Categories
Økonomi Troms og Tromsø

Ei satsing på himmel og hav i Tromsø

Koronakrisa rammar ikkje likt. Nå sit nokon på heimekontor med vanleg lønn, mens mange av dei med servise- eller teknisk arbeid er permitterte, etterkvart med 62,4 % løn. Når smittespreiinga er kommet under kontroll, vil nokon ha arbeid å gå tilbake til mens andre har blitt arbeidslause. Før påske var det omtrent 4500 permiterte og arbeidsløse i Tromsø. Å sikre folk arbeid og inntekt er den aller viktigaste oppgåva framover. Så langt har de med minst fra før, blitt rammet hardast av denne krisen. Det kan ikkje vere resultatet som står igjen etter at krisen er over.

Vi veit ikkje enno når Coronakrisa er over, men det vi veit heilt sikkert er at krisa ikkje er over når viruset er borte. Vi kan og skal frå samfunnet si side sette i gang tiltak for å få aktiviteten i gang og få folk i arbeid. Det enklaste for kommunen er å forsere ein del byggeprosjekt for å få opp aktiviteten i dei bransjane. Vi satsar på at kommunen vil ha økonomisk rom til å få det på plass med hjelp frå staten.

Framtida for reiselivsnæringa

Men verken staten eller kommunen kan vedta at turistane skal komme attende. Det er ikkje urimeleg å tru at det vil ta tid før reiselivsbransjen er tilbake der den var før krisa traff oss. Noko kan kvar einskild av oss gjere gjennom å feriere i Noreg og nærområdet denne sommaren, og bruke dei tilboda som finst. Men kanskje skal vi og bruke dette opphaldet vi har i den store tilstrøyminga av gjestar til å gjere noko med infrastrukturen vår. Kanskje er dette rette tidspunktet til å bygge og tilrettelegge stiar, utfartsparkering, toalettfasilitetar og anna? Eg trur og vi no må ta eit felles initiativ frå reiselivsnæringa og kommunane i Nord-Noreg for å få på plass eigne statlege krisepakker for reiselivsnæringa. Eg heiar på utspelet frå Visit Tromsø om ei statleg krisepakke retta spesielt mot denne næringa.

Det aller viktigaste vi må gjere no er likevel å tenke på korleis vi vil at samfunnet skal sjå ut framover. Kva næringsliv og samfunn skal vi bygge for dei neste 30 til 50 åra? Vi må bruke denne krisa som eit startskot for eit grønnare næringsliv  – det vi skal leve av dei neste 50 åra.

Biomarin hovedstad

I Tromsø har vi allereie sett resultat av den biomarine satsinga. Fleire nye selskap har oppstått basert på slik kunnskap. Eg er sikker på at det marine og biologiske må vere ein grunnstein i det grønne framtidsnæringslivet i Tromsø og Nord-Noreg. Eg meiner at framtidige krisepakker frå staten ikkje kun kan vere å ta vare på det næringslivet vi allereie har, men må legge til rette for å utvikle nye næringar, nye bedrifter og nye arbeidsplassar. Dei neste krisepakkane må derfor fylle opp dei kommunale næringsfonda, gje fylket større musklar i form av regionale utviklingsmidlar og gje universitet såkornpengar som kan løfte fram nye idear.

Foredling av fisken

Eg elskar ny teknologi og nye næringar. Men vi må ikkje gløyme den meir tradisjonelle fiskeri- og havbruksnæringa. Den er stor i Tromsø og har potensiale til å skape mykje større verdiar i Tromsø og i landsdelen. Tromsø er den største sjarkkommunen i landet. Det å ta vare på den minste flåten som leverer fersk fisk av høg kvalitet er svært viktig. Vi må i samla flokk kjempe mot kvotemeldinga til regjeringa som legg opp til at dei store skal bli større og at meir fisk skal frysast om bord og dermed like gjerne seljast til vidareforedling i Kina som i Oldervika. Frossen fisk gjer at dei lokale bedriftene våre mistar sitt fremste konkurransefortrinn – at dei ligg nær ressursane.

Vi må legge til rette for dei bedriftene som kjøper og produserer fersk fisk for lokale og internasjonale marknader i Tromsø. Det aller viktigaste vi kan gjere er å sikre oss nok leveransar av fersk høgkvalitets fisk. I den grad den kommunale økonomien gjer det mogleg må vi bidra til å sikre kvoter til fiskarane i kommunen. Og vi må ha gode fiskerihamner med leveringsmoglegheit.

Men den største mengda fisk som blir levert i Tromsø blir levert på fryselager. Det er meir enn to millionar tonn kvart år. Klarer vi å få til vidareforedling av berre ein brøkdel av denne fisken i Tromsø vil det skape store verdiar og arbeidsplassar.

Ein ny fiskeflåte – kven skal bygge den?

Fiskeflåten vår må ha rammer som gjer det mogleg å gå over til meir miljøvenleg drift. Vi veit at den minste flåten har lågast utslepp av CO2 per kg fanga fisk. Det betyr at det første og viktigaste er å sikre denne flåten, men fiskeflåten av alle storleikar slepp ut meir enn 27 000 tonn CO2 i Tromsø kvart år.

Vi må sikre at flåten har tilgang til landstraum og bidra til at lokale og regionale verft kan delta i ombygging eller nybygging av båtar med hybrid diesel-elektrisk.

Ei havbruksnæring for framtida

Også havbruksnæringa har eit enormt potensiale for å gjere drifta si meir miljøvenleg. Det er mange interessante konsept på veg. Vi må frå kommunen si side vere ekstremt tydelege på at vi forventar tre gonger null frå havbruksnæringa. Null lus, null rømming og null utslepp til sjø. Dersom vi kombinerer dette med landstraum til anlegga har vi tatt eit kjempesteg i retning ei oppdrettsnæring vi kan vere stolte av i framtida. I tillegg kan oppsamla slam gå inn i energiproduksjon eller som ingrediens i fôrproduksjon.

Lokal fôrproduksjon kan bli verkeleg stort. Planktonproduksjon, insekt etc som del av fôret til laksen må vi no få på plass incentiv for å få bygd opp.

Hav, men og himmel

I Tromsø må ein del av ein ny pakke vere å støtte opp det vellykka næringslivet vi har. Romnæringa er ein del av dette. Derfor må vi no arbeide for å få flytta Norsk Romsenter til Tromsø. Det å halde fram med å bygge opp Tromsø som den norske romhovudstaden vil kunne gje svært god avkasting. I samarbeid mellom Andenes og Tromsø ligg det eit grunnlag for å skape spennande arbeidsplassar og ny næring. Dette er og i tråd med Universitetet si satsing. I eit møte med tromsbenken på Stortinget tok Universitetet opp nettopp dette at Norsk Romsenter bør flyttast til Tromsø. Det bør vi gjere, men gjerne delt mellom Tromsø og Andenes.

Potensialet for å bygge nye arbeidsplassar i Tromsø og i Nord-Noreg er enormt. Jobben vår når viruset er borte er å sikre kapital og kunnskap til å få realisert dette potensialet – ei grøn og verdiskapande framtid er mogleg. Det vi skal leve av i Tromsø er himmel og hav. Vi har alle føresetnader for å få det til

Foto: http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Arctica_surface.jpg

Categories
Politikk Troms og Tromsø

Magert i Tromsø om vi skal vente på oljeleveranser

En mager fremtid møter de som baserer sin næringspolitikk på olje. Høyre og Ap har alt for lenge basert seg på at olja skulle redde både Nord-Norge og Tromsø. Nå ser vi at dette ikke har fungert. Et tydelig symbol på dette er Tønsnes. Det er et stort og tomt område, ikke engang tomme tønner. Det er nedslående og trist å se et sånt område ligge brakk. Her skulle det være liv og røre, men det livet blir ikke skapt av olja. Det må vi skape av andre ressurser.

av Pål Julius Skogholt,tredjekandidat Tromsø SV og Torgeir Knag Fylkesnes, stortingsrepresentant SV.

Trykt i Nordlys 25.06.15

Det er bare tomhet der det skulle være oljeaktivitet. Her fra Tønsvika.

Det ser ut til å være noen som tror at det grønne skiftet skjer dersom en bare snakker om det.

Erna Solbergs nyttårstale om behovet for at Norge må omstille seg, få flere ben å stå på, bli mindre oljeavhengig, fikk mye ros. Men ikke på grunn av hva hun sa, men fordi folk trodde at hun ville følge opp sine ord med handling.

Mye har skjedd siden statsbudsjettet ble lagt frem i fjor. Stadig flere mister jobben, arbeidsledigheten øker, og det er krise i oljenæringen som sender sjokkbølger inn i norsk økonomi.

I denne krisa er det også muligheter her i Tromsø. Tromsø er i ferd med å bli landets største fiskerihavn, vi har ledende fagmiljø innen både forvaltning av og kunnskap om hav og havressurser, både på makro- og mikronivå. Vi har høgteknologiske og verdensledene miljø innafor biotek, rom og IKT. Dette må være utgangspunktet for Tromsøs framtid: langsiktige og bærekraftige næringer er det vi trenger.

Havet er Tromsøs olje. Vi i Tromsø må bli flinkere til å skape næring med utgangspunkt i disse miljøene, skape koplinger, nye produkt og nye tjenester. Petroleumssektoren har ikke betydd et løft for Tromsø. Vi må bygge på de næringene som allerede finnes i byen.

Nøkkelen ligger i å utnytte den kompetansen som finnes på Universitetet, institutta og i det eksisterende næringslivet for å ta Tromsø videre.

Abelia, Norsk Industri, Norsk Olje og Gass og Tekna har lagt fram et forslag til program for teknologioverføring fra petroleumssektoren som de kaller “Transferit”. Dessverre var det bare SV som stemte for dette i statsbudsjettet på Stortinget. Vi mener vi uansett kan følge dette opp lokalt her i Tromsø. Vårt forslag bygger på den samme lesten, men ser breiere enn bare teknologioverføring fra oljebransjen. Det vi trenger er gode mekanismer for teknologioverføring mellom bedrifter og bransjer i Tromsø.

Forslaget fra Abelia med fleire lyder blant annet:

Metoden kalles «Idélab», og er en utprøvd metode for å dyrke frem nye og radikale idéer i grenseflatene mellom ulike fagfelt. Metoden er generisk, bygger på erfaringer fra over 60 gjennomføringer i det engelske forskningsrådet, og det norske Forskningsrådet har også gjort dette med suksess. Metoden egner seg godt til å plukke ut de mest grensesprengende innovasjonsprosjektene, gjennom en tidsbegrenset og intens idéutveksling og diskusjon på tvers av faggrenser. “

Vi tror denne måten å jobbe på kan være en viktig måte å jobbe på for å videreutvikle næringslivet i Tromsø.

Vi mener vi må gjøre Tromsø til en skapende by på nye områder og legge til rette for såkalla «makerspaces», vi kan kalle det verksteder, med verktøy, opplæring og fellesskap rundt det å lage. Disse verktøya kan være med å inspirere de som i dag skaper ting i sin egen garasje eller på sitt eget hobbyrom. I fellesskap vil det bli skapt nye ideer og nye måter å jobbe på.

Når nye ideer skal settes ut i live trenger vi kapital. Av og til lite, av og til mye. Derfor vil vi foreslå både å styrke det kommunale næringsfondet og et nordnorsk investeringsfond. Det kommunale næringsfondet kan bidra med ubyråkratisk startstøtte for å komme i gang med nye ideer, mens investeringsforndet kan være med på å ta de store løftene.

Vi vil derfor foreslå fire konkrete ting som vil være med på å løfte Tromsø som næringslivsby.

Forslag :

  • Idélab Tromsø – et innovasjonsprosjekt/-arena for Tromsø hvor vi bringer sammen de ulike miljøene og bransjene i byen til jevnlig idéutveksling, koblet med lokale næringsfond for idemakere, osv. Vi må få til koblinga mellom avanserte miljø innafor IKT, rom, biotek og tradisjonelt fiskeri. I denne koblinga kan vi utnytte naturlige fortrinn og ta Tromsø videre.
  • Tekno-Tromsø. Tromsø har gode forutsetninger for å bli gode på ny teknologi, men da må det  legges til rette for det. Vi vil gi alle de som har gode ideer for dataprogram, bygging av nye maskiner, osb et miljø gjennom å bygge opp makerspaces og hackerspaces – dvs frie boltreplasser for teknologiinnovatører.
  • Styrke det kommunale næringsfondet. Kommunale næringsfond har vist seg å være meget treffsikker måte å hjelpe nye næringsideer ut i livet. Det er rett og slett ubyråkratisk støtte som vi ofte hører har vært avgjørende for at folk har satt ideer ut i livet.
  • Nordnorsk investeringsfond. SV har foreslått å etablere et fond på 10 mrd for å investere i Nord-Norge. Ofte er kapital ei utfordring for å komme i gang, spesielt i nord. Vi må gi de gode ideene rom til å blomstre.

Tilsammen vil dette gjøre byen attraktiv for de som skal bygge de nye næringene!
Byen skal lukte fisk – ikke olje!

Categories
Olje Økonomi

Øydelegge for å skape?

Det vart ikkje noko oljenirvana i nord. Det ser ikkje ut til at vi skal kunne ruse oss i oljedamp medan naturen blir øydelagt rundt oss. Dette er fantastisk gode nyheiter. Det som ikkje er fantastisk er korleis NHO reagerer på dette.

Tidlegare stortingsrepresentant for Høgre, no regiondirektør for NHO i Nordland, Ivar Kristiansen seier til Nord24:

Regiondirektøren legger ikke skjul på at han er redd for å bli oppfattet som en festbrems, men han mener det ikke lenger er riktig å snakke om at Nord-Norge vil få en fantastisk vekst. For i troen på vekst som følge av petroleumsnæringen kommer nordover, er mulighetene i andre sektorer glemt.

Fortel meg, går det ikkje an å forestille seg anna næring enn olje?

– Skal vi få arbeidsplasser må vi nok godta flere inngrep og sår i landskapet. Vi må tåle å se spor etter gruvedrift eller oppdrettsanlegg i flere kystmiljø, sier han.

Kor tar dei dette frå, at vi ikkje skal kunne skape noko nytt utan å øydelegge ting rundt oss? Dette må vere eit av dei beste eksempla på manglande kreativitet eg har sett.

Går det ikkje an å tenkje tanken at framtida vår er basert på at vi tar vare på naturen rundt oss, at vi tar vare på og utnyttar dei ressursane som ikkje blir borte? Først og fremst fisken, men kva turisme vil vi få i ein øydelagt natur?

Basisen for det som skal skje her nord må vere bærekrafta til naturen vår. På det grunnlaget kan vi hauste fisk frå havet, vind til straum og godt betalande turistar.

Men, eg trur vi kan bygge oss ei framtid der vi tar i bruk nye teknologiar og bygger nye industriar utan å øydelegge. Vi står framfor ein ny industriell revolusjon. Denne gongen blir det ikkje store fabrikkar, men mindre desentraliserte og distribuerte produksjonsstader basert på 3D-printing av ulikemateriale.

I ei slik framtida kjem pengane til å sitte ikkje i å produsere, men i å skape. Der er vi i Nord-Noreg like sentralt plassert som alle andre. Vi kan hive oss på denne nye industrielle revolusjonen eller vi kan basere oss på å øydelegge naturen rundt oss.

Det er ditt val.

Categories
Arbeid og trygd Feature Økonomi Politikk Troms og Tromsø

Ein by open for nye idear

I middelalderen vart Venezia ein av dei største, mektigaste og rikaste byane i verda. Ein av teoriane som prøver å forklare korfor, seier at Venezia skapte seg denne statusen gjennom å vere open for alle typar folk, alle typar yrker og dei mange ideane som oppstår i møtet mellom desse.

Tromsø kan lære av kva som har skapt suksess for byar før, og bruke på vår måte i vår samanheng. Eit av fellestrekka for suksessrike byar, før og no, er at dei er opne. Det vil seie at dei tek i mot nye idear og har eit miljø der idear kan settast ut i livet. Det er to delar av dette, det første er ideen, det andre miljøet for nyskaping. I SV er vi opptatt av å lage eit godt grunnlag for begge delar.

Idear oppstår i møtet mellom menneske, kultur og kunnskap. Menneske som har ulik kunnskap og ulik kultur. Tromsø er ein open by. Vi tar mot innvandrarar, søringar, nordlendingar, samar og asylsøkarar. Kommunen vår har allereie gjort mykje for at alle skal kjenne seg heime i byen vår. Vi har oppretta ein internasjonal skole, vi har vedtatt å bli ein del av forvaltningsområdet for samisk språk, og vi driv eit aktivt internasjonalt samarbeid, basert både på solidaritet og eigennytte.

Det er framleis ei utfordring å arbeide for at alle kjenner seg heime i byen. Dei som trur på noko anna enn den kristne guden må ha gudshus å gå. Vi må overvinne vår eiga frykt for det framande i og utanfor oss sjølve for å bygge vidare på dette. Det er forståeleg at ein er skeptisk til det som er framand og nytt. Men både som samfunn og som menneske har vi mykje å tene på prøve å forstå det som er nytt for oss. Det betyr likevel ikkje at vi skal godta alt.

Så må vi bygge møteplassar, der folk frå ulike bakgrunnar kan møtast, bli kjent med kvarandre og skape seg like mulegheiter til å lykkast. Først og fremst må vi bygge vidare på det som skjer i kulturlivet, idrettsorganisasjonane og resten av frivilligheita for å sørgje for at alle er velkomne der. Likevel er kanskje arbeidsplassen den viktigaste staden der folk møtes. Store arbeidsplassar i Tromsø som Universitetet og UNN er gode på å ta i bruk kompetansen frå mange ulike folk. Der trur vi mange har mykje å lære. Både i det offentlege og i det private bør vi sjå forbi framande namn, slik at vi kan sjå den kompetansen folk sit på.

Byen har mykje av rammeverket som skal til for at vi skal tiltrekke oss folk – dyktige og skapande folk frå landsdelen og frå verda. Vi treng desse folka.
Næringsforeninga hevdar vi vil kome til å trenge minst 2500 nye arbeidstakarar i byen. Dei må vi tiltrekke oss. Hans Olav Karde seier til siste nummer av Markant:

“Som andre, så tror jeg vi må jobbe for at vi skal fremstå som en attraktiv by å jobbe i, og jeg tror Tromsø vil være tjent med å markedsføre seg som en del av hele regionen vår. Dessuten tror jeg også Tromsø må tenke på bredde i tilbudet av arbeidsplasser. Kulturnæringen er et veldig godt eksempel på dette. Denne næringen representerer i seg selv mange arbeidsplasser, den tilbyr attraktive arbeidsplasser også for kvinner – og den bidrar til å gjøre byen og regionen mer attraktiv og spennende.”

Eg trur Karde har eit heilt sentralt poeng som underbygger behovet for å vere ein open og inklderande by.

Tromsø er ein kunnskapsby, vi har ei høgt utdanna befolkning, vi har dyktige fagarbeidarar og vi har viktige kunnskapsinstitusjonar. SV meiner vi kan bli enno betre på å ta i bruk denne kunnskapen, til beste for folk i byen og landsdelen. Saman med dyktige folk i Innovasjon Noreg, fylkeskommune, kommunen, Universitetet og forskningsinstitutta bør det vere muleg å bli enno betre på å spreie den kunnskapen som finst og ta den i bruk i nye og etablerte bedrifter. Utan kunnskapen frå Universitetet og institutta ville vi ikkje hatt ei gryande næring innan biotek eller IKT i Tromsø. Vi trur kommunen kan ta ei enno større rolle som tilretteleggar her.

Med utgangspunkt i kunnskapen i byen, med utgangspunkt i å vere den opne, inkluderande og tolerante byen er det muleg å få til å skape spennande nye bedrifter og vidareutvikle dei vi har. I Tromsø er det sterke miljø innafor bioteknologi, fjernteknologi og marine næringar. Desse er avhengige av tilrettelegging frå kommune.

SV vil vere leiande i å sørgje for at planprosessane i kommunen skal vere føreseielege og forståelege, og gjennom å sørgje for at vi alltid har areal tilgjengeleg for den som vil starte eller utvide ei bedrift. Kommunen må i enno større grad bli ein medspelar for dei som vil skape noko i Tromsø. Derfor vil vi opprette eit strategisk næringsselskap som kan vere ein reiskap for å legge betre til rette for næringslivet i Tromsø. Tromsø må ta godt vare på og ta godt i mot både gründarar og etablerte bedrifter.

Slik er vi med på å bygge byen og landsdelen for framtida.
Slik blir vi også rusta til å møte den internasjonale finanskrisa – med trygge arbeidsplassar, og ein god velferd for alle.

Categories
Feature Olje Økonomi

Høgre er næringsfiendtlege og distriktsfiendtlege

Erna Solberg sitt parti fjernar støtte til næringslivet i nord og gjer Noreg meir avhengige av oljen. Foto: Høgre/CF Wesenberg / kolonihavnen.no(dei har copyright på biletet, og derfor gjeld ikkje den generelle CC-lisensen for bloggen min på dette biletet)

Eg er kanskje naiv, men eg hadde faktisk trudd at Høgre var opptatt av næringslivet i heile landet, og at dei var opptatt å skape det nye næringslivet som vi skal leve av og med i framtida. Eg tok feil. Høgre er i beste fall opptatt av næringslivet i Oslo og Akershus.

Eg vart kvitt naiviteten min då eg las gjennom Høgre sitt alternative statsbudsjett for 2011. Det trur eg det er fornuftig at alle som er opptatt av næringsutvikling brukar tid på å lese. Då blir du kvitt all di naive tru på at Høgre er næringslivet sitt parti.

Ein av dei viktigaste aktørane i næringsutviklinga i Noreg er fylkeskommunane. Fylka har pengar som gå direkte i støtte til nye og gamle bedrifter og som blir brukt til å legge til rette for næringsutvikling. Høgre foreslår å fjerne heile denne posten på 1,5 milliardar. Det betyr at Nordland mistar 261,5 mill, Troms 178 mill, og Finnmark 134 millionar. Det vil næringslivet i nord, og særleg nye bedrifter merke.

Du trur kanskje at det var alt, men nei. Det er meir.

Høgre kuttar og ein halv milliard i rammetilskottet til fylka. Det vil gå ut over vegbygginga og den vidaregåande skolen. Det er ikkje eit gode for næringslivet.

Men, det er enno meir!

Høgre foreslår å kutte 220 millionar til utviklingsfond. Dette er sentrale middel til bygdeutvikling i Noreg og kutt vil skape problem for næringslivet i dei minste bygdene våre.

Puh, var det alt, spør du? Neida, det er enno meir!

Høgre flyttar 200 millionar frå allsidig næringsutvikling gjennom SIVA, næringshagar og kompetanseutvikling til petroleumssatsing. Høgre vil altså gjere landet vårt enno meir avhengige av oljen. Det er å gå med ryggen inn i framtida.

Har du falt av stolen no? Viss ikkje, hald deg fast, for det kjem meir.

Høgre vil kutte 200 millionar i kjøp av ulønsame posttenester. Dette er dei tenestene som gjer at folk og bedrifter i distrikta kan få og kan sende post kvar dag. Det som gjer at distrikta har tilgang til omtrent same infrastruktur og kommunikasjon som sentrale strok.

Høgre sin politikk er ein politikk for eit meir oljeavhengig land med større skilnader mellom folk og landsdelar.

Så, eg har lagt vekk mi naive tru på at Høgre er næringsvenleg, det bør du og gjere. SV og den raud-grønne regjeringa er mykje betre for næringslivet enn Høgre.

Høgre sitt alternative statsbudsjett finn du her, kutta er frå side 69 og utover.