Overforbruk, smak litt på det ordet. Kva assosiasjonar får du? Mine går i retning av sløsing, manglande kontroll og luksus. Betyr det at når skolane i Tromsø har brukt 20 millionar meir enn dei har fått i budsjettet at lærarromma er blitt utstyrt med svindyre italienske kaffemaskinar, medan lærarane slangar seg på designsjeselongar frå Gucci?*
Nei, faktum er at byrådet og høgrefleirtalet i kommunestyret har underbudsjettert kraftig. Eg veit ikkje om du har assosiasjonar knytt til ordet underbudsjettering, men det har eg. Eg assosierer underbudsjettering med smalhans, kutt og dårlegare tilbod.
Og, det er nettopp dette som skjer i tromsøskolen no. Det blir klassesamanslåingar, færre delingstimar og mindre pengar til materiell og ekskursjonar. Med andre ord lågare kvalitet.
Korfor, spør du kanskje? Det er ikkje fordi det ikkje er pengar i kommunen. Det er fordi høgrefleirtalet og byrådet prioriterer andre ting enn skole. Prioriteringa er todelt, første leddet snakkar dei høgt om, andre leddet er dei litt tausare om. Det første er enkelt. Dei brukar heller pengar på asfalt enn på skole. Det andre og viktigaste, trur eg , er at dei sparer for å kunne kutte eigedomsskatten.
Så, kva vel du, eigedomsskatt eller dårlegare skolar?
* (no aner eg ikkje om Gucci lagar sjeselongar, for å vere heilt ærleg er eg ikkje ein gong sikker på kva ein sjeselong eigentleg er, men du tar poenget)?
I dag står ein avgjerande kamp i kommunestyret i Tromsø. Byrådet, beståande av Venstre, Høgre og Frp foreslår og vil sannsynlegvis få fleirtal for at all kommunal verksemd skal konkurranseutsettast.
Eg synst det er artig å sjå korleis høgresida sin retorikk prøver å skape eit skarpt skilje mellom konkurranseutsetting og privatisering. Dei meiner vist at å konkurranseutsette er snilt, medan privatisering er ondt.
Poenget er at konsekvensane av begge delar er det same. Begge delar medfører at ein slepp inn private aktørar slepp inn i viktig kommunale omsorg som heimeteneste, omsorg og sjukeheimar. Når du konkurranseutsett så kan ein kommnal eining delta i konkurransen, og kanskje til og med vinne. Eg trur dei kommunale einingane vil vinne ofte, for dei er dyktige i Tromsø kommune. Men, du må uansett skape eit stort byråkrati. Eit byråkrati som skal skrive og kontrollere anboda, som skal rekne på anboda, som skaper eit nytt byråkratskikt i dei kommunale einingane. Eit byråkratskikt som skal drive med anbod, i staden for omsorg. Det er feil bruk av ressursar og arbeidskraft i samfunnet vårt.
Over tid trur eg og at desse kommunale einingane blir selt. Alle barnehagane skal no bli aksjeselskap. Eg trur neste runde er sal. Når du først har konkurranseutsett blir retorikken frå høgresida enkel: «Korfor skal ikkje vi selje dette når det alltid er andre private tilbydarar?»
Når kommunestyret i dag vedtar konkurranseutsetting av alt er det ille i seg sjølv. Pensjonen til dei tilsette er det første som ryk, men eg trur det berre er byrjinga på eit storstilt sal av kommunal verksemd. Eller kanskje byrådet ønsker at den kommunale verksemda skal rotne på rot? Då får dei jo rett, det private er best.
Det styret vi har i Tromsø no er det råaste høgrestyret i landet. Dei seier at marknaden skal styre alt.
Det verste er at dei gjer det med eit generelt fullmaktsvedtak. Kommunestyret skal ikkje få diskutere kvar sak. Frå no av skal byrådet sitte i «splendid isolation» og avgjere framtida til dei tilsette i kommunen. Framtida til dei gode kommunale tenestene.
Dette er ikkje konservatisme, det er rå kapitalisme.
Byrådet i Tromsø vil på kommunestyremøtet 19. og 20. juni banke gjennom en sak om å gjennomføre konkurranse i alle deler av kommunal drift. Alle deler, altså. Intet mindre. For så å rapportere en gang i året til kommunestyret om hva de har omorganisert og privatisert. Det skal brukes millioner av kroner på å utrede dette. Millioner som kunne vært brukt på mange andre gode formål.
Ein gjesteblogg av Terje Håkstad
Argumentene mot markedsliberal tenking med privatisering og konkurranseutsetting er mange. Bunnlinja er at privatisering og konkurranseutsetting truer det sikkerhetsnettet offentlig velferd har utgjort.
Man risikerer at det oppstår private monopoler, det er nå en ting. Både fra Storbritannia, Frankrike og andre land som har tatt i bruk anbud i stor målestokk innen kommunal virksomhet er dette lærdommen. Ikke mye valgfrihet da, vel? Man står ergo igjen med kun tom retorikk.
Flere aktører/eiere gjøre det vanskeligere å styre ressursinnsatsen i tråd med overordnede politiske prioriteringer. En slik ineffektiv ressursbruk gir dyrere tjenester, noe som erfaringer fra Storbritannia bekrefter. I Tromsø har forøvrig blant annet Fremskrittspartiet nå gått inn for å øke kommunale avgifter. Er det bare meg, eller sa de noe om dette i valgkampen?
Det offentlige tjenestetilbudet må heller bli satset videre på, både finansielt og organisatorisk, for å løse sine utfordringer. Det er ressurskrevende å lage anbudsinnbydelser, avtaler og kontrollrutiner samt å følge opp private tjenesteprodusenter.
Private tilbydere har profitt som mål. En ærlig sak, men en logisk konsekvens av det er at alle midlene dermed ikke benyttes til tjenesteproduksjon, men at deler ofte blir tatt ut som fortjeneste. Penger som bør gå til et bedre tilbud, går dermed til investorer og aksjeeiere i stedet. Spørsmålet er om vi er tjent med marked på alle områder, slik som nevnte offentlige velferdstilbud, da?
Privatiseringsivrige politikere hevder at dersom kommunene beholder ansvaret og kontrollen, så er det likegyldig hvem som utfører tjenestene. Så enkelt er det dessverre ikke. Med konkurranse i helsesektoren er det en fare for at interessen for å forbedre offentlige helsetjenester kan bli redusert når rike personer kan kjøpe seg bort fra dem og private helsetjenester kan tappe det offentlige helsevesenet for kvalifisert personell.
Hva? Er du ikke lei enda? Nei vel, da får jeg ramse opp litt til:
Byrådet i Tromsø har forkludret og stoppet ny innfartsåre til Tromsø gjennom Ramfjorden, da de er naive i forhold til bompenger. De har nylig kommet med ett forslag om tunnel gjennom Fagernes. Det vil medføre nye tiår med krangel og utredninger.
Det er kuttet penger til skole og barnehage.
Det er kutt i vedlikehold av offentlige areal.
Reklamefinansiering av busskur.
Byrådet gjennomførte nettopp fritt skolevalg i Tromsø, mot protestene fra bl.a. SV, og på tross av erfaringene fra Sverige, som tilsier at de privilegerte gruppene bruker fritt skolevalg for å unngå kontakt med de mindre privilegerte.
Det brukes millioner på heltidspolitikere og deres rådgivere i et parlamentaristisk system som har lagt et lokk på lokaldemokratiet (komitéene er uten relevans, og et spill for galleriet).
Byrådet snakker «nytale», og refererer til «konkursboet» Tromsø. Da snakker vi om en kommune som vel har gått med overskudd de siste tre år, og er relativt godt drevet. Tror de på dette selv? Skjønner de ikke folk flest gjennomskuer dem?
Det er dette som er høyrepolitikk. Det er dette som skal være springbrettet når Høyre og Fremskrittspartiet skal prøve å overta regjeringsmakten i 2013. Forstå det den som kan.
Vi i SV kommer til å fortsette å kjempe mot dette. Vårt alternative forslag til revidert budsjett ble fremmet i kommunestyremøtet i Tromsø 30. mai. Ta en titt på det, davel! Jeg spår at Tromsø kommune er rødgrønn igjen ved første korsvei.
Byrådet har foreslått: «Kommunestyret gir byrådet selv fullmakt til å innføre konkurranseutsetting herunder fritt brukervalg på de oppgaveområder byrådet finner hensiktsmessig.» (dokument her)
I finanskomiteen i dag vart vedtaket forsterka av Høgre og Frp. Teksten over frå byrådet var ikkje sterk nok, no heiter det frå finanskomiteen:
Kommunestyret vedtar å innføre konkurranseutsetting herunder fritt brukervalg på alle oppgaveområder i alle byrådsavdelinger. Byrådet gis fullmakt til å gjennomføre kommunestyret vedtak.
Denne blankfullmakta til å privatisere og konkurranseutsette all kommunal verksemd vil etter alle solemerker bli vedtatt i kommunestyret den 19. juni i år. Dette kjem på toppen av at høgresida i kommunestyret allereie har vedtatt å omdanna alle dei kommunale barnehagane til aksjeselskap.
Eg er ikkje forundra over at høgresida vel å konkurranseutsette alt i kommunen, men eg trur at mange som stemte på Høgre fordi dei trudde Høgre i Tromsø framleis var det trivelege konservative Høgre til Erlend Rian får seg ei overrasking.
Eg er derimot svært forundra over at høgresida gjev seg sjølv ei slik blankofullmakt. Kommunestyret i Tromsø skal ikkje lenger få lov til å diskutere om eit tenesteområde skal konkurranseutsettast. Etter den 19. juni avgjer byrådet dette suverent, utan å måtte forsvare standpunkta sine i kommunestyret.
Kva betyr konkurranseutsetting? Det betyr at private firma skal inviterast til å komme med tilbod på å drive kommunale tenester. Det betyr at kommunalt tilsette kan bli utkonkurrert og anten miste jobben sin eller bli overført til eit privat selskap. Det vi veit er at dette fører til dårlegare løns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Korleis skulle ellers dei private bli billigare enn den kommunale drifta?
Denne tabellen laga av utgreiingsseksjonen på Stortinget sier noko om lønsskilnadene:
Stillingsgruppe
Lønnsvilkår
KS (fra 1/5 2011)
Oslo kommune (fra 2011)
NHO Service (fra 1/4 2011)
Uten særskilt krav om utdanning
Minstelønn (0 års ansiennitet)
246 800 kr
hjemmehjelp: 271 500 kr assistent: 275 000 kr
215 475 kr
Kvelds- og nattillegg (kl. 17-06)
avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr
40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time
ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time
Helgetillegg (mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)
avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr
40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time
ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time
Helgetillegg (mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)
minst 35 kr pr arbeidet time
50 kr pr time
24 kr pr time
Krav om høyskoleutdanning (sykepleier)
Minstelønn (0 års ansiennitet)
328 800 kr
sykepleier: 328 200 kr
298 779 kr
Kvelds- og nattillegg (kl. 17-06)
avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr
40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time
ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time
Helgetillegg (mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)
minst 35 kr pr arbeidet time
50 kr pr time
24 kr pr time
Krav om spesialistutdanning (spesialsykepleier)
Minstelønn (0 års ansiennitet)
347 400 kr
spesialutdannet sykepleier: 341 500 kr
346 261,50 kr
Kvelds- og nattillegg (kl. 17-06)
avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr
40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time
ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time
Helgetillegg (mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)
minst 35 kr pr arbeidet time
50 kr pr time
24 kr pr time
Konsekvent er tariffen i det private lågare enn i det offentlege. Det betyr at når heimetenesta, eller drifta av sjukeheimane i Tromsø blir konkurranseutsett vil dei private vinne oppdraga på grunn av lågare løn til dei tilsette.
Dette er eit alvorleg angrep på rettane til arbeidsfolk, og sannsynlegvis føre til dårlegare kvalitet på tilbodet.
Eg er redd konkurranseutsettinga berre er begynnelsen.
I desember vart det vedtatt av Høgre, Frp og Venstre:
Byrådet bes utrede muligheten for at overføre samtlige kommunale barnehager til et kommunalt aksjeselskap gjeldende fra 01.01.2013. Dette innebærer at samtlige bygninger med inventar/utstyr overføres til aksjeselskapet. Hjemmelsretten til eiendommene skal ligge hos kommunen. Videre forutsettes at samtlige ansatte overføres til aksjeselskapet.
Eg trur at når barnehagane er blitt AS er neste steg å selge dei til høgstbydande.
Dette er ikkje konservatisme, det er ikkje sosialt, det er reinspikka nyliberalisme av verste merke.
Eg har sutra før her på bloggen over at høgresida vann valet i Tromsø. Trur eg kjem til å halde fram med det. Det er sjeldan at eg kjem heim frå kommunestyremøta i Tromsø med lette steg og eit smil rundt munnen for tida. På onsdag vedtok høgresida ei rad med usosiale kutt i budsjettet, dei vedtok å bruke to millionar på å gjere klart for å omgjere dei kommunale barnehagane til aksjeselskap, i tillegg til at dei stemte mot eit forslag om at reglane i hovudavtalen skal følgjast. Kanskje er det på tide å gå frå å sutre til å bli sint?
Forundra vart eg i alle fall då eg opna Nordlys i dag. Her hadde kommunestyret kutta til svømmehallar, idrettsanlegg, parkvedlikehald, livskrisehjelp og så vidare, samstundes som det blir brukt millionar på å klårgjere kommunale tenester for privatisering, utan at den største avisa i byen skriv eit einaste ord om det. Ikkje eit einaste ord. Avisa må sjølvsagt få skrive om det, og vinkle saka korleis dei vil, men at desse endringane ikkje er verd å informere innbyggarane om forundrar meg. iTromso har i det minste dekt saka på nett, og har ein liten notis i papirutgåva.
Eg trur dei to orda som best samanfattar Høgre-, Venstre- og Frpbyrådet sitt framlegg til revidert budsjett er småleg og unødvendig.
I morgon vedtar byrådet sitt forslag til revidert budsjett for Tromsø kommune for 2012. Budsjettet innebærer kutt over heile linja, samt auke i dei gebyra som innbyggjarane må betale. Var det nokon som sa skatteletteparti?
Det viktigaste er at dei fleste av kutta ikkje er naudsynte. Grunnen til at kutta kjem er at byrådet reknar med at det ikkje blir utbytte frå Tromskraft i år etter skandalen med Kraft og Kultur i Sverige.
Punkt ein her er at vi ikkje enno veit kva konsekvensar denne skandalen frå Sverige vil bety for Tromskraft. Utbyttet frå selskapet skal vel i hovudsak dekkast av den løpande drifta, den er så vidt eg veit ikkje ramma i særleg grad. Så kan det vere at selskapet bør bygge opp at eigenkapitalen etter det som har skjedd og at utbyttet bør reduserast av den grunn, men sjølv eit moderat utbytte frå Tromskraft vil kunne gjere desse kutta unødvendige. Men, dersom eigenkapitalen er problemet bør selskapet først og fremst sjå på engasjementet sitt innafor olje, ikkje på å redusere på drifta av velferd for innbyggarane i Tromsø.
Det andre poenget her er at Tromsø kommune har fond som kan nyttast til drifta. Dersom det skulle vere slik at vi i eit enkelt å ikkje får utbytte frå Tromskraft så er det ein god grunn til å nytte fondsmidlar for å unngå nedskjeringar som får store konsekvensar.
Det tredje er at byrådet sjølv har valt å bruke 15 millionar på fleire heiltidspolitikarar framfor velferd for innbyggjarane i Tromsø. SV foreslo at dersom høgrepartia meinte dette var ein god ide burde dei finansiere det gjennom eigedomsskatt. Så ville vi sett kva veljarane meinte om det ved neste kommuneval. I staden for har byrådet valt å la ungane våre betale rekninga.
For det er ungane våre som først vil sjå konsekvensane av mange av nedskjeringsframlegga frå byrådet. Dei kuttar den kulturelle skolesekken med 60 000,- kroner. Dei kuttar 238 000,- kroner til ungdomsaktivitet ved Tromstun. Dei aukar brukarbetalinga ved kulturskolen med 10%. Når det gjeld skolane skriv byrådet (s16):
I tillegg melder enkelte skoler avvik knyttet til drift, da i hovedsak innkjøp av undervisningsmateriell og inventar, som følge av reduksjonen av driftstilskuddet for 2012. En rekke skoler har problemer med å tilpasse seg til denne reduksjonen, men byrådet er av den oppfatning at avvik må tas innen skolerammen.
Altså skolane må pent finne seg i å ikkje bruke meir undervisningsmateriale i år. Har du gjeve elevane det materialet dei treng må dei pent slutte med det resten av året. Derimot finn byrådet rom for å bruke 130 000,- meir på skoleskyss på grunn av innføringa av fritt skoleval. Eit fantastisk tydeleg eksempel på at ideologi er viktigare enn sunn fornuft for dette byrådet. Dei skattelegg innbyggarane ekstra gjennom å auke kostnaden ved SFO med 100 kronar i månaden.
Direkte hyggeleg er heller ikkje det dei skriv her:
Videre ser flere skoler muligheter for å slå sammen klasser fra høsten 2012, men om dette lar seg gjøre, er per nå noe usikkert. For øvrig jobbes det kontinuerlig med å redusere driftskostnader der det er mulig.
Eg synst det er ein god ide å redusere driftskostnadene der det er mulig, men eg er nok usamd med byrådet i kva som er mogleg.
Byrådet skal derimot ha honør for ein ting. Barnevernstenesta har ein prognose på at dei vil bruke 15 millionar meir enn budsjettert i år. Byrådet tilfører tenesta 10 millionar. Det vil kanskje føre til at dei aller vanskelegast stilte ungane ikkje får det så alt for mykje verre.
Eg tenkte det var greitt å ta med heile kuttabellen for byutvikling (s20):
1
Vakanse kommuneplanleggerstilling
250000
2
Øke gebyrsatser på seksjonering/kart/oppmåling
150000
3
Økte gebyrsatser reguleringsplaner
100000
4
Reduksjon prosjekt bydelsløftet
200000
5
Intern fakturering geodata
100000
6
Vakanse reguleringssjefstilling
200000
7
Administrasjon (reiser div)
120000
8
Uteidrettsanlegg reduksjon vedlikehold
300000
9
Parker reduksjon vedlikehold
500000
10
Torg reduksjon vedlikehold
200000
11
Offentlige lekeplasser reduserte innkjøp og reparasjoner
200000
12
Asfaltlapping redusert standard
1000000
13
Busskur innsparing offentlige midler
250000
14
Kantklipping
50000
15
Friluftsområder
50000
16
Gatelys lengere utskiftingstid mørklagte lys
100000
SUM EFFEKTIVISERINGSKRAV
3770000
Kva betyr desse kutta. Her kan vi godt bruke byrådet sine eigne ord. Dei skriv:
Tiltaket vil føre til kapasitetsutfordringer som vil kunne begrense kommunens egen planlegging.
altså en reduksjon i reguleringskontorets kapasitet
innebærer kutt i reparasjoner av skader på anleggene. Kuttet medfører økt forfall på anleggene med kvalitetsforringelse som konsekvens.
Reduksjon i forskjønningstiltak som innebærer kutt i blomster «-tårn» og -krukker, samt redusert klipp og beskjæring av busker.
Mindre ressurser til skadereparasjoner og reduksjon i vedlikeholdet medfører kvalitetsforringing av torgområdene.
Medfører begrensede reparasjoner og nye innkjøp. Tilbudet i de offentlige lekeplassene vil svekkes.
Halvering av aktivitetsnivået vil bidra ti l et redusert standardnivå. Reduksjonen øker sannsynligheten for flere regresskrav.
Overlate driften og vedlikeholdet av busskurene til private gjennom reklamefinansiering. Privatisering av busskurene vil gi besparelser i offentlige midler
reduksjon i brøytingen av utfartsparkeringene. Vil kunne bidra til mer ustrukturert parkering på offentlig vei og eventuelle utfordringer i forhold til optimal trafikksikkerhet.
Pærer vil skiftes sjeldnere og medfører til at mørklagte lys forblir mørklagte litt lengre enn i dag. Reduksjon i W-styrke gir litt svakere lysforhold.
Altså kutta fører til at byen blir styggare, meir utrygg, planlegging vil ta lengre tid, det blir meir reklame og komersialisering av det offentlege rom og kommunen vil måtte betale erstatning for øydelagte bilar oftare. Lurt!
Helse og omsorg rapporterer om eit overforbruk på 36 millionar. Eg som trudde at hovudargumentet for parlamentarisme var betre politisk kontroll slik at denne typen overforbruk ikkje skulle skje. Vi har med andre ord betalt 15 millionar for fleire heiltidspolitikarar som ikkje leverer det dei skulle. Lurt!
Innsparingstiltaka på dette området er interessante. Dei aukar sakshandsamingsgebyret på startlån. Dette er lån til dei som i utgangspunktet treng hjelp med å få lån. No blir det dyrare. Vidare vil byrådet kutte ein million til dagsentertilbodet for unge demente på Sør-Tromsøya sjukeheim med ein million. Dei vil kutte ned eit tiltak som er med på å få ned sjukefråveret og gje tryggar jobbsituasjon for vikarar i kommunen. Der skal dei spare 2,8 millionar for, som dei skriv «Prosjektet har levert sin første delrapport, og byrådet ser at prosjektet er i rute i henhold til mål som er satt». Då er jo det einaste fornuftige sett med Frp-briller å kutte prosjektet. Utruleg men sant. Jamt over påstår byrådet at desse kutta kan gjerast «uten at dette viktige tilbudet forringes vesentlig.» Kven trur dei eigentleg at dei lurer?
Eg har blitt meir og meir forundra etter som eg har lest dokumentet frå byrådet.
Anten er høgrepolitikk verre enn eg hadde trudd, eller så ligg det ein skjult agenda her som eg ikkje har forstått.