I dag har eg lyst til å komme med ros til både til det forrige raud-grønne styret i Tromsø som sette i gang tromsømarkaprosjektet, og til det borgarlege byrådet som har halde fram og støtta opp.
I 2008 skreiv eg eit brev til kommunen om at det mangla 100 meter med grus for å binde saman øvre Stakkevollan med sentrum på ein enkel måte for syklistar. Den gongen såg det ut som dette:
Vegen nedafor Arktisk-biologisk
No er det på grunn av tromsømarkaprosjektet (i samarbeid med sykkelbyen Tromsø, trur eg) skjedd store framsteg. Då eg i dag sykla ein tur oppom Stakkevollan for å besøke nokon såg same strekka ut som dette:
Det er ikkje heilt ferdig enno, men vi kan slå fast at verda går framover
Eg er glad for at det kan sjå ut som miljø er blitt viktigare for norske veljarar. Dei grønne sin framgang er eit positivt teikn for miljøet. I SV set vi pris på dette og etter å ha lest gjennom programma er det stor grad av samanfall mellom SV og de grønne når det gjeld miljøpolitikken. Men det er ikkje alt som er likt.
Dersom Dei grønne får bestemme blir det ikkje lenger mogleg å få tak i kvalkjøtt i norske butikkar. Foto: Harald Groven
Dei grønne seier at dei ikkje vil ta stilling til EU og EØS. Betyr det at de grønne er villige til å stemme for ein norsk EU-søknad i bytte mot noko? SV meiner at norsk medlemskap i EU og EØS er feil svar på miljøutfordringane.
Dei grønne er mot all kval- og selfangst. Det betyr så vidt eg kan skjønne at de grønne er mot ei økosystem basert forvaltning av norske havområde. SV meiner at ein del av fiskeriforvaltninga må og vere å forvalte kval og sel, så lenge det skjer på ein berekraftig måte. Motstanden mot kval- og selfangst kan og vere med på å sette i fare den breie alliansen mellom miljøbevegelsen og kystbefolkninga i nord mot oljeutvinning.
Dei grønne er for kontantstøtta. SV ønskjer å fjerne kontantstøtta, mellom anna fordi den gjev dårlege økonomiske rettar for foreldre som er heime med kontantstøtte. Dei fleste av desse er kvinner, spesielt innvandrarkvinner, og kontantstøtta bidrar derfor til å svekke likestilling og integrering, og gjer at mange kvinner vil tape framtidig pensjon og løn.
Dei grønne seier at de vil ha «et bedre samarbeid mellom skolemedisin og alternativ medisin». Kva betyr det i praksis. Skal det offentlege betale for behandling som all forsking viser ikkje fungerer? SV meiner at vi må satse på et godt offentlig helsevesen og kvalitetssikra behandlingsmetodar.
Dei grønne vil avslutte forskinga på CO2-fangst. SV meiner at CO2-fangst er eitt av fleire viktige tiltak for å stanse klimaendringane. Uansett kva vi meiner kjem olje, gass og koll til å vere viktige energikjelder framover, sjølv om utfasinga må starte no. Då blir det viktig å reinske utslepp av CO2.
Dei grønne seier at dei er blokkuavhengige og ikkje vil velje mellom regjeringsalternativa. Det betyr at ein stemme til dei grønne gjer at vi kan ende opp med Siv Jensen som finansminister og Per Willy Amundsen som integrering og likestillingsminister.
Dei åtte åra SV har vore i regjering har bevilgningane til miljøtiltak gått opp med 137 prosent, klimagassutsleppa har gått ned og natur tilsvarande Buskerud er verna. Bilparken er blitt meir miljøvenleg og investeringane i jernbane og fornybar energi er rekordhøge.
SV har gjennom åtte år i regjering vist at vi kan stoppe oljeboringa utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det har skjedd gjennom at vi har bunde Ap til oss. Dersom Ap ikkje hadde samarbeid med SV ville det vore eit stort fleirtal på Stortinget for å opne opp for oljeboring i dei mest sårbare områda. Gjennom å ikkje samarbeide med Ap (eller H) slepp vi desse partia fri til å bruke fleirtalet sitt til å opne desse områda for oljeboring. Så lenge dei grønne skal vere blokkuavhengige kan ein stemme på de grønne føre til at det blir enklare for Ap, H og Frp å opne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring.
Vil færre få råd til å delta på kulturskoletilbodet. Her frå dansekarusellen i kulturhuset Foto: Mark Ledingham, Tromsø kommune
Vil færre få råd til å delta på kulturskoletilbodet. Her frå dansekarusellen i kulturhuset Foto: Mark Ledingham, Tromsø kommune
Siden folk blir forespeilet store avgifts- og skattelettelser dersom vi får ny regjering, har SV sett litt på hva de borgerlige har gjennomført i Tromsø i løpet av sine første år ved makta. Som vist i Nordlys torsdag har en småbarnsfamilie på to voksne med ett barn i SFO som også går på Kulturskolen, og ett barn i barnehage, allerede fått en utgiftsøkning på kr 10 850.
av Pål Julius Skogholt og Gunhild Johansen, Tromsø SV
Gebyrregulativet viser at satsene for SFO har økt med kr 3 850 pr år, mens Kulturskolen er blitt 6 800 kr dyrere for ett barn. Det tilsvarer en økning på henholdsvis 16% og 24%. Konsumprisindeksen har i samme periode økt med 2.1%, noe som tilsvarer en økning på kr 1 094.
Hver gang familien går i svømmehallen eller benytter Ishallen, koster det 30 kr mer enn for to år siden. Hvis familien tar bilen til byen, koster det 2 kr mer pr time å parkere nå enn i 2011. Hvis de tar bussen og ikke har kjøpt billett på forhånd, koster billetten for de voksne 60 kr mer tur/retur enn for to år siden.
Vi kan regne med at med Høyre i regjering vil barnehagesatsene øke. Høyre har nemlig hvert år siden makspris ble innført, foreslått å øke prisen med 200 kr pr mnd. For vår lille familie vil det øke de årlige utgiftene med ytterligere 2 200 kr.
Frp’s Anni Skogmann fnyser av dette eksemplet vårt og sier det er «helt latterlig». Hun mener altså at det er «helt latterlig» å ta utgangspunkt i kommunens egne gebyrsatser for kommunale tjenester 2013 for å vise konsekvensene for en helt vanlig tobarnsfamilie? Hun sier videre at SV ikke når Frp til knærne når det gjelder barne- og familiepolitikk. Hun unnslår seg heller ikke for å fortelle at SV bare hyler og skriker på mer avgifter. Unnskyld, men det er altså forskjell på å ville beskatte de som tjener mest i dette samfunnet gjennom en finansskatt, og å tyne foreldre som vil gi ungene en god oppvekst!
SV i regjering har virkelig stått på for barna. Vi har 60 000 flere barnehageplasser nå enn for 8 år siden. Vi har fått innført makspris i barnehagene og dermed redusert småbarnsfamilienes utgifter med 25 000 kr pr år pr barn. Det er vi – ikke H eller Frp – som har slåss fram økt foreldrepermisjon. Det er vi som mener at kulturskoletilbudet skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor mye foreldrene tjener. Frp mener som kjent at kultur ikke er en offentlig oppgave.
Den borgerlige fløy liker ikke at vi snakker om hvilke utslag politikken deres gir. Vi skjønner godt hvorfor. Vi hadde også følt det vanskelig å forsvare disse gigantiske avgiftsøkningene. SV har (sammen med resten av opposisjonen) stemt imot alle forslag om gebyrøkninger i den borgerlige alliansens budsjettforslag, nettopp fordi de slår så til de grader sosialt urettferdig ut.
Stig Harby har eit innlegg i Nordlys, onsdag 14. august der han angriper SV for SVs kontrakt med Nord-Noreg. SV har i denne valkampen lansert ein kontrakt med Nord-Norge.
I sju hovudpunkt seier vi noko om korleis vi kan utvikle landsdelen vidare. Kort oppsummert vil vi legge om fiskeripolitikken, frå trål til kyst. Vi vil etablere eit investeringsfond på 10 milliardar i landsdelen, vi vil satse på kommunane og seie nei til privatisering, vi vil utvikle dei nordnorske byane til kraftsenter for kunnskap og kompetanse, vi vil satse stort på fjernundervisning – reell lik rett til utdanning, vi vil utvikle miljøvennlege transportløysningar i Barentsregionen og ikkje minst satse på samisk språk og kultur (du kan lese heile kontrakten på her ).
Underleg nok har denne satsinga falt Stig Harby tungt for brystet. Hovudsakleg verkar det som fordi han ikkje får køyre scooter når han vil og kor han vil og fordi SV vil ta vare på den naturen som mellom anna er grunnlaget for reiselivsnæringa i nord.
Dette blir spesielt underleg når SV har bidratt til betre reglar for scooterkøyring. Der det blant anna blir opna for køyring med turistar og samanbinding av scooterløyper med løypenettet i Sverige og Finland. Samstundes er vi stolte over at vi framleis skal ha god kontroll på snøscooterkøyringa og at vi ikkje skal ha scooterkøyring i verna område eller viktige friluftslivsområde. Både dyr og menneska skal kunne nyte stillheita i nordnorsk natur.
Vi er og glad for at vi får verna meir natur i Noreg. Ein av dei viktigaste grunnane til at artar forsvinn frå norsk natur er endring av naturtypar og at villmarksområde blir oppstykkja slik at vandringsvegar for dyr blir vanskelege. Samstundes legg vi stor vekt på at tradisjonell bruk av område skal kunne halde fram sjølv om eit område blir verna. Denne balansen er av og til vanskeleg, men viktig å få rett.
Område som blir verna blir ikkje fjernstyrt frå andre stader. Nasjonalparkar blir forvalta av lokale styre med representantar frå kommunane, fylkestinga og i nokre tilfelle sametinget. Det er nettopp for at forvaltninga skal ta lokale omsyn.
Det å seie Ja til Nord-Noreg er og å seie ja til nordnorsk natur.
Det var vel eigentleg ikkje nokon grunn til å sette kaffen i halsen, men eg gjorde det likevel då eg såg førstesida på Fiskeribladet Fiskaren i går. Med krigstyper skreiv dei: “Høyre lover evige kvoter”
Dette bryt med eit av dei mest sentrale premissa i norsk fiskeripolitikk. I Noreg er det slik at det er folket som eig fisken, og vi har ønska at verdien av fisken skal vere med å bygge fiskerisamfunna. Dette byggverket vil Høgre rive ned.
Dersom vi tar eit lite sidesprang til Island. Der innførte dei evigvarande kvoter på nittitalet. Fisken skulle ikkje lenger tilhøyre samfunnet, men den einskilde kvotebaron. I løpet av kort tid var fisken samla på få hender, og fisken gjekk frå å vere ein vare og ein ressurs til å bli eit verdipapir som det vart spekulert på børsen med. Det var denne endringa som la grunnlaget for den islandske bankkollapsen. Spekulasjonen i fiskeripapir skapte ei islandsk bankboble og finansekspansjon som til slutt kollapsa og knuste den islandske økononomien. Høgre synst vist dette var eit så vellukka eksperiment at dei vil gjenta det i Noreg. Kanskje ikkje så rart at eg sette kaffen i halsen likevel?
Dessverre har vi allereie gått for langt i denne retninga i Noreg allereie, med strukturering av kvotane i den større kystflåten. SV har heldigvis klart å stoppa Ap sin iver etter store einingar og såkalla rasjonalitet for flåten under 11 meter. Ein rasjonalitet som konsentrerer fiskekvotane på få hender og utarmar mange fiskerissamfunn. No seier Høgre tydeleg frå at dei vil ha strukturering på alle nivå, også i kystflåten. Også den minste flåten skal kunne spisast av dei store. Dette vil føre til ei ytterlegare utarming av mange kystsamfunn.
SV har ein positiv politikk for kystflåten med satsing på kvalitet, fiskareigde farty og at verdien av fisken skal hamne i fiskeværa, hos fiskaren og ikkje på børsen. Men slikt skaper ikkje papirformuar hos dei som gjev Høgre millionstøtte i valkampen.
Men, dette er kanskje ikkje så rart når Erna Solberg ser på levande vesen, på biologisk produksjon på same måte som møbelproduksjon. I Høgre sitt sjømatprogram seier ho:
