Er dette kontroversielt

Saera_Khan_2007_04_19
Saera Khan kjem med gode, men ukontroversielle forslag i integreringspolitikken i dag. Foto: Harry Wad/Wikipedia

Dagbladet har i dag store oppslag om eit utspel frå Saera Khan om integreringspolitikken. Utspela blir av Khan framstilt som dramatiske og utfordrande. Det har eg problem med å skjønne.

Khan foreslår:

• Kontantstøtten må avvikles umiddelbart.

Godt forslag, som Frp er mot

• Gratis kjernetid i barnehage også for treåringer. Obligatoriske foreldremøter i skolen, og leksehjelp på dagtid.

Igjen eit godt forslag som Frp er delvis imot

• Full gjennomgang av familiegjenforenings- politikken for å bekjempe tvangsekteskap.

Nokon som er mot å bekjempe tvangsekteskap – anyone? Alderskrav er ein spennande diskusjon som vi må ta på nytt

• Hente erfaringer fra Canada, Nederland, USA, Belgia og Danmark.

Nokon som er mot å hente erfaringar frå andre land – anyone? Om vi skal gjere alt dei gjer det er ei anna sak.

• Bedre kvalitet på norskopplæringen.

Vis meg den som er mot dette

Og så kjem det raraste, Frp seier desse forslaga vil splitte SV og Ap. Det har eg vanskar med å forstå. Tvert i mot er det jo Frp som har problem med fleire av desse forslaga.

Oppdatert: Akhtar Chaudry svarer på innspela her

Ny utlendingelov

I dag skal Stortinget vedta ein ny utlendingelov. Det ser ut som den nye loven vil gje oss ein meir human politikk og ta vekk noko av makta til byråkratiet i UNE og UDI. Dette er bra, eg føler meg heilt trygg på dette når Frp går i harnisk over saka. Som eit apropos til den nye loven siterer eg ei fråsegn frå årsmøtet i Troms SV. Forslaget kom frå Arne Johan Johansen og er svært godt. Det set ting i perspektiv.

Stopp trakasseringen av flyktninger!

SV bidro til å meisle ut en liberal asylpolitikk i Soria Moria-erklæringa. Etter den tid har vi sett at idealene er satt på bås mens UDI og UNE i stor grad gis anledning til å fortsette den asylpraksisen vi arvet fra Erna Solberg.

Vi opplever derfor at mennesker som kommer til oss fra undertrykkende regimer blir utsatt for mistenkeliggjøring av sine motiver og sin historie, og vi opplever at personer som gjennom mange års opphold i Norge er blitt godt integrert med jobb, vennekrets og språk, tvinges ut for å tilfredsstille lovas ”innvandringspolitiske hensyn”. Nemlig at færrest mulig skal slippe inn i riket. Nærliggende eksempler på sistenevnte forhold er kurderne Bilal og Hawre i Tromsø.

Det er mange gode grunner til at hele vårt asylsystem bør gjennomgås. En moderne verden med ønske om global rettferdighet og felles ansvar gjør at vi ikke lenger kan bli stående som partner i et Europa som sperrer seg inn bak murer etter Schengen-avtalens prinsipper..

De seneste årene har vi fått nye perspektiver på hva stengte grenser betyr: På den ene siden ser vi en inkluderingsminister som jobber intenst for å vokte systemet mot smutthull for asylsøkere. På den annen side jobber han like intenst for å kunne dekke norsk næringslivs og offentlighets sterkt økte behov for ny arbeidskraft fra utlandet, slik at vår økonomi kan opprettholde den produksjon vi ønsker. Vi er mange som synes dette er en underlig logikk.

Vi har nå også sett scenarier fra FNs klimapanel og andre seriøse analytikere som viser en framtidig sterk økning i klimaflyktninger fra deler av verden som rammes intenst av global oppvarming og uttørking. Delvis av samme grunn er verdens matvareproduksjon i dag på et lavmål. Det blir hevdet at krisen i Darfur i stor grad er et klimaproblem der forverring av ressurstilgang skjerper konflikter mellom grupper av mennesker som lever av disse ressursene. Klimaflyktninger beskyttes ikke av noen internasjonale konvensjoner og har små sjanser for å komme seg inn i Norge, eller Europa for øvrig, på legalt vis. I Italia føres rettssak for å straffe fiskere som har berget forliste båtflyktninger fra Nord-Afrika.

SV er som parti grunnlagt på ideer om humanisme og likeverd. Vi er snart inne i siste året med regjeringssamarbeid i denne perioden. Asylpolitikken er definitivt et felt som snarest må gripes fatt i for å forbedre den. Alternativet er at vi ser grunnlaget vårt for felles ansvar forvitrer og regjeringssamarbeidet trues.

Dansk SF og Hizb ut Tahrir

Leiaren for SV sitt søsterparti i Danmark, Villy Søvndal har starta ein viktig debatt i bloggen sin. Han tar eit oppgjer med antidemokratiske strømningar i Danmark. Denne gongen spsifikt knytt til ein ekstrem muslims organisasjon Hizb-utTahrir.

Søvndal skriv mellom anna:

Jeg har en dyb, dyb bekymring over den retning vores samfund tager i de her år. En bekymring som de mange, mange mails og blog-indlæg er udtryk for. Fogh og Pia K. har haft magten i 7 år og vi har flere uroligheder i Danmark end jeg kan huske – Ungdomshuset, Christiania, den seneste uges brande osv.Helt almindelige mennesker – uanset deres baggrund – bliver dermed ofre for nogle eskalerende problemer. Nogle gange skriver jeg om sociale problemer, nogle gange om klimaproblemer, eller om kommunernes økonomiske problemer. I disse dage adresserer jeg de problemer vi oplever med integrationen – og mangel på samme. Som jeg har forstået medierne har mange med anden etnisk baggrund også fået deres biler brændt af.Der er altså i virkeligheden to diskussioner – en om demokrati og ytringsfrihed og min og SF’s afstandtagen fra Hizb-ut-Tahrir. Og så er der en debat om fejlslagen integration. De er begge vigtige.Det er mig magtpåliggende at vi siger det helt klart: Der er ikke brug for antidemokrater i Danmark. Og modsat diktaturstater som Saudi Arabien og Iran, så synes jeg ikke vi skal holde på kræfter som Hizb-ut-Tahrir og andre, der ikke vil friheden. Vi vil gøre hvad vi kan for at deres meninger ikke får et ben til jorden.

Søvndal tar opp to heilt sentrale poeng. Det første er at sosial utstøyting skaper ekstremisme. Det viktigast evi kan gjere for å unngå ekstremisme av alle valørar er å sørgje for at folk er i arbeid. At dei som ikkje er i arbeid ikkje søkk ned i fattigdom og fortvilelse. Gode støtteordningar, soialhjelp og tilgang på kunnskap er heilt sentrale ting. Heldigvis har vi ikkje enno sett slike opptøyar i Noreg som i Danmark. Men det kan skje her og. Den viktigaste reiskapen for å hindre sosial utstøyting er arbeid – arbeid for alle. Det betyr at vi kanskje må gjere noko med eigne fordommar mot innvandrarar, men det er heilt sikkert at vi må bli enno betre på norskopplæring. Men ein viktig del av å tilhøyre sosialt er at du er trygg på kulturen din, derfor må vi og ha morsmålsundervisning og kunnskap. Det eine er ein føresetnad for det andre. Integrering går ikkje berre ein veg.

Det andre viktige peonget Søvndal tar opp er at det er ei sentral plikt for venstresida å kjempe mot antidemokratar av alle avskyggingar og til alle tider. Dei som vil ta fridomen frå oss, anten det er tilhengjarar av ekstrem islamisme, kapitalisme og nyliberalisme eller stalinisme må og skal møte motstand. Fridom og demokrati er ikkje berre viktig for oss som menneske, men og ein viktig reidskap for å kjempe for eit meir rettferdig samfunn. Derfor irriterer det meg at ein del folk på venstresida forsvarer Castro og andre litt for ukritisk. Også antidemokratar som gjer ein del gode ting sosialt må vi rekne som motstandarane våre.