budsjett – Side 2 – Pål Julius Skogholt

Satsing på skole og ungdom

Eg er glad og lykkeleg over det budsjettet vi i fylkesrådet la fram i går. Budsjettet har eit tydeleg fokus på barn og ungdom. Vi styrkar driftssida av sskolebudsjettet med 16 millionar og investerer 119,5 millionar i nye skolebygging og ombygging av skolebygg. Det er eit løft for kvaliteten i den vidaregåande skolen i Troms.

Eg siterer frå pressemeldinga eg sendte ut:

Økt fokus på kvalitet i opplæringen fordrer større innsats på flere områder. Etterutdanning, gode opplæringstilbud, skolebygg som tilfredsstiller nye pedagogiske krav og tilrettelagt opplæring på alle nivå vil være områder som fylkesrådet prioriterer.

Kvalitet i utdanning er avhengig av kvalifiserte lærere, og fylkesrådet prioriterer derfor etterutdanning av lærere. Med innføringen av kunnskapsløftet og den store satsingen på elevpc’er er det viktig å bygge opp en systematisk og kontinuerlig etterutdanning av lærere og annet skolepersonell. Spesielt viktig blir etterutdanning av de som har opplæringsansvaret for de nye reformlærlingene.

Det er sjølvsagt mykje vi gjerne skulle fått til, men som det ikkje vart plass for denne gongen, trass i eit godt budsjett. Eg skulle gjerne funne rom til den utbygginga som Skjervøy vgs så sterkt ønskar seg.

Det at ei satsing på tannlegar er ei satsing på ungdom er det kanskje ikkje så mange som tenker på, men slik er det. Dei fleste av oss kan vel vere samde om at det trass alt er verre å ha tannverk enn å gå til tannlege. Men, viktigast av alt er det å forebygge. Det må starte med vbarn og ungdom. Derfor satsar vi no på å rekruttere nok tannleger slik at alle baarn får tilgang til tannlege.

Fakta frå budsjettet:

Styrker rammene til skolene og til lærlinger (10,3 millioner)
Opprettet videregående skole i Murmansk (1,9 millioner)
Følger opp bevilgning til Kunnskapsløftet (2 millioner)
Bevilger penger til lovfestet rett til videregående utdanning for voksne (1,2 millioner)
Styrker språkopplæringen for minoriteter (0,7 millioner)
Styrker den kulturelle skolesekken (1,2 millioner)
Styrker tannhelsetjenesten (2 millioner)
Oppgraderer våre tannhelseklinikker (3 millioner)
Trapper opp satsingen på spesialisttjenester innen tannhelse (2,3 millioner)
Styrker rekrutteringsarbeidet av nye tannleger (0,5 millioner)
Styrker satsingen på å trygge skoleveiene (1,5 millioner)

Bygger og renoverer skoler:

Kvaløy videregående skole (50 millioner)
Rå videregående skole (33,5 millioner)
Kongsbakken videregående skole (25 millioner)
Stangnes videregående skole (8,5 millioner)
SMI-skolen videregående skole (2,5 millioner)

Media skriv om budsjettet:

Det verste med å vere politikar

Det er stort sett fantastisk artig, spenande og gjevande å få jobbe med politikk på heiltid. Det å ha fått tillit hos veljarane til å vere med å utforme samfunnet er ei gåve og eit privilegium. Likevel, det er ikkje alle dagane som er like gode. Ofte er dei verste dagane når budsjetta skal leggast og rekneskapen gjerast opp. Det er så uendeleg mykje godt og spennande eg har lyst til å gjere, ting det rett og slett ikkje er pengar til. Det er ille nok å ikkje ha økonomi til å sette i verk nye ting. Ekstra trist blir det når gode eksisterande tilbod anten må kuttast vekk eller få kutt i pengane som gjer at tilbodet blir dårlegare.

Som du sikkert skjønner kjære lesar så er dette ein klagesong, ein elegi ((frå gr av elegos «klagesong») dikt el. musikkstykke fylt av sorg el. vemod; klagesong) om du vil.

Korfor skriv eg denne elegien no, jau det skal gjerast opp status for første halvår. Prognosane bør helst tilseie at vi går i null, medan dei gjerne viser eit stort underskott. Det betyr «tiltak». Tiltak som gjer det vanskelegare for dei tilsette og gjere ein god jobb og å trivast. Tiltak som tyder at ein må utsette gode ting eg gjerne skulle gjenomført. Samstundes med alle desse lite hyggelege «tiltaka» skal budsjettet for neste år snikrast. Også det budsjettet kjem til å vere for stramt, og om eit år er det til pers med nye «tiltak». Problemet er at det ikkje alltid er like enkelt å sjå framgangen bak «tiltaka». Så må vi bli meir effektive, men meir pengar er nok og naudsynt.

Likevel, noko får vi jo til. Skolen i Troms er betre i år enn i fjor. Han var betre i fjor enn i forfjor. Det går framover. Skolane blir pussa opp, sakte men sikkert. Nytt utstyr kjem på plass – om enn litt for tregt. Lærarløna går opp, men kanskje ikkje nok. Og, på måndagen starta eit heilt nytt tilbod i den vidaregåande skolen i Troms. No kan nokre av elevane våre ta universitetsfag medan dei er på vidaregåande. Dette er eit tilbod til dei mest ambisiøse. Dersom min visjon for skolen i Troms skal oppfyllast må både dei mest ambisiøse og dei som slit i skolen får eit betre tilbod enn i dag. I tillegg starta den Norsk-Russiske skolen i Murmansk første september. Heilt forferdeleg er det sanneleg ikkje, berre eg tenkjer meg om.

Her kan du lese om korfor offentleg sektor treng meir pengar