Skatteparadis

Gunhild Johansen la fram forslaget om skatteparadis på vegne av SV

I dag sa kommunestyret i Tromsø nei til å stille krav til selskap som skal handle med kommunen om at dei ikkje skal gøyme pengar i skatteparadis.

SV la fram eit forslag som sa:

1. Tromsø kommunestyre tar på generelt grunnlag avstand fra urettferdige og skadelige konsekvenser av skatteparadiser.
2. Kommunestyret forutsetter at byrådet fortsatt ivaretar en innkjøpspraksis som sikrer at partene opptrer i samsvar med god foreningsskikk og høy forretnings etisk standard som beskrevet i Lov om offentlige anskaffelser samt intensjonene bak denne.
3. Byrådet bes om å innføre en praksis med egenerklæring vedrørende skatteparadiser fra leverandører. Dette kan med fordel være del av mer generell erklæring om miljø, etikk og sosiale forhold fra leverandører og underleverandører.
4. Kommunestyret vil vurdere behov for å endre egen retningslinjer når land-for-landrapportering innføres i et Norge fra 1. januar 2014.

Frp og delar av Venstre stemte mot heile dette framlegget. Høgre kunne berre vere med på dei uforpliktande formuleringane i punkt ein og to. Det å kunne kreve ei eigenerklæring frå bedrifter kunne ikkje Høgre vere med på.

Det er minst tre gode grunnar til at kommunestyret burde vedtatt dette. Det første er at høgresida i kommunen har vedtatt ei storstilt privatisering og konkurranseutsetting. Mange av dei selskapa som kjem til å by på desse kontraktane har samband med skatteparadis. Det er ikkje usannsynleg at det er ein konkurransefordel for eit selskap å unndra pengar skatt. Det betyr med andre ord at Høgre og Frp med opne auger gjev det lovlydige næringslivet ein ulempe i konkurransen om kontraktar med kommunen.

Det andre er at Noreg går glipp av skatteinntektar på over sju milliardar på grunn av at multinasjonale selskap send pengar til skatteparadis. Dette får konsekvensar for alle andre lovlydige skatebetalarar som må kompensere for dette.

Det tredje er at skatteparadis bidrar til kriminalitet og utbytting av fatige land.

Men, dette er altså ikkje nok for høgresida i Tromsø kommune. Jaja, vi visste jo at Høgre, Frp og Venstre representerer storkapitalen og ikkje folk flest eller vanlege småbedrifter.

Moglegheiter i krisa?

Det blir sagt at det kinesiske teiknet for krise er sett saman av teikna for moglegheit og fare. Det stemmer ikkje, men kan vi likevel sjå om det finst mulegheiter i den krisa som dei borgarlege i Tromsø har utsett oss for?

I det siste kommunestyremøtet fekk byrådet i Tromsø fullmakt til å konkurranseutsette all kommunal verksemd. Det er ei krise, det er ei fare, men kanskje og ei ørlita moglegheit. I alle fall ei moglegheit til å begrense krisa.

Det er sannsynleg at det er store milliardkonsern som no kjem inn på marknaden i Tromsø og overtar drift av heimeteneste, sjukeheimar og barnehagar. Konsern som ofte er registrert i skatteparadis. Det finst likevel ei anna moglegheit.

I Noreg har vi lang tradisjon for samvirkeorganisering av velferdstenester. Foreldreeigde barnehagar er eit døme, studensamskipnadane er eit anna døme. Dette er ein måte å drive velferdstenester på der profitt ikkje er i høgsetet og der fokuset er på gode tenester. Det gjev og brukarane stor innverknad på korleis tenstene skal vere. Det er fult mogleg å tenkje seg at dei tilsette tar over drifta av ei teneste i ei samvirkeorganisering der ikkje profitt, men gode tenester og gode arbeidsplassar står i fokus.

Samvirkeprinsippa kan oppsummerast slik:

  1. Ope og frivillig medlemskap.
  2. Demokratisk medlemskontroll.
  3. Medlemmane skal delta økonomisk.
  4. Autonomi og sjølvstyre.
  5. Utdanning, trening og informasjon.
  6. Samarbeid mellom kooperativ.
  7. Opptatt av samfunnet.

Her har byrådet eit val. Dei kan velje å konkurranseutsette på ein måte som gjev private milliardkonsern sugerøyr i kommunekassa, eller dei kan gjere det på ein måte som tryggar fokuset på kvalitet og brukarstyring.

Eg blir vel ikkje forundra om Høgre, Frp og Venstre i Tromsø vel den private profitten framfor dei gode tenestene. Det er jo slik dei har oppført seg til no.

Gråt min kjære by

I dag står ein avgjerande kamp i kommunestyret i Tromsø. Byrådet, beståande av Venstre, Høgre og Frp foreslår og vil sannsynlegvis få fleirtal for at all kommunal verksemd skal konkurranseutsettast.

Eg synst det er artig å sjå korleis høgresida sin retorikk prøver å skape eit skarpt skilje mellom konkurranseutsetting og privatisering. Dei meiner vist at å konkurranseutsette er snilt, medan privatisering er ondt.

Poenget er at konsekvensane av begge delar er det same. Begge delar medfører at ein slepp inn private aktørar slepp inn i viktig kommunale omsorg som heimeteneste, omsorg og sjukeheimar. Når du konkurranseutsett så kan ein kommnal eining delta i konkurransen, og kanskje til og med vinne. Eg trur dei kommunale einingane vil vinne ofte, for dei er dyktige i Tromsø kommune. Men, du må uansett skape eit stort byråkrati. Eit byråkrati som skal skrive og kontrollere anboda, som skal rekne på anboda, som skaper eit nytt byråkratskikt i dei kommunale einingane. Eit byråkratskikt som skal drive med anbod, i staden for omsorg. Det er feil bruk av ressursar og arbeidskraft i samfunnet vårt.

Over tid trur eg og at desse kommunale einingane blir selt. Alle barnehagane skal no bli aksjeselskap. Eg trur neste runde er sal. Når du først har konkurranseutsett blir retorikken frå høgresida enkel: «Korfor skal ikkje vi selje dette når det alltid er andre private tilbydarar?»

Når kommunestyret i dag vedtar konkurranseutsetting av alt er det ille i seg sjølv. Pensjonen til dei tilsette er det første som ryk, men eg trur det berre er byrjinga på eit storstilt sal av kommunal verksemd. Eller kanskje byrådet ønsker at den kommunale verksemda skal rotne på rot? Då får dei jo rett, det private er best.

Det styret vi har i Tromsø no er det råaste høgrestyret i landet. Dei seier at marknaden skal styre alt.

Det verste er at dei gjer det med eit generelt fullmaktsvedtak. Kommunestyret skal ikkje få diskutere kvar sak. Frå no av skal byrådet sitte i «splendid isolation» og avgjere framtida til dei tilsette i kommunen. Framtida til dei gode kommunale tenestene.

Dette er ikkje konservatisme, det er rå kapitalisme.

Kommunen blir privatisert

Byrådet har foreslått: «Kommunestyret gir byrådet selv fullmakt til å innføre konkurranseutsetting herunder fritt brukervalg på de oppgaveområder byrådet finner hensiktsmessig.» (dokument her)

I finanskomiteen i dag vart vedtaket forsterka av Høgre og Frp. Teksten over frå byrådet var ikkje sterk nok, no heiter det frå finanskomiteen:

Kommunestyret vedtar å innføre konkurranseutsetting herunder fritt brukervalg på alle oppgaveområder i alle byrådsavdelinger. Byrådet gis fullmakt til å gjennomføre kommunestyret vedtak.

Denne blankfullmakta til å privatisere og konkurranseutsette all kommunal verksemd vil etter alle solemerker bli vedtatt i kommunestyret den 19. juni i år. Dette kjem på toppen av at høgresida i kommunestyret allereie har vedtatt å omdanna alle dei kommunale barnehagane til aksjeselskap.

Eg er ikkje forundra over at høgresida vel å konkurranseutsette alt i kommunen, men eg trur at mange som stemte på Høgre fordi dei trudde Høgre i Tromsø framleis var det trivelege konservative Høgre til Erlend Rian får seg ei overrasking.

Eg er derimot svært forundra over at høgresida gjev seg sjølv ei slik blankofullmakt. Kommunestyret i Tromsø skal ikkje lenger få lov til å diskutere om eit tenesteområde skal konkurranseutsettast. Etter den 19. juni avgjer byrådet dette suverent, utan å måtte forsvare standpunkta sine i kommunestyret.

Kva betyr konkurranseutsetting? Det betyr at private firma skal inviterast til å komme med tilbod på å drive kommunale tenester. Det betyr at kommunalt tilsette kan bli utkonkurrert og anten miste jobben sin eller bli overført til eit privat selskap. Det vi veit er at dette fører til dårlegare løns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Korleis skulle ellers dei private bli billigare enn den kommunale drifta?

Denne tabellen laga av utgreiingsseksjonen på Stortinget sier noko om lønsskilnadene:

Stillingsgruppe Lønnsvilkår

KS (fra 1/5 2011)

Oslo kommune (fra 2011)

NHO Service (fra 1/4 2011)

Uten særskilt krav om utdanning
 
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

246 800 kr

hjemmehjelp: 271 500 kr assistent: 275 000 kr

215 475 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg
(mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

Fagarbeider/
tilsvarende fagarbeider (helsefagarbeider)
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

286 200 kr

fagarbeider: 300 500 kr

239 362,50 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg
(mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

Krav om høyskoleutdanning (sykepleier)
 
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

328 800 kr

sykepleier: 328 200 kr

298 779 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg
(mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

Krav om spesialistutdanning (spesialsykepleier)
 
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

347 400 kr

spesialutdannet sykepleier: 341 500 kr

346 261,50 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg (mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

 

Konsekvent er tariffen i det private lågare enn i det offentlege. Det betyr at når heimetenesta, eller drifta av sjukeheimane i Tromsø blir konkurranseutsett vil dei private vinne oppdraga på grunn av lågare løn til dei tilsette.

Dette er eit alvorleg angrep på rettane til arbeidsfolk, og sannsynlegvis føre til dårlegare kvalitet på tilbodet.

Eg er redd konkurranseutsettinga berre er begynnelsen.

I desember vart det vedtatt av Høgre, Frp og Venstre:

Byrådet bes utrede muligheten for at overføre samtlige kommunale barnehager til et kommunalt aksjeselskap gjeldende fra 01.01.2013. Dette innebærer at samtlige bygninger med inventar/utstyr overføres til aksjeselskapet. Hjemmelsretten til eiendommene skal ligge hos kommunen. Videre forutsettes at samtlige ansatte overføres til aksjeselskapet.

Eg trur at når barnehagane er blitt AS er neste steg å selge dei til høgstbydande.

Dette er ikkje konservatisme, det er ikkje sosialt, det er reinspikka nyliberalisme av verste merke.

Les og, Tromsø det blåblå utstillingsvindauget

Ja, det blir høgrepolitikk

Det er jo ikkje det minste rart at vi får høgrepolitikk i Tromsø kommune i dei neste fire åra. Høgresida vann valet med klår margin. Eg synst likevel det er litt skremmande å lese i klårtekst kva byrådet har tenkt seg med Tromsø dei neste fire åra. Konkurranse og privatisering er mantraet i byrådserklæringa. Men eg skal gje dei ein ting, formuleringane om kollektivtrafikk og tilhøva for gåande og syklande er ikkje så verst.

La oss sjå på kva som står i erklæringa. Noko av det aller første som møter oss er:

Derfor vil byrådet ha en positiv holdning til bruk av konkurranse der dette kan bidra til bedre kvalitet og sterkere brukerfokusering.

I seg sjølv skulle ein tru at denne formuleringa stoppa for konkurranseutsetting. Vi veit jo frå erfaring, spesielt frå Oslo at konkurranse oftast fører til dyre og dårlege løysningar med ein svært pressa arbeidssituasjon for dei tilsette. Men, byrådet har nok bestemt seg for at verda ser motsett ut.

Ved å åpne for at flere tjenestetilbydere kan konkurrere om å levere ulike tjenester på vegne av kommunen er det et potensiale med hensyn til effektivisering og kvalitetsheving.

og

Derfor vil byrådet gjennomgå kommunens tjeneste- og driftsportefølje med den hensikt å identifisere områder der bruk av konkurranse bidrar til å oppnå høyere kvalitet uten at det skal kreve økte kostnader.

Men det stoppar ikkje der

For å redusere kommunens kostnader og gjeldsbyrde stiller byrådet seg positive til bruk av OPS i forbindelse med større kommunale utbygninger. Byrådet vil vurdere OPS i forbindelse med alle byggesaker i kommunal regi, og inngå slike samarbeid i prosjekter der potensialet for økonomiske besparelser er stort.

OPS er ein måte å bygge på som fører til dyrare og dårlegare byggningar for kommunen. Det har eg skrive meir om her og her. Her er det viktig å ikkje la seg lure av det som kan sjå ut som om kommunen ikkje får meir gjeld. Gjelda blir ganske enkelt omgjort til driftsutgiftar med OPS. Men, byrådet vil ikkje berre privatisere framtidige kommunale bygningar, dei vil og privatisere eksisterande kommunal eigedom

Tromsø kommune har i dag eierandeler i en rekke foretak. Byrådet vil gå gjennom kommunens selskapsportefølje med den hensikt å selge kommunen ut av, eller legge ned, selskap som er utenfor kommunens kjerneoppgaver, eller bidrar lite til å ivaretaoffentlig kontroll over grunnleggende infrastruktur.

Lat oss håpe at siste setninga stoppar for eit sal av Troms Kraft, men eg er i tvil. At det fort kan bli sal av meir kommunal eigedomsmasse opnar det neste for:

Byrådet vil utrede muligheten for å opprette et eget kommunalt aksjeselskap som skal forvalte kommunens eiendoms- og bygningsmasse.

Høgrepolitikk handlar sjølvsagt om meir enn å selge den formuen vi har bygd opp i fellesskap. Det handlar og om eit beinhardt testregime for barna våre. Det blir fleire testar i tromsøskolen og rangering av skolane skal bli eit ideal.

Skoleledelsen ved hver enkelt skole vil bli holdt ansvarlig for skolens resultater gjennom åremål og tydelig definerte målsetninger for enheten. […] I tillegg vil byrådet innføre lese- og skrivetester i 2. klasse, slik at de elevene som sliter skal få ekstra undervisning så tidlig som mulig.

og

I kombinasjon med dette er åpenhet en forutsetning for å styrke skolen. Byrådet vil arbeide for å offentliggjøre mest mulig informasjon om Tromsøskolen, for å stimulere til at skoleledelsen, foreldrene og samfunnet bidrar til å gjøre skolen bedre

Dette bygger ned det som er den viktigaste føresetnadane for ein god skole. Trygge og kompetente lærarkollegium som rettleiar kvarandre og hjelper kvarandre vidare. No skal dei i staden rangerast, målast og om dei gjer det dårleg skal dei hengast ut til spott og spe. Eg trur ikkje det skaper den tryggleiken som skal til for eit godt og utviklande læringsmiljø. Og, trur verkeleg byrådet at lærarane og skoleleiinga sit og ikkje gjer sit beste om dei ikkje blir rangert i avisane? Eg synst dette er underleg og tilbake til ein styringsmodell for arbeidslivet som er forlatt dei aller fleste andre stader.

At dei og legg opp til kutt i morsmålsundervisninga er vel heller ikkje overraskande.

Det blir og meir ølservering og lengre opningstidar i Tromsø. For nokre av oss er kanskje det ei gladnyheit, men mange slit med alkoholen. Alkoholen påfører både den som drikk og dei som er glade i den som drikk for mykje store lidingar. Eg synst vi i Tromsø har hatt eit greitt kompromiss mellom gledene ved alkohol og skadeverknadene av alkohol. No kjem meir til å skje på alkoholen sine premiss. Byrådet skriv:

En slik liberalisering krever mereffektive kontrollmekanismer enn dagens. Byrådet vil derfor øke antallskjenkekontroller betraktelig samt foreta vandelssjekk av alle som søker skjenkebevilling. Dette vil finansieres ved å øke bevillingsgebyret. Med disse mekanismene på plass vil byrådet åpne for at utesteder og butikker kan selge alkohol så lenge alkoholloven gir rom for. (mi utheving)

Utover dette legg høgrebyrådet opp til å kaste folk ut av kommunale bustader og at sosialstøtta i alle fall ikkje skal opp.

Alt i alt har vi vel fått det vi har stemt på. No må vi samle oss og kjempe mot slik at minst mogleg av dette blir verkeleggjort. Korleis meiner du vi gjer det på ein mest effektiv måte?

Exit mobile version