Meir om «fritt» skoleval

I dag har Høgre-Frp byrådet innført fritt skoleval utan å vite konsekvensane av dette

I dag har byrådet vedtatt å innføre fritt skoleval. Det vedtaket har dei fatta på bakgrunn av eit notat som seier: «Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn. Dette er ikke bare  teori – internasjonale erfaringer, blant annet fra Sverige, Storbritannia og USA, synes å underbygge dette

Notatet påpeiker vidare at det kan vere ein effektivitetsgevinst i dette. I notatet står det: «På den andre siden viser forskningsresultater at fritt skolevalg gir en positiv effektivitetsgevinst, både i form av elevprestasjoner og i form av stabens produktivitet. Denne effekten har vært sterkest for skoler i urbane områder. Men forskere på dette området finner også grunn til å rette en advarende pekefinger i tilknytning til denne effekten. For det første er det grunn til å spørre om fokuseringen på elevprestasjoner kan bli for sterk. Dersom foreldrene baserer sitt valg på karakternivået, kan resultatet fort bli opportunistisk atferd fra skolenes side gjennom inflasjon i karakternivå»

Det kan med andre ord sjå ut som vi har eit val mellom effektivitet og rettferd. Mellom fridom for kvar enkelt og den fridomsgevinsten vi har i samfunnet gjennom små skilnader. Eg vel dei små skilnadene. Gevinsten i at ungar frå familiar med ulik økonomi og ulik bakgrunn er viktig for meg. Spesielt fordi vi veit at Tromsø er ein svært effektiv kommune med gode skolar, slik at eg tvilar på at det er så veldig mykje å hente på dette. Viste du at Tromsø kommune, styrt av dei raud-grøne i 12 år er 15 prosentpoeng meir effektiv enn den høgrestyrte Bærum kommune?

Eg synst og det er ganske spesielt at Høgre-Frp-byrådet går inn for «fritt» skoleval utan å vite konsekvensane av vedtaket sitt. Vedtaket i Høgre-Frp byrådet er (vedtaket i kursiv, mine kommentarar med vanleg skrift):

1. Det innføres fritt skolevalg i Tromsø kommune fra 1. august 2012.

Jepp – det har eg sagt noko om allereie

2. Byråden oppnevner et utvalg som utarbeider forslag til retningslinjer for søknad og saksbehandling knyttet til saksbehandling. Retningslinjene må blant annet inneholde søknadsfrister og gi anvisninger om hvordan søkere skal prioriteres. I utvalget bør det sitte representanter for skolelederne, arbeidstakerorganisasjonene og byråden. 

Synst det er direkte underleg å vedta «fritt» skoleval utan å ha gjort seg tankar om korleis ein skal prioritere søkarane – er ikkje det ganske viktig?

3. Byråden lager en plan for vurdering/evaluering av ordningen.

Lurt

4. Byråden utarbeider en forskrift om ordningen for Tromsø kommune.

Jada, det må til

5. Byråden foretar en juridisk vurdering av reglementet for skoleskyss i Tromsø kommune før iverksettelsen av ordningen. 

Jaha, så vi veit ikkje kva konsekvensar dette vil få for skoleskyssordning eller kostnader – interessant

6. Skolene gjennomgår egne arealer og elevtallsutvikling og –prognoser for å fastslå retningsgivende elevkapasitet. 

Det må vel til uansett

7. Byråden utarbeider skjema for søknad og gjør disse tilgjengelig på kommunens  nettsider sammen med en informasjon om ordningen. 

Skulle vel berre mangle

8. Byråden utreder hvilke kostnader som en ordning med fri skoleskyss vil medføre.

Ingen ting om kostnader – sært

 

Det vi godt kan diskutere er om fleire burde få godkjent søknaden sin om flytting av skole. I 2011 kom det inn 61 søknader om bytte av skole. 43 av søknadene vart innvilga. Kanskje burde nokre fleire fått lov. Eg veit ikkje, men eg er heilt sikker på at set vi i verk dette store sytstemet, så kjem det til å få konsekvensar. Eg trur dei for det meste vil bli negative, men håper eg tar feil.

 

[poll id=»15″]

Maks 15 elevar i kvar klasse

, via Wikimedia Commons»]Internasjonal skoleforsking viser talet på elevar i kvar gruppe/klasse betyr mykje spesielt i småskolen. Derfor vil SV sørge for at i første klasse i skolen i Tromsø skal ein lærar ikkje ha ansvar for meir enn 15 elevar. Det er i første klasse vi legg grunnlaget for lesing og skriving. Då må vi vere heilt sikre på at alle ungane får all den oppmerksomheita og oppfølgjinga som dei treng. Det oppnår vi ved å redusere storleiken på gruppene.

Dette må vere hovudregelen, så kan det sjølvsagt vere tilgang på rom eller andre forhold som gjer det lurare å organisere på andre måter, men framleis må vi sørge for at ressursinnsatsen er tilsvarande som minst ein lærar på 15 elevar.

I snitt er det i underkant av 14 elevar per lærar i tromsøskolen. Men dette snittet skjuler store forskjellar, blant fordi vi har mange små skolar. I sentrumsskolane er det ofte større klasser. Det må vi få gjort noko med.

SVs skolepolitikk står i sterk kontrast til høgresida. Der Høgre meiner det skal vere «fritt» skoleval, meiner vi det er viktig at elevane går i lag på nærskolen sin. Det bygger samhald, kameratskap og legg grunnlaget for god læring. Sjølvsagt skal dei som har gode grunnar kunne få søke om å bytte skole, men det kan ikkje vere hovudregelen. Vi kan ikkje ha eit system i Tromsø som byggjer opp under sosiale skiller og klasse skiller. Det vil Høgre ha, gjennom å innføre «fritt» skoleval.

Der Høgre meiner at strengare testing og fleire karakterar er vegen å gå, meiner vi at der er læraren som er viktig. Det å skape god kollegalæring og trygge lærarrom med utveksling av erfaring er med på å bygge ein god skole.

I SV trur vi meir på å bygge folk opp, enn å rive ned.

Kven skal få velje?

Avisane i Harstad Tidende gruppa har i dag eit intervju med meg om fritt skoleval i Troms. I utgangspunktet kan det jo høyrast fint ut med fritt skoleval, men tenkjer ein nøyare gjennom finn ein lett ut at slik er det ikkje.

Fritt skoleval i Troms vil fungere slik at dei elevane med dei beste karakterane vil kunne velge, medan dei med dårlegare karakterar vil måtte ta til takke med det dei får tildelt. Fritt skoleval vil vere fridom for dei få, medan dei mange vil få mindre fridom.

Undersøkingar vi har gjort viser at distriktsungdom er interessert i å flytte til byen. Fritt skoleval vil då kunne føre til at tromsøungdom ikkje vil få plass på tromsøskolane, men ville måtte flytte. Kven er det då som har fått fridom?

Dersom mange elevar frå Nord-Troms vel å søkje seg til byen vil det bli svært vanskeleg å halde oppe det breie tilbodet vi har i Nordreisa og på Skjervøy. Då tar vi vekk fridomen til å velje fag for dei som vil bu i heimeregionen. Kven er det då som har fått fridom?

Fritt skoleval vil gje eit dårlegare skoletilbod for dei fleste ungdomane i fylket. Er det fridom? Det meiner ikkje SV.

Du kan og lese Kristina Torbergsen sitt gode innlegg her

Exit mobile version