Lovlydig næringsliv har alt å tene på at Tromsø blir skatteparadisfri

Eg vart forundra over korleis næringsbyråden i Tromsø, Jonas Stein Eilertsen frå Venstre, reagerte på SV sitt forslag om at Tromsø skulle bli skatteparadisfri sone. Næringsbyråden frå Venstre presterer å seie til iTromsø at forslaget er «en del av SVs mistro mot det private næringslivet». 

Faktum er motsatt. Eg har stor tru på at næringslivet i Tromsø vil kunne vinne gode kontraktar i ein rettferdig konkurranse. Men, dersom konkurransen ikkje er rettferdig, dersom nokre av deltakarane har tatt doping i form av å plassere pengar i skatteparadis eller på anna måte unndra skatt, då blir det vanskeleg å vinne konkurransen.

Det er ikkje til å kome vekke frå at mange internasjonale selskap lar vere å betale skatt gjennom ulike transaksjonar som flyttar pengar internt i konsern til den staden skattetrykket er lågast. Derfor vil SV at Tromsø skal krevje at selskap skal gjere greie for kvar dei betaler i skatt og kor dei betaler det. Såkalla land-for-land rapportering.

Gjennom å kreve gjennomsiktigheit gjev vi dei bedriftene som følgjer reglene, som betaler skatt, som har skikkelege arbeidsvilkår ei god sjanse til å vinne kontraktane. Det, Jonas Stein Eilertsen er å vise tillit til at næringslivet gjer ting på rett måte. Eller trur næringsbyråden at det er vanleg at selskap som gjer forretning med Tromsø kommune unndrar pengar frå beskatning?

Her er forslaget SV legg fram i kommunestyret:

  1. Tromsø kommune erklærer seg som skatteparadisfri sone.
  2. Tromsø kommune tar avstand fra selskap som unndrar seg skatt gjennom å være basert i skatteparadis.
  3. Verken kommunen eller kommunens innbyggere skal ha noen forbindelser med skatteparadis.
  4. Kommunen vil stille krav om informasjonsplikt fra selskap man inngår kontrakt med, og kontraktsfeste at manglende informasjon regnes som kontraktsbrudd.
  5. Tromsø kommune skal bruke land-for-land-rapportering der leverandørene må vise at de betaler skatt i alle land de opererer i.
  6. Gjennomsiktighet og lik konkurranse må inn i anbud og kontrakter.

Kommunestyret i Tromsø – direkte

Klokka 12 i dag startar det konstituerande kommunestyremøtet i Tromsø. Det skal veljast ny ordførar, men viktigare er det at det kjem til å bli innført parlamentarisme med eit byråd. Byrådet utgår frå Venstre, Høgre og Frp.

Spekulasjonane går om kven som vil bli byrådar, men det kan verke som dei fleste er samde om at Øyvind Hilmarsen (H) blir byrådsleiar, Line Fusdahl (H) blir finansbyråd, Anna Amdahl Fyhn (H) blir byråd for utdanning, Kristoffer Kanestrøm (Frp) blir byråd for helse og omsorg,Britt Hege Alvarstein (Frp) blir byråd for byutvikling og Venstres Jonas Stein Eilertsen blir byråd for kultur, næring og idrett.

Eg har tidlegare spådd om kva det nye fleirtalet vil bety for Tromsø. Eg håper eg har tatt alvorleg feil, men trur ikkje det. Det blir meir konkurranse, tøffare arbeidsvilkår og privatisering. Desse seks kan kome til å rive ned mykje på fire år.

Vi får vel uansett ønske dei lykke til.

Her kan du følge kommunestyremøtet.

 

Kva trur du skjer i Tromsø? Stem her

[poll id=»12″]

Heller eige enn leige

Høgres Øyvind Hilmarsen spør i eit lesarinnlegg om det ikkje blinker varsellamper for SV med omsyn til at gjelda er i ferd med å bli stor i Tromsø. Jo, det er ingen tvil om at det hadde vore hyggelegare å vere gjeldfri, det trur eg dei fleste av oss kan skrive under på. Men, faktum er at om du ikkje tar opp lån vil dei færraste ha råd til hus eller leilegheit. Det same gjeld for kommunen. Og gjelda til Tromsø kommune er innafor det kommunen har råd til.

Den medisinen Høgre vil bruke betyr at kommunen for evig blir leigetakar. Høgre vil openbart at vi skal leige skolar, barnehagar og sjukeheimar. Eg er heilt sikker på at det blir dyrare i det lange løp. Dersom vi skal leige ein skole må vi ikkje berre betale kostnaden med skolen, vi må og betale profitten til utleigaren, og det er sannsynleg at skolen blir dyrare, fordi ein privat utbyggar vil måtte betale høgare rente enn kommunen vil. Venstres Jonas Stein Eilertsen har gått i same felle som Hilmarsen. Han hadde eit stort oppslag i Nordlys der han gjekk inn for såkalla OPS, som betyr å leige heller enn å eige. Eg har kommentert det oppslaget på bloggen min tidlegare. I eit tilsvar han misvisande har kalla «Mer skole for pengene» skriv han:

Å lese Pål Julius Skogholts (SV) kritikk av vårt forslag er nokså illustrerende for sosialistenes manglende vilje til nytenkning og modernisering. For å understøtte sine argumenter bruker han den marxistiske tenketanken, Manifest. For å understøtte våre argumenter bruker Venstre forskningsrapporter fra SINTEF.

Problemet til Eilertsen er at SINTEF-rapporten bygger på sviktande føresetnader. SINTEF bruker eit tal for investeringskostnader som sannsynlegvis er feil. Fagforbundet skriv i ein rapport om OPS:

Selskapet [SINTEF]mener å ha funnet fram til en totalvirkning på kr 41,55 millioner i lavere kostnader på Persbråten skole. dette skyldes lavere nåverdi av prosjektkostnadene inklusive finansieringskostnad på 43,80 millioner kroner, som igjen kommer av at selve prosjektkostnaden er antatt å være 58 millioner kroner billigere med OPS-alternativer, i forhold til tradisjonell entreprise (262 mill kr – 320 mill kroner). dette har SINTEF kommet fram til ved å ta utgangspunkt i papirene til bystyresak 95/05. Der var byggekostnadene for Persbråten anslått til 260 mill kroner. Undervisningsbygg oppga samtidig at det var for tidlig i prosjekteringsfasen til å kunne gi en fastpris og anga derfor et risikopåslag på 30 prosent. dermed ble kostnaden på 320 mill kroner. det er dette tallet SINTEF har brukt i sine beregninger av besparelsene.

Det er imidlertid ingen grunn til å tro at ikke undervisningsbyggs første anslag var nær det riktige. dette fordi man faktisk fikk inn et anbud som var helt i tråd med dette anslaget i forbindelse med OPS-kontrakten. Videre viste det seg at byggekostnadene for Bjørnholt vgs, som ble bygget omtrent samtidig, ble 48 millioner kroner lavere enn den opprinnelig vedtatte ramma, og med nesten nøyaktig samme byggekostnader pr m2 som Persbråten.

Det ligg derfor fast at ein skole eller ein sjukeheim blir ikkje billigare av at du betaler leige over driftsbudsjettet heller enn å investere i den same skolen eller sjukeheimen. Eilertsen, det blir mindre skole for pengane.

Det betyr at både Venstre og Høgre framleis har til gode å svare på spørsmålet mitt. Kva for ein skole vil dei ikkje bygge, kva for ein barnehage vil dei ikkje bygge? Kostnadane blir større med Høgre og Venstre sin modell, det må vel gå utover noko?

Eg meiner veljarane har krav på å få vite det.

Offentleg privat samarbeid (OPS) er å kaste pengar ut av vindauget

Det blir mindre skole for pengene om høgresida får innføre OPS i Tromsø. Foto: Faksimile frå Nordlys

I Nordlys i dag (18.08.11) har Jonas Stein Eilertsen eit utspel der han seier at om høgresida vinn valet i Tromsø skal dei innføre OPS i stor skala. Han meiner dette vil gje billigare og betre kommunale bygg. Han tar feil. OPS er eit system der det offentlege gjer ein avtale med ein utbyggar om å bygge og drifte ein skole, veg eller sjukeheim på vegne av det offentlege. Det blir dyrare i det lange løp

Storbritannia er det landet som i størst grad har tatt i bruk OPS. Erfaringane derifrå er at sjukehus, skolar og vegar bygd gjennom OPS blir dyrare og dårlegare enn om vi gjer det på vanleg måte. Det same ser vi i Noreg. I 2004 skulle Røyken og Asker saman bygge ein ny sjukeheim. Dei hadde gjort avtale med Selvaag Senior AS om at sjukeheimen skulle byggast som OPS. Manifest analyse skriv (NOTAT NR. 1– 2010 OFFENTLEG-PRIVAT SUGERØR Lærdomar frå dei kostbare erfaringane med OPS):

Bygginga var godt i gang. Det nærma seg innflytting. Selvaag hadde 20 år med sikre og gode inntekter innan rekkevidde. Men så skjedde noko uventa. Ein eller annan i administrasjonen i Asker, eller var det Røyken, hadde fått det for seg å rekna på kostnadene. Ingen hadde laga ei oppstilling av kva kostnadene ville bli ved enden av OPS-perioden, samanlikna med normal kommune-drift. Byråkratane trykte i veg og kalkulatorane leverte varen: I 2024 ville OPS-alternativet vore 115 millionar kroner dyrare enn om kommunane tok over sjukeheimen frå september 2004.

115 millionar, det er mykje pengar for ein kommune!

Vi ser det same i Storbritannia. Der har til og med den konservative regjeringa skjønt at slike prosjekt blir dyrare for det offentlege, og gjev lågare kvalitet. Aftenposten skriv om OPS i Storbritannia (18.08.2010):

Men det skjedde ikke gratis. Etter hvert som flere prosjekter ferdigstilles, blir det mange penger som skal betales tilbake omtrent som når man kjøper masse dyre varer på kreditt. Det siste statsbudsjettet anslår, ifølge The Independent, at statens årlige utgifter til nedbetaling av OPS-prosjekter vil komme opp i nesten 100 milliarder kroner om noen ganske få år. Osbornes [den konservative finansministeren] kritikk mot dagens OPS-ordning går da også, i stor grad, på at staten pådrar seg en enorm gjeld som ikke kommer til uttrykk i statsbudsjettet.

OPS er å kjøpe på nedbetaling med dyre forbrukslån. Det er sjeldan ein god ide, og noko kommunen bør og må halde seg unna.

I tillegg så er det slik at i eit OPS-prosjekt der private bygger og forvaltar ein skole eller ein sjukeheim i 20-30 år så må vi og lage ein kontrakt som varer like lenge. Den er god som klarer å skrive ein kontrakt som dekker alle eventualitetar i ein slik tidsperiode.

Kva skjer om skolen skal byggast om, kven dekker kostnaden? Kva skjer om bygninga skal brukast til noko anna med lågare eller høgare slitasje, kven får gevinsten eller tapet?
Realiteten er at OPS flyttar makt og styring frå folkevalde og veljarar til utbyggar. Det betyr at det er domstolen, juristane og kontraktane som avgjer korleis eit bygg kan brukast. Kommunen ender opp som saksøkar og saksøkt og ikkje ein aktør for å skape velferd for folk flest.

La deg ikkje forføre av høgresida sine lettvinte løysningar – samfunnet er sjeldan lettvint.

Jonas Stein Eilertsen er innom OPS på bloggen sin her.

Exit mobile version