Vensgsøy skole, kulturkvartalet og meir i kommunestyret på onsdag.

Straks klart for nytt kommunestyremøte. Lei for at denne oppdateringa kjem litt seint, men det er framleis mogleg å komme med innspel før onsdagen.

Uansett, det er fleire interessante saker i kommunestyret.

Vi ønsker oss eit kulturkvartal i Tromsø. Ein stad der vi kan ha ein skikkeleg konsertsal, Nord-norsk kunstmuseum og kanskje musikkonservatoriet. Det er eit spennande prosjekt som vil krevje store statlege midlar for å bli realisert. Men, det vil og koste for kommunen. Det foreløpige talet viser at det vil koste kommunen i underkant av 500 millionar.

Det er mykje pengar.

Så då er det naturleg å stille spørsmålet. Er det her vi gjer mest for kulturlivet, eller kan vi investere 500 millionar på ein måte som gjev oss meir kulturliv for pengane? Eg har ikkje svaret på det spørsmålet per no, men vil gjerne ha innspel.

Uansett, vi skal ikkje ta stilling til investeringa i dette møtet. No skal vi ta stilling til om vi skal jobbe vidare med prosjektet. Innstillinga er at det skal vi gjere, men det føreset at staten er med å betaler for forprosjektet. Eg tenkjer det kan er viktige å jobbe vidare, både med finasiering og innhald.

Vengsøy skole

Det er dessverre berre to elevar igjen på Vengsøy skole. I dette kommunestyret skal vi ta stilling til om Vengsøy skole skal halde fram eller ikkje. Det er leit å seie det, men eg meiner det er rett å legge ned skolen no. Det er ikkje mogleg å gje eit forsvarleg sosialt og pedagogisk tilbod med så få elevar. Det viser seg og gjennom at sju-åtte elevar som soknar til Vengsøy skole har velt bort skolen.

Dersom vi legg ned skolen og skolekretsen så betyr det og at fylkeskommunen må tilby skoleskyss for elevane. Det vil bety at dei elevane som allereie har velt bort skolen vil få tilrettelagt skoleskyss og forhåpentlegvis ein betre kvardag.

Det er aldri lett å legge ned ein skole, men denne gongen trur eg dessverrre det er rett å gjere.

Storgata er kanskje det viktigaste felles offentlege byrommet i Tromsø. Gode fellesareal er kjempeviktig for å skape gode fellesskap og gode møteplassar. Storgata er ikkje lenger særleg vakker. Skilnaden mellom Kirkeparken og Storgata nord er blitt veldig stor. Eg meiner det er rett og viktig å oppgradere resten av Storgata mellom Bispegata og Fredrik Langes gate. Prosjektet ser veldig bra ut, men det blir å koste. Prislappen er sett til 138 millionar for dei 6800 m2 som skal oppgraderast. Det er 38 millionar meir enn det vi hadde sett av i budsjettet. Det kostar, men eg trur (og håper) at det er verd det.

Kontrollutvalet har gått gjennom den alvorlege saka der kommunen har latt rammeavtalar gå ut. Det betyr at Tromsø kommune har gjort ulovlege innkjøp. Kontrollutvalet har gjort ein god og viktig gjennomgang og inviterer kommunestyret både til å komme med kritikk og vedtak som peiker fram mot løysningar på problemet.

Det er to nye reguleringsplanar i dette kommunestyremøtet. Eg synst planen for nye Øvre Kroken ser bra ut. Det vil gje 470 nye leiligheter som byen treng. Det er mogleg å diskutere høgda på dei fem bygga, men dei ligg bakerst mot fjellet og vil gje lite skuggeverknad. Dei vil bli tydelege på avstand, men det trur eg vi må tåle. Ein ny reguleringsplan på Nordmanngård tenkjer eg er heilt greitt. Det er litt prega av at det burde vore ei områderegulering før området vart bygd ut, men det toget er dessverre gått.

Så har vi to klagar på tidlegare vedtak. Det gjeld ein reguleringsplan i Kvaløyvågen. Vi stemte mot denne planen då den var oppe sist. Det vil føre til at det blir fleire hytter enn faste bustader i Kvaløyvågen noko som vil endre lokalsamfunnet der. Vi er vanlegvis skeptisk til å støtte klager fordi vi ikkje ønsker omkampar sjølv om vi har tapt. Dessutan blir klagane uansett sendt til statsforvaltaren. Denne gongen meiner vi at ein av klagane – den frå Naturvernforbundet og Trondjord-Kvaløyvågen utviklingslag tilfører saka noko nytt og vi vil derfor støtte den klagen.

Under finn du heile sakslista, du må gjerne stille spørsmål om du har det så skal eg svare etter beste evne.

Sak namn og numer

Bru til 15 millionar og tryggare skolevegar i kommunestyret i august

Den siste dagen i august er det kommunestyremøte i Tromsø. Det er fleire interessante og vanskelege saker denne gongen.

Den saka eg er mest nøgd med er at vi skal vedta handlingsprogrammet for bypakken i Tromsø for dei neste fire åra. Det skal bli godt at vi i enno større grad får fram kva bompengane faktisk skal gå til. Så er det viktig at dette er handlingsprogrammet før vi er ferdigforhandla med staten. Desse forhandlingane vil gje oss meir pengar slik at vi kan gjennomføre enno fleire gode tiltak i Tromsø.

Detter er forslaget til handlingsprogram:

Eg er spesielt glad for dei pengane som skal gå til tryggare skolevegar, men det er mange viktge og gode tiltak i denne pakken.

Eg har også lyst til å sitere dette frå saksframlegget:

Basert  på samfunnsøkonomiske lønnsomhetskriterier framstår gang-, sykkel-  og  kollektivtiltakene som de mest lønnsomme. Disse  tiltakene bør gjennomføres først –  noe som samsvarer med  prioriteringene i den foreslåtte  porteføljen til Tenk Tromsø »    

Du kan lese heile saksframlegget her: https://innsyn.tromso.kommune.no/application/getMoteDokument?dokid=2001059524

I det same møtet skal vi og handsame eit forslag som ser om vi kan få på plass ei støtteordning for dei mest sårbare barnefamiliane slik at bompengane ikkje blir til hinder for at barn kan delta på kultur- og idrettstilbod.

Kvar skal vi bygge hytter og kor mange?

I dette møtet er det to reguleringsplaner til handsaming der det blir foreslått nye hyttefelt. Eit på Breiviknes og eitt i Kvaløyvågen. Dette er alltid utfordrande. Korleis vektar vi tilhøvet mellom natur på den eine sida og utvikling på den andre sida? Åsne Høgetveit skriv om denne vanskelege avveginga i dette gode innlegget. Les det, eg synst det er gode betraktningar.

I Kommune- og byutviklingsutvalet stemte vi for det eine og mot det andre anlegget. Eg er i tvil om desse sakene og vi kjem nok til å halde fram å diskutere i alle fall fram til gruppemøtet på måndag. Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.

Eg er derimot ikkje i tvil om reguleringsplanen som tillet 10-20 nye bustader i Kvaløyvågen. Dette er eit godt tiltak som gjer at folk kan bygge seg hus og busette seg i Kvaløyvågen. Vi treng fleire fastbuande i distrikta våre. Eg gler meg til å stemme for denne planen.

Dårlege vegar

Det er mange vegar i Tromsø som treng asfalt. På onsdag vil kommunestyret vedta (eg tippar det skjer einstemmig) å bruke 15 millionar på å asfaltere nokre av dei mange vegane i Tromsø som treng litt kjærleik. Vi skulle sjølvsagt hatt råd til å asfaltere mykje meir , men dette er ein god start. I denne omgangen blir desse vegane prioritert:

Skal vi bygge ny bru til 15 millionar?

Siste saka i dette møtet handlar om vi skal ruste opp Nyskogvegen bru for 15 millionar. Første gongen eg kan huske å behandla ei sak om denne brua var hausten 2020. Den gongen skulle vi bruke 2 millionar for å reparere brua med statlege pengar vi fekk under coronatida. No er prisen komen opp i 13 millionar, men vi må løyve 15 millionar fordi det alltid er litt usikkerheit i slike anslag.

Eg synst dette er mykje pengar å bruke på ei bru til ein person. Det er mange av oss som som har privat veg til huset, men det er ikkej mange av oss som kan betale 15 millionar for vegen. Dette har jo lenge vore ein kommunal veg, så vi må nok sette brua i stand. Eg håper likevel vi kan finne ei løysning der vi kanskje kan gjere noko som varer i ein periode til eventuelt den nye vegen/Ullsfjordforbindelsen kjem, for då vil vi ikkje trenge denne brua lengre.

Ok, det var alt for denne gongen. Heile sakslista finn du under, og kom gjerne med innspel eller kommentarar til sakene.

SakInnstilling
107 | Handlingsprogram og årsmelding Bypakke Tenk Tromsø1. Kommunestyret slutter seg til vedlagt forslag til rullering av handlingsprogram for bypakke Tenk Tromsø 2022-2025 2. De økonomiske forpliktelsene oppdateres og innarbeides i handlingsprogrammet 2023-2026 3. Årsmelding 2021 bypakke Tenk Tromsø tas til orientering.
108 | Trygg by Norge- satsningen gjennom medlemskap i Nordic Safe Cities – en nordisk allianse for trygge byer– Tromsø kommune blir medlem av Nordic Safe Cities 2022-2024 – Tromsø deltar i «Trygg by Norge»-satsningen – Medlemskapet i Nordic Safe Cities på 75 000 DK finansieres gjennom formannskapets disposisjonsfond for 2022. Medlemskapsavgift for 2023,2024 og andre øvrige utgifter innarbeides i kommunens handlingsplan for 2023-2027.
109 | Privat forslag – Støtteordning for passering av bommer i forbindelse med skole, barnehage og fritidsaktiviteter for barn og unge1. Forslaget fyller vilkårene for behandling 2. Kommunaldirektøren utreder og legger frem forslag til kommunal støtteordning for passering av bommer i forbindelse med skole, barnehage og fritidsaktiviteter for barn og unge. 3. Ordningen skal baseres på samme type ordning i Fredrikstad, og ta utgangspunkt i samme beløpsgrenser og beregninger av husstandenes inntekter som beskrevet i forskriften om foreldrebetaling i barnehager legges til grunn for utredningen. 4. Saken legges frem for kommunestyret, senest i desember 2022.4. Det fremlagte forslaget må ta høyde for at stønadsordningen skal kunne gis tilbakevirkende kraft fra bompengeinnkrevinga starter opp. 5. Ordningen evalueres ett år etter eventuell innføring og relevante evalueringspunkter skisseres i fremlagt forslag.
110 | Privat forslag – strategi mot diskriminering og rasisme1.Forslaget fyller vilkårene for behandling. 2. Det utarbeides en strategi mot rasisme og diskriminering i Tromsø kommune. 3. Strategien skal inneholde en handlingsplan for å bekjempe rasisme og diskriminering i Tromsø kommune. 4. Strategi med handlingsplan skal vedtas av kommunestyret innen juni 2023
111 | PLAN 1892 Breiviknes hyttefelt – Detaljregulering – saksframlegg mai 2021Forslag til detaljreguleringsplan 1892 – Breiviknes hyttefelt- gnr 131, bnr 3,6 og 9 med plankart (del1, 2 og 3) sist datert 05.03.2021, planbestemmelser datert 28. mars 2022 og planbeskrivelse vedtas. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningslovens § 12-12.
112 | Plan 1914 – Kvaløyvågen reiselivsanlegg og fritidsbebyggelseDetaljreguleringsplan Plan 1914 – Detaljregulering Kvaløyvågen reiselivsanlegg og fritidsbebyggelse med plankart datert 05.05.2022, og planbestemmelser av 10.05.2022 vedtas. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven § 12-12.
113 | Plan 1924 – Detaljreguleringsplan for Kvaløyvågvegen boligplan – Til endelig vedtakDetaljreguleringsplan 1924 – Kvaløyvågvegen boligplan, med plankart av 30.06.2022 og planbestemmelser av 30.06.2022, vedtas. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven § 12-12.
114 | Endring av reglementer1. Reglement for saksbehandling i folkevalgte organer vedtas. 2. Reglement for klageutvalget vedtas. 3. Reglement for Tromsø formannskap vedtas. 4. Reglement for hovedutvalgene vedtas. 5. Delegasjonsreglementet punkt 1 til 12 vedtas. Reglementene som vedtas er vedlagt saken.
115 | Reglement for valgstyret1. Valgstyrets størrelse og sammensetning videreføres. 2. Vedlagt forslag til reglement for valgstyret vedtas.
116 | Fastsettelse av valgdager i Tromsø kommune1. Kommunestyret tar til orientering at valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023 blir mandag 11.september. 2. Tromsø kommune holder i tillegg valg søndag 10. september 2023 i alle stemmekretsene.
117 | Reviderte vedtekter for skolefritidsordningen, (SFO)1. Reviderte vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) vedtas.
118 | Driftsmidler til asfaltering1. Det bevilges 15 millioner kroner til reasfaltering av veier. Beløpet tilføres ansvarsramme 7000 infrastruktur, samfunnsutvikling og miljø. 2. Midlene skal prioriteres i henhold til tiltaksliste slik det fremgår av saksfremlegget. 3. Tiltaket finansieres ved bruk av disposisjonsfond.
119 | Ny selskapsavtale – Nasjonalt kommunesamarbeid for 110-sentralene IKSTromsø kommune vedtar følgende endring i selskapsavtalen til nasjonalt kommunesamarbeid for 110-sentralene IKS: «I selskapsavtalen til NKS110 IKS endres første setning i andre avsnitt under kap. 16 – Regnskap og revisjon, fra «Regnskap skal føres etter regnskapsloven, og fastsettes av representantskapet» til «Regnskap skal føres etter kommunelovens regnskapsprinsipper, og fastsettes av representantskapet»
120 | Årsmelding 2021 – Kommunalt råd for menneskers med nedsatt funksjonsevnesKommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding 2021 tas til orientering.
121 | Meddommerutvalget 2021-2024 – Fritakssøknad og nyvalg etter flytting og vandelskontroll1. Vegard Stokka Lund-Warholm innvilges fritak fra verv som meddommer i Hålogaland lagmannsrett. 2. Som nye meddommere i Hålogaland lagmannsrett velges: – Kurt Andreas Nilsen, Utsikten 151, 9018 Tromsø – Jan-Eirik Lindberg, Utsikten 276, 9018 Tromsø 3. Som nye meddommere i Nord-Troms tingrett velges: – Harald Mathæus Ledsaak-Dyresen, Norselvegen 2, 9020 Tromsdalen – Per Gunnar Førde Tvedt, Strandvegen 112 B, 9006 Tromsø
122 | Videre håndtering Nyskogvegen bruAlternativ 1 – Nyskogen bru utbedres. Det bevilges totalt 15 MNOK (2022) til prosjektet

Kommunestyremøtet i mars

Det ser ikkje ut til at det blir verdas mest spennande kommunestyremøte no i mars. Kanskje blir det mest interessante ei orientering som om mottak av ukrainske flyktningar i Tromsø.

Kommunen jobbar godt med å gjere seg klar til å ta mot flyktningane. Det ser ut som vi i første omgang skal ta mot 550. Så kan det bli fleire etter kvart avhengig av kva som skjer i krigen. Vi skal i alle fall gjere det vi kan for å ta mot folk på ein god måte.

Det var ei glede å vere med på møte med mange av dei frivillige organisasjonane i Tromsø i går for å samordne arbeidet. Skal vi få dette til på ein god måte må vi mobilisere heile tromsøsamfunnet. Det  trur eg vi skal få til.

Uansett, har du innspel til sakene, kommentarar eller spørsmål så ta kontakt så skal eg svare og følgje opp etter beste evne.

Her finn du alle sakspaira: Innsyn – møtekalender (tromso.kommune.no)

Kor skal kommunen lage maten?

Kvar skal kommunen lage mat? På Mortensnes eller skal vi leige det kjøkkenet ISS har brukt i Nova-bygget i Tromsdalen? Det blir nok det største spørsmålet i dette kommunestyret.

For meg er det i alle fall to omsyn som vi må tenkje på. Det eine er at vi må sikre at vi driv effektivt og med så låge kostnader som mogleg samstundes som kvaliteten skal vere god. Det andre omsynet vi må ta er at vi over tid ønsker at meir av matproduksjonen skal foregå på sjukeheimane, nærmare dei som skal spise maten. For det er ingen tvil om at ernærings er ein kjempeviktig del av helsa.

Så er det viktig å seie at saksførebuinga i denne saka ikkje har vore god. Vi har fått sakspapir som ikkje har vore godt nok gjennomarbeidd. Det tydelegaste dømet på dette er at i mai så meinte administrasjonen at det vil koste 2,7 millionar å ta i bruk kjøkkenet på Mortensnes. Så gjekk prisen opp til 27 millionar, og no har vi fått enno fleire alternativ på bordet. Vi får gå ut i frå at saka no er så grundig opplyst som det er mogleg å få til.

Det er no slik eg ser det tre alternativ i saka. Alle alternativa vil i følgje administrasjonen samla sett ha omtrent same kostnad.

  1. Bygge om og ta i bruk kjøkkenet på Mortensnes
  2. Ei mindre oppussing og ombygging på Mortensnes, men der vi og tar i bruk kjøkkena på Heracleum og Sydspissen
  3. Ta over leigekontrakten på Nova-bygget og halde fram med å produsere i det kjøkkenet ISS bruker no.

Eg trur valet står mellom alternativ to eller tre. Fordelen med å bruke fleire kjøkken er at vi kjem nærmare målet om å produsere maten på institusjonane. Det vil lukte mat fleire plassar og produksjonen vil vere nærmare brukarane. Fordelen med alternativ tre er at vi er heilt sikre på at det ikkje blir noko problem i overgangen mellom produksjonen til ISS og den kommunale overtakinga. Det er og heilt tvillaust at det då er snakk om verksemdovertakelse slik at dei tilsette er sikra jobb og dei rettane dei har til pensjon og liknande.

Min foreløpige konklusjon er at vi bør velje alternativ tre. Det handlar både om å sikre produksjonen og at vi då kan sjå matproduksjonen i samanheng med bygginga av Kvaløysletta Bo- og velferdssenter. Då kan vi der ta den store diskusjonen om vi skal bygge eit nytt sentralkjøkken eller om vi skal få meir av matproduksjonen ut til dei ulike institusjonane våre.

Skolestruktur

Kva prinsipp skal ligge til grunn for skolestrukturen i Tromsø? I denne saka vil vi ta val både om kor store skolar vi skal ha i framtida, men og kor små skolar vi skal tillate oss å ha. Dette er vanskelege val i spennet mellom effektivitet, læringsutbytte, sosiale nettverk og reisetid. Det er og ei sak der det ikkje finst veldig sikre svar. Vi kan spå om folketalsutviklinga framover. Men vi veit jo ikkje.

Eg er opptatt at vi skal ta vare på dei små distriktsskolane. Samstundes meiner eg det er ei grense for kor små skolane kan bli med tanke på vennskap og sosiale nettverk. Men her er det ingen absoluttar. Skolane er viktige for bygdene og det er og avgjerande kor lang reisetid det blir for ungane. Eg trur og det er viktig at foreldra og ungane får ei enno viktigare stemme inn i desse vanskelege diskusjonane.

Oppsummert kjem vi nok til å strekke oss langt for å behalde distriktsskolane, men samstundes må nok dei som bur i byen bu seg på at skolekretsgrensane kan bli endra for å sikre at vi ikkje har skolar med alt for mange elevar samstundes vi har byskolar med svært mykje ledig kapasitet.

Nordlyskvartalet

Eigarane av Nordlyskvartalet, altså det bygget som ligg nord for Rådhuset, har levert ein reguleringsplan som vi skal behandle i dette kommunestyremøtet. Det er mykje fint å seie om denne planen. Løysningane mot Rådhusparken og mot Vestregata synst eg er blitt fint. Men, og det er jo alltid ei men i desse sakene. Eg synst ikkje løysninga mot Grønnegata er akseptabel. Der vil dei ha 10 etasjar. Det blir høgare enn Rådhuset og det blir ein massiv vegg inn mot den viktigaste innfartsåra til byen.

Eg skjønner at utbyggarane vil utnytte tomta si i størst mogleg grad, men dette blir ikkje bra. Det blir skuggelegging av delar av nordbyen. I byutviklingsutvalet stemte SV for innstillinga frå administrasjonen om å seie nei til denne planen. Fleirtalet gjekk for å tillate å bygge åtte etasjar. Eg tenkjer det er rett å seie nei til denne planen

Du kan sjekke ut 3d-modelleringa av bygget på denne adressa: https://arcg.is/1118zO

Heile sakslista

Det er fleire andre saker i kommunestyret. Eg legg heile sakslista her, så får du heller spørje om du lurer på noko.

Alpinanlegg og U16 i kommunestyret

Valet er over og vi er tilbake i den trauste kommunepolitikken. Det er kommunesstyremøte i Tromsø 29. september. Her er ein liten gjennomgang av nokre av sakene. Still meg gjerne spørsmål om sakene så skal eg svare etter beste evne.

Ishavsbyen vidaregåande

Fylkeskommunen skal bygge ny/oppgradere Ishavsbyen vidaregåande skole i Breivika. Det er verkeleg bra. I all hovudsak er dette ein grei reguleringsplan, men det er eit par ting eg likevel stussar på. Det handlar i om krav til infrastruktur i tilknytting til ombygginga. I reguleringsplanen er gang- og sykkelvegen nedanfor skolen omregulert til sykkelveg med fortau. Det er ei stor forbetring for tryggleiken både til dei som går og dei som syklar. Imidlertid stiller planen berre krav til at den nordlegaste delen av gang- og sykkelvegen skal gjerast noko med. Den sørlege delen blir som før. Det er litt rart må eg få lov å seie. Det er heller ikkje stilt krav til opparbeiding til gang og sykkelveg frå toppen av Breiviklia og opp til universitetet sjølv om dette ligg inne i planen. Dette handlar sjølvsagt om kostnadane for fylkeskommunen, men eg er likevel i tvil om vi skal akseptere dette.

Kroken alpinanlegg

Eg er glad for at det ser ut til at vi får ein ny avtale med Kroken Aplpinanlegg som kan gje rom for oppgradering av anlegget og ei tydeleggjering av kva som er kommunen sitt ansvar og kva som er alpinanlegget sitt ansvar. Eg trur dette kan bli bra.

Implementering av U16

U16 har vore eit svært vellykka prosjekt i Tromsø kommune. Det har vore med på å redusere ungdomskriminaliteten og hjelp ungdom inn på rett spor. I denne saka går vi frå prosjekt til å få ei fast drift på U16. Det er viktig at slike vellykka prosjekt ikkje blir avslutta, men faktisk får konsekvensar for korleis vi driv kommunen.  

Piggdekkavgift

Denne saka er ganske enkelt ei oppretting av feil som vart begått sist. Dei som den gongen ikkje ønska å sette forskrifta i verk gjorde vedtak om det, men dei glømte å endre den delen av forskrifta som faktisk sa noko om iverksetting. Denne saka er ei oppretting av dette.

OK, det var ein rask gjennomgang av sakene. SV har gruppemøte på måndag, så kom gjerne med innspel, og helst før gruppemøtet.

Heile sakslista

  • Sak 0170/21 Implementering av U16
    • Innstilling:
      • 1. U16 bør videreføres som et permanent tjenestetilbud og forankres i ny enhet Fritid, seksjon for Kultur, fra 01.01.22.
      • 2. Utekontakten vurderes også innlemmet i samme enhet, for å samordne de oppsøkende og relasjonsbyggende tilbudene. Kommunedirektøren bes inkludere de aktuelle partene i et arbeid og komme tilbake til utvalget med avklaring januar 2022.
      • 3. Stillingsbehovet søkes innarbeidet i handlingsprogrammet 2022-2025 og er en forutsetning for at tiltaket kan iverksettes.
  • Sak 0171/21 Plan 1931 – Detaljregulering for Ishavsbyen videregående skole – Til endelig vedtak
    • Innstilling:
      • 1. Plan 1931 –Detaljreguleringsplan for Ishavsbyen VGS med plankart av 24.08.2021 og planbestemmelser av 07.09.2021, vedtas. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven § 12-12.
      • 2. Myke trafikanter skal sikres gjennomgang gjennom planområdet, med naturlig påkobling til eksisterende stistruktur og forbindelseslinjer. Dette innarbeides og ivaretas i plankart og bestemmelser.
  • Sak 0172/21 Fremtidig drift av Kroken Alpinanlegg
    • Innstilling:
      • 1. Tromsø kommune inngår en 2 årig konsesjonskontrakt med Tromsø Alpinpark AS for å sikre videre drift av alpinanlegget i Kroken. Vedlagte konsesjonskontrakt godkjennes av kommunestyret
      • 2. Tromsø kommune inngår en opsjonsavtale med Tromsø Alpinpark AS om fremtidig kjøp av alpinanlegget i Kroken til markedspris. Vedlagte opsjonsavtale godkjennes av kommunestyret
      • 3. Tromsø kommune påtar seg til å dekke følgende kritiske investeringer i Kroken alpinanlegg i 2021:
        • – Utbedring av heiser for å sikre nødvendig konsesjon på heisanlegg pålydende kr: 3 506 176,-.
        • – Utbedring av lys i anlegget pålydende kr 100 000,-.
        • – Utbedring av kjøkken som følge av pålegg fra Mattilsynet pålydende kr 216 000,-.
      • Totale investeringer pålydende kr 3 821 176,- ekskl. mva. finansieres innenfor prosjektet: oppgradering kultur- og idrettsbygg som har en ramme på 10 millioner kroner i 2021.
  • Sak 0173/21 Søknad om deltakelse i lokaldemokratiprosjekt
    • Innstilling:
      • 1. Tromsø kommune søker om deltakelse i lokaldemokratiprosjektet.
      • 2. Tromsø kommune forplikter seg til kravene som stilles til kommuner for deltakelse av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
  • Sak 0174/21 Finansrapport per 31.08.2021
    • Innstilling:
      • Finansrapport per. 31.08.2021 tas til orientering.
  • Sak 0175/21 Forskrift om endring i lokal forskrift om innføring av gebyr for bruk av piggdekk – § 7 om ikrafttredelsesdato
    • Innstilling
      • Forskrift om endring i lokal forskrift om innføring av gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr vedtas. Endringsforskriften endrer § 7 til: «Forskriften trer i kraft når kommunestyret bestemmer.»
  • Sak 0176/21 Plan 1920 Detaljregulering E8 Sørbotn – Laukslett – behandling av klager
    • Innstilling:
      • Klager frå Torhild Hauan eigedom 27/4, Evy Wilhelmsen eigedom 37/1, Tindtunnelen AS og Vegard Skogland over plan 1920 Detaljregulering E8 Sørbotn-Laukslett blir ikkje tatt til følgje.
      • For tidlegare framsette klager vert det synt til underinstansbehandling av desse i kommunestyret den 25.11.2020 kor klagene ikkje blei tatt til følgje. Avgjerda for desse vert oppretthalden.
      • Saka med samtlege klager blir oversendt til Statsforvaltaren i Troms og Finnmark for endeleg avgjerd, i samsvar med plan- og bygningslova (pbl.) § 1-9 og forvaltningslova (fvl.) § 33 fjerde ledd.
  • Sak 0177/21 Orientering om økonomiutvalgets reglement
    • Innstilling:
      • Reglement for økonomiutvalget tas til orientering.
  • Sak 0178/21 Opprettelse av interkommunalt politisk råd for Tromsøregionen
    • Innstilling:
      • Tromsø kommune slutter seg til avtalen om interkommunalt politisk råd.
  • Sak 0179/21 Meddommerutvalget 2021-2024 – Søknad om fritak og nyvalg
  • Sak 0180/21 Orientering til kommunestyret om endelige vedtak i hovedutvalgene september 2021

Piggdekk og bustader i vårens siste kommunestyremøte

Snart klart for siste kommunestyremøte før sommaren. Det er mange saker, men ikkje så veldig mange med tungt politisk innhald. Det er likevel nokre som mange vil vere interessert i.

Piggdekk

Piggdekkavgifta er ei sak som mange har meiningar om. Denne saka handlar om at vi i periodar har helsefarleg luft i Tromsø på grunn av svevestøv. Støvet har mange kjelder, men det minste støvet som er det helseskadelege kjem i all hovudsak frå slitasje på vegane våre på grunn av piggdekk. Noko kjem og frå vedfyring. Når vi veit at det er mange innbyggarar i Tromsø som lever i område med helsefarleg luft og at mange med luftvegsplagar må halde seg innandørs i periodar på grunn av svevestøvet så er det openbart at vi må gjere noko.

Så skjønner eg at mange kjenner seg tryggare med piggdekk i Tromsø, og at mange føler at det blir heilt feil å skulle betale ei avgift for å skulle sko bilen sin trygt. Så er det testar som viser at dersom dekka ikkje er heilt nye kan piggfrie vere like gode som piggdekk også på isføre. Men, det er mange som ikkje er samde i dette.

Uansett, det er eit val om å bruke ei avgift for å få fleire til å velje piggfrie dekke, eller å akseptere at delar av befolkninga får helseproblem.

Eg meiner det er rett å innføre piggdekkavgift. Helsa må vere det viktigaste.

Eg har skrive om denne saka før. Det kan du lese her.

Kommunale bustader i Tromsø

Eit av dei aller største velferdsproblema i Tromsø er at vi ikkje har nok bustader. Vi manglar omsorgsbustader og vi manglar vanlege kommunale utleigebustader. Det at vi ikkje har fått gjort noko med dette er ein av mine aller største frustrasjonar som politikar. Det er ekstra frustrerande at det ikkje er mangel på pengar som stoppar oss. I mange år har vi bevilga store summar kvart år til dette. Men likevel skjer det ikkje noko særleg. Det er eit eller anna i organiseringa i kommunen som gjer at vi ikkje får gjennomført dette i det tempoet vi vil. Det er for mange avdelingar involvert og dei har ikkje snakka godt nok saman.

Administrasjonen har lagt fram ei sak om korleis vi kan løyse dette og få meir gjennomføringskraft. Eg er dessverre ikkje overtydd om at forslaget går langt nok og faktisk vil løyse problemet. Dette er den fjerde utgreiinga om dette problemet, og dei tidlegare utgreiingane har ikkje ført til endring eller at problemet er blitt løyst.

Eg trur vi må vurdere sterkt å gå lenger enn det administrasjonen foreslår. Eg er enno ikkje heilt sikker på kva som er den beste løysninga. Men eg trur det er to hovudalternativ. Det eine alternativet er å legge alt med bustad inn i ei avdeling med ein leiar på topp som sit i kommunedirektøren si leiargruppe. Det andre alternativet er å legge det ut i eit kommunalt foretak. Det vil kunne sikre at husleigeinntektane faktisk blir brukt til vedlikehald og vi får ein organisasjon som er dedikert til formålet.

Eg har enno ikkje heilt konkludert, men heller mot at Kommunalt Foretak er den beste måten å få organisert dette på.

Reknneskapen og årsmeldinga

Rekneskapen til Tromsø kommune viser at det gjekk betre økonomisk i 2020 enn i 2019. I 2020 hadde vi eit netto driftsresultat på 113,2 millionar. Det betyr at vi kan dekke heile underskottet frå 2019 og framleis ha nokre kroner til overs. Det betyr på ingen måte at vi er over den økonomiske kneika i Tromsø kommune, men det må vere lov å håpe at vi er på rett veg.

Sjukefråveret er framleis ei utfordring i Tromsø kommune. Vi har ikkje nådd målet om reduksjon i sjukefråveret. Det er i all hovudsak det legemeldte langtidsfråveret som går opp.

I løpet av 2020 vart det 190 færre årsverk i kommunen. Det gjev seg sjølvsagt utslag på rekneskapen. Men å redusere talet på folk er ikkje ei langsiktig løysning. Kommunen har viktige oppgåver å utføre og til det trengst det sjølvsagt folk.

I Tromsø kommune var gjennomsnittsløna i 2020 på 498 760 kroner. Snittet for kvinner var 495 559,- kroner medan det for menn var 506 814 kroner. Gjennomsnittleg stillingsprosent for kvinner i kommunen er 86,7% medan det for menn er 89,6%. Tromsø kommune er ganske god til å sike heile stillingar, men det kan enno bli betre. Vi har og eit likelønsproblem som vi må løyse.

Alle andre saker

Ok, dette er langt nok. Eg er lei av å skrive og du er sikkert lei av å lese. Under finn du lista over alle sakene som skal opp. Kom gjerne med spørsmål eller innspel til sakene. Så skal eg prøve å svare etter beste evne. Vi har gruppemøte på måndags kveld. Då avgjer vi korleis SV skal røyste i sakene.

Exit mobile version