Seismikkskyting, kostnad og miljø

800px-Fugro_vessel_Geo_Pacific
Seismikkskipet Geo Pacific som oppererer utanfor Vesterålen no. Her ved kai i Bergen i september 2007. Foto: Wikipedia Commons/Brukar:Arsenikk

Fiskeri og havbruksnæringas landsforbund (FHL) og Fiskekjøperes forening vil ha erstatning frå staten på grunn av seismikkskytinga utanfor Vesterålen. Dei meiner det er urettvist at berre fiskarane får erstatning. Nordlys skriv om det her og her. Desse krava stiller oss overfor fleire viktige spørsmål.

1. Kjenner vi dei reelle økonomiske konsekvensane for næringa og kystsamfunna av den seismikkskytinga som foregår?

2. Gjer desse organisasjonane ein god jobb for å kjempe mot oljeutvinning og seismikkskyting eller vil dei heller ha erstatning?

og

3. Bør dei få erstatning?

For å ta det første først. Svaret er nei, ingen tør seie kva det faktisk vil koste i tap for fiskerinæringa og dei fiskeriavhengige kystsamfunna. Seismikkskytinga er berre første steg i retning av ei oljeutvinning. Når FHL seier til Nordlys at:

For Vesterålen alene viste statistikken en nedgang i leveransene av sei fra 907 tonn i 2007 til 372 tonn i 2008. Også for kveite og alle andre fiskeslag var nedgangen betydelig, sier Ystmark. – Og legger til: Ja, vi mener helt klart at seismikkskytingen er hovedårsaken til nedgangen fordi fisken ble skremt vekk fra feltene. Landingsstatistikken for havfiskeflaten viser nesten ingen endringer fra 2007 til 2008. Det fordi havfiskeflåten kan ta fangst langt borte fra områdene hvor det skytes, sier Ystmark.

Dette er berre begynnelsen på dei tapa alle som ikkje tener pengar på olja må ta for at vi skal kunne fortsette å øydelegge miljøet. Dette må vi stoppe no.

Det andre er vanskelegare å svare på. Det vi veit at NHO (der FHL er medlem) er ein av dei ivrigaste pådrivarane for oljeutvinning utanfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja. Det kan då vere rimeleg å utfordre FHL på kva dei har gjort for å få ei endring i NHO på dette området? Kanskje burde NHO vere med å betale den erstatninga som FHL krev?

Det tredje er enkelt, sjølvsagt bør dei få erstatning. Eigentleg burde vi ikkje halde på med denne seismikkskytinga, men når vi gjer det må vi og betale dei reelle kostandene med skytinga.

Hilde-Gunn seier det godt på sin blogg:

Hovedfokuset må fortsatt være å få politikerne til å snu hodene bort fra gassgrillen – og satse på å finne bærekraftige energikilder istedet.

Eg er samd, og ein artikkel i Teknisk Ukeblad viser til at vi på langt nær veit nok om korleis seismikk påverkar fisken. Då kan ikkje eit av dei viktigaste fiskefelta i Noreg vere rett plass å eksperimentere på?

Men kanskje viser denne artikkelen i Klassekampen litt av grunnen til at det er blitt som det er. I følge Klassekampen har mange sentrale tillitsvalde i Fiskarlaget store interessar i oljenæringa. Då kan ein jo spørre seg kva herre dei tener?

Det er i alle fall ingen tvil om kva parti du må stemme på til hausten om du vil ha stopp i oljekåtskapen, det må bli SV. Berre eit sterkt SV i ei raud-grønn regjering kan hindre oljeboring utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er einaste måten å unngå at Ap, H og Frp danner fleirtal på Stortinget for å opne opp områda.

Oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen – lotto uten gevinst?

Saman med leiaren i Nordland SV sendte eg ut denne pressemeldinga i dag:

Lederene i Nordland SV og Troms SV reagerer skarpt på Statoilhydrosjef Helge Lund sitt utspill i Dagens Næringsliv i dag. Lund hevder at det er hans demokratiske rett å bore etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen.

StatoilHydro er et aksjeselskap. I et aksjeselskap er det eierene som avgjør. Den største eieren i StatoilHydro har gjennom Soria Moriaerklæringa sagt klart fra om at det ikke skal bores etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen. — Vi reagerer sterkt på at Lund på denne måten setter StatoilHydro sine økonomiske lyster høyere enn de demokratiske organene i Norge, det sier Marit Tennfjord, leder i Nordland SV og Pål Julius Skogholt, leder i Troms SV.

Det å sette i gang oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen er et sjansespill. Sjansen for å tjene penger på olje blir overordnet miljø, klima og hensynet til fiskerinæringen og turismen. Statens Forurensingstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har frarådet oljevirksomhet på 31 av de 34 aktuelle blokkene i Nordsjøen. I tillegg til de begrensingene som ligger i forvaltningsplanen for Barentshavet. Det er ikke lenge siden Statfjord A hadde et stort utslipp (4.000 tonn råolje) som det mirakuløst gikk bra med. Ikke gitt at det samme skjer i nord. –Vi har da også røffere klima å handskes med i slike situasjoner. Vi vil ikke spille lotto med miljøet i nord, sier Skogholt og Tennfjord

De to fylkeslederene i SV ber regjeringa si tydelig i fra om at StatoilHydro ikke skal legge planer for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. De hevder at det er mye større sjanse for at det blir lite fisk enn lite penger i Norge. — Da må vi faktisk ta mest hensyn til det vi har lita av, sier de to.

Lund viser til Snøhvit og ringvirkningene for Hammerfest og Finnmark. Snøhvit søkte om utslippstillatelse for 15.000 tonn CO2 til fakling. Det var altfor lite. Man søkte så om en ny tillatelse på 200.000 tonn. Oljenæringa har dessverre vist at de ikke er til å stole på i miljøsaka. StatoilHydro har langt å gå før løftene om ei trygg oljeutvinning blir til å stole på.