Stikkord: Miljø

Categories
Arbeid og trygd Feature Økonomi Politikk

Eit budsjett for miljøteknologi og innovasjon

Sigbjørn Johnsen
Finansminister Sigbjørn Johnsen la i dag fram eit godt statsbudsjett for landet. Satsing på miljø og innovasjon, samt barn og unge peikar framover. Foto: Wikipedia
Sigbjørn Johnsen
Finansminister Sigbjørn Johnsen la i dag fram eit godt statsbudsjett for landet. Satsing på miljø og innovasjon, samt barn og unge peikar framover. Foto: Wikipedia

I Næringsdepartementet har hovudfokus i dette budsjettet vore på det vi skal leve av i framtida.  Det er ei stor satsing på dei teknologiane vi skal leve av framover. Det tyder at forsking og miljø får ein auke i eit stramt budsjett. Dette vil vere med på å legge til rette for eit grønare næringsliv og vil legge grunnlaget for dei bedriftene som skal bere velferdsstaten i framtida.

Miljøteknologi

På næringsdepartementet sitt budsjett vil det i 2011 blir brukt 267 millionar kroner direkte mot miljøteknologi for å få på plass pilot- og demonstrasjonsprosjekt. Det er likevel slik at dei fleste miljøprosjekta får stønad gjennom dei ordinære verkemidla der dei konkurrerer med andre prosjekt. Det betyr at den samla summen brukt på utvikling av miljøteknologi, vil vere ein god del høgare enn 267 millionar.

Regjeringa varsla i samanheng med revidert budsjett for 2010 eit nytt program for kommersialisering av miljøteknologi, med ei ramme på 500 millionar kroner i perioden 2011-13. Programmet skal utnytte og supplere gjeldande verkemiddel. Ein hovuddel av fyrste løyvinga til året, på 117 mill. kroner, blir derfor tilført den etablerte foreslåtte ordninga for miljøteknologi i Innovasjon Noreg. Vidare blir det foreslått å setje av 10 mill. kroner til etablering av eit Senter for forskingsdriven innovasjon for miljøteknologi. Olje – og satsinga til energidepartementet innanfor havvind –  blir foreslått auka med 20 mill. kroner, og 20 mill. kroner blir løyvd foreslått til Transnova over Samferdselsdepartementets budsjett. I tillegg foreslår vi å vidareføre 140 mill. kroner til ordninga for miljøteknologi som blei etablert i 2010 på Innovasjon Noregs budsjett.

Meir til forsking over budsjettet til NHD

Investeringar i forsking og utvikling er avgjerande for å sikre den framtidige konkurranseevna og dermed trygge arbeidsplassar. Over Nærings- og budsjettet til handelsdepartementet foreslår regjeringa å bruke 2,18 milliardar kroner til næringsrelevant forsking og utvikling (FOU) i 2011.  FoU-kontrakter over Innovasjon Noregs budsjett blir styrkt med 20 millionar kroner til 285 millionar kronar. Brukarstyrd innovasjonsarena (BIA) blir foreslått styrkt med 10 millionar kroner, til 352,2 millionar kroner. Auka løyvingar til BIA under Forskningsrådet og FOU-kontraktar under Innovasjon Noreg skal hjelpe til å utløyse fleire gode FOU-prosjekt i bredda av norsk næringsliv. Når det gjeld dei tematiske satsingane, styrker regjeringa med dette budsjettforslaget FOU-løyvingane til miljøteknologi og marin bioprospektering.

Gulljakt i nord

Verda skrik etter råvarer, til mellom anna batteri, mobiltelefonar og vindkraftgeneratorar. Kina er den største produsenten av mange viktige mineralar, men har no innført eksporttoll på mange av desse minerala. Det betyr at det er ein stor marknad for viktige mineral, og ikkje minst er dette mineral vi treng for å kunne legge om i meir miljø vennleg retning. Derfor foreslår vi å løyve 25 millionar til leiting etter mineral i Nord-Noreg. Dette er for å starte eit fireårig prosjekt som totalt vil koste 100 millionar.

Du kan lese heile statsbudsjettet på regjeringa.no og på NHD sine nettsider.

Teknisk Ukeblad nemner miljøsatsinga her.

Alf Holmlid bloggar om saka her.

Categories
Feature Internasjonalt Miljø

Kva fortel EXPO 2010 om Kina?

Den kinesiske paviljongen på Expo 2010
Kva fortel verdsutstillinga oss om kva land Kina ønskjer å vere. Dette biletet viser den kinesiske paviljongen. Foto: Bert van Dijk/http://www.flickr.com/photos/zilpho/

Den kinesiske paviljongen på Expo 2010
Kva fortel verdsutstillinga oss om kva land Kina ønskjer å vere. Dette biletet viser den kinesiske paviljongen. Foto: Bert van Dijk/http://www.flickr.com/photos/zilpho/

EXPO 2010 i Shanghai er ei enormt opplegg. Verdsutstillinga har kosta 45 milliardar dollar berre for den delen som handla om infrastruktur i Shanghai og å gjere byen vakrare. Eg meiner det er interessant å sjå korleis Kina vel å eksponere seg sjølv på denne utstillinga. Kina reknar med at utstillinga kjem til å ha over 100 millionar besøkande – mange frå utlandet – men dei aller fleste er innanlandske turistar i Kina.

Hovudtemaet for den kinesiske paviljongen er flukta frå landsbygda og korleis byen og industrien er grunnlaget for deg gode livet. Dette gjenspeglar seg i mottoet for utstillinga som er ”Better cities – Better life”. Paviljongen er eit syn i seg sjølv. Den er over 60 meter høg og er delvis inspirert av eit gamalt kinesisk rismål. Men kva er det då som finst inni denne paviljongen – kva vil Kina at vi skal ta med oss heim.

Eg hadde dessverre ikkje tid til å utforske heile paviljongen grundig, men eg fekk med meg dei viktigaste utstillingane. Det var særleg to tablå eg oppfatta som viktige. Det eine var ein animasjon av eit av dei mest kjente kinesiske måleri nokon sinne. Det originale måleriet er over 128 meter langt og viser  den kinesiske landsbygda og den kinesiske byen for 2000 år sidan (Wikimedia Commons har biletet her, fila er stor over 12 Mb). Dei vil seie oss noko om at byen har ei lang historie i Kina og ayt det er byen som er grunnlaget for sivilisasjonen. Eg trur det er meininga at eg skal tenke at byen er sivilisasjon, og at sivilisasjon det er Kina.

Eit utsnitt av måleriet "Langs elva"
Eit utsnitt av måleriet "Langs elva under Qingming festivalen" Utsnittet er henta frå Wikipedia

Det andre viktige tablået er hovudfilmen på paviljongen. Filmen handlar om ein ung, sterk, vakker og staut mann som heilt konkret spring frå landsbygda til byen saman med ei ung, sterk, vakker og staut jente. Saman bygg dei industri og infrastruktur – skaffar seg ting og pengar – får eit barn og barnet veks opp til ein vakker, sterk, staut, solidarisk og miljøopptatt ung mann. Og, nettopp dette med miljøopptatt oppfatta eg som sjølve punchline for filmen. Slik eg oppfatta bodskapen frå filmen var det. No har vi bygd industrien, vi har bygd vegar, toglinjer. Vi er blitt eller er i ferd med å bli rike, men dersom vi ikkje no tar til å tenke på miljøet rundt oss kan vi ikkje skape oss det gode liv. For det gode liv – i harmoni – slik det framstår for dei besøkande på paviljongen til Kina på verdsutstillinga i 2010 er eit liv i ein stor by som er grøn, med klår luft og i harmoni ikkje berre med partiet, kvarandre og staten, men og med miljøet rundt oss. Eg har ikkje klart å finne filmen på nettet. Legg gjerne igjen ei lenke i kommentarfeltet om du kjenn til ein plass den finst.

Denne bodskapen verkar det som er oppfatta av dei som driv byane i Kina. Eg har hatt møte med styresmaktene både i Shanghai og Ningbo (ein liten by med 10 millionar innbyggarar tre timar utanfor Shanghai) og begge plassane var det ikkje nokon tvil om at dei var genuint interessert i miljø og at dette var ein integrert del av korleis dei planla framtida for byane sine. Dei var opptatt av energi, energieffektivitet og bruk av kunnskap for å nå miljømåla sine.

Det er ingen tvil om at Kina er eit schizofrent land på mange måtar, og vil måtte vere det i mange år framover. Det vil bli bygd enormt med kolkraftverk og vegar framover for å sørgje for vekst i økonomien, men det er heller ingen tvil om at Kina vil kome til å legge stor vekt på miljø framover. Dei første off-shore vindmøllane er bygd, og fornybar energi i form av geovarme og vind vil bli stort i Kina framover.

Eg sit igjen med ei positiv og håpefull kjensle for miljøet på bakgrunn av det eg har sett i Kina. Kva trur du, er kjensla mi feil?

Categories
Feature Miljø Politikk Sosialisme

Politi på tredemølle

Eg veit ikkje om det er berre eg som synst det er artig, men når regjeringa i Soria Moria går inn for meir politikraft ser eg for meg politifolk på tredemøller knytta til dynamoar. Kanskje er det ein del av satsinga på fornybar energi?

Politikraft er no likevel ikkje det viktigaste i den nye «Politiske plattform for flertallsregjeringen». Dokumentet inneheld mange spennande vegar for landet vårt å gå. Dei fleste fører framover, men nokre plassar går det og i feil retning. Eg vil likevel slå fast, at med utgangspunkt i valresultatet til SV så har partiet fått god uttelling.

Det er likevel klart at mange av dei positive formuleringane er upresise og ikkje så tydelege som eg kunne ønska meg. Det betyr at den politiske kampen ikkje er over, men at det blir daglege kampar for SV sine folk i regjering og på Storting for å fylle formuleringane med eit godt innhald. Eg håper dei vil få mykje hjelp både frå venstresida i AP, fagrørsla og andre organisasjonar. Det vil landet vårt trenge om resultatet om fire år skal bli bra. Magnus Marsdal har skrive interessant om denne problemstillinga her.

Det første eg merka meg med ståstad i nord er at regjeringa utvetydig slår fast at nordområda forblir den strategisk viktigaste utanrikspolitiske satsinga for landet, men og at dei seier om nordområdestrategien; «skal også legge vekt på næringsutvikling på land». Det er eit viktig punkt å ta med seg vidare. Skal vi vinne kampen mot oljeutvinning utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja må vi ha betre alternativ å komme med enn satsing på reiseliv, sjølv om det og er viktig. Vi må kunne vise til alternative arbeidsplassar og ein visjon om næringsutvikling som vi i nord kan tru på. Eg trur ein stor del av dette må komme innafor ei indstrialisering av fornybar energi. Det vil seie energien i seg sjølv og produksjon basert på denne, men ikkje minst leverandørindustrien til tidevasskraft, solenergi (sjå på Glomfjord) og vindkraft. Her er det store mulegheiter som SV må utnytte. Det er heldigvis ei god opning for å satse på dette i regjeringserklæringa, også i kapittel fire om næringspolitikk. Det som er heilt sikkert at SV ikkje aleine kan få til denne industrialiseringa, eller aleine ta ansvaret for å kjempe mot innstramminga i asylpolitikken, eller aleine sørge for at den store miljøsatsinga. Vi kjem til å trenge hjelp frå mange rundt oss, og presset må settast inn mot Arbeidarpartiet.

Bård Vegar har skrive om Soria Moria 2, det har og  Audun og Hjorthen har eit artig bilete her.

Categories
Feature Politikk

Nordområdestrategien til regjeringa

Dei tre partileiarane i den raud-grønne regjeringa la fram nordområdestrategien i Tromsø i dag. Foto: Bent Sønnvisen

I dag var eg å høyrde på at regjeringa la fram den nye nordområdestrategien sin. Eg fekk ikkje med meg alt, fordi eg er i pappaperm, og ho eg har ansvaret for fann det for godt å bæsje mitt under framlegget. Det var ikkje ein kommentar til strategien. Tvert i mot. Du kan som eg sjå framlegget her.

Kristin Halvorsen seier i pressemeldinga frå regjeringa:

– For meg er det avgjørende at miljø står i forgrunnen i nordområdesatsingen, og vekten på et kunnskapsløft for landsdelen er også helt i tråd med våre prioriteringer.

Dei tre partileiarane i den raud-grønne regjeringa la fram nordområdestrategien i Tromsø i dag. Foto: Bent Sønnvisen
Dei tre partileiarane i den raud-grønne regjeringa la fram nordområdestrategien i Tromsø i dag. Foto: Bent Sønnvisen

Dette er eg glad for. Det er bra at miljø er ein samlande tråd gjennom strategien. Så er det sjølvsagt mykje eg kunne ønska meg frå regjeringa på miljøsida som ikkje kom denne gongen. Jernbanen til Tromsø skal utgreiast, ikkje byggast. Det vart heller ikkje sagt noko tydeleg om brems i oljeutvinninga i nord. Dette må likevel ikkje overskygge alle dei gode tinga i meldinga. Her er konkrete ting til forsking, veg, satsing på marin bioprospektering og utvikling av mange andre næringar i nord en  olje. Fleire bein å stå på er ein viktig føresetnad for å kunne stoppe oljemarerittet.

Heile meldinga frå regjeringa kan du laste ned i pdf her. Dei legg opp til sju hovudstrategiar i meldinga:

  1. Utvikle kunnskap om klima og miljø
  2. styrke overvaking, beredskap, og sjøtryggleik i dei nordlege havområda.
  3. Stimulere til bærekraftig utnytting av petroleumsressursane og fornybare ressursar til havs
  4. Fremje landbasert næringsutvikling i nord
  5. Vidareutvikle infrastrukturen i nord
  6. Oppretthalde fast suverenitetshevding og styrke samarbeidet over grensene i nord
  7. Trygge livsgrunnlaget og kulturen til urfolk

Dette er seks gode strategiar. Så får vi håpe at eit sterkt SV etter valet kan endre på strategi tre slik at ikkje olje blir hovudfokuset.

Noko som er svært viktig understrekar VG og i dag. Dei skriv:

Regjeringen ønsker også å videreutvikle kunnskapsmiljøene i Tromsø til et internasjonalt ledende senter for forskning på klima og miljø, og styrke overvåkingen av aktiviteten i Barentshavet.

Dette gler eg meg til.

Kva meiner du må inn i ein kraftfull nordområdestrategi?

Categories
Feature Internasjonalt Klima USA

Ny arktisk politikk frå USA

Ei av dei aller siste embedsgjerningane frå George Bush, var å skrive under på eit dekret som etablerer ein ny arktisk politikk for USA. Dekretet er utforma slik at det ikkje er sannsynleg, så vidt eg kan vurdere,  at det vil bli omstøtt av den nye presidenten umiddelbart.

arktis
Det skal ikkje mykje fantasi til for å skjønne at dette området er sårbart overfor klimaendringar og andre miljøforstyrringar. Det blir spennande å sjå om USA tar omsyn. Foto: Wili Hybrid på Flickr

Det er mykje spennande i den nye amerikanske politikken. Det er likevel to ting som ikkje er overraskande, hovudfokuset frå amerikansk side er forsvar og energitryggleik. Det blir lagt stor vekt på at USA no må kaste seg inn i kappløpet om polen og dei energiressursane som finst på havbotn der. Dei skriv: «A growing awareness that the Arctic region is both fragile and rich in resources».  Ein positiv konsekvens av dette er at presidenten no tar eit svært klårt standpunkt for at USA må ratifisere Havrettstraktaten. USA er i dag eit av dei få landa som ikkje har ratifisert traktaten. Det gjev dei eit svakare legalt utgangspunkt for å kreve territorium i Arktis enn til dømes Canada og Russland. Kanskje vil dette føre til at Senatet ser bort frå dei kommunistiske delane av havrettraktaten og svelger den prinsippielle motstanden mot «The International Seabed Authority». Det hadde vore ei glede.

USA legg og stor vekt på retten til navigasjon og uhindra millitær og sivil trafikk i Arktis. Det gjeld særleg dei to passasjane som tidvis går gjennom trange strede i Canada og Russland som USA ønsker å definere som internasjonale (slik som Øresund og Bosporus) slik at USA eller andre ikkje kan bli nekta uskuldig gjennomfart. I dekretet er presidenten opptatt av mellom anna tilgangen på ressursar om eit uhell skulle vere ute. Her bør Noreg posisjonere Svalbard som ein plattform for søk og redning i Arktis.

Når det gjeld forsvaret av USA (Homeland Security) skriv presidenten:

The United States has broad and fundamental national security interests in the Arctic region and is prepared to operate either independently or in conjunction with other states to safeguard these interests. These interests include such matters as missile defense and early warning; deployment of sea and air systems for strategic sealift, strategic deterrence, maritime presence, and maritime security operations; and ensuring freedom of navigation and overflight.

Eg legg merke til at USA også her er tydelege på at aleinegang alltid vil vere ei mulegheit.

Det er gledeleg at presidenten legg vekt på Arktisk Råd i politikken sin, og eg må seie at eg er overraska over kor stor plass omsynet til urbefolkninga og miljø har fått. Til og med klimaendringar blir vektlagt. Bush skriv (ja, eg veit han ikkje skriv sjølv, men det er han som skriv under):

The Arctic Council has produced positive results for the United States by working within its limited mandate of environmental protection and sustainable development. Its subsidiary bodies, with help from many United States agencies, have developed and undertaken projects on a wide range of topics. The Council also provides a beneficial venue for interaction with indigenous groups. It is the position of the United States that the Arctic Council should remain a high-level forum devoted to issues within its current mandate and not be transformed into a formal international organization, particularly one with assessed contributions. The United States is nevertheless open to updating the structure of the Council, including consolidation of, or making operational changes to, its subsidiary bodies, to the extent such changes can clearly improve the Council’s work and are consistent with the general mandate of the Council.

Dette er spennande. USA opnar her for at Arktisk råd kan bli eit enno viktigare verkty for å ta vare på miljøet i Arktis. Mandatet til arktisk råd er spesifikt retta mot å ta vare på miljøet og arbeide for ei bærekraftig utvikling. Dette gjev oss ei opning for å få større kraft bak arbeidet for miljøet i Arktis. Fleire i mitt parti, SV, har tatt til orde for at Arktis skal underleggast ei styring som liknar på styringa av Antarktis. Det avviser Bush i dette dekretet. Det er likevel interessant at ideen har fått sånn feste at det var naudsynt å ta avstand frå han. Det er ellers underleg at mannen som opna store tidlegare freda delar av Alaska for olhjeboring skriv under på dette dekretet.

Den amerikanske presidenten legg og stor vekt på forsking. Dette burde opne mulegheiter for norske og nordnorske forskingsmiljø. Det er viktig for UNIS og Univeristetet i Tromsø å vere på høgget og bli med på det som kan skje frå amerikansk side. Dette blir spesielt spenande med tanke på at den nye presidenten har lova store summar til forsking.

Med tanke på norske idear om Barentshavet på skjerm er dette interessant:

Accurate prediction of future environmental and climate change on a regional basis, and the delivery of near real-time information to end-users, requires obtaining, analyzing, and disseminating accurate data from the entire Arctic region, including both paleoclimatic data and observational data. The United States has made significant investments in the infrastructure needed to collect environmental data in the Arctic region, including the establishment of portions of an Arctic circumpolar observing network through a partnership among United States agencies, academic collaborators, and Arctic residents. The United States promotes active involvement of all Arctic nations in these efforts in order to advance scientific understanding that could provide the basis for assessing future impacts and proposed response strategies.

Det blir spennande å følgje med om denne nye politikken får konsekvensar. Det er nok heilt sikkert ikkje det første temaet som Obama kjem til å konsentrere seg om. Dette blir ståande ei stund.

Andre innlegg om Arktis på denne bloggen finn du her