500 millionar til miljøteknologi

Vindmøller

Vindmøller
Vindmøller til land og kanskje særleg til havs kan vere eit av mange interessante områder for utvikling av miljøteknologi

I dag varslar Kristin Halvorsen og Erik Solheim på vegne av regjeringa at Noreg vil satse 500 millionar på utvikjling av miljøteknologi frå 2011 til 2013. Dette er eit godt prosjekt, som eg er svært glad vi no får på plass.

Vi vil bruke tida fram til statsbudsjettet blir lagt fram på detaljane i korleis vi best kan bruke desse pengane til å utvikle miljøteknologi i Noreg. Eriks Solheim seier at:

–Verden står overfor en formidabel miljøutfordring. Grønn teknologi er et av de markedene som vokser raskest. Land som er tidlig ute, har et konkurransefortrinn, og vi vil støtte de norske bedriftene som går foran og viser vei.

Kristin Halvorsen seier på si side:

–Nå trapper vi opp satsingen på teknologi for å møte miljøutfordringene og bidra til framtidsrettede arbeidsplasser. Dette er ikke bare et miljøspørsmål, men også viktig for vår økonomi.

Dette er eit arbeid eg er svært glad for å vere involvert i. Eg tar gjerne mot innspel på bloggen min om korleis vi bør innrette dette programmet for å få mest muleg miljøframgong og næringsutvikling igjen for desse pengane.

I utgangspunktet er det meininga at pengane skal prioriterast for å utvikle dei områda vi allereie er gode på eller der Noreg har sjansen til å gå i front og brøyte veg. Eg tenkjer umiddelbart på bioenergi, offshorevind, maritim sektor og materialteknologi som viktige område. Men der er sjølvsagt mange andre og. Vi håper og at dette skal vere med på å kunne få opp demonstrasjonsanlegg og pilotanlegg for ny teknologi. Eg trur og det er behov for å samordne/sj i samanheng alt det som skjer med omsyn til miljøteknologi innafor heile virkemiddelapparatet. Då kan dette verkeleg ta til å svinge

Korleis meiner du vi skal legge opp dette for å få mest muleg igjen for desse pengane?

Teknisk Ukeblad skriv om saka her

Fly for solidaritet

Det var med stor glede eg leste at bistandsminister Erik Solheim vil vere med på eit internasjonalt prosjekt der ei lita avgift på kvar flyreise skal finansiere naudhjelp og bistand (Les om dette i VG)

Det er mange utfordringar knytt til internasjonalt solidaritetsarbeid. Ei av utfordringane er at slikt arbeid er at det er dårleg med fast finansiering, og mykje skjer litt tilfeldig. Dette kan vere med på å skape langsiktig finansiering, det vil igjen gjere det råd å arbeide langsiktig med for eksempel AIDS-problematikken. Frankrike har gått i spissen for dette arbeidet, og no følgjer Noreg på som land nummer to.

Eg vil likevel løfte ein advarande peikefinger. Sjølv om dette ikkje er dei store summane (åtte kroner for ein billigbillett) er det viktig at denne avgifta blir lagt kun på internasjonale avgangar. Viss ikkje blir dette nok ei «distriktsavgift» som dei som bur utanfor hovudstaden i hovudsak må betale. Slike avgifter er det mange nok av allereie. På den andre sida viser det seg jo i dei store pengeinnsamlingane at folk i distrikta ofte gjev mest – men la no folk avgjere dette sjølv og unngå denne avgifta på kortbanenettet.