Merkelapparkiv: e-bok

Kindle
Feature,Ikkje politikk

Ei novelle – 12,- kroner, takk

Kindle

Kortare verk kan bli spennande lesing på lesebrett, som her Kindle, på telefonen eller datamaskinen din.

I dag kom det spennande nyhende frå Amazon. Dei startar noko som dei kalla Kindle Singles. Dei inviterer folk til å skrive gode verk på mellom 30 og 90 sider som skal seljast elektronisk til Kindle. Dette er ei verklengde som er for lange til å vere artiklar i eit magasin, men for korte til å bli ei bok. I beste fall kan dei vel, i dag få, plass i ein antologi, som ofte ikkje blir så mykje lest. Dette er ein type innovasjon som elektronisk formidling opnar for. Det kan vere med på å gje rom for nye litterære, politiske og vitskaplege verk som elles ikkje hadde funne sin plass.

På nettsidene til Amazon skriv dei:

Less than 10,000 words or more than 50,000: that is the choice writers have generally faced for more than a century–works either had to be short enough for a magazine article or long enough to deliver the «heft» required for book marketing and distribution. But in many cases, 10,000 to 30,000 words (roughly 30 to 90 pages) might be the perfect, natural length to lay out a single killer idea, well researched, well argued and well illustrated–whether it’s a business lesson, a political point of view, a scientific argument, or a beautifully crafted essay on a current event.

Eg har sans for dette – og trur dette kan vere byrjinga på mange nyskapningar i korleis vi tnekjer på kva og korleis det skrivne ord skal vere. Amazon legg her vekt på saksprosa, men eg har og tru på at noveller eller kortromanar kan bli viktig. Eg les i alle fall ikkje så sjeldan bøker som godt kunne vore kortare, men som då kanskje ville blitt for korte til å selje. Kanskje kan også litterære verk få den lengda som ideen og bodskapen treng, og ikkje den lengda som formatet krev.

Kroner 12,5 for ei novelle? 20,- kroner for ein politisk pamflett, eller 50,- kroner for ein kortroman. Det er lov å drøyme.

Standard
Feature,Økonomi

Moms på elektroniske tenester

I Twittersfæren er ein av dei store debattane i etterkant av framlegginga av statsbudsjettet blitt om moms på elektroniske tenester frå utlandet. Eg har hatt ei utveksling med @dagbnor om denne saka, og fann ut at eg hadde trong til å bruke litt meir enn 140 teikn på denne diskusjonen. På 140 teikn (som er grensa for ei twittermelding) vart eg alt for bastant kjente eg.

I denne saka har vi minst to motstridande behov. På den eine sida har vi eit behov og ønske om fri informasjons- og  kunnskapsutveksling. På den andre sida finn vi behovet for å finansiere den norske velferdsstaten og å likebehandle næringar.

Eg legg stor vekt på at vi i Noreg og i verda må ha størst muleg grad av informasjons- og kunnskapsutveksling. Det veks vi på som menneske, samfunn og økonomi. Kunnskap og informasjon er grunnlaget for den menneskelege sivilisasjonen.  For eigen del prøver eg å gjere mitt blant anna ved å vere aktiv på Wikipedia og eg har lagt ut ei av bøkene til far min til gratis nedlasting her på bloggen. Viktigare enn dette, er det likevel at vi har tilgang til internasjonal forsking, politiske idear, filosofi, musikk og litteratur.

Dersom eg skulle ta denne fråsegna på alvor ville det vel vore naturleg at eg og gjekk inn for at det ikkje burde vere skatt/moms på informasjon og kunnskap?

Eg er ikkje så heilt sikker på det.

Det er to grunnar til det. Sjølv om informasjon og kunnskap i vid forstand er ein viktig innsatsfaktor for næringslivet er den ikkje viktigare enn andre innsatsfaktorar. Vi har moms på papir, sjølv om det er ein viktig innsatsfaktor for å lage bøker. Vi skattlegg olje, sjølv om det er ein viktig innsatsfaktor. I tillegg er informasjon og kunnskap ein stadig større del av norsk og internasjonal økonomi. Produksjon av symbol (alt frå konsulentrapportar til musikk) er i ulik forstand er ein veksande del av økonomien. Dersom denne delen av økonomien skal vere unntatt skatt blir byrda på resten av økonomien desto større.

Eg meiner det er rett å dele byrda med å bere velferdsstaten – rekninga for skolen, sjukehusa og eldreomsorgen – på heile økonomien. Det har vi gjort i Noreg sidan momsen på tenester vart innført i 2001. Då er det vel naturleg at slike tenester – slike symbol – kjøpt frå utlandet skal ha det same skatetregime. Importerer du ein bruktbil frå Tyskland må du betale moms ved innførsel. Dersom vi ikkje gjer det slik vil det vere umuleg å leve av å produsere symbol i Noreg.

Så er eg sjølvsagt – reint personleg – ikkje glad for at e-bøkene eg kjøper frå Amazon eller elib.se blir dyrare, like lite som eg personleg liker at snusen blir dyrare.

Så er det ein annan diskusjon om det reint praktisk er muleg å få dette til, men det reknar eg med at finansdepartementet har tenkt på. Det vil sjølvsagt alltid vere muleg å omgå systemet – slik du i dag kan smugle både kjøtt og alkohol frå Sverige om du vil.

Eg tenkje og at dette er ein annan diskusjon, enn diskusjonen om moms på e-bøker. Det kan det vere ulike syn på, men skal det vere på norske må det og vere på utanlandske.

Eg klarer ikkje å sjå at momsen vil hindre fri utveksling av idear, informasjon og kunnskap.

VG skriv om saka her, og lenker til mange blogginnlegg.

Eirik Newth er som så ofte verd å lese. Det er og ein livleg debatt over hos Bekkelund.

Standard
Video

Slutt på boka

Denne artige vesle filmsnutten fann eg på IKT i læring. Den er verd å bruke nokre minutt på. Sjølv om eg må innrømme at norsk bokbransje sitt forhold til e-bøker irriterer meg. I går fann eg ei bok eg hadde lyst til å lese. Eg søkte ho opp på nettet og var klar til å bruke eit par hundrelappar for å laste ho ned på mobilen min for å lese. Det var ikkje muleg.

Kjem eg til å gå på biblioteket eller på bokhandelen for å kjøpe/låne boka? Eg tviler.

Tapt sal for eit norsk forlag og ein norsk forfattar.

Vel her er filmen:

Standard
Feature,Ikkje politikk

Telefon eller lesebrett

Er dette det nye lesebrettet? Foto: SpeednutDave/http://www.flickr.com/photos/speednutdave/4169880384/

Eg er i ferd med å lese mi andre e-bok. Den første eg leste, las eg på datamaskina mi. Denne gongen les eg på telefonen. Telefonen er ein fantastisk liten dings som heiter Nokia N900. Eg har aldri brukt iPhone, så eg kan ikkje samanlike, men denne gjer alt eg vil. Litt få program enno, men eg har stor tru på at dei kjem til denne vesle linuxdingsen.

Men dette skulle ikkje først og fremst handle om telefonen min. Det kunne vore kva slag som helst telefon med litt storvoren god skjerm. Desse er gode å lese på, du har den med deg alltid og over alt. Ingen andre dingsar kan konkurere med det.

Det store spørsmålet blir då, kjem eg til å kjøpe meg eit lesebrett i tillegg, eller kjem telefonen til å gjere nytta? Det er nok heilt sikkert slik, at det er hakket meir behageleg å lese på eit lesebrett og dermed går kanskje og lesinga raskare. Men er kostnaden verd det? Då tenkjer eg ikkje først og fremst på kostnaden i pengar, men i form av: hugsar eg å ta med lesebrettet, orkar eg vekta og har eg plass i lomma? For telefonen er svaret ja på alle dei spørsmåla.

Så her er spådomen min. Lesebrettet tar ikkje heilt av, og telefonen kjem til å bli det fremste leseverktyet framover.

Kva trur du, tar eg feil og korfor?

Boka er forøvrig kul og heier «Maker» og er skriven av Cory Doctorow. Du kan laste ned boka her

Standard
Feature,Internasjonalt,USA

Veslebror ser deg

cover-smallEg har lese boka «Veslebror ser deg» av Cory Doctorow. Dette er ei spennande bok av fleire grunnar. Den eine grunnen er sjølve boka, som er god om ikkje epokegjerande. Det andre grunnen er at boka er fritt tilgjengeleg på nettet. Du kan laste ho ned gratis, og det kan du gjere med forfattaren si velsigning.

Eg er ikkje nokon stor bokmeldar, og skal ikkje prøve meg som det. Nokre få ord tillet eg meg likevel. Eg likte boka. Ho ter opp viktige spørsmål i samtida vår. Kor går grensa for kva vi kan tåle av innskrenkingar i fridomen vår for å kjempe mot terrorisme og anna? Boka er svært tydeleg gjennom hovudpersonen som er ein 17 år gammal gutt som nyttar nettet for å prøve å vinne ein kamp mot Department of Homeland Security i etterkant av eit terroråtak mot San Fransisco. Boka er velskriven, men eg synst kanskje slutten blir for enkel. Skal det ikkje meir enn eitt avisoppslag til for å snu situasjonen? Eg saknar og eit breiare syn på utfordringane knytt til personvern og fridom. Eg trur at komersielle aktørar sin kunnskap om oss, eg tenkjer på Google og mange andre, er ei vel så stor utfordring som staten sine overgrep.

Doctorow skriv i forordet til boka:

What’s more, kids were clearly being used as guinea-pigs for a new kind of technological state that all of us were on our way to, a world where taking a picture was either piracy (in a movie theater or museum or even a Starbucks), or terrorism (in a public place), but where we could be photographed, tracked and logged hundreds of times a day by every tin-pot dictator, cop, bureaucrat and shop-keeper. A world where any measure, including torture, could be justified just by waving your hands and shouting «Terrorism! 9/11! Terrorism!» until all dissent fell silent.

Eg saknar meir i boka om det Doctorow tar opp i første del av dette sitatet. Vidare skriv han:

This book is meant to be part of the conversation about what an information society means: does it mean total control, or unheard-of liberty? It’s not just a noun, it’s a verb, it’s something you do.

Dette er første gongen eg har lese ein roman på skjerm. Det gjorde eg fordi boka er tilgjengeleg for nedlasting på nettet. Forfattaren gjer alle bøkene sine tilgjengelege på denne måten. Det er Samlaget som gjev ut «Veslebror ser deg» på norsk. Samlaget har valt å berre gjere halve boka tilgjengeleg på nett i første omgang. Du kan få andre halvdelen tilsendt om du kommenterer boka i ein e-post til Samlaget. Eg valte derfor å lese andre halvdelen på engelsk. (Eg har forøvrig gjort ei av pappa sine bøker tilgjengeleg på nett, du kan lese Grågud og kvitekrist her.)

Eg er litt undrande til denne haldninga frå Samlaget. Det kan vere fleire grunnar til at Samlaget gjer det på denne måten. Den eine er at dei er redde for at ingen vil kjøpe boka dersom heile er tilgjengeleg for nedlasting, det andre er at dei trur dei kan skape meir debatt på denne måten.

Eg trur dei tar feil på begge områda. Eg har tenkt å kjøpe boka etter å ha lest ho. Det er ei bok eg gjerne vil ha, men eg kjem til å kjøpe ho på engelsk fordi eg blir litt sur på Samlaget. Eg trur få eller ingen bloggar om boka på bakgrunn av måten Samlaget gjer dette på. Kanskje blir det fleire kommentarar, men då om Samlaget sin framgangsmåte heller om dei viktige tema boka tar opp. Som i dette innlegget på NRK Beta.

Oppdatert: Heile boka er no tilgjengeleg hos Samlaget, takk til @abrenna for informasjonen.

Standard