neste gong dei vågar snakke om kvalitet i skolen er det nok mange som må halde seg for nasen. Det dei derimot skal bruke skolen sine dyrebare ressursar til er testar av alle elevane i andre klasse! Alt dette for å få råd til å innføre parlamentarisme. Eg blir nesten flau.

Alt er heldigvis ikkje heilsvart (berre mørkegrått). Byrådet går inn for å opprette ein ressurskole for infantil autisme og at alle skolane i Tromsø skal delta i Ny Giv. Ny Giv er ei prosjekt for å få ned fråfallet i vidaregåande skole.

Men det er ikkje berre skoleelevane som får det verre. Det skal og kuttast 6,5 millionar i barnehagane i Tromsø. I tillegg kuttar byrådet 1,5 millionar til barnevernet. Det er pengar som går til reiser og fritidsaktiviteter for barn. Rett nok skriv byrådet at dei meiner NAV bør betale for dette, men eg er ganske sikker på at dette betyr eit dårlegare tilbod til barnevernsbarn i Tromsø.

Byrådet er heller ikkje snaue når det gjeld OPS og konkurranseutsetting. Dei skriv:

Byrådet vil se på muligheter for å inngå offentlig-privat samarbeid (OPS) i forbindelse med nye byggeprosjekter. Her er det flere varianter å velge av. Byrådet ser for seg at eksempelvis helse- og omsorgsprosjektet Otium kan bygges og eies av private, mens kommunen kan drive tilbudet. Det viktige for byrådet er at det er kommunen som er bestiller, og derigjennom definerer kvaliteten på tilbudet. Det er også kommunen som har kvalitetskontrollen

Dette er dessverre eit luftslott frå høgresida. All erfaring tilseier at slike modeller blir dyre for kommunen. Er du interessert kan du lese meir om OPS her og her.

Meir konkurranseutsetting

Byrådet vil derfor åpne for konkurranseutsetting, og at både frivillige og ideelle organisasjoner samt private helsebedrifter kan være tilbydere. Kommunen skal ha ansvar for tildeling av tjenester, finansiering og kvalitetssikring, men alle gode krefter i samfunnet skal slippes til for å møte fremtidens omsorgsutfordringer

I tillegg skal dei anbudsutsette drifta av kjøkken og kafe på Heracleum. Drifta der kostar kommunen 1,8 millionar. Byrådet reknar med at dei kan få ideelle organisasjonar til å gjere det for 300 000,- Nok eit luftslott.

Andre kutt

  • Byrådet vil vurdere å kutte medlemskapet i friluftsrådet for å spare 700 000 kroner.
  • Dei aukare eigenbetalinga for barn og ungdom i kultur og idrettstilbod utover prisveksten.
  • Dei reduserer støtta til gatejuristen med 70 000 kroner. Det er vel omtrent månadsløna til ein byråd?
  • Det blir auka eigenbetaling for eldre på dagsenter.
  • Fontenehuset eit tilbod for psykisk sjuke blir kutta med 450 000 kroner
  • Innfører eigenbetaling på 50 kroner for funksjonshemma som skal delta i aktivitetane på dagsenter

Jamt over er dette eit budsjett som rammar dei svakaste og minste i samfunnet hardast. Men ingen grunn til å vere overraska, det er dette som er høgrepolitikk.

Så til slutt eit kutt som ikkje rammar dei svakaste, men er litt trist likevel. Dei set Sjakk-OL i fare ved å redusere tilskottet frå ein til to millionar. Både fylket og Sparebanken sine tilskott er basert på at kommunen tar del. No forsvinn kanskje dette kjempearrangementet frå byen. Kva seier no næringslivet til det?

Kva meiner du om dette budsjettet? Skriv gjerne i kommentarfeltet, og abonner gjerne på nye innlegg på denne bloggen ved å skrive inn e-postadressa di i margen til høgre.

Satsing på skole og ungdom

Eg er glad og lykkeleg over det budsjettet vi i fylkesrådet la fram i går. Budsjettet har eit tydeleg fokus på barn og ungdom. Vi styrkar driftssida av sskolebudsjettet med 16 millionar og investerer 119,5 millionar i nye skolebygging og ombygging av skolebygg. Det er eit løft for kvaliteten i den vidaregåande skolen i Troms.

Eg siterer frå pressemeldinga eg sendte ut:

Økt fokus på kvalitet i opplæringen fordrer større innsats på flere områder. Etterutdanning, gode opplæringstilbud, skolebygg som tilfredsstiller nye pedagogiske krav og tilrettelagt opplæring på alle nivå vil være områder som fylkesrådet prioriterer.

Kvalitet i utdanning er avhengig av kvalifiserte lærere, og fylkesrådet prioriterer derfor etterutdanning av lærere. Med innføringen av kunnskapsløftet og den store satsingen på elevpc’er er det viktig å bygge opp en systematisk og kontinuerlig etterutdanning av lærere og annet skolepersonell. Spesielt viktig blir etterutdanning av de som har opplæringsansvaret for de nye reformlærlingene.

Det er sjølvsagt mykje vi gjerne skulle fått til, men som det ikkje vart plass for denne gongen, trass i eit godt budsjett. Eg skulle gjerne funne rom til den utbygginga som Skjervøy vgs så sterkt ønskar seg.

Det at ei satsing på tannlegar er ei satsing på ungdom er det kanskje ikkje så mange som tenker på, men slik er det. Dei fleste av oss kan vel vere samde om at det trass alt er verre å ha tannverk enn å gå til tannlege. Men, viktigast av alt er det å forebygge. Det må starte med vbarn og ungdom. Derfor satsar vi no på å rekruttere nok tannleger slik at alle baarn får tilgang til tannlege.

Fakta frå budsjettet:

  • Styrker rammene til skolene og til lærlinger (10,3 millioner)
  • Opprettet videregående skole i Murmansk (1,9 millioner)
  • Følger opp bevilgning til Kunnskapsløftet (2 millioner)
  • Bevilger penger til lovfestet rett til videregående utdanning for voksne (1,2 millioner)
  • Styrker språkopplæringen for minoriteter (0,7 millioner)
  • Styrker den kulturelle skolesekken (1,2 millioner)
  • Styrker tannhelsetjenesten (2 millioner)
  • Oppgraderer våre tannhelseklinikker (3 millioner)
  • Trapper opp satsingen på spesialisttjenester innen tannhelse (2,3 millioner)
  • Styrker rekrutteringsarbeidet av nye tannleger (0,5 millioner)
  • Styrker satsingen på å trygge skoleveiene (1,5 millioner)

Bygger og renoverer skoler:

  • Kvaløy videregående skole (50 millioner)
  • Rå videregående skole (33,5 millioner)
  • Kongsbakken videregående skole (25 millioner)
  • Stangnes videregående skole (8,5 millioner)
  • SMI-skolen videregående skole (2,5 millioner)

Media skriv om budsjettet:

Exit mobile version