Categories
Politikk Troms og Tromsø

Ta vare på den minste fiskeflåten

 

I januar fastsette fiskeriminister Per Sandberg ein ny instruks som gjer det lovleg å flytte kvotar frå dei minste til dei største kystbåtane. Det gjer at ein båt på 28 meter kan kjøpe ut båtar på 11 meter og samle fleire slike kvoter på eit større farty. Det har potensiale til å kraftig redusere antal farty i fiskeflåten, antal fiskarar og utarme mange små kystsamfunn. SVs Torgeir Knag Fylkesnes har derfor i Stortinget foreslått å stoppe denne endringa.

Det er dei minste båtane som jamt over leverer best kvalitet. Det trengst. F oto: By weisserstier from Wien, Austria – 0906_Kreuzfahrt_Norwegen_1032, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=30837098

Vi håper nå på brei støtte for dette forslaget. Stortinget har allereie sagt ja til ei hastebehandling før sommaren. Det betyr at vi no kan fryse dette usolidariske påfunnet frå fiskeriministeren i påvente av at Eidesen-utvalet får gått gjennom heile kvotestrukturen i norsk fiskeri. Det blir den store debatten om korleis norsk fiskeri skal sjå ut i framtida. Det er derfor viktig at vi ikkje no gjer store endringar før Stortinget får avgjort korleis strukturen skal vere i framtida.

Gjennom instruksen frå Frps fiskeriminister kan fartya som sørgjer for liv og næringsutvikling langs kysten, bli fasa ut. Det kjem jamne meldingar frå fiskarar om søknader om kvoteflytting som har blitt sendt. Både under Fiskarlaget nord og Kystfiskarlaget sine årsmøte var meldinga krystallklår – stans dette no. Det er heilt naudsynt å fryse instruksen, i alle fall inntil heilskapen i kvotesystemet er gjennomgått, ikkje minst fordi Stortinget klart og tydeleg har bedt om ein pause i påvente av gjennomgangen. Ein fiskeriminister som set i verk denne instruksen, handlar i strid med Stortinget si bestilling, og må bli stoppa. Det er akutt behov for å fryse instruksen fiskeriministeren har gjeve, slik at det ikkje skjer skadelege endringar som vanskeleg lar seg snu før saka har fått ei skikkeleg demokratisk behandling.

I SV er vi opptatt av å ta vare på heile landet, og å ta vare på den fiskeflåten som jamt over leverer høgast kvalitet og som dermed gjer at vi kan oppnå så høg pris som mogleg i marknaden. I ei tid der vi må omstille norsk økonomi frå oljeavhengigheita har vi ikkje råd til å ikkje hente ut så stor verdi som mogleg av fisken. Vi må derfor satse på fersk fisk av høg kvalitet. Den fisken er det den mindre kystflåten som er best i stand til å levere.

 

Categories
Politikk Video

Ny videoblogg om Trump, minstepensjon for innvandrarar og fisk

Eg stiller spørsmålet, er det eigentleg så stor skilnad på Donald Trump og den norske regjeringa?

Her er lenka til saka om minstepensjonen

Categories
Arbeid og trygd Politikk Sosialisme

Vil du vite kva som vil skje i 2015 dersom du ikkje blir sint? Klikk her!

Skal 2015 bli det året då du mistar rettar du ikkje eingong visste at du hadde? Rettar som er så sjølvsagte at vi ikkje eingong har tenkt over dei? Det kan skje om vi ikkje er merksame. Ja, det handlar om fisk og arbeidsmiljølov. (vil du heller sjå enn lese? Video av denne bloggen nederst i saka.)

Gjennom tusenvis av år har det vore slik at fisken og retten til å fiske har tilhøyrt kystbefolkninga og fiskarane. Fisken var vår. Sakte har dette endra seg, fisken tilhøyrer i realiteten i dag båteigarane. Det har på mange måtar vore greitt, fordi båteigaren, fiskaren og kystbuaren er den same. Men, snart vil det kanskje ikkje vere slik. Eit utval har foreslått at den såkalla deltakarloven skal opphevast. Det denne loven seier er at berre aktive fiskarar kan eige fiskefarty med rett til å fiske.

Dersom denne loven blir oppheva ligg vegen open for at reiarlag vil eige fiskefartya og dermed retten til å fiske. I realtiteten vil dei då eige fisken. Tidlegare har overskottet av fiskeria hamna i kystsamfunna og vore med på å skape det gode liv. No vil overskottet hamne hos reiarlaga, sannsynlegvis børsnoterte og eigd av amerikanske «hedge funds».

Dersom ikkje vi alle er merksame på dette vil den blå regjeringa drive dette gjennom i Stortinget. Du er utfordra til å vere med å hindre dette.

Fridom, smak på det ordet. Det minner oss alt det gode og fine, om Nelson Mandela, om Sakharov om stemmerett. Korleis kan det då ha seg at ordet blir brukt om søndagsopne butikkar og endringar i arbeidsmiljøloven. Jau, det er kanskje slik at eg får det litt friare om eg kan velje å handle søndag i staden for på laurdag. Men, samstundes betyr det uendeleg mykje mindre fridom for dei som må jobbe på søndag for å halde butikken open for meg. Og, med dei foreslåtte endringane i arbeidsmiljøloven blir det ikkje enkelt å nekte. I dag er du som arbeidstakar beskytta når arbeidsgjevar vil ha tida di. Di tid saman med familie og vener er beskytta. Arbeidsgjevaren kan berre pålegge deg å jobbe kva tredje helg, og vil han at du skal jobbe overtid så får du faktisk overtidsbetalt.

Regjeringa foreslår å fjerne mykje av den fridomen som beskyttelsen i arbeidsmiljøloven gjev. Dei vil at arbeidsgjevar skal kunne pålegge lengre arbeidsdagar delvis utan overtidsbetaling, og du skal måtte jobbe helg oftare.

Felles for desse to sakene er at milliardane til dei som allereie har mest er meir verd enn menneska som utgjer samfunnet. Det er det som er høgrepolitikk.

 

 

 

PS. Beklager det dårlege forsøket på clickbaiting i overskrifta

Lese meir:

 

Categories
Økonomi Politikk Troms og Tromsø

Opprør langs kysten

Det er opprør langs kysten. Det har starta i Finnmark, i Mehamn og andre stader. No er det chartra eit fly (jagarfly) for å ta opprøret til Oslo. Kva er det vi er så opprørte over? 

Det er denne karen striden står om. Torsken er verdfull for trålar og industri. Men kven skal ha retten til han? Foto Norsk Havbrukssenter – Flickr

Det som er grunnlaget er ein lang prosess der fisken sakte er blitt omgjort frå ein ressurs for folk langs kysten til eit verdipapir for folk som er langt borte. Dette er eksemplifisert gjennom Røkkes Aker Seafood. Dei fekk lov til å kjøpe rett til å fiske torsk mot at dei påtok seg ein samfunnskontrakt. Kontrakten var i korte trekk. Røkke fekk lov til å fiske og hauste av vår felles ressurs mot at han leverte fisken til anlegg langs kysten å sørge for aktivitet på land. Det at Røkke er i ferd med å bryte denne kontrakten er det som har utløyst dette opprøret.

Den operasjonen Røkke har gjennomført etter at han fekk retten til å fisk er at han har skilt fangstsida frå landsida. Då får han eit reknestykke som viser at han tener pengar på å fange fiske, men taper pengar på fabrikkane. Då han fekk overta var poenget at ein skulle sjå land- og sjøsida i samanheng. Det eine skulle vere avhengig av det andre. Det er ikkje situasjonen slik den er no. Samstundes skal eg glatt innrømme at eg er veldig glad for at Stamsund, der eg er frå, er ein av plassane som Røkke sine selskap har valt å satse på.

Kva må vi gjere no?

Det er fleire utfordringar i fiskeria no. Den eine er låge prisar, noko som gjer at folk må fiske hardare. Den andre er at torskefiskeria er sesongfiskeri, mesteparten av fisken kjem på land mellom desember og april. Det skaper problem i marknadene. Supermarknadene vil gjerne ha stabil leveranse heile året. Det tredje er at frysing av fisken om bord fører til at vi i produksjonen av fisken må konkurrere med lønene i Kina og andre lågkostland.

Det er sjølvsagt ikkje noko enkel løysning på desse problema, men eg er ganske sikker på at vi må søke ei løysning langs desse linjene:

  1. Leveringsplikten til trålarane må handhevast. Konsekvensen av brot må vere at ein mistar konsesjonen.
  2. Deltaraloven må innskjerpast, og omsettinga av fiskerettar må reduserast og over tid må fiskerettane bli uomsettelege både i namnet og gavnet.
  3. Det må satsast stort på forsking på automatisering og robotifisering av fiskeindustrien. Det krev forsking, men skal vi konkurrere med løner andre stader må vi bruke meir maskinar og mindre folk.
  4. Levandelagring av fisk må bli ein norm for å få spreidd fisken utover heile året. Også her krevst meir forsking. Då kan industrien vere heilårsarbeidsplassar og marknadsarbeidet blir enklare. Sannsynlegvis kan vi og hente ut høgare prisar i marknaden.

Kva trur du, kva meir må vi få til for å sørgje for at verdiskapinga frå fiskeria blir langs kysten vår?

 

Categories
Politikk Troms og Tromsø

Ei distrikt- og Nord-Noregfiendtleg regjering

Vi visste frå før at Høgre er mest opptatt av dei mest folkerike delane av landet. I dag har vi lært at Frp er samde med Høgre.

Finansminister Siv Jensen har lagt fram eit budsjett som er negativt for Nord-Noreg. Foto: Norsk olje og gass

Korleis kan eg seie det, spør du kanskje, dei har trass alt gjeve meir pengar til veg? Jau det kan eg fortelle deg. Dei har finansiert skatteletta og vegane sine gjennom å:

  • Forslaget til bevilgning til Marint verdiskapingsprogram reduseres med 34 mill. kroner. Forslaget innebærer at det ikke gis midler til et opplæringsprogram for kvalitetsbehandling av fisk og til teknologisatsing rettet mot hvitfisknæringen.
  • Tilskuddet til SIVA går blant annet til drift av selskapet, inkubatorer og nettverksaktiviteter. Regjeringen foreslår at tilskuddet reduseres med 5 mill. kroner, fra 49,8 til 44,8 mill.
  • Det foreslås også å reversere den foreslåtte økningen på 10 mill. kroner som ble foreslått i Gul bok 2014 til Mattilsynets arbeid med markedsadgang for norsk fisk i utlandet.
  • Videre foreslås det å avvikle beredskapsordningen for mel til bakeribransjen nord for Ofoten/Vestfjorden. Ordningen er en avtale med Norgesmøllene AS om lagring av mel tilsvarende 20 dagers salg i bakeriene. Det bør være mulig for bakeriene i området å ha tilfredsstillende sikkerhet for melforsyningen uten tilskudd fra staten. Det foreslås at det ikke gis tilskudd til beredskap i kornsektoren i 2014 og at bevilgningen reduseres med 5,4 mill. kroner.
  • Tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 2 mill. kroner.
  • Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling Posten skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken, og fylkenes egne mål for regional utvikling, tilpasset regionale forutsetninger. Det foreslås å redusere bevilgningen med 430 mill. kroner i forhold til forslag i Gul bok 2014, fra 1 596,3 mill. kroner til 1 166,3 mill. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 innebærer dette en reduksjon på 359,6 mill. kroner.
  • Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken, og skal primært rettes mot næringsliv og kompetansemiljøer. Bevilgningen foreslås redusert med 85 mill. kroner i forhold til forslaget i Gul bok 2014, fra 587,3 mill. kroner til 502,3 mill. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 innebærer forslaget en reduksjon på 17,9 mill. kroner.
  • I gjeldende dagpenge- og permitteringsregelverk er det gitt flere særregler for fiskeindustrien. Blant annet gjelder ingen lønnsplikt under permittering, og perioden med rett til dagpenger under permittering er lengre enn for permitterte i andre næringer. Regjeringen mener at det i størst mulig grad bør være like permitteringsregler i alle næringer, og foreslår derfor at disse særreglene for fiskeindustrien oppheves. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å innføre lønnsplikt under permittering i fiskeindustrien tilsvarende som for andre næringer, det vil si med en arbeidsgiverperiode på 20 dager for nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2014. Regelendringen anslås å gi en innsparing på om lag 36 mill. kroner i 2014.
  • Regjeringen foreslår å avvikle finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden fra 1. januar 2014. Avviklingen anslås å gi en innsparing på 80 mill. kroner i 2014.
  • Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 7,2 mill. kroner.
  • Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til føringstilskudd med 10 mill. kroner.
  • Videre foreslås det å ikke gjeninnføre lineegnetilskuddet som er foreslått i Gul bok 2014 med en bevilgning på 18 mill. kroner.*

Eg trur vi trygt kan slå fast at den nye fiskeriministeren har fått gjennomslag for at det skal bli vanskelegare for kyst- og fjordfiskarane framover. Det blir nesten umogleg å drive heimefiske der det er langt til nærmaste fiskemottak når det ikkje lenger blir føringstilskott.

Ellers er dei store kutta på regional utvikling. Dette er pengar fylkeskommunen har disponert for å utvikle næringsliv og infrastruktur i distrikta. Desse pengane skal til ein viss grad gå til nasjonale ordningar, noko som vil favorisere bedriftar i sentrale strok, og delvis vil dei gå til å betale for å fjerne arveavgifta.

For fiskeindustrien er dette framlegget alvorleg. Endringane i permiteringsreglane vil føre til at fleire mottak sannsynlegvis vil stenge. Dette er ein bransje som allereie er hardt pressa. Det blir ikkje betre av dette.

Rregjeringa har no starta arbeidet med å gjere det vanskelegare for Nord-Noreg spesielt og distrikta generelt. Når vi i tillegg veit at regjeringa vil bruke meir av samferdselpengane i sentrale strok kan dette bli riktig så triveleg for distrikta (det siste var ironi).

* Alle desse kulepunkta er henta rett frå regjeringa sitt budsjettdokument

OPPDATERING

Eg hadde ikkje fått med meg at regjeringa har kutta støtta til Folkeaksjonen for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja med 2,4 mill. Det gjer ikkje saka betre.