Istappar og euro

Istappar kan vere vakre, men foræderiske...

No i desse dagar så heng det store istappar frå hustak, særleg frå hustak som er dårleg isolert. Istappar som trugar med å dette ned å skade oss alvorleg, sjølv om dei kan vere vakre på avstand. Slik er det med euroen og, vakker og lettvinn på avstand, men kjem du nær han må du vere forsiktig med å ikkje få han i hovudet.

Hellas kom nær istappane, og dei fall ned.

Utfordringa med euroen er at han stappar ulike økonomiar inn i ei tvangstrøye. Der alle skal ha same rente, inflasjon og utlånspolitikk. Det går ikkje på eit så mangfaldig kontinent som Europa. Det er ikkje vanskeleg å sjå at Hellas og Tyskland treng ulik økonomisk politikk. Eller at Tyskland er like skuldig i krisa som Hellas.

Det er dette dei ikkje har skjønt, dei som er ramma av gigantomanien også i det små. Utfordringa med å slå saman sjukehusa i Oslo, er litt den same som å få Tyskland og Hellas til å gå i økonomisk takt. Når noko blir så stort så blir det ustyrleg og med dårleg samanheng. Det blir vanskeleg å sjå ting over avdelingsgrenser eller sektorgrenser.

Når Tyskland (og Noreg) insisterer på å ha store overskott på handelsbalansen med utlandet, så må nokon gå med underskott. Det minner meg litt om ei venninne som ein gong kom blakk heim etter å ha studert i Oslo i ein periode og brukt opp studielånet så alt for fort. — Eg benytta meg berre av dei tilboda som fanst, var forklaringa på at ho var pengelaus. Litt det same kan ein seie om Hellas. Nokon måtte bruke dei pengane som Tyskland (og Noreg) sparte.

Gjennom innføringa av euroen vart det plutseleg lett. Det var akkurat som om Hellas fekk studielån og stipend. Renta gjekk ned til tysk nivå. Det vart nesten gratis å låne pengar. Vi kan sjølvsagt rette peikefingeren mot greske og andre politikarar som har brukt meir pengar enn det dei har tent. Men, vi kan ikkje la vere å sjå det i samanheng med den institusjonelle ramma som vart skapt gjennom innføringa av euroen. Ansvaret vart pulverisert. Sett frå Athen såg det ut som ansvaret låg ein annan stad. Den europeiske sentralbanken fastsette renta, uavhengig av kva som skjedde i Hellas. Sentralbanken måtte sjølvsagt ta omsyn til korleis økonomien gjekk i dei største landa.

Så sit vi i ein situasjon der folk flest i Hellas må ta ansvaret for det som har skjedd kanskje i hovudsak på bakgrunn av hendingar langt borte i Brüssel ein stad. Det greske folket må stramme inn livreima for å sikre at tyske og franske bankar ikkje skal tape pengane sine.

Eg klarer ikkje å sjå at dette er rettferd, at berre ein av aktørane som bygde rammeverket rundt euroen og gjorde krisa mogleg skal bere heile byrda. Det er ikkje meining i at når naboen isolerer taket sitt dårleg, så er det eg som får istappane i hovudet.

Eg meiner derfor at det einaste rette no er å la Hellas få lov til å gå konkurs, slette store delar av gjelda, starte på nytt. Kanskje og på ein kontrollert måte gå tilbake til ein eigen valuta. Då får grekarane sjølv ta ansvaret for låna dei tar opp og renta dei betaler. Investorane og bankane får ta stilling til om dei trur dei får pengane sine tilbake om dei låner ut. Eg trudde at poenget med bankar var at dei skulle vurdere risiko, og ikkje overlate det til andre.

Så er det kanskje og på tide at arbeidsfolk i Tyskland får ta del i overskottet der, gjennom at lønene veks. Noko dei nesten ikkje har gjort på 20 år. Og, kanskje Noreg og bør ta ansvar for å redusere handelsoverskottet vårt gjennom å redusere oljeutvinninga. Ein meir differensiert økonomi i Noreg, høgare løner i Tyskland og ein betre balanse i verdsøkonomien treng ikkje vere ei dårleg løysning på eurokrisa.

Dette innlegget vart først publisert på Nei til EU sine sider under vignetten «Ukens skribent». Bli medlem i Nei til EU om du ikkje allereie er det!

Det susar i Sivet

Foto: Pål Berge/Flickr

Det susar i både i Hagen og Sivet for tida, og Framstegspartiet går fram på galluppen. Har forresten nokon undersøkt om namnet på det partiet er i strid med loven? Det må jo vere villeiande marknadsføring. Nåja dei fleste av oss har vel trass alt gjennomskoda namnet og sett partiet for kva det er. Vi andre (altså folk flest) har for lenge sida skjønt det Hagen antyder i VG i dag, at Siv Jensen ikkje er i stand til å styre landet. Måtte det gå opp for stadig fleire.

[mp3j track="susarisivet.mp3"] Her kan du høyre innlegget om du vil

Her i Tromsø kunne vi kanskje trengt ein fredsmeklar eller to. I avisane kan eg lese at samar i Tromsø no må skaffe seg hemmeleg nummer for å ikkje bli ringt opp og skjelt ut av tilfeldige og framande menneske. Er det rett før vi ser bustadannonasar i avisar med “Billettmerka: Ikkje samar”? Eg maktar ikkje å skjønne kva folk er redde for. Det er kanskje eit uttrykk for manglande fantasi frå mi side, det får eg heller berre leve med.

I tillegg til at vi plutseleg er blitt redde for alle som seier “buorre beivi” har vi og fått eit nytt politisk system i kommunen. Dei heiter parlamentarisme, så det må vel bety at kommunestyret er blitt eit parlament? Men det er eit underleg spetakkel vi har sett. Vi har altså skaffa oss seks byrådar med ei svært god løn, dei har skaffa seg seks rådgjevarar som heller ikkje er underbetalte. Ein skulle jo tru at dette ville gje desse byrådane eit slags behov for å rettferdiggjere løna si. Men, neida. I møta i dette nye parlamentet vårt kan dei knapt svara på eit einaste spørsmål. Dei sender administrasjonen fram for å svare for seg, medan dei sjølve sit tause bak i salen og twittrar, for eksempel “..oh, shit”

No er det for alt i verda ikkje noko galt med twitring, tvert i mot, men det bør vel ikkje erstatte at byrådane faktisk snakkar til og med kommunestyret? Ein skulle jo tru at byrådet klarte å skjønne dei heilt grunnleggande prinsippa for korleis parlamentarismen skal fungere?

Men, partiet med det villeiande namnet held i alle fall fast ved prinsippa sine, prinsippa om at alt det det offentlege gjer er galt, medan det private gjer er bra. Dette er sjølvsagt eit godt prinsipp for det gjer det enkelt å drive politikk. Ut frå dette prinsippet går alt frå galt til bra om det blir overført frå fellesskapet til private.

Og det er klart ingenting er verre enn dårleg mat. Dårleg mat er openbart galt, og dersom kommunen lagar mat er det derfor openbart at maten er dårleg, og det er galt. Då er løysninga sjølvsagt å la private lage maten. Og vi veit at det private gjer er rett, ergo må maten bli god. Det er heilt utruleg at ikkje alle andre har innsett det for lenge sidan.

Det første byråden for partiet med det villeiande namnet gjorde etter at han vart byråd og ikkje ville snakke til og med kommunestyret var å slå fast at maten til sjukeheimane i kommunen skulle konkurranseutsettast. Då blir det så smakfult, og kanskje blir det lågkarbo til alle.

Lågkarbo er kanskje ikkje løysninga på eurokrisa, men kanskje kunne løysninga vere å erstatte euroen med smør, etterspørselen etter smør er vist større enn etterspørselen etter euro for tida? Men, det er klart , medan den europeiske sentralbanken kan men ikkje vil løyse krisa gjennom å trykke fleir pengar er det vanskeleg å trykke meir smør, sjølv om ein smør tjukt på.

Det er likevel ganske utruleg at innbyggarane i Italia og Hellas aksepterer at demokratiet blir sett til sides og at dei må ta heile rekninga for krisa, slik at dei franske og tyske bankane skal sleppe tap. Då blir vel løysninga at vi får kjøpe enorme mengda olivenolje for å vege opp for mangelen på smør og fløyte.

Det kan bli ein interessant julebakst.