Posisjonens manglande hukommelse

SV har foreslått i kommunestyret at kommunen skal låne ein milliard å bruke dette beløpet til å sette fart på bustadbygginga i Tromsø. Dette må Morskogen ha gløymt i sitt innlegg i Nordlys 27. juni. Eg skal ikkje halde det mot Morskogen at han har fortrengt dei mange gode forslaga SV har hatt i denne kommunestyreperioden. Men, dersom han skal kritisere oss bør han kanskje sjekke litt når hukommelsen er så selektiv?

I 2013 tok SV opp eit forslag om at kommunen skulle bygge bustader i Tromsø. Det gjorde vi fordi marknaden har svikta i Tromsø. Det blir bygd for lite og det blir bygd for dyrt. I Tromsø har husprisane stige mykje meir enn kostnaden ved å bygge eit hus. Nokon skummar fløyten av bustadmarknaden. Dessverre sa kommunestyret og gode Morskogen nei til å gjere noko med dette. SV foreslo at kommunen skulle ta opp eit lån på ein milliard for å bygge bustader som vanlege folk har råd til. Det ville monna i Tromsø.

I staden vel altså byrådet frå Frp, Høgre og Venstre å køpe bustader i dagens marknad. Det vil føre til at prisane i marknaden stig enno meir, slik at færre vil ha råd til eit skikkeleg husvere i Tromsø. Slik går det når ein har ei dogmatisk tru på at marknaden skal ordne opp.

Kommunen låner pengar billigare enn private utbyggarar, kommunen kan selge til kostpris, og kommunen har eit ansvar for at folk har bustad. Dersom kommunen på denne måten engasjerer seg i bustadmarknaden vil fleire kunne få rå til ein plass å bu, samstundes som kommunen får att pengane sine når bustadene blir selt.

Det blir og mindre rom for utbyggarar å profittere på bustadmangelen i byen.

Den einaste risikoen kommunen tar er at bustadene ikkje blir selt. Det reknar vi som lite sannsynleg.

Fordelen er ein sunnare og betre bustadmarknad i Tromsø. Kommunen har eit ansvar for å legge til rette for at folk kan skaffe seg ein plass å bu, om ansvaret ikkje er juridisk er det likevel ingen tvil om at det politiske ansvaret er der. Det ansvaret må vi manne oss opp og ta.

Skattekutt og skolekutt går hand i hand i Tromsø

I følgje NRK  vil byrådet med Høgre, Frp og Venstre kutte i skatten og kutte i skolen her i Tromsø. Heilt uforståeleg spør du meg, og eg har laga ein kort videoblogg.

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

 

Byrådet har gjort mykje – galt

Byrådsleiar Øyvind Hilmarsen har eit innlegg i Nordlys der han fortel om alt det fantastiske høgrebyrådet har gjort for byen. Naturleg nok når ein skal skryte viser han berre fram glasuren. Innlegget hans er eit svar til gamalordførar Herman Kristoffersen som hevdar at byrådet ikkje har gjort noko dei 1000 dagane dei har styrt. Dessverre tar begge feil. Byrådet har gjort mykje galt.

La oss ta ein titt på noko av det byrådet faktisk har gjort.

Dei åra høgre har styrt Tromsø har prisen på alle kommunale tenester gått i vêret. SFO-prisane har gått opp med 20%. Kulturskolen er blitt 28% dyrare, bruk av idrettsanlegga er blitt ca 15% dyrare. Samtidig har den generelle prisstigninga i Noreg vore fire prosent, medan eigedomskatten i Tromsø har gått ørlite ned. Er det greitt å sette ned skatten for å auke brukarbetalinga? Eg synst ikkje det.

Få er klar over at byrådet har tømt kommunekassa for meir enn ein halv milliard kroner. Dette er verdiar som dei folkevalde ikkje lenger kan styre over. Kontrollen er overført til styre i aksjeselskap og i den nye pensjonskassa. Styrer som står til ansvar overfor byrådet, ikkje overfor innbyggjarane i Tromsø. Dette er ei form for privatisering som vanskeleg lar seg reversere.

For å finansiere pensjonskassa har kommunen overført eigedomane Heracleum, Laureng og Slottet (Bydrifts anlegg på Skattøra) til pensjonskassa. Trikset er at kommunen skal leige bygningane tilbake og betale leige til pensjonskassa. Her er enno mykje uklart – for eksempel kva som kjem til å skje med husleiga til dei som bur på Heracleum og Laureng. Kommunen har vedtatt at ei slik overføring av eigedomar ikkje skal koste kommunen noko – altså skal dei som bur på Laureng og Heracleum betale husleiga som pensjonskassa krev.

Det mest alvorlege er likevel at dersom pensjonskassa, som skal forvalte pensjonsmilliardane på børsen, går på ein smell slik finansmarknaden gjer med ujamne mellomrom, vil det vere fare for at eigenkapitalen går heilt eller delvis tapt. Med tankar om terrakommunar i bakhovudet er dette skummelt. Det vil vere betydeleg tryggare å vere medlem av ei større kasse med profesjonell drift, som KLP. KLP er eit gjensidig selskap som er eigd av kundane som for det alle meste er norske kommunar, fylke og helseforetak. Då er det fleire som deler på risikoen.

Privatiseringa i kommunen tar verdiar frå arbeidarane. Det siste er at reinhaldarane i kommunen skal overførast til eit aksjeselskap, eit selskap som sikkert blir selt etterkvart. Den overføringa gjer at reinhaldarane kan miste delar av pensjonen dei har spart opp til. Finansbyråden seier det beint fram i Nordlys sjette oktober i år:

«Dersom det blir et AS vil det kunnemeldes inn i NHO og følge NHOs tariff. I og med at de ansatte dermed ikke lenger jobber i kommunen, men i et aksjeselskap, vil de kunne miste sin pensjonsordning Der har kommunen en mulighet til å spare penger.»

Kva dei bruker pengane dei sparer på er ikkje godt å vite. Kanskje kastar dei bort pengane på omkampar om E8? Dei går i alle fall ikkje til skolen. Det første byrådet gjorde då dei fekk makta i Tromsø var å kutte på skolen. Hilmarsen skryt av meir etterutdanning og det er bra, realiteten er likevel at skolen har mindre å drive for no. I 2012 kutta dei ni millionar, i 2013 nesten sju millionar til. Litt vart tilbakeført i år, men på langt nær nok.

Hilmarsen skryt av at dei regulerer mange tomter. Det er vel og bra, men det blir likevel ikkje bygd meir enn 50-70 bustader i kvartalet. Det er på langt nær nok for å dekke behovet. SV har foreslått at kommunen må gripe inn og få fart på bustadbygginga. Alle forslaga våre blir nedstemt.

Problemet er ikkje at byrådet gjer for lite, problemet er at det byrådet gjer er feil.

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Motsetnadsfylt

Jonas Stein Eilertsen meiner at Tromsø kommune ikkje kan uttrykke venskapleg sympati med Gaza fordi det ville vore utanrikspolitikk. Foto: Ole Morten Melgård/Wikipedia

Det er kanskje berre eg som synst det er artig. Men eg kan ikkje noko for at eg må flire når folk seier ting som står i direkte motsetnad til kvarandre. Det er kanskje ikkje riktig så artig når det skjer av politiske bekvemlegheitsgrunnar.
Hald fram med å lese «Motsetnadsfylt»

Fun fact om kommunebudsjettet

Gjelda aukar

Det er ganske underleg. Høgresida brukte heile valkampen sist til å klage på at kommunen hadde for mykje gjeld. Dei sa at gjeldsutviklinga øydela for kommunen.

Dette sitatet frå byrådsleiar Øyvind Hilmarsen kan vere eit godt døme, sjølv om andre på høgresida gjekk mykje lenger i sine karakeristikkar av det raud-grøne styret i byen:

For Tromsø kommune øker gjelden mer en evnene til å betjene den. Det betyr at for ressursene til å drive undervisning i skolene og gi en god eldreomsorg blir forholdsmessig redusert for hvert år. Kommunen må bruke en forholdsmessig større del av budsjettet til å betale rente og avdrag. Da blir det mindre til å drive og vedlikeholde skoler og sykehjem. Det er en svært uheldig utvikling for Tromsø kommune, som på sikt ikke er bærekraftig.

Då skulle ein vel tru at når Høgre saman med Frp og Venstre har fått styre byen ville dei verkeleg sette inn støtet for å redusere gjelda. Ironisk nok gjer dei det motsatte. Økonomiplanen dei har lagt fram viser dette:

gjeld per innbyggar
Med framlegget til økonomiplan frå høgresida vil gjelda auke kraftig per innbyggar

Gjelda i kommunen går opp frå 4,8 mrd til 6,4 mrd på nokre få år

Gjelda aukar
Høgresida sitt framlegg til økonomiplan vil auke gjelda kraftig i kommunen.

 

Desse investeringane er for det meste fornuftig, men litt rart at dette skjer når heile valkampen handla om kor farleg gjeld var. Så, Øyvind Hilmarsen, korleis kjennest det å møte seg sjølv i døra?

Byrådet kuttar på skole

Reelt sett kuttar byrådet (H, V og Frp) driftsbudsjettet til skolane i Tromsø med 6,2 millionar kroner i forslaget til budsjett for neste år. Det talet kjem du til om du trekk ut utgiftane til lønsvekst og pensjonskostnader. Det betyr at eit allereie trangt budsjett blir enno trangare. 

Utdanningsforbundet har spurt sine tillitsvalde om korleis dei opplever situasjonen i tromsøskolen etter budsjettkutta i fjor. Dei fortel om større grupper, mindre tid til å følgje opp kvar elev. Det har spesielt gått ut over dei praktisk-estetiske faga. Tillitsvalde fortel om at dei må leite i søppelcontainarar for å finne materiale dei kan bruke.

I denne situasjonen meiner eg det blir feil å skulle satse stort på PCar til alle elevane i ungdomsskolen. PCar er ein god ide, men først må basis på plass. Vi må ha nok og dyktige nok lærarar, vi må ha undervisningsmateriell og det må vere rom for å bruke samfunnet rundt skolen i undervisninga.

Eg har vore i kontakt med forskarar inanfor skole, og dei fortel at det ikkje finst dokumentasjon på at PCar til alle elevane i ungdomsskolen gjev høg læringseffekt. Det finst heller ikkje dokumentasjon på det motsette. Det finst imidlertid mykje anekdotisk bevis for at PCane kan bli eit uromoment i skolen spesielt om det ikkje blir følgt opp med nok lærarar, og nok lærarar som har lært å bruke PC i undervisninga. Dette skriv og Krumsvik et al om:

Som denne intervjupassasjen illustrerer tydar våre funn i studien på at ein del lærarar i utvalet vårt opplever at dei ikkje lenger er herre over kva for undervisingshandlingar som skal gå føre seg

Og

Elevar på VG1 rapporterte generelt meir eigen utanomfagleg bruk av PC samanlikna med elevar på VG3 (p<0.01). Elevar på lågare årssteg rapporterte også at dei i større grad blei forstyrra av eigen utanomfagleg bruk.

Det er då mogleg å tru at utfordringane med utanomfagleg bruk av PC kan bli enno større i ungdomsskolen. Så betyr ikkje dette at det er feil å satse på PCar. Men eg meiner det er viktigare å satse på læraren. Og, å bruke mykje pengar på PCar før læraren er oppøvd i korleis den endringa i undervisningssituasjonen skal handterast kan vere kontraproduktivt. Kanskje skulle vi prøvd dette i nokre få skolar og evaluert skikkeleg før vi rullar det ut til alle?

Eg har ikkje fått studert heile budsjettet i detalj, det kjem meir på denne bloggen etter kvart.