Piggdekkavgift, drivstoffavgift og viktige planar – sakene denne veka i utvala

Trafikk i Tromsø

Utvalsveka er i gang. Denne veka er det møter i dei ulike utvala frå måndag til fredag. Dei første møta er allereie i gang, men eg tenkte likevel eg skulle skrive nokre ord. Alle sakene skal handsamast anten i formannskapet eller i kommunestyret, så det er framleis tid til å komme med innspel

Trygge skolevegar og drivstoffavgift

Den kanskje aller viktigaste saka i utvala og i kommunestyret denne gongen er eit forslag om å doble drivstoffavgifta i Tromsø. Grunnen til at denne saka kjem opp er at det enno ikkje er innført ein byvekstavtale i Tromsø. Vi har enorme utfordringar med infrastrukturen i dag, og må prøve å få gjort noko med det. Derfor dette forslaget. Etter at kommunestyret eventuelt har vedtatt dette må det godkjennast av fylkestinget, regjeringa og stortinget. Så det kjem ikkje på plass med ein gong.

I dag betaler vi 106 øre per liter bensin eller diesel i lokal avgift her i Tromsø. Denne avgifta er per i dag øyremerka til utbetring av Stakkevollvegen. I saksframlegget til administrasjonen er det foreslått at auken og skal gå til Stakkevollvegen. Grunnen til det er at prosjektet med å bygge firefelts Stakekvollveg ser ut til å bli bra mykje dyrare enn opprinneleg tenkt. Prisen ser ut til å bli rundt ein halv milliard. Dei pengane har vi ikkje i dag.

Eg meiner likevel at vi har ei enno større utfordring og som hastar meir. Det er å gje ungane våre trygge skolevegar. Vi kjem derfor til å foreslå at auken i drivstoffavgift i hovudsak skal gå til trygge skolevegar i Tromsø.

Les sakspapira her

Svevestøv og piggdekkavgift

Det er dessverre fleire saker som handlar om auka avgifter. Vi skal handsame ei sak om piggdekkavgift i Tromsø. Saka heiter eigentleg «Tiltaksutredningen for lokal luftkvalitet-Tromsø kommune», og det er jo eigentleg det saka handlar om. Korleis kan vi sikre at lufta i Tromsø ikkje er helseskadeleg. Dei siste åra har vi i Tromsø gått over den juridiske grensa for svevestøv. Det betyr at vi er pålagt å lage ei slik tiltaksutgreiing. Pålegget frå direktoratet kom i mars 2017. Vi har utsett denne saka fleire gonger fordi vi er lite lystne på å innføre avgifter for folk i Tromsø. Men svevestøv er eit alvorleg helseproblem som vi må gjere noko med. Eg saksar litt frå saksdokumentet:

«Eksponering for svevestøv kan sette i gang betennelsesreaksjoner som kan medvirke til utvikling og forverring av lungesykdommer og hjerte-kar sykdommer. Forskning tyder også på sammenheng mellom svevstøveksponering og effekter på fosterutvikling, nervesystem og stoffskifte. Undersøkelser fra hele verden viser sammenheng mellom økte nivåer av svevestøv i luften og antall sykehusinnleggelser og dødsfall i befolkningen. Ifølge den siste luftkvalitetsrapporten fra det europeiske miljøbyrået (EEA) sto PM 2,5  for rundt 400 000 for tidlige dødsfall 1  i Europa i 2014. I Norge anslås at eksponering for PM 2.5  resulterer i cirka 1500 for tidlige dødsfall. En studie fra New Zealand viser at PM 10  er årsak til ca. 900 for tidlige dødsfall nasjonalt årlig.»

Dette bildet viser skilnaden i område som er over grenseverdiane for svevestøv utan at vi gjer noko og dersom vi kjem til 50% piggfriandel. Kjelde: Tiltaksutgreiinga.

Denne tabellen viser kor mange i Tromsø som er ramma av svevestøv. Kjelde er tiltaksutgreiinga.

ScenarioAntall som eksponeres for årsmiddel over juridisk
grenseverdi (25 µg/m 3 )
Antall som eksponeres for døgnmiddel over juridisk grenseverdi (31 døgn over 50 µg/m 3 ) Antall som eksponeres for 31 døgn over
luftkvalitetskriteriet (døgnmiddel 30 µg/m 3 )
Referansesituasjonen 2023100-200300-400 Ca. 3900
Framtidig situasjon 2023 med 50% piggfriandel 0-100100-200 Ca. 800
Framtidig situasjon 2023 med 60% piggfriandel 0-1000-100Ca. 500

Situasjonen er den at det døyr fleire mennesker av trafikken enn i trafikken. Det må vi gjere noko med. I utgreiinga er det lista opp sju tiltak som vil bli sett i gang. Dei sju er:

  1. Innføre piggdekkgebyr etter prinsippet at forurenser betaler
  2. Videreføre piggdekkpant
  3. Øke innsatsen på renhold og støvdemping av veiene gjennom hele året. Støvdemping skal ses i sammenheng med renhold. På de meste trafikkerte veistrekningene skal kun salt, og ikke strøsand, brukes som middel for friksjon. 
  4. Tromsø kommune, Statens Vegvesen og Troms fylkeskommune skal etterstrebe et «vegg-til-vegg»-prinsipp ved renhold av veier.  Renholdet må også omfatte tilgrensende områder som parkeringsplasser, havne- og industriområder. Snødepoter skal fjernes for å hindre at de blir støvdepoter når snøen smelter. Forsvarlig håndtering av kostemasser skal sikres. 
  5. Skjerpe bestemmelsene for luftforurensning fra bygg- og anleggsplasser i kommuneplanens arealdel ved neste rullering
  6. Øke tilsynet av støvhåndtering i bygg- og anleggsprosjekter
  7. Holdnings- og informasjonskampanjer med målsetting om å øke piggfriandelen til 50 % innen 2025

Kanskje er dei viktigaste tiltaka nummer tre og fire. I det ligg det ein betydeleg innsats for å fjerne støv og reingjere vegane våre. Dessverre har vi ikkje råd til desse utan at vi samstundes innfører piggdekkavgifta. Det er piggdekkavgifta som skal betale for desse tiltaka. Eg meiner at det er nokre føresetnader som må ligge til grunn for å innføre dette. Det eine er at piggdekkavgifta må avviklast når og viss det blir bompengar i Tromsø. Det andre er at vi må sjå om vi kan ha ei lågare avgift for dei som bur utanfor bybussområdet og dermed ikkje kan velje bort bilen. Dei kan sjølvsagt velje bort piggdekka og slik sleppe avgifta, men utgangspunktet er at forureinar skal betale og forureiningsproblemet er størst i byen så det er rimeleg at dei som køyrer mest der betaler mest.

Også er det viktig at vi held fast med den ordninga vi allereie har om at dersom du bytter frå piggdekk til piggfrie dekk så får du 1400 kroner i pant frå kommunen.

Les sakspapira her

Budsjettet for 2020

Budsjettet for 2020 vart vedtatt i september. Men no i desember skal vi revidere budsjettet. Dei største endringane i budsjettet er knytt opp til endringar som er gjort i statsbudsjettet og som får konsekvensar for Tromsø og andre kommunar. Situasjonen er at det framleis er svært trangt i budsjettet og lite moglegheit for sprell av noko slag. Vi er bekymra for budsjettsituasjonen til Helse og Omsorg. Eg trur likevel at eventuelle endringar må vi gjere i Økonomirapport 1 når vi veit litt meir om korleis året går. Her vil diskusjonane gå heilt fram til kommunestyremøtet. Vi har jo ein veldig liten buffer 60 millionar som er veldig lite på eit budsjett på seks milliardar.

Les saksframlegget her

Nordbyen

To av utvala skal handsame områdereguleringa for Nordbyen. Eg synst planen ser veldig bra ut. Det er lagt opp til ein bydel med gode tilhøve for dei som går og syklar. Det blir torg, park, bustader og mykje plass til næring – både handel, kontor og sjøretta næring. Eg er veldig positiv. Det er nokre utfordringar med høgde og brua som landskapselement. Det trur eg lar seg løyse på ein god måte.

Les saksframlegget her

Forbodssone fyrverkeri

Brannsjefen meiner det er naudsynt å innføre forbod mot fyrverkeri i sentrum. Det er eg samd med han i at er in god ide. Vi har mykje gamal trehusbebyggelse som er utsett for brann og som vi må ta vare på.

I området innafor dei raude linjene blir det totalforbod mot fyrverkeri.

Les saksframlegget her

Planstrategi for kommuneplanens samfunnsdel

Dette er første steg mor ein ny kommuneplan for Tromsø. Samfunnsdelen skal samordne all verksemd i byen og legge grunnlaget for utviklinga av byen og vere grunnlaget for dei konkrete arealplanane som kjem seinare. I denne fasen er poenget å klårgjere kva tema som skal vere med i planen og peike ut dei overordna retningane vi ønsker å gå i planen.

Planen skal basere seg på FN sine bærekraftmål. Det er eit omfattande arbeid som gjenstår for å komme frå planstrategi til endeleg plan. Eg synst det ser ut som denne planstrategien legg eit godt grunnlag for den planen som kjem til våren ein gong.

Les saksframlegget her.

Samisk hus

Allereie i 1996 vedtok kommunen eit ønske om å få til eit samisk hus i Tromsø. Dessverre er dette enno ikkje på plass. Eg er heilt sikekr på at eit samisk hus vil vere viktig for å utvikle og ta vare på samisk språk og kultut i Tromsø. Tromsø er ein av dei viktigaste samiske kommunane i Noreg. Stadig fleire samar bur i byar. Det betyr og at byane må ta på seg ei viktig rolle for å vidareutvikle samisk språk og kultur.

Denne saka er ei undervegsmelding. Det er ein rapport om har jobba med korleis vi kan få realisert eit samisk hus i Tromsø.

Eg synst konklusjonen i saka er god:

«Kommunedirektøren vil anbefale at Tromsø kommune inviterer Sametinget og Troms og Finnmark fylkeskommune til et møte der en drøfter muligheten til å samfinansiere og etablere et samisk hus i Tromsø, i første omgang i leide eller midlertidige lokaler. Det åpner også for å søke andre kilder om midler til etablering og utvikling. Resultatet av slike forhandlinger vil bli framlagt i en senere sak til kommunestyret.»

Skal vi klare å få dette realisert treng vi eit samarbeid mellom fleire aktørar.

Les saksframlegget her

OK, det var alt for denne gongen. Eg har ikkje omtalt alle sakene. Du finn alt av saker på

Ny videoblogg!

I denne videobloggen snakkar eg om neste kommunestyremøte, om nominasjonen i Troms og Finnmark SV, om oppdrett og om samanslåinga av UNN med Finnmarksjukehuset.

Videoen er filma vertikalt. Det er ikkje fordi eg er litt tåpen, men fordi det viser seg at vertikale videoar får større spreiing på facebook. Dersom du er her med PC så får eg berre beklage.

Storgata 25 – kanskje den største saka i byutviklingskomiteen

Nybygget Storgata25

På torsdag er det møte i byutviklingskomiteen. Eg kan dessverre ikkje vere med på møtet fordi eg er i Oslo på landsmøtet i Handel og Kontor. Men eg skal vere med å diskutere sakene, så eg tok fram sykkelen og trødde 25 km i dag for å ta ein titt på dei fire områda som skal handsamast i komiteen og i kommunestyret.

Storgata 25

Reguleringsplanen for Storgata 25 er kanskje den viktigaste saka denne gongen. I utgangspunktet ville omtrent alt som vart gjort her vere betre enn slik situasjonen ser ut i dag. Men, eg synst reguleringsplanen ser bra ut. Det er sjølvsagt lett å la seg forføre av fine bilde og illustrasjonar (eg blir i alle fall fort det, så dermed blir eg ekstra skeptisk for å kompensere), men eg liker dette prosjektet. Den passasjen som er tenkt opna gjennom det som i dag er eurosparbutikken (gamle Matservice) er med på å opne opp byen og er eit godt tilskott. Bygget blir litt høgare, men skuggeteikningane viser at dette er til å leve med. Det området som i dag er parkeringsplass (gamle shellstasjonen) vil bli bygd på. Det betyr færre parkeringsplassar i sentrum. Det synst eg er ein god ide, både fordi eg generelt meiner vi skal redusere bilbruken i og til sentrum og fordi det blir bygd nye parkeringsareal i fjell i nærleiken.

Byutviklingssjefen har innstilt på at planen skal vedtas, og eg er enig i det. Men om det er noko som gjer at eg burde endre meining så sei i frå.

Sakspaira finn du her

Stakkevollvegen 122-128

Denne reguleringsplanen synst eg var litt vanskelegare. Forslaget vil definitivt vere med på å utvikle Stakkevollvegen som ei bygate. Eg synst prosjektet ser ganske fint ut sett frå Stakkevollvegen, men dei som har hus i nærleiken vil miste lys, og blokka vil komme nær eksisterande bustader og klemme desse inne. Bygget vil bli like stort som det såkalla monsterbygget på Kvaløyvegen.

Delar av området som det ser ut no.
Delar av området som det ser ut no.

Eg synst i utgangspunktet at det er eit mykje mindre problem langs Stakkevollvegen enn langs Kvaløyvegen. Spørsmålet er likevel om det vil vere med på å utvikle eit godt bumiljø i området? Det felles utområdet for dei som skal bu i blokka blir lite – faktisk mindre enn i delar av sentrum. Eg trur vi må kunne forvente betre her. Det er og ei utfordring at atkomst til bygget vil kunne vere i konflikt med ny sykkelveg langs Stakkevollvegen. Det er og i gang eit arbeid med ny kommunedelplan for dette området. Ein kommunedelplan skal legge dei overordna føringane på korleis eit område skal utvikle seg. Eg trur absolutt der er verd å vente på den reviderte planen før vi eventuelt bygger så stort og dominerande langs Stakkevollvegen.

Denne videoen viser ganske tydeleg korleis bygget vil stenge inn husa bakom:

https://youtu.be/RhTl_Nig2VI

 

Eg er derfor godt nøgd med innstillinga frå byutviklingssjefen om å avvise denne reguleringsplanen no, og kreve at eit større område blir sett i samanheng.

Sakspapira finn du her.

Klager på reguleringsplan for Storhaugen og Nordmannsgård

Dei to andre saken som handlar om byutvikling er to klagesaker. På Nordmannsgård er det kommen inn sju klager. Byutviklingssjefen innstiller på å avvise fem av klagene og godta to. Dei to er rekkefølgjekrav om fortau (det skal komme tidlegar ei prosessen) og at det skal settast av arela til nærbutikk for å hindre at all handel skal vere bilbasert. Eg er samd i at det er fornuftig å imøtekomme desse krava. Forøvrig meiner eg at det skal ein god del til for å komme gjennom med ein klage om det ein klaga på var kjent då planen opprinneleg vart vedtatt. Dersom det ikkje var slik ville det skape for stor uforutsigbarheit i systemet. Det betyr sjølvsagt ikkje, at vi ikkje skal vurdere alle klagane skikkeleg. Denne gongen fann eg ingen grunn til å støtte dei aandre klagene.

Sakspaira til desse to sakene finn du her.

Ut å sjå

Forøvrig er det spennande å sykle rundt å sjå på alle prosjekta i byen vår. Eg merkar at eg ser på både bygg og terreng på ein annan måte når formålet mitt med turen er å verkeleg sjå korleis dei ulike prosjekta skal bli.

Mellom anna la eg merke til denne spennande kontrasten mellom gamalt og nytt ved Kaldslett i dag. Ein kontrast eg ikkje eigentleg har lagt merke til før. det er berre nokre få meter mellom desse husa.

Eller dette huset på bildet under her som openbart er under restaurering (får eg håpe) for tida. Byen har mykje å by på, pen hus, stygge hus, spennande kontrastar og det er spennande å vere med å legge rammane for korleis utvikling skal bli vidare.

Dette huset treng litt kjærleik
Dette huset treng litt kjærleik

Eg vil gjerne ha innspel på alle desse saken. Sei frå om det er noko eg ikkje har tenkt på, sjølv om eg har tenkt meir enn det eg har skrive om.

Nytt kommunestyremøte i Tromsø

I morgon er det kommunestyremøte i Tromsø. Sakslista er lang, men heldigvis er det ikkje så veldig mange konfliktsaker denne gongen. Mange av sakene er saker som vart utsett i forrige kommunestyremøte. Dei skreiv eg om her.

Kommunestyret i Tromsø
Det er snart kommunestyremøte i Tromsø med denne gjengen.

Den kanskje viktigaste saka i dette kommunestyremøtet er Økonomirapport 1. Det er ei sak som vi ikkje kan gjere så svært mykje med, men som gjev svært viktig informasjon om økonomien i kommunen.

Saka viser at økonomien er under kontroll, men at vi framleis har store utfordringar. Den største utfordringa er innafor helse og omsorg. Der viser prognosen eit overforbruk gjennom heile året på ca 50 millionar. Det er sjølvsagt mykje pengar, men hovudgrunnen til overforbruket er ikkje at pengane som sit laust, men at behova i befolkninga har auka. Det kjem stadig fleire som har behov for hjelp. Det er heller ingen tvil om at mangelen på blant annna sjukeheimsplassar gjer at vi driv dyrare enn det vi burde gjere. Den store positive nyheita på dette området er at den såkalla ATA-tida har auka frå 43 til 45 prosent. Dette er tida heimehjelpa faktisk bruker saman med pasientane. Det at denne tida går opp er svært positivt. Det tyder på mindre byråkrati og køyretid. Det vil på sikt vere viktig for økonomien i kommunen. Eg er veldig glad for at ting tyder på at vi er på rett veg innafor helse og omsorg, sjølv om det er eit stykke igjen. Det vil og hjelpe på når vi får tatt i bruk Helsehuset som det er byggestart på i desse dagar og når nye Otium står ferdig.

Som dokker ser av denne tabellen er det avvik på ein del andre område og:

Det denne tabellen og viser er to ting. Vi har heldigvis ein del store og uventa inntekter. Den viktigaste av desse er at pensjonsutgiftane blir 50 millionar mindre enn tidlegare rekna med. Saman med nokre andre inntekter og auken i eigedomsskatten betyr det at vi sannsynlegvis blir i stand til å sette av nokre millionar på sparekonto for å handtere framtidige uventa utgifter eller for å finansiere goder for folk i Tromsø. Utan eigedomsskatten ville det vore naudsynt å kutta kraftig i helse, omsorg og skoletilbodet i Tromsø.

Samarbeidspartia har sett i verk eit stort omstillingsprosjekt med mål om å spare minst 150 millionar kroner på drifta i kommunen. Det kjem til å ta tid, og slik omstilling er heller ikkje gratis, men eg trur vi er på rett veg og at vi allereie til neste år vil sjå ein betre økonomi og ei betre drift av kommunen.

Heile økonomirapporten kan du lese her.

Hanen

Ei anna sak som kjem opp i kommunestyret er mosaikken av ein hane av Mait Bockelie som skal settast opp på Gyllenborg. Det kjem til å koste kommunen ein million kroner å motta denne gåva. Eg trur det blir utruleg flott når vi får hanen på veggen på skolen, men eg er forundra over at denne prosessen vart sett i gang av den forrige ordføraren og det forrige byrådet utan at dei hadde fullfinansiert prosjektet.

Heiltidskultur

Vi får og ei sak om å bygge ein kultur for heiltidsstillingar i kommunen. Det er ei viktig sak. Det tar lang tid å jobbe med å endre kulturen. Det har vi no starta med, og eg håper vi skal ende opp med ein situasjon der ingen jobbar ufrivillig deltid i Tromsø kommune.

Eg synst byråd Gunhild Johansen seier det bra i saksframlegget:

Forskning og kompetanse på området viser at høy andel deltidsstillinger og bruk av vikarer svekker tjenestekvaliteten, gir ineffektiv drift og bidrar til uverdige ansettelsesforhold, som igjen har negativ innvirkning på rekruttering og omdømme til tjenesten. Det er derfor et stort arbeidskraftpotensiale i å redusere deltid og øke stillingene til de som i dag jobber i sektoren. Dette er avgjørende for å sikre kvalitet og tilstrekkelig kompetanse i tjenesten både i dag og i framtiden.

Arbeid med heltidskultur er ikke noe helse- og omsorgtjenesten kan gjøre alene. For å lykkes i arbeidet med å utvikle en heltidskultur, er det avgjørende med et godt samarbeid mellom politikere, ledere, tillitsvalgte og ansatte på tvers av ulike tjenesteområder. For å oppnå varige resultat må arbeidet med heltidskultur forankres sentralt så vel som lokalt gjennom gode prosesser som åpner for bred medvirkning og som hensynetar variasjonen i tjenesten ift forslag til løsninger. Prosjektplanen må derfor sees på som en veileder med noen overordnet føringer for arbeid med heltidskultur som skal være til hjelp i det lokale arbeidet ute på enhetene.

Eg gler meg til å sjå resultatet av denne prosessen.

Nye reguleringsplanar

Vidare er det fleire viktige, men ganske ukontroversielle planar som skal opp i kommunestyret denne gongen. Det gjeld blant andre Midtre Kaldslett, Øvre Mortensnes og Øvre Kroken.

Heile sakslista til kommunestyret er:

  • 91/16 16/1890 TILLEGGSFINANSIERING TROMSØPAKKE 3 STAKKEVOLLVEGEN

  • 92/16 13/1168 PLAN 1765 – STUDENTBOLIGER ISRENNA UIT OG SITØ SAKSFREMLEGG

  • 93/16 16/223 LOKAL FORSKRIFT OM TILKNYTNING TIL VANN OG AVLØP SAMT VANNMÅLERE

  • 94/16 12/2783 PLAN 1809 – SOLSTRANDVEGEN 163, 18/47 ENDELIG GODKJENNING AV REGULERINGSPLAN

  • 95/16 14/6649 PLAN 1837 – DETALJREGULERING AV VEG, VANN- OG AVLØPSTRASE, ØVRE MORTENSNES

  • 96/16 16/878 HØRING – NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR HELSESTASJON 0-5 ÅR OG FELLESDEL FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENSTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM

  • 97/16 16/1504 LOKALE RETNINGSLINJER FOR ELEVPERMISJON

  • 98/16 16/2334 SØSKENMODERASJON I SKOLEFRITIDSORDNINGEN

  • 99/16 16/3663 ØKONOMIRAPPORT 1 – 2016

  • 100/16 16/2642 VETERINÆRTJENESTE

  • 101/16 15/1493 DRAMSVEGEN STUDENTBOLIGER – ENDELIG VEDTAK UTBYGGINGSAVTALE

  • 102/16 16/2712 MOSAIKKINSTALLASJON PÅ GYLLENBORG SKOLE

  • 103/16 16/3087 FINANSRAPPORT I – 2016

  • 104/16 12/8227 PLAN 254 – KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

  • 105/16 13/1182 STRATEGISK PLAN FOR UTEROM I TROMSØ SENTRUMTRANSPORTNETT TROMSØ

  • 106/16 15/2092 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 TRANSPORTNETT TROMSØ

  • 107/16 12/6069 PLAN -1794- ØVRE KROKEN- EIENDOM 14/46 (TBBL) – TIL ENDELIG VEDTAK

  • 108/16 15/1514 MIDTRE KALDSLETT, RAMNBERGET 18/521 – MINDRE REGULERINGSENDRING

  • 109/16 16/3430 VALG AV SKJØNNSMEDLEMMER 2017

  • 110/16 16/3256 HØRING OM FJERNING AV KOMMUNENS MULIGHET TIL Å INNVILGE VARIG DISPENSASJON FOR STYRER OG PEDAGOGISK LEDER

  • 111/16 15/8364 UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER STATUS APRIL 2016

  • 112/16 16/255 OVERORDNET KVALITETSPLAN HELSE OG OMSORG

  • 113/16 16/48 ANMODNING OM ØKNING I ANTALL BOSETTING AV ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

  • 114/16 16/1239 HELTIDSKULTUR TROMSØ KOMMUNE

  • 115/16 16/2283 DEMENSDAGENE I TROMS

Alle sakspapira til kommunestyret kan du lese her. Og er du meir enn middels interessert kan du følgje kommunestyret på web-TV her. Kom gjerne med spørsmål eller kommentarar om du har.

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

 

Posisjonens manglande hukommelse

SV har foreslått i kommunestyret at kommunen skal låne ein milliard å bruke dette beløpet til å sette fart på bustadbygginga i Tromsø. Dette må Morskogen ha gløymt i sitt innlegg i Nordlys 27. juni. Eg skal ikkje halde det mot Morskogen at han har fortrengt dei mange gode forslaga SV har hatt i denne kommunestyreperioden. Men, dersom han skal kritisere oss bør han kanskje sjekke litt når hukommelsen er så selektiv?

I 2013 tok SV opp eit forslag om at kommunen skulle bygge bustader i Tromsø. Det gjorde vi fordi marknaden har svikta i Tromsø. Det blir bygd for lite og det blir bygd for dyrt. I Tromsø har husprisane stige mykje meir enn kostnaden ved å bygge eit hus. Nokon skummar fløyten av bustadmarknaden. Dessverre sa kommunestyret og gode Morskogen nei til å gjere noko med dette. SV foreslo at kommunen skulle ta opp eit lån på ein milliard for å bygge bustader som vanlege folk har råd til. Det ville monna i Tromsø.

I staden vel altså byrådet frå Frp, Høgre og Venstre å køpe bustader i dagens marknad. Det vil føre til at prisane i marknaden stig enno meir, slik at færre vil ha råd til eit skikkeleg husvere i Tromsø. Slik går det når ein har ei dogmatisk tru på at marknaden skal ordne opp.

Kommunen låner pengar billigare enn private utbyggarar, kommunen kan selge til kostpris, og kommunen har eit ansvar for at folk har bustad. Dersom kommunen på denne måten engasjerer seg i bustadmarknaden vil fleire kunne få rå til ein plass å bu, samstundes som kommunen får att pengane sine når bustadene blir selt.

Det blir og mindre rom for utbyggarar å profittere på bustadmangelen i byen.

Den einaste risikoen kommunen tar er at bustadene ikkje blir selt. Det reknar vi som lite sannsynleg.

Fordelen er ein sunnare og betre bustadmarknad i Tromsø. Kommunen har eit ansvar for å legge til rette for at folk kan skaffe seg ein plass å bu, om ansvaret ikkje er juridisk er det likevel ingen tvil om at det politiske ansvaret er der. Det ansvaret må vi manne oss opp og ta.

Artig med kommunestyremøte

I dag har det vore kommunestyremøte i Tromsø. Som vanleg er det vedtatt mykje god høgrepolitikk – dessverre.

Den første saka som kom opp var høyringa om Regional transportplan for Troms. I denne saka tok SV at vi må ha større fokus på gange, sykkel og kollektivtrafikk. Vi tok og opp at det er på tide å starte eit seriøst arbeide med å greie ut bybane i Tromsø. Dette saman med forslaga våre om å opprette eit offentleg eigd busselskap i Tromsø å halde fram arbeidet med å få jernbaneutløysning til Tromsø vart stemt ned.

Generelt blir dei fleste miljøforslag stemt ned i kommunestyret. Litt spesielt var det kanskje at Venstre røysta mot ladestasjonar for el-bilar.

Økonomirapporten viser at det borgarlege byrådet ikkje har kontroll med økonomien i Tromsø. Takk og lov har dei ikkje klart å gjennomføre nedskjæringane dei hadde planlagt innafor skole og omsorg. Vi foreslo å tilføre meir pengar, men vart nedstemt.

Det er sikkert fleire som fekk med seg at noko av det viktigaste argumentet til Høgre i valkampen for to år sidan var at gjelda var for stor i kommunen. Vel, i dei to åra vi har hatt borgarleg styre har gjelda auka med ein milliard. Du kan lese litt meir om det her.

Vi har reagert sterkt på at Tromsø Parkering skal handheve politivedtektane i Tromsø og bøtelegge oss innbyggarane for små og store overtramp. Dette er problematisk både fordi Tromsø Parkering blir omgjort til eit akseselskap, men og fordi det ikkje er laga gode ordningar for klagehandsaming. Det verste er likevel at offentleg myndigheit blir flytta ut av forvaltninga og over i eit selskap som er underlagt aksjeloven og ikkje styrt av folkevalde organ.

Det var ei gladnyheit i dag. Byrådet hadde ønska å omdanne alle barnehagane til aksjeselskap, som eit første steg mot privatisering. Dei har fått laga ein rapport som viser at det blir svært ulønsamt. Dei har derfor latt fornuften gjelde heller enn ideologien og lagt omdanninga til aksjeselskap på is.

Opptaket av kommunestyremøtet finn du her