Nobina og kapitalisme

Ofte er det sånn at eg les avisa med lett hovudristing, men i det siste er det to saker som har fått meg til å kjenne at eg blir sint meir enn oppgitt. Det eine er flykningepolitikken og måten Noreg oppfører seg mot barn. Det andre er bussanbudet i Tromsø. Det skal dette innlegget handle om. Itromsø hadde ein svært god artikkel  på fredagen. Dei trykte eit innlegg frå ein anonym bussjåfør som viste fram og avslørte kapitalismen i alle si enkelheit og med alle sine konsekvensar.

Nobina vann anbudet på å få køyre buss i Tromsø. Dei har lova å køyre bussane i Tromsø, Balfjord og Karlsøy 200 millionar kronar billigare enn nærmaste konkurrent. Korleis fekk dei til det? Rekna dei inn mindre overskott til eigarane? Nei, det gjorde dei ikkje. Dei sparte på materiell og folk.

Prøve å lirke fram et smil og hilse hyggelig på begynnelsen av daget, mot slutten av min 10-11 timers vakt e det smilet brått viska ut.. Kan være av mye kjeft, ingen pauser overhodet eller at mesteparten av matpausen min forsvinn i forsinkelse. (Ja har jobbet 9 timer nonstop noen ganger, men vi skal vel ikke klage mener enkelte? er jo alltids noen som har det verre..

Sånn må det nesten bli, om eigarane av Nobina skal tene gode pengar. Kven er eigarane? Det er store internasjonale fond med base i Boston og Texas. Dei får nok ikkje mindre pengar av at sjåførane i Tromsø får ein tøffare kvardag.

Ser alt nå at det e glatt ute, ser fram til å kjøre på en kombinasjon av regummierte piggfrie dekk og miljøpigg, man har spart på sikkerheten fra Nobina’s side. Hadde man eid sin egen buss ville man aldri vurdert å sette på de billigste dekkene som finnes på markedet.

Eg synst dette høyrest skummelt ut, men det er ikkje den rike eliten det går utover at bussturen er utrygg og langsam.

Vi kan også få kjeft for at vi har en ubehagelig kjørestil, dvs. at Nobina har bestilt de billigste manuelle girkassene og satt inn i de nye langbussene, man har lagt på et styringssystem og gjort dette om til automat på den måten. Vi kan regne med at vi girer 10 ganger (ingen overdrivelse), fra stoppet i bakken oppfor krokensenteret til vi kommer til svingen.

Klarer du ikkje å spare nok pengar på å la sjåførane jobbe lenge, med ruter det er umogleg å halde, så får du spare på materiellet. Pengar i kassa blir det av begge delar.

Det er mange lærdomar av denne historia, men det som irriterer meg mest er at vi visste alt dette på førehand. Det var ikkje vanskeleg å spå at anbud på bussane fører til at selskapa vil spare på bussar og på folk. Dessverre høyrte ikkje fleirtalet på fylkestinget på oss. Fleirtalet besto av høgrepartia og Senterpartiet. Det er dei som har skulda for busskaoset i Tromsø. SV har konsekvent stemt mot å sette bussane ut på anbud. Det er desse partia som har sørga for den kvardagen vi har fått. Men vi veit jo at Høgre og Frp vil at dei som allereie har mest skal få mest. Det er ikkje overraskande.

Lat oss berre slå fast, det er kapitalismen og ikkje miljøkrava som gjer at vi har fått busskaos i Tromsø

Vi har no slept laus kapitalismen på nok eit område. Har vi ikkje snart lært.

Onkel Skrue – økolog og antikapitalist

Onkel Skrue kan sette i gang interessant samtalar om miljø og kapitalisme. Her frå «Donald Duck Jungel-eventyr» s154

Av og til er Donald Duck ein fantastisk inngang til å diskutere samfunnet med ungane. Når Skrue først vil høgge ned store delar av regnskogen for å lage eit kjempegardsbruk, for seinare å ombestemme seg etter å ha treft urbefolkninga i området og sett korleis dei lever av skogen.  

Son: Pappa, korfor er det nokon som vil høgge ned skogen?

Pappa: Fordi dei vil tene pengar på å selge tømmeret

Son: Men korfor brenn dei skogen?

Pappa: Fordi det blir lettare å komme til med store maskinar.

Son: Men Pappa, korfor er det så viktig med pengar?

Pappa: Det er viktig med pengar fordi vi heile tida ønsker oss nye ting. Nintendo 3DS, ski, skøyter osb.

Son: Men korleis lagar ein skøyter av regnskogen?

Pappa: Eh… Dessutan er det viktig med arbeidsplassar, sånn at dei som har lite pengar til mat og sånn får råd til det.

Son: Kva skjer med dyra i regnskogen?

Pappa: Dei døyr nok

Son: Eg får så dårleg samvett når eg høyrer om regnskogen og sånt. Og fabrikkar som slepp ut farleg røyk. Kan dei ikkje berre stoppe? Det var noko med 2020. Det er så lenge til

Pappa: Det er ikkje så lett å berre slutte…

Som du skjønna så er ikkje desse samtalane så enkle. Korleis forklare balansen mellom arbeid, inntekt og miljø på ein forståeleg måte til ein åtteåring.

Det er sånne spørsmål som gjorde meg til sosialist. Eg får håpe Onkel Skrue gjer mine ungar og til sosialistar.

Uansett, Onkel Skrue liknar litt på Tyskland (og Noreg). Sit og gnur på pengane og anklagar andre for å bruke for mykje – sjølv om det er deira bruk som held hjula i gang i Tyskland og gjer at Skrue blir stadig rikare.