Korleis vil historia dømme oss?

Kvar dag får vi inn meldinger frå radio og fjernsyn om det grusame folkemordet som foregår i Palestina. Sivile på Gaza svelt og blir jaga medan hus, skoler og sjukehus blir bomba og øydelagt.

Pål Julius Skogholt, Troms SV. Foto: Marius Fiskum

Det nærmar seg 60 000 drepte i Gaza, i tillegg kjem alle dei titusen som er skada. På den okkuperte Vestbredda er 900 palestinarar drepne hittil i år. Det er fullstendig apartheid-tilstander og nå vil femten av Netanyahus ministrar annektere Vestbredden for godt. Det vil gjere det heilt umogleg å få til ei to-statsløysning. I tillegg kjem dei vanvittige meldingane om at Netanyahu og Trump leitar etter andre land dit dei kan flytte palestinarane. Kan det bli meir tydeleg at det er etnisk reinsing som er målet?

Då Sør-Afrika dreiv med apartheid på 1980-tallet, samla verda seg om sanksjonar som virka, sjølv om Sør-Afrika ikkje openlyst drepte titusenvis.  Nå løftar ikkje leiarane i dei store vestlege landa som Storbritannia, Frankrike og Tyskland så mykje som ein finger for å stanse folkemordet mot palestinarane, trass i at alle veit kva som skjer.

Dei politiske leiarane på høgresida i Noreg vil ikkje gjere noko. Arbeidarpartiregjeringa i Noreg har tatt nokre små steg i rett retning, men ikkje vore villig til å gjere noko som kunne lagt press på Israel. Oljefondet har fått fleire påpakningar frå FN for investeringane i selskap som tener på krigen, og er et skammens eksempel på korleis vi lukker augene for det som skjer. Vi må som eit minimum trekke oljefondet ut av alle selskap som på noko vis bidrar til den israelske okkupasjonen.

EU er om mogleg hakket verre, så der er ikkje noko å hente. Dei folkelege demonstrasjonane, som kvar laurdag i Tromsø, legg press på oss til å gjere noko.  Historiens dom vil truleg bli ein av dei strengaste over korleis opplyste politiske leiarar kunne lukke augene for drap, død og lemlestelse.

For SV er det i denne situasjonen openbart at Norerg må trekke oljefondet ut av alle selskap som er involvert og at ein boikott av Israel er på sin plass.

Åtaket på Iran undergrev folkeretten

B2 bomber i lufta

Det er svært sannsynleg at Israel og USAs åtak på Iran fører til at fleire land vil ønske seg atomvåpen. I løpet av ikkje så veldig mange år har USA saman med andre vestlege land gått til åtak på fleire land. Det landet som ikkje er utsett for angrep er Nord-Korea. Det kan verke som det einaste som gjer at du er trygg frå angrep frå USA og villige medhjelparar er at du har atomvåpen.

Dersom målet med åtaka på Iran er å hindre spreiing av atomvåpen så er det kontraproduktivt. Uavhengig av kva som skjer i neste etappe framstår det som sannsynleg at Iran vil forsterke arbeidet sitt med atomvåpen. Det framstår som einaste måten dei kan vere trygge på. Amerikansk etteretning har anslått at Iran var fleire år frå å kunne skaffe seg atomvåpen. Moglegheita for diplomati var ikkje stengt. Det blir derfor vanskeleg å sjå nokon annan grunn for desse åtaka enn at Benjamin Netanyahu treng ein evig krig for å halde seg ved makta. Det var palestinarane på Gaza som fekk gjennomgå først. No er det visst Iran sin tur. Kven er neste?

Det å angripe eit suverent land

Eit av argumenta for meg og mange andre for å støtte Ukraina i kampen mot Russland er at det er grunnleggande viktig for Noreg og andre små land å halde oppe ein internasjonal rettsorden. I folkeretten der ein av dei aller viktigaste reglane er at det er forbudt å gå til åtak på eit anna land. Gjennom måten dei agerer på er det ingen tvil om at USA saman med Israel er blant dei landa som i størst grad har vore med på å undegrave denne regelen. Åtaka på Iran og fleire andre land tidlegare gjev ei melding til verda at berre du er mektig nok så gjeld ikkje reglane for deg.

Eg er veldig glad for at den norske regjeringa tok avstand frå det israelske angrepet på Iran. No håper eg på like klår tale overfor USA.

Ingen støtte til Iran

Eg støttar ikkje Iran. Prestestyret er kvinneundertrykkande, det er udemokratisk og landet har sponsa terror i naboland. Men vi kan ikkje bombe alle land vi ikkje liker. Det er mange land i verda som er kvinneundertrykkande, som er udemokratisk og som fengslar opposisjonen. Noreg bør gjere alt det vi kan for å bidra til endringar i Iran. Men bomber og krig er ikkje måten å få til denne endringa på.

Støtte til Palestinarane

I skuggen av det som foregår i Iran er nauda på Gaza framleis like stor. Barn døyr dagleg på grunn av israelske åtak og utestenging av naudhjelp. Midt oppi det som skjer i Iran må vi ikkje glømme Palestina. Situasjonen der er minst like alvorleg som før.

Lisens for bildet: Northrop Grumman B-2 Spirit, Stealth Bomber, AV-1 – 82-1066 «Spirit of America» at KBAD Barksdale Defenders of Liberty Airshow.” by Christopher Ebdon, CC BY-NC-SA 2.0

Kjeldekritikk, barcodes og Israel

Nei, sjølv om mange deler ei sak på internett om at Israel ha endra prefikset på barcoden sin frå 729 til 871 så er det feil. Det finn du ut om du gjer litt grunnleggande kjeldekritikk før du deler på nett.

Boikott Israel, men tru ikkje at prefikset i barcoden er det einaste saliggjerande. Bilete: http://custerdiedforyoursins.tumblr.com/post/6251147442/adailyriot-totheexperts-image-picture-of-a
Boikott Israel, men tru ikkje at prefikset i barcoden er det einaste saliggjerande. Bilete: http://custerdiedforyoursins.tumblr.com/post/6251147442/adailyriot-totheexperts-image-picture-of-a

871 er og har vore den nederlandske koden. Du kan sjå den fullstendige lista her.

Når det er sagt er prefikset på barkoda på eit dårleg grunnlag for å fastslå om ein vare er frå Israel, Nederland eller eit heilt anna land. Dersom eit nederlandsk selskap produserer ein vare i Israel, så vil den varen få prefikset 871, sjølv om varen i realiteten er israelsk. Likeins, eit israelsk selskap som produserer i Egypt vil gje varen det israelske nummeret. Med mindre selskapet har eit dotterselskap i Hellas, då kan varen fort få eit gresk nummer.

Prefikset seier litt om kvar ein vare kjem frå, og vi bør absolutt boikotte Israel, men vi kan ikkje bruke barcodeprefikset som einaste indikator på kvar ein vare kjem frå – dessverre

Ytringsfridom

Eg er ytterst usamd med dei som demonstrerte til støtte for Israel på Eidsvolds plass, men det er mykje verre at motdemonstrantane nektar dei å ytre seg gjennom pøbelaktige handlingar.

Dagbladet skriv:

Motdemonstranter kaster snøballer, egg, flasker, stein og fyrverkeri mot politiet og israelvennene.

Dette er handlingar som heile det politiske og oppegåande Noreg må ta avstand frå. Det er ikkje ofte eg er samd med generalsekretær i Frp – Geir Mo – men eg er heilt samd i denne utsegna:

Du ser det er krefter her som ikke er demokratiske.

Dersom dette blir knytt til den demokratiske venstresida er det ille. Eg trur det er viktig at SV tar offentleg og tydeleg prinsippielt standpunkt for ytringsfridomen. Det kan vi gjere og framleis fordømme Israel.

Les det andre eg har skrive om Gaza her

Korfor bryr vi oss om Gaza?

Dei siste dagane har eg tenkt mykje på korfor eg blir så engasjert i det som skjer i Midt-Austen. Denne gongen spesifikt, Israel sitt gruvsame angrep på Gaza. Kva er det med denne konflikten som gjer at heile verda er engasjert?

Naudhjelpa kjem ikkje fram fort nok i KOngo heller. Bryr vi oss nok om det som skjer der? Foto: Julien Harneis/http://flickr.com/photos/julien_harneis/1871522333/
Naudhjelpa kjem ikkje fram fort nok i Kongo heller. Bryr vi oss nok om det som skjer der? Foto: Julien Harneis/http://flickr.com/photos/julien_harneis/1871522333/

Det døyr fleire menneske i Kongo, og sannsynlegvis Somalia og Darfur. Dei menneskelege lidingane er i alle fall større. I den grad ein kan måle slikt. Overgrepa til Lords Resistance Army i Uganda er verre enn noko Israel eller Hamas har stått for. Sivilbefolkninga i Zimbabwe har det mykje verre enn Palestinarane. Men ingen av desse er i nærleiken å få den merksemda som konflikten mellom Israel og og palestinarane får. Korfor er det slik?

Korfor er det slik at eg tar parti for palestinarane, sjølv når dette betyr at eg blir oppfatta å gje støtte til den i beste fall halvfascistiske organisasjonen Hamas. Hamas som i følgje chartret har ein menneskesyn som vi knapt har sett make til. Ein organisasjon eg ville fordømt i alle andre samanhengar, ein organisasjone eg, som barnehageelskande venstresosialist har ingenting til felles med. Korfor er det slik?

Korfor kjenner eg slik avsmak overfor Israel. Eit land eg ville elska å elske. Eg trur det er mange samanhengar her. Det eine er at når Israel vart oppretta var det på mange måtar ein idealstat. Ein stat som for det første skulle gjere godt noko av det gale som jødane måtte tole. Det var første ledd i vår soning for at vi ikkje gjorde nok for å hindre jødeutryddingane. Det skulle vere første avdrag for å rette opp litt av det jødane hadde vore utsett for av pogromar og diskriminering i Europa. I starten var og Israel ein slags idealstat for arbeidarrørsla. Kibbutzrørsla var ein slags menneskeleg sosialisme i praksis. Eit alternativ til til den umenneskelege sovjetkommunismen. Når då i tillegg Israel vann over sine motstandarar mot alle odds, er det kanskje ikkje rart at Israel fekk ei heil spesiell stilling i bevistheita vår?

The Dailykos fann eg denne bekjenninga:

Like davidminzer, I’m Jewish and descendant of holocaust survivors. Moreover, I’ve been a Zionist all of my life. I went to a Zionist school, I was active in Zionist youth groups. I’ve always been a fervent supporter of Israel as a refuge for Jews around the world who seek a place to exercise their traditions and embrace their identity in peace.

I sang the Israeli anthem in the train rails of Aushwitz-Birkenau and I pledged to fight every day of my life to make sure the savage crimes that had taken place there would never happen again. Every year I pledged: Never Again. Remember and Never forget.

Well, I haven’t forgotten. And so to honor that pledge, to honor the memory of my family members who died in those death camps and because «there comes a time when silence is betrayal», today I finally and publicly end my support for the state of Israel.

Samstundes kan ein jo spørre seg, er ikkje det moralske ansvaret vårt i Kongo like stort. Er ikkje den europeiske kolonialismen like mykje grunnlaget for det forferdelege som skjer der? Er det ikkje slik at det mange av folkegruppene i Afrika er utsette for, er like ille som det som har skjedd med jødane. Eg trur det. Det må derfor vere noko meir enn det moralske ansvaret for alt som har skjedd som er grunnlaget for eit større engasjement i Afrika en i Midt-Austen.

Kanskje har det noko med at idealstaten vår – Israel har skuffa oss. Dette landet som vi trudde på, hadde draumar om. Demokratiet i Midt-Austen. Når dei ikkje maktar å leve opp til ideala, så blir fallet dess større, så blir avstandtakinga dess sterkare? For det er ingen tvil om at Israel har fallen frå pidestallen sin. Landet bryt tallause FN-resolusjonar, okkuperer og fordriv menneske frå heimane sine på Vestbredden og stenger dei inne bak høge murar både i Gaza og på Vestbreidda. Fordi vi har så høge forventningar til Israel, fordømmer vi dei sterkare for stengte grenser enn vi gjer Egypt.

Eg trur og dette har noko med kunnskap å gjere. Over tid har vi bygd oss opp kunnskap om det som skjer i Midt-Austen. Bibelhistoria gjev oss ei referanseramme å putte ting inn i. Betlehem, Nasaret og Jerusalem er like kjente stader for dei fleste nordmenn som Ålesund, Vadsø og Lillestrøm. Det gjer at vi tør å ha meiningar, at vi tør å ta standpunkt i konflikten, tør å kjempe for det vi meiner er rett.

Eg har ei klår meining, i dagens situasjon er det Israel som er overgriparen. Dessverre er ikkje kunnskapen min om Kongo og Somalia god nok til at det er tilsvarande lett å ha klåre meiningar om kven som har rett og korleis ting heng saman.

Kva er så konklusjonen på dette. Tja, ikkje godt å vite, men eg skal no prøve å lese meg opp på Kongokonflikta. Frøken Makeløs har vist skrive mykje bra. Ho skriv forresten litt om den same tematikken som er i dette innlegget her.