Kanskje vil havfrua sleppe å bli våt på sporden om statsleiarane kjem til semje i Bella Center i løpet av veka? Foto: Jadzu/Flickr
Kanskje vil havfrua sleppe å bli våt på sporden om statsleiarane kjem til semje i Bella Center i løpet av veka? Foto: Jadz/Flickr http://www.flickr.com/photos/jadz/
Plenumssalen på Bella Center i København er svær. Nærmast podiet sit ministrane og forhandlingsdelegasjonane alfabetisk etter namnet på landet, bak dei kjem dei internasjonale organisasjonane, og bakerst sit resten av delegasjonane. Då renn det meg ein songtekst i hu:
Jag drömde om en jättesal
där statsmän satt i rad.
Så skrev dom på ett konvolut
och reste sig och sa:
Det finns inga soldater mer,
det finns inga gevär,
och ingen känner längre till
det ordet militär.
No handlar ikkje dette møtet om militære og gevær, men om eit like viktig tema; klimaendringane. Eg har eit sterkt ønske om at alle statsleiarane skal reise seg og seie på fredagen at vi har ein avtale som vil redusere utsleppa av drivhusgassar, som vil gjere at temperaturendringa på jorda ikkje vil bli meir enn to gradar varmare. Då hadde vi hatt grunn til å danse i gatene og drikka varandra til.
Men, eg må innrømme at eg ikkje er optimist, det gjenstår mykje hardt arbeid. Eg trur det kjem til å bli ein avtale, og eg trur at den avtalen som kjem her i København vil vere heilt sentral i arbeidet som må halde fram med å få redusert klimautsleppa.
Den norske delegasjonen og Erik Solheim jobbar som nokre heltar, men motsetnadene er store her framleis. Det vil krevjast nokre heltar for at resultatet skal bli verd å feire.
Er det lov å drømme om at Obama vil komme og gjere seg fortent til fredsprisen?
Havisen i Isfjorden på Grønland som bryt opp. Skal vi tru BBC er dette berre begynnelsen. Foto: Tim Norris
Torsdag 13. august hadde BBC ein reportasje som er skremmande. Vi har høyrt om at havisen i Arktis smeltar, vi har høyrt om isbrear på Grønland som kalvar og sprekk, men til no har i alle fall eg oppfatta at Antarktis har vore ganske stabilt. Det er ikkje lenger tilfelle.
«A study of satellite measurements of Pine Island glacier in west Antarctica reveals the surface of the ice is now dropping at a rate of up to 16m a year.»
Dette er alarmerande fordi det er når innlandsisen tar til å smelte at havet for alvor vil stige. Dette må få betydning for det norske valet. Det ville vere direkte uansvarleg å auke tempoet i den norske oljeutvinninga i ein slik situasjon. Vi kan med fordel spare hydrokarbonane på botn av havet, framfor på børsane. Sjølv om det gjekk godt det siste kvartalet.
Dersom du er opptatt av miljøet og opptatt av å hindre oljeutvinning utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja for å ta vare på ei av dei viktigaste næringane i landsdelen – fiskeria – då er det berre eit alternativ. Det alternativet er SV.
Korfor SV, er ikkje Venstre og Krf og mot oljeutvinning?
Jo, det er dei, og all ære til dei for det. Det hjelp berre ikkje. Etter dette valet kjem Arbeidarpartiet og Frp til å ha fleirtal på Stortinget. Desse partia vil etter alle solemerker gå inn for oljeboring. Den einaste måten å bryte dette fleirtalet på er gjennom å binde Ap til masta i ei regjeringserklæring. Det er einaste måten å unngå fleirtal for oljeboring. Det betyr at sjølv om V og Krf skulle komme i regjering med Høgre, og få Høgre med seg på å seie nei til oljeboring vil fleirtalet av Ap og Frp kunne trumpe saka gjennom i Stortinget. Det einaste partiet som kan binde Ap til masta er SV.
Er du opptatt av miljø må du stemme SV ved dette valet. Forøvrig same konklusjon som professor Jørgen Randers på BI kom til i rapporten; «Partienes klimapolitikk 2005-2009 – løfter og leveranser». Til Morgenbladet seier Randers:
«- SV ønsker de riktige tingene på alle de områdene vi har blinket ut. Samtidig som de faktisk har styringsvilje. De andre ønsker mye av det samme, men de vil alle gå forsiktigere til verks.»
Eldsmørja storknar ved Finnfjord smelteverk. Foto: Pål Julius Skogholt
Eg vil gjerne berømme Finnfjord smelteverk for den jobben dei gjer med å ta vare på energi og miljø. Smelteverket har no fått støtte av Enova for å gjenvinne 224 Gwh med energi. (Eg har tidlegare skrive om det her) Det er berre første steg på vegen mot eit klimanøytralt smelteverk. Vi er stolte over at den raud-grønne regjeringa si satsing på Enova no får denne typen utslag. I statsbudsjettet for 2009 auka løyvingane med 1,5 milliardar kroner.
Vi kjem til å trenge ferrosilisium i framtida – mykje av det. Då er noko av det viktigaste vi kan gjere å finne måtar å produsere dette på som gjev så små negative miljøkonsekvensar som muleg. Her går Finnfjord smelteverk først og brøytar veg. Ein veg som eg trur vil gje tryggare arbeidsplassar og betre økonomi.
All honnør, denne typen utvikling ønsker vi i SV å sjå meir av framover.
- Vi når ikkje målet om 2 tonn CO2/innbyggar utan ein bevisst energi- og klimapolitikk. Vi må starte no, for beslutningar som blir tatt kvar dag påvirkar energisystemet i 2050, seier Steinar Bysveen, adm. direktør i EBL på nettidene til foreninga. Foto: Gro Maren Mogstad Karlsen/EBL
Det vil koste oss rundt 20 milliardar i året fram til 2050 å redusere utsleppet av CO2 frå 11 tonn per innbyggar til to tonn per inbyggar. Det hevdar EBL i ein ny rapport. To tonn per innbyggar er det utsleppet IPCC seier er det vi kan tillate oss om vi skal halde klimaendringane på eit forsvarleg nivå. 20 milliardar kan høyrast ut som mykje, men det er mindre enn vi investerer i oljesektoren, og omentrent det nivået vi låg på i investeringar i kraftsektoren rundt 1970. Målet bør derfor vere godt innafor rekkevidde.
Eg har nettopp lest raporten «Den grønne ledertrøya» frå EBL. Rapporten frå EBL er spennande lesing. Han er konkret på kva som må til for at vi skal kunne nå dette målet i 2050. Raporten peikar på at energibruk i bygnader er eit viktig og vanskeleg tema, fordi det er så mange uavhengige aktørar. Det er ingen tvil om at det offentlege som ein stor byggherre må ta eit stort ansvar her. I Troms er eg svært stolt av at vi har fått eit vedtak om at alle bygnader skal sertifiserast som Miljøfyrtårn. Det er eit lite steg på vegen. Det store steget må komme kvar gong vi skal bygge nytt eller skal gjennom store ombyggingar eller rehabiliteringar. Då må energieffektivitet stå i høgsetet.
Reporten tar opp ei interessant problemstilling. Kan vi tillate oss å bruke bioenergi til oppvarming av hus. Raporten svarer i stor grad nei. Vi er avhengige av å nytte bioenergien til å lage drivstoff til fly og til tungtransporten om vi skal kunne komme i mål. Det er ei problemsstilling eg i alle fall ikkje har tenkt over før.
Eit av dei viktigaste tiltaka i reporten er elektrifisering av oljeutvinninga. Det er derfor litt skuffande at AP og Sp i følgje Teknisk Ukeblad er lunkne til dette. Forøvrig er kanskje den største veikskapen med denne raporten som så mange andre at olje vi eksporterer ikkje blir rekna inn i den norske klimarekneskapen.
20 milliardar i året – det er berre å sette i gang då!
Her presenterer adm. dir Steinar Bysveen raporten for EBL:
Ei av dei aller siste embedsgjerningane frå George Bush, var å skrive under på eit dekret som etablerer ein ny arktisk politikk for USA. Dekretet er utforma slik at det ikkje er sannsynleg, så vidt eg kan vurdere, at det vil bli omstøtt av den nye presidenten umiddelbart.
Det skal ikkje mykje fantasi til for å skjønne at dette området er sårbart overfor klimaendringar og andre miljøforstyrringar. Det blir spennande å sjå om USA tar omsyn. Foto: Wili Hybrid på Flickr
Det er mykje spennande i den nye amerikanske politikken. Det er likevel to ting som ikkje er overraskande, hovudfokuset frå amerikansk side er forsvar og energitryggleik. Det blir lagt stor vekt på at USA no må kaste seg inn i kappløpet om polen og dei energiressursane som finst på havbotn der. Dei skriv: «A growing awareness that the Arctic region is both fragile and rich in resources». Ein positiv konsekvens av dette er at presidenten no tar eit svært klårt standpunkt for at USA må ratifisere Havrettstraktaten. USA er i dag eit av dei få landa som ikkje har ratifisert traktaten. Det gjev dei eit svakare legalt utgangspunkt for å kreve territorium i Arktis enn til dømes Canada og Russland. Kanskje vil dette føre til at Senatet ser bort frå dei kommunistiske delane av havrettraktaten og svelger den prinsippielle motstanden mot «The International Seabed Authority». Det hadde vore ei glede.
USA legg og stor vekt på retten til navigasjon og uhindra millitær og sivil trafikk i Arktis. Det gjeld særleg dei to passasjane som tidvis går gjennom trange strede i Canada og Russland som USA ønsker å definere som internasjonale (slik som Øresund og Bosporus) slik at USA eller andre ikkje kan bli nekta uskuldig gjennomfart. I dekretet er presidenten opptatt av mellom anna tilgangen på ressursar om eit uhell skulle vere ute. Her bør Noreg posisjonere Svalbard som ein plattform for søk og redning i Arktis.
Når det gjeld forsvaret av USA (Homeland Security) skriv presidenten:
The United States has broad and fundamental national security interests in the Arctic region and is prepared to operate either independently or in conjunction with other states to safeguard these interests. These interests include such matters as missile defense and early warning; deployment of sea and air systems for strategic sealift, strategic deterrence, maritime presence, and maritime security operations; and ensuring freedom of navigation and overflight.
Eg legg merke til at USA også her er tydelege på at aleinegang alltid vil vere ei mulegheit.
Det er gledeleg at presidenten legg vekt på Arktisk Råd i politikken sin, og eg må seie at eg er overraska over kor stor plass omsynet til urbefolkninga og miljø har fått. Til og med klimaendringar blir vektlagt. Bush skriv (ja, eg veit han ikkje skriv sjølv, men det er han som skriv under):
The Arctic Council has produced positive results for the United States by working within its limited mandate of environmental protection and sustainable development. Its subsidiary bodies, with help from many United States agencies, have developed and undertaken projects on a wide range of topics. The Council also provides a beneficial venue for interaction with indigenous groups. It is the position of the United States that the Arctic Council should remain a high-level forum devoted to issues within its current mandate and not be transformed into a formal international organization, particularly one with assessed contributions. The United States is nevertheless open to updating the structure of the Council, including consolidation of, or making operational changes to, its subsidiary bodies, to the extent such changes can clearly improve the Council’s work and are consistent with the general mandate of the Council.
Dette er spennande. USA opnar her for at Arktisk råd kan bli eit enno viktigare verkty for å ta vare på miljøet i Arktis. Mandatet til arktisk råd er spesifikt retta mot å ta vare på miljøet og arbeide for ei bærekraftig utvikling. Dette gjev oss ei opning for å få større kraft bak arbeidet for miljøet i Arktis. Fleire i mitt parti, SV, har tatt til orde for at Arktis skal underleggast ei styring som liknar på styringa av Antarktis. Det avviser Bush i dette dekretet. Det er likevel interessant at ideen har fått sånn feste at det var naudsynt å ta avstand frå han. Det er ellers underleg at mannen som opna store tidlegare freda delar av Alaska for olhjeboring skriv under på dette dekretet.
Den amerikanske presidenten legg og stor vekt på forsking. Dette burde opne mulegheiter for norske og nordnorske forskingsmiljø. Det er viktig for UNIS og Univeristetet i Tromsø å vere på høgget og bli med på det som kan skje frå amerikansk side. Dette blir spesielt spenande med tanke på at den nye presidenten har lova store summar til forsking.
Med tanke på norske idear om Barentshavet på skjerm er dette interessant:
Accurate prediction of future environmental and climate change on a regional basis, and the delivery of near real-time information to end-users, requires obtaining, analyzing, and disseminating accurate data from the entire Arctic region, including both paleoclimatic data and observational data. The United States has made significant investments in the infrastructure needed to collect environmental data in the Arctic region, including the establishment of portions of an Arctic circumpolar observing network through a partnership among United States agencies, academic collaborators, and Arctic residents. The United States promotes active involvement of all Arctic nations in these efforts in order to advance scientific understanding that could provide the basis for assessing future impacts and proposed response strategies.
Det blir spennande å følgje med om denne nye politikken får konsekvensar. Det er nok heilt sikkert ikkje det første temaet som Obama kjem til å konsentrere seg om. Dette blir ståande ei stund.
