Oljeindustrien har nesten dobla sine utslepp av drivhusgassar

I dag kom statistisk sentralbyrå med nye tal for utslepp av drivhusgassar i Noreg. Det er trist lesing. Oljeindustrien viser ein enorm vekst i utsleppa sidan 1990. Veksten er på over 80%. Så mykje for myten om at norsk oljeindustri er verdas reinaste. 

Norsk oljeindustri utgjer den største kjelda til utslepp av klimagassar i Noreg, og det er før vi har rekna inn utsleppa som kjem gjennom at olja blir brukt i bilar og anna. Dette oversynet frå SSB viser kjeldene.

Dette viser at industrien har gjort ein kjempejobb med å redusere utsleppa sine. Respekt! Jordbruk har og hatt ein liten nedgang, medan det er vekst i transport. Transport er til saman den største kjelda med 16,9 prosent av alle norske utslepp. Det er trafikken og olja vi verkeleg må gjere noko med om vi skal få ned utsleppa.

Dessverre verkar det ikkje som om den regjeringa vi har no er interessert i å få ned utsleppa. Statsministeren seier dei rette orda når ho er ute i verda. Under klimaforhandlingane i Paris så sa ho i talen sin «Norway will do its share. We will reduce emissions by 40 % by 2030 compared to 1990 levels. » Dessverre følgjer ho ikkje opp på heimebane. Frå 2014 til 2015 steig klimagassutsleppa i Noreg for første gong på mange år. Under heile den raud-grøne regjeringa si regjeringstid gjekk utsleppa ned. No har den trenden snudd. Det viser denne oversikta frå SSB:

Så skal eg vere den første til å innrømme at nedgangen burde ha vore sterkare, men det gjekk i alle fall i rett retning. Likevel blir det no tydelegare og tydelegare at regjeringa ikkje har ein plan for korleis Noreg skal oppfylle dei pliktene vi har tatt på oss. Regjeringa liknar meir og meir på ein struts, som gøymer hovudet i sanda medan ein mumlar dei rette tinga.

Så i tillegg til at vi no ser ein oppgang i utsleppa vil no regjeringa auke oljeutvinninga i Noreg gjennom å opne opp nye område i Barentshavet for oljeutvinning. Det vil bidra til at det blir vanskeleg for ikkje å seie umogleg for Noreg å nå målet om at utsleppa ned på 40% av utsleppa i 1990. Det betyr og at kostnaden for anna industri, og utfordringane med å redusere biltrafikk og andre utslepp blir ekstremt dyrt.

Regjeringa legg opp til å gjer eNoreg meir avhengigge av olje, mindre økonomisk diversifikasjon og sannsynlegvis at bompengane og maten blir dyrare enn det ellers trengte å bli. Med unntak av oljeindustrien vil dei fleste tape på at fleire nye område i Barentshavet blir opna for oljeutvinning.

Også, kan vi jo spørre. Kva skjer den dagen vi får eit større uhell i Barentshavet med store utslepp? Det vil skade fisken, isbjørnen og fuglane. Er gevinsten med olja verd det? Mitt svar er klart nei.

 

Kjelde for figurane er SSB

Den velsigna olja?

Det er uansvarleg, på grensa til umoralsk å opne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring.

Slik vil eg vende orda til spaltist Per Lars Tonstad som i Nordlys hevdar at det er umoralsk å ikkje opne opp for oljeboring mot han. Argumentasjonen til Tonstad heng dessverre ikkje på greip, og han overser glatt det viktigaste moralske argumentet: Vi kan ikkje øydelegge denne kloden for dei som kjem etter oss.

Han bruker som argument at olje og gass er verdas viktigaste handelsvare. Ja det kan godt stemme. Det er likevel ikkje eit argument for å opne opp for meir oljeutvinning. Narkotika og våpen er og store viktige handelsvarar, ingen ville vel finne på å bruke det som argument for at vi skal produsere meir av det?

Kan vi bruke moralske argument om olje? Foto: Wikimedia Commons/User:Jarvin Jarle Vines

Tonstad argumenterer for at olje og gass er uunnverleg i industriproduksjon, og til transport. Her skal eg gje han delvis rett. Komplekse hydrokarbonar treng vi i industriproduksjon, men det er eit argument for at det er uansvarleg av oss å pumpe opp all olja no for å brenne ho opp i motorar.

Tonstad skriv at energiforbruket skal doblast i perioden 1990 til 2025. Det kan sikkert vere rett, men det er ingen grunn til at vi skal ta denne veksten med olje og gass når sol, vind og andre kjelder snart er like billige og betydeleg betre for miljøet.

Tonstad skriv at olje og gass er viktig for norsk økonomi. Ja, det er det ingen tvil om. Derfor har ingen seriøst foreslått at vi skal skru av oljeproduksjonen over natta, men at vi no må starte ein langsiktig overgang til anna produksjon. Det gjer vi gjennom å ikkje opne stadig nye olje og gassfelt. Dei siste åra har vist oss at det ikkje er bra for ein nasjon å vere så avhengig av ei næring som Noreg er i dag.

Tonstad hevdar at norsk produksjon er best i klassa når det gjeld utslepp av CO2 i produksjonen av olja. Det er ei sanning med modifikasjonar. Fleire felt på norsk sokkel har høgare utslepp enn oljesandproduksjonen i Canada. Andre felt har låge utslepp. Uansett er det bruken av olja som er hovudproblemet, ikkje produksjonen.

Diskusjonen om å opne opp for oljeboring i nord handlar sjølvsagt om faren for utslepp, faren for fiskebestandane og faren for sjøfuglane. Så er det riktig at norsk oljeindustri og dei som arbeider der er svært dyktige, at det er høge HMS-stadardar og at faren for alvorlege uhell er liten. Faren er likevel til stades. Kanskje kunne det likevel vore rett å akseptert den faren dersom vi skulle produsere noko som gav store inntekter og ikkej påverka miljøet.

Men, det er snakk om å produsere den viktigaste drivaren bak klimaendringane. Forbrenning av olje og gass er den viktigaste grunnen til klimaendringane. Desse endringane blir tydelegare og tydelegare. Konsekvensane blir ikkje størst i Noreg. Konsekvensane blir størst i fattige land. På øystatar som blir oversvømt, for millionar av folk i Bangladesh som må flykte frå stigande havnivå i deltaet, for folk i Afrika som opplever mindre matproduksjon. Alt dette vil føre til store flyktningestraumar, ufred, krig og naud. Mange vil seie at klimaendringane var ein av grunnane til at avlingane svikta i Syria og skapte grunnlaget for den krigen vi ser no. Tenk deg krisa i Syria ganga med ti, eller ganga med 100.

Då spør eg, er det framleis umoralsk å vere mot å opne nye område i Norge for den industrien som leier fram til dette?

Det er ingen tvil om at oljeindustrien har vore ei lykke for Noreg. Dei som arbeider i denne industrien har vore svært viktig i oppbygginga av den norske velferdsstaten. Det har dessverre kosta store offer for dei som jobba i industrien for at vi saman skulle kunne bygge det norske velferdssamfunnet. La oss anerkjenne kor viktig olja har vore for oss, og bruke den rikdomen det har skaffa oss til å omstille oss til nye tider.

Det vil vere eit moralsk val og, trur eg, eit økonomisk lurt val for Noreg.

Olja si tid er snart forbi, la oss ikkje sitte fast i fortida.

 

Magert i Tromsø om vi skal vente på oljeleveranser

En mager fremtid møter de som baserer sin næringspolitikk på olje. Høyre og Ap har alt for lenge basert seg på at olja skulle redde både Nord-Norge og Tromsø. Nå ser vi at dette ikke har fungert. Et tydelig symbol på dette er Tønsnes. Det er et stort og tomt område, ikke engang tomme tønner. Det er nedslående og trist å se et sånt område ligge brakk. Her skulle det være liv og røre, men det livet blir ikke skapt av olja. Det må vi skape av andre ressurser.

av Pål Julius Skogholt,tredjekandidat Tromsø SV og Torgeir Knag Fylkesnes, stortingsrepresentant SV.

Trykt i Nordlys 25.06.15

Det er bare tomhet der det skulle være oljeaktivitet. Her fra Tønsvika.

Det ser ut til å være noen som tror at det grønne skiftet skjer dersom en bare snakker om det.

Erna Solbergs nyttårstale om behovet for at Norge må omstille seg, få flere ben å stå på, bli mindre oljeavhengig, fikk mye ros. Men ikke på grunn av hva hun sa, men fordi folk trodde at hun ville følge opp sine ord med handling.

Mye har skjedd siden statsbudsjettet ble lagt frem i fjor. Stadig flere mister jobben, arbeidsledigheten øker, og det er krise i oljenæringen som sender sjokkbølger inn i norsk økonomi.

I denne krisa er det også muligheter her i Tromsø. Tromsø er i ferd med å bli landets største fiskerihavn, vi har ledende fagmiljø innen både forvaltning av og kunnskap om hav og havressurser, både på makro- og mikronivå. Vi har høgteknologiske og verdensledene miljø innafor biotek, rom og IKT. Dette må være utgangspunktet for Tromsøs framtid: langsiktige og bærekraftige næringer er det vi trenger.

Havet er Tromsøs olje. Vi i Tromsø må bli flinkere til å skape næring med utgangspunkt i disse miljøene, skape koplinger, nye produkt og nye tjenester. Petroleumssektoren har ikke betydd et løft for Tromsø. Vi må bygge på de næringene som allerede finnes i byen.

Nøkkelen ligger i å utnytte den kompetansen som finnes på Universitetet, institutta og i det eksisterende næringslivet for å ta Tromsø videre.

Abelia, Norsk Industri, Norsk Olje og Gass og Tekna har lagt fram et forslag til program for teknologioverføring fra petroleumssektoren som de kaller “Transferit”. Dessverre var det bare SV som stemte for dette i statsbudsjettet på Stortinget. Vi mener vi uansett kan følge dette opp lokalt her i Tromsø. Vårt forslag bygger på den samme lesten, men ser breiere enn bare teknologioverføring fra oljebransjen. Det vi trenger er gode mekanismer for teknologioverføring mellom bedrifter og bransjer i Tromsø.

Forslaget fra Abelia med fleire lyder blant annet:

Metoden kalles «Idélab», og er en utprøvd metode for å dyrke frem nye og radikale idéer i grenseflatene mellom ulike fagfelt. Metoden er generisk, bygger på erfaringer fra over 60 gjennomføringer i det engelske forskningsrådet, og det norske Forskningsrådet har også gjort dette med suksess. Metoden egner seg godt til å plukke ut de mest grensesprengende innovasjonsprosjektene, gjennom en tidsbegrenset og intens idéutveksling og diskusjon på tvers av faggrenser. “

Vi tror denne måten å jobbe på kan være en viktig måte å jobbe på for å videreutvikle næringslivet i Tromsø.

Vi mener vi må gjøre Tromsø til en skapende by på nye områder og legge til rette for såkalla «makerspaces», vi kan kalle det verksteder, med verktøy, opplæring og fellesskap rundt det å lage. Disse verktøya kan være med å inspirere de som i dag skaper ting i sin egen garasje eller på sitt eget hobbyrom. I fellesskap vil det bli skapt nye ideer og nye måter å jobbe på.

Når nye ideer skal settes ut i live trenger vi kapital. Av og til lite, av og til mye. Derfor vil vi foreslå både å styrke det kommunale næringsfondet og et nordnorsk investeringsfond. Det kommunale næringsfondet kan bidra med ubyråkratisk startstøtte for å komme i gang med nye ideer, mens investeringsforndet kan være med på å ta de store løftene.

Vi vil derfor foreslå fire konkrete ting som vil være med på å løfte Tromsø som næringslivsby.

Forslag :

  • Idélab Tromsø – et innovasjonsprosjekt/-arena for Tromsø hvor vi bringer sammen de ulike miljøene og bransjene i byen til jevnlig idéutveksling, koblet med lokale næringsfond for idemakere, osv. Vi må få til koblinga mellom avanserte miljø innafor IKT, rom, biotek og tradisjonelt fiskeri. I denne koblinga kan vi utnytte naturlige fortrinn og ta Tromsø videre.
  • Tekno-Tromsø. Tromsø har gode forutsetninger for å bli gode på ny teknologi, men da må det  legges til rette for det. Vi vil gi alle de som har gode ideer for dataprogram, bygging av nye maskiner, osb et miljø gjennom å bygge opp makerspaces og hackerspaces – dvs frie boltreplasser for teknologiinnovatører.
  • Styrke det kommunale næringsfondet. Kommunale næringsfond har vist seg å være meget treffsikker måte å hjelpe nye næringsideer ut i livet. Det er rett og slett ubyråkratisk støtte som vi ofte hører har vært avgjørende for at folk har satt ideer ut i livet.
  • Nordnorsk investeringsfond. SV har foreslått å etablere et fond på 10 mrd for å investere i Nord-Norge. Ofte er kapital ei utfordring for å komme i gang, spesielt i nord. Vi må gi de gode ideene rom til å blomstre.

Tilsammen vil dette gjøre byen attraktiv for de som skal bygge de nye næringene!
Byen skal lukte fisk – ikke olje!

Olja – framtidsdraumen som fell i grus

Ein videoblogg om oljedraumen i nord og kva vi faktisk får ut av å tappe ressursane våre. Vi må nok heller stole på eigne krefter og skape noko med våre eigne hender

Bilete brukt i videoen

Bent Høie
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Bent_H%C3%B8ie_2009.JPG
Foto: Jarle Vines 2009

Statfjord
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:StatfjordA(Jarvin1982).jpg
Foto: Jarle Vines

Betre næringspolitikk med SV

Jane Sivertsen tar feil i sitt åtek på SV. Vi står for ein god næringspolitikk som og er god for miljøet. Illustrasjon: Faksimile frå Nordlys 07.06.13

I Nordlys den 7. juni angriper Jane Sivertsen SV. I Tromsø SV er vi svært glad for at Statoil vil utsette utbygginga av Castberg-feltet i Barentshavet. Vi veit at vi må la store dela av oljen og gassen i verda ligge om vi skal unngå katastrofale klimaendringar. Dersom endringa i oljeskatten bidrar til at felt ikkje blir bygd ut er det bra for klima og miljø. Det er fint at oljeselskapa no må bære meir av leite- og utbyggingskostnaden sjølv.

I tillegg er dette god næringspolitikk. Oljesektoren i Noreg sug til seg enorme mengdar investeringspengar og kompetente folk. Vi treng å frigjere både pengar og folk frå oljesektoren for å kunne bygge anna industri og næringsliv. Det er farleg for landet dersom vi blir totalt avhengig av ei næring, spesielt når det er ei næring som øydelegg klima og miljø.

Om olje og Lofoten

Eg har prøvd meg på ein ny måte å lage videoblogg på. Litt usikker på kor vellykka det er, men her er i alle fall nokre av mine argument mot oljeutvinning utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Exit mobile version