Millitærkuppet i Egypt

Frå demonstrasjonane i 2011 då diktatoren vart kasta. Foto: Maged Helal

Mursi var ein dårleg president for Egypt. Han skapte splid og ikkje samhald i eit land som trengte å stå saman. Han forsøkte å gje majoritetsreligionen fordelar og innføre reglar som mange folk og minoritetsreligionane ikkje ville ha. Han var ikkje i stand til å skape økonomisk framgang for folk. Han prøvde å innføre ein ny grunnlov utan tilstrekkeleg vern for minoritetar. Det er med andre ord eit uttal grunnar til at han burde blitt kasta av folket i neste val.

Men, for meg er “i neste val” det avgjerande punktet her. Det er dessverre litt for mange som jublar for kuppet berre fordi vi misliker mannen kuppet er retta mot. Dersom vi først er for demokratiet må vi og vere for det om dei som blir valt gjer ein dårleg jobb og står langt frå oss politisk.

Derfor meiner eg Henrik Thune prøver seg med ei forfina omskriving når han seier til Aftenposten:

Thune kaller fjerningen av Mursi «et demokratisk kupp», der hæren har bistått.

– Det er en konsekvens av at den demokratiske prosessen har gått av sporet det siste året, noe som er begge parters ansvar, sier Thune til NTB.

Så kan eg godt vere samd med Thune i at den demokratiske prosessen har gått av sporet. Mursi og det demokratiske brorskapet har ikkje vore interessert i ein dialog med opposisjonen. Men, sanneleg opposisjonen har heller ikkje lagt til rette for ein god prosess.

Eg er glad for at den norske regjeringa har tatt ei litt meir prinsippiell tilnærming til det som har skjedd.

Når no det kjem meldingar om fengslingar av journalistar og politiske motstandarar så teiknar det ikkej bra for det styret Mansour skal stå for, på det millitære sine vilkår og med deira “legitimitet” i ryggen

 

Ullsfjord i ut- eller avvikling?

Gunhild Johansen skriver om Ullsfjord i utvikling og høyresida si flukt fra valgløftene sine

Under valgkampen for to år siden reiste H, Frp og V rundt til alle utviklingslagene i Tromsø og lovte at dersom bare folk stemte på dem, skulle det virkelig satses på distriktene. Forventningene ble skrudd i været. Man fikk teften av mer enn fersk asfalt – her var det store ting i emning.

 Gjesteblogg av Gunhild Johansen, SV og tidligere leder Ullsfjord i utvikling

Over og ut med UiU

Men derfra og ut er historien helt annerledes. Det første næringsbyråd Stein (V) gjorde etter at han fikk kontor på rådhuset, var å avvikle næringsutviklingsprosjektet Ullsfjord i utvikling, et prosjekt som hadde som formål å bidra til å snu flyttestrømmen, skape ny aktivitet og nye arbeidsplasser i denne delen av distrikts-Tromsø. Ingen enkel oppgave, men som med langsiktig innsats er fullt mulig.

Det var utviklingslagene i Ullsfjord som i sin tid tok initiativet til Ullsfjord i utvikling, og det rødgrønne flertallet som SV var en del av, var villig til å satse sammen med dem. Der det er lite variert næringsliv fra før, trengs litt ekstra drahjelp for å få hjulene i gang. Mangelfullt utbygd bredband og rasutsatte og dårlige veier er krevende for næringslivet i både Jøvik, Olderbakken og på Sjursnes. Vi innledet et nært samarbeid med Ullsfjordforbindelsen, og folk begynte etter hvert å håpe at det var mulig å snu en negativ utvikling. Mange nye ideer ble konkretisert, og mange kom fram med gamle drømmer de nå ønsket hjelp til å realisere.

Nedleggingen kom i en meget sårbar fase, der flere av de lokale prosjektene vi var i kontakt med, var i søker- eller etableringsfasen. Det er ikke kommet noe som erstatter Ullsfjord i utvikling. Frp vil som kjent ikke gi «særfordeler» til noen deler av befolkningen, og deres definisjon av særfordeler er de dessverre ikke alene om lenger.

Over og ut med kvinnearbeidsplassene

Strategidokumentet for omsorgs-Tromsø slapp definitivt katta ut av sekken. Bo-og servicesentrene i Lakselvbukt og Sjursnes skal bevares «på kort sikt» og beboere og ansatte skal deretter overføres til et nytt senter i Ramfjord. Det var ikke dette befolkningen i Ullsfjordregionen hadde forventet seg etter sjarmoffensiven for to år siden! At de kan mobilisere til kamp, fikk byråd Kanestrøm (Frp) kjapt erfare. Etter massiv motstand lover han nå å fjerne den ene setningen Ullfjordregionen er tilgodesett med i det 125 siders lange dokumentet. Han bedyrer at bevaring på kort sikt ikke betyr at byrådet hadde tenkt på nedlegging i løpet av de første tiårene. Men ti år er ikke akkurat evighetsperspektivet.

For SV er Tromsø mye mer enn en by

Byrådets retrett er en flott seier for de menneskene som har et inderlig ønske om fortsatt å kunne leve, bo og arbeide i Ullsfjorden. Men vi har fått et signal om hvilken strategi – eller mangel på strategi – V, H og Frp har for utvikling av distrikts-Tromsø. De har ingen politikk på å prøve å snu en negativ befolkningsutviklingstrend. De ser ikke mulighetene for et område der det planlegges en ny veiforbindelse som kan gi helt nye betingelser for næringslivet. Derfor ser de heller ikke det katastrofale i å foreslå å legge ned de to største kvinnearbeidsplassene i hele området. De ser heller ikke at det faktisk er mulig for dyktige medarbeidere å klare å rekruttere fagfolk i distriktet, selv om man sliter i mer sentrale strøk.

SV ha et Ullsfjord i utvikling. Vi vil poengtere det særdeles viktige med å ha livskraftige bygder rundt byen. Vi er ufattelig heldige som har jordbruk i egen kommune. Det ligger et enormt potensiale i de verdiene som ligger i nord-norsk matproduksjon. Det er også helt klart at turismen ikke vil overleve dersom bygdene fraflyttes. Distriktspolitikk er noe mer enn passivt å følge befolkningstrender. Distriktspolitikk er å endre «utviklinga». For SV er Tromsø så uendelig mye mer enn bare en by.

Fleire døyr av kreft i Nord-Noreg

Vi harheldigvis passert den tida då kvakksalvarar var beste måten å overleve kreft på. Ill.:Wellcome Library, London.  From Nostrums and Quackery.
Journal of American Medical Association
Published: 1912

Klasser og utdanning er med på å avgjere kven som overlever kreft. Fleire døyr av kreft i Nord-Noreg enn på Austlandet og på Vestlandet, men leger og juristar overlever i større grad enn andre, det viser ein studie omtalt av forskning.no. Studien har sett på kva som skjedde etter at det vart oppretta kreftavdelingar i Tromsø og Trondheim midt på 80-talet.  

Studien viser at overlevingsgraden gjekk ned. Eg synst det er skummelt å tenke på. Vi er van med å tenke at vi har eit ganske godt og likt tilbod over heile landet. Men slik er det ikkje, ser det ut som.

Men endringa var størst for dei med høg utdanning. Før vi fekk dei regionale kreftavdelingane vart høgt utdanna folk i mykje større grad enn andre sendt til Oslo for behandling. Etter at vi fekk avdelingane i Tromsø og Trondheim vart skilnaden mellom dei som har høg og dei som har låg utdanning mindre, men framleis (i alle fall fram til år 2000) er det slik at juristar og legar i større grad enn andre blir sendt til Oslo for behandling. Eg kan tenke meg to grunnar til dette. Det eine er at dei (i alle fall legane) veit at behandlinga er betre i Oslo og derfor pressar på for å bli overført dit. Det andre er at dei kjenner reglane betre og dermed i større grad kan velge kvar dei skal få behandlinga si. Det tredje, som eg helst ikkje trur på, er at legane i tar omsyn til klasse og utdanning når dei avgjer kven som skal få behandling i Oslo.

I samandraget skriv forskarane (Jon H. Fiva, Torbjørn Hægeland, Marte Rønning og Astri Syse):

Våre kvasi-eksperimentelle resultater basert på etablering av regionale kreftavdelinger indikerer at i) høyt utdannede pasienter brukte spesialisert og sentralisert behandling i større grad enn de med lav utdanning, og ii) slik behandling bedret sjansen for overlevelse.

I sjølve studien:

Together with the differences with respect to level of education, these findings indicate that, even in an egalitarian welfare state, access to treatment appears to depend on socioeconomic status. More highly educated and better informed patients appear to receive better treatment than others.

Eg vil gjerne tru at norsk helsevesen ikkje behandlar pasientar ulikt avhengig av klass, inntekt og utdanning. Denne studien viser at dette ikkje var tilfelle for kreftpasientar fram til år 2000 då denne studien sluttar. Då er det verd å spørre om dette har endra seg på dei 13 års som har gått. Kan UNN godtgjere at det ikkje er slik forskjellsbehandling lenger?

Det andre er at det er verd å diskutere i kor stor grad vi skal anten sentralisere eller desentralisere norsk helsevesen. Kor mykje betyr litt større nærleik til sjukehuset samanlikna med overlevingssjanse? Eg meiner vi ikkje kan akseptere slike skilnader, og at vi må stille krav til minst like god kvalitet i Tromsø og Trondheim som i Oslo og Bergen.

Men kanskje har dette endra seg, patologiavdelinga i Tromsø er i alle fall den første til å bli akkredittert i følgje iTromsø og studien sluttar i år 2000?

Dagens meiningsmåling – litt rar

Torgeir Knag Fylkesnes kan bli den einaste representanten frå Troms som seier nei til oljeboring utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Om alle gode kreftar samlar seg.

Kanskje er det berre vi politiske nerdar som er sjukleg opptatt av meiningsmålingar som bryr oss, men dagens måling i Nordlys var interessant.

Målinga for Troms er omtrent der eg ville forventa ut frå det vi elles veit. Det mest interessante er likevel to ting. Ap er igjen det største partiet i fylket og SV er nærmast å ta mandat. Det mandatet vil SV eventuelt ta frå Høgre. Dersom situasjonen mellom dei tre største partia blir omtrent som denne målinga indikerer (Ap 28,5, H 24,1 og Frp 18,1) betyr det at grensa for å stele Høgre sitt andremandat ligg på ca 12 prosent. Det vil seie at summen av SV 7%, Raudt 2,8% og MDG 2,3% er nok til å vinne eit distriktsmandat i Troms – med 719 stemmers margin.

Alternativet til at SV vinn eit mandat i Troms er at fylket berre blir representert av stortingsfolk som er for oljeutvinning utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er kanskje til ettertanke for dei som har tenkt å stemme på Raudt og MDG?

No har SV i Troms gode sjansar på utjamningsmandat, men det er no alltid litt lotto.

Målinga for Finnmark er rett og slett litt rar, spør du meg. Og, det gjer du kanskje i og med at du sit og les bloggen min? Eg har vanskeleg for å tru at Ap har 50% oppslutning i fylket. Spesielt etter at fiskeriministeren frå Ap ikkje ville stille krav til levering av fisk frå Røkke sine trålarar. I tillegg blir det spennande å sjå kva som skjer med sjukehuslista ved valet. I denne målinga får dei 10,4% (Andre, eg reknar med at det er sjukehuslista) og manglar 1250 stemmer på å stele Høgre sitt mandat i Finnmark. Men eg må innrømme at eg har vanskar med å sjå for meg eit valresultat der Ap får tre og sjukehuslista eitt mandat i Finnmark.

Dersom ein skal tru tabellane har og Raudt 31% oppslutning hos dei over 65 år i fylket, og 10% totalt. Tillat meg å tvile på det. Alt i alt, så har eg lyst til å avskrive denne målinga for Finnmark som ein ekstrem ‘outlier’ med lite informasjonsinnhald.

Nordland er meir i tråd med andre målingar og litt mindre spennande enn spesielt Finnmark. Men det er likevel store sprik hos nokre av partia mellom målingane. For SV sin del i Nordland har dei tre siste målingane vist 2,7; 8,4; og 4,2 Målinga på 8,4 kom då debatten om Lofoten, Vesterålen og Senja var på sitt heitaste. Spriket er likevel litt for stort til å tru på, kanskje ligg sanninga sånn midt i mellom. Skal eg tippe seks prosent?

Til slutt, her er mitt tips for valreusultatet i dei nordnorske fylka til hausten:

Finnmark: Ap 2, H 1 og Sjukehuslista 1 (utjamning til SV)
Troms Ap 2, H 1, Frp 1 og SV 1 (utjamning til Sp eller V)
Nordland: Ap 3, H 3, Frp 1 og SV 1 (utjamning til Krf)

Korleis trur du det blir? Skriv i kommentarane

Oppdatert: Nordlys og inFact laga ei ny måling for Finnmark. Den vart litt meir truverdig.

Ein parlamentarisk farse

Byrådsleiar Øyvind Hilmarsen må velge, skal ha sette foten ned eller vere ei nikkedokke?. Foto: Høyre

Prøv å sjå for deg at den parlamentariske leiaren i SV, Audun Lysbakken eller Senterpartiets Lars Peder Brekk på Stortinget hadde sagt: «Dette er det ultimate svik mot velgerne som støttet oss. Vi føler oss dolket i ryggen av Arbeiderpartiet. Svik er et ord som blir for svakt i denne sammenhengen. Jeg har rett og slett ingen respekt for Arbeiderpartiet lenger.» La oss videre sjå for oss at Lysbakken eller Brekk hadde sagt: «Personlig har jeg ingen tillit til Arbeiderpartiet fremover. Det som har skjedd kan bare avle min forakt «

Eg trur vi trygt kan konkludere med at vi hadde hatt ei regjeringskrise. Anten hadde det aktuelle partiet trekt seg, eller så hadde statsministeren kasta dei ut.

Men i Tromsø skjer ikkje dette. Dersom du byttar ut Arbeidarpartiet ut med Høgre så er sitata over autentiske utsegn frå gruppeleiaren i Frp i kommunestyret i Tromsø. (sjå her og her) I Tromsø har vi eit byråd som står overfor kommunestyret på same viset som regjeringa står overfor Stortinget.

Men i Tromsø ser det ut til at ein kan seie slike ting utan at det får parlamentariske konsekvensar. Saka det gjeld er at kommunestyret har vedtatt ein samarbeidsavtale med Sametinget, ein avtale som ikkje vil koste kommunen noko. Så er det vanskeleg å skjønne at Frp blir så inderleg sinte over noko slikt, men dei om det.

Det som er verkeleg underleg er at Frp har vedtatt at dei skal halde fram i byrådet. Dei skal halde fram å samarbeide med Høgre etter slike utsegn frå gruppeleiaren.

I følgje NRK seier varaordførar Anni Skogmann

Gruppa har vedtatt at vi ikke går ut av byråd, men at vi i fremtiden vil stemme for det vi er enig i – og mot det som ikke er vår politikk. Vi kommer også til prinsipielt å stemme imot alle saker som ikke på forhånd er drøftet i hele alliansen, sier Frps Anni Skogman, som også er varaordfører i Tromsø.

Frp skal altså sitte i byrådet, men dei skal ikkje lenger vere bundne til dei avtalane som blir gjort i byrådet. Dette er altså den parlamentarismen som i følgje Ap, H og Frp skulle gje ei tydeleg styring av Tromsø!

Det er berre ein ting å seie, dersom byrådsleiaren godtar dette så gjev han avkall på å kunne kalle seg leiar for Tromsø kommune.

Abonner på denne bloggen – trykk her!

Hurra for skatt på finansnæringa!

Finansnæringa treng sterkare reguleringar og eit skatteregime som gjer at dei bidrar til fellesskapet. Foto: Adrian Scottow/flickr

Det er ikkje lett å huske så langt tilbake, men i 2007/2008 hadde vi ei såkalla finanskrise. Ei uregulert finansnæring hadde lånt ut pengar vilt og uhemma og spekulert like vilt og uhemma. Til slutta ramla pyramiden saman. Resultatet ser vi gjennom ei arbeidsløyse på nesten 30 prosent i mange land. For å berge bankane tok dei pengane frå vanlege folk. Dette er ein av grunnane til at eg jublar for forslaget frå SV om ein skatt på omsetninga i finansnæringa. Ein slik skatt vil vere med på å gjere reint spekulative investeringar mindre lønsame. 

Når det samstundes vil gje ni milliardar som vi kan bruke på å bygge velferdsstaten, betre barnhagar, skolar, sjukehus og eldreomsorg så er det ingen tvil om om at dette er eit columbi egg. Men det tar ikkje slutt der, denne skatten vil og vere med på å minske skilnadane i Noreg. Ein sterk velferdsstat er den viktigaste reiskapen for å gje alle like moglegheter i Noreg. Samstundes må det vere lov å håpe at det vil gå ut over nokre av dei mest oppblåste lønningane innafor finanssektoren.

Abonner på denne bloggen – trykk her!

 

Exit mobile version