Categories
Feature Skole

Synkande kvalitet

Zett utanfrå hevdar i bloggen sin at det er ein stadig synkande kvalitet i norsk skole. Det blir som så ofte før når slike påstandar kjem fram ikkje vist til kjelder og heller ikkje sagt noko om etter kva kriterie kvaliteten er målt ut i frå. Utan at vi er tydeleg på kva vi måler, kor sikre målingane er, og kva vi ikkje måler er det vanskeleg å seie noko heilt sikkert om kvaliteten i skolen.

Elevar i hardt læringsarbeid. Foto: Baldur Blöndal/Wikipedia
Elevar i hardt læringsarbeid. Foto: Baldur Blöndal/Wikipedia

Det vi veit er at det har vore ein nedadgåande tendens i nokre internasjonale undersøkjingar. Det er ille og noko vi må ta på alvor. Men det vi og veit er at desse undersøkjingane ikkje er den heile og fulle sanninga om norsk skole. Skolen er mykje meir enn det som blir målt i PISA og liknande.  Eit viktig mål på kvalitet må jo mellom anna vere om det ein lærer er relevant for det arbeidet ein skal gjere seinare? Norske arbeidstakarar svarar i ei internasjonal undersøking at dei oppfattar utdanninga som relevant. Faktisk ligg vi på topp (ja, eg skal finne referansen, berre gje tol).

Vidare er det gjort mykje vesen ut av dei geografiske skilla i landet når det kjem til resultata på dei nasjonale prøvane. Faktum er jo at det eigentleg er usedvanleg liten skilnad. Med tre unntaket er ikkje spennet i 8. klasse større enn 2,8 til 3,3, der dei fleste fylka ligg midt i laget. Altså er hovudfunnet at det er stor grad av likskap over heile landet. Dersom vi hadde korrigert tala for skilnad i utdanningsnivå og inntekt hos foreldra, som vi veit betyr mykje for resultata, så er eg sikker på at skilnadene ville blitt enno mindre. Gjennomgåande er det slik at dei fylka med lågast utdanningsnivå generelt ligg nederst. Fylke som Finnmark og Østfold har eit lågt utdanningssnitt, og scorer dårleg på prøvane, Akershus motsett. Akkurat slikein kan forvente. Dersom dette er riktig – og det trur eg – så er det slåande kor likt det er.

Det er viktig å måle kvaliteten på skolane, i alle fall på systemnivå (dvs kommunenivå for grunnskolane og fylkesnivå for dei vidaregåande skolane) fordi veljarane har krav på denne informasjonen for å kunne vurdere om vi som politikarar gjer ein god jobb og som eit viktig premiss for den offentlege debatten. Vi må likevel vere tydelege på at ikkje alt blir målt – og heller ikkje alt av viktig kvalitet i skolen er målbar.

Categories
Feature SV

SVs arbeidsprogram: Et rettferdig og inkluderende arbeidsliv

Dette kapitlet i forslaget til SVs arbeidsprogram vil nok ikkje skape dei store debattane i partiet. Ikkje fordi dette ikkje er viktig, men fordi det er stor grad av semje i SV om dette. Hovudretninga i dette kapitlet er å legge til rette for at fleire skal komme i arbeid, og vere i stand til stå i arbeid utan å slite ut kroppen.

Forslaget legg opp til to hovudinnfallviunklar for å få dette til. Dei ønsker å styrke fagorganisasjonane si rolle og gje arbeidstilsynet og andre relevante tilsyn meir effektive verkty for å sørgje for at reglane blir følgt. I tillegg blir det lagt opp til ein likelønspott for å utlikne skilndaen i løn mellom kvinner og menn i offentleg sektor. Like viktig er det sjølvsagt å likestille skift og turnus. Det er med i programutkastet.

Komiteen legg opp til at det skal vere fult frådrag på skatten for kontingent til fagorganisasjonane. Viktigare er kanskje forslaget om regionale verneombud i bransjar der det er få organiserte for å sikre ein trygg arbeidsdag for alle arbeidstakarar. Eit viktig poeng er at det skal bli lettare å få allmenngjort tariffavtaler. Det er eit viktig verkty i kampen mot sosial dumping.

SV ønsker å legge til rette for at dei som er ufrivillig i deltidsarbeid skal få ei lovfesta fortrinnsrett til full stilling før nye blir tilsett i ei bedrift. Komiteen skriv i framlegget sitt:

Ved ledige stillinger skal kvalifiserte ansatte tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling. SV vil styrke den lovfestede fortrinnsretten for deltidsansatte ved nye ansettelser i en bedrift. Dette kan gjøres ved at bedriftene aktivt må søke Arbeidstilsynet om dispensasjon for å opprette nye deltidsstillinger når de har ansatte som jobber deltid fra før.

Eg synst dette er eit godt framlegg, men eg er i tvil om det er nyttig og fornuftig prosedyre med søking til Arbeidstilsynet. Eg trur ein kan oppnå det same ved å gje fagorganisasjonane eller ein ansatt rett til å klage til arbeidstilsynet. Dette vil gje same resultat trur eg, og vere betydeleg mindre byråkratiserande og fordyrande. I tillegg ser eg for meg at det fort kan bli kapasitetsproblem i tilsynet som gjer at ei bedrift blir sittande lenge utan svar. Det kan bety inntektstap og at ein mister ein verdfull person som ein eller kunne tilsett. Eg meiner det er viktig for eit sosialistisk parti, ja kanskje spesielt for eit sosialistisk parti, å leite etter verkemiddel som ikkje skaper byråkrati. Vi treng mest muleg folk i tenesteproduksjon – offentleg og privat – og minst muleg folk i byråkratiet.

SV går framleis inn for sekstimarsdagen. Komiteen foreslår at denne blir innført gradvis gjenom at delar av veksten i økonomien blir tatt ut gjennom kortare arbeidstid. Dette er ein god og fornuftig innfallsvinkel til korleis samfunnet kan over tid ta seg råd til lengre fritid.

Det er ei stor utfordring i dag at asnvaret for tariffavtaler, løns- og arbeidsvilkår i store bedrifter blir uhola og pulverisert gjennom franchiseordningar. Derfor blir det foreslått at franchiseordningar skal regulerast ved lov og at franchisegjevar skal ha eit solidaransvar for at reglar blir følgt. Det trur eg er ei god ordning.

Komiteen foreslår at det skal gjelde minstekrav for arbeids- og lønsvilkår i selskap som vil bruke norske flyplassar og hamner. Det er eit godt og offensivt grep for å bidra til arbeidsvilkår internasjonalt. Eg stiller likevel to spørsmål. Er det muleg å handheve på ein fornuftig måte, og burde ikkje det same gjelde i selskap som vil bruke norske vegar?

Fleire blogginnlegg om SVs arbeidsprogram finn du her

Categories
Feature Internasjonalt

Piratar, fisk og Somalia

Det er litt rart eigentleg, men fisk og pirat er blitt to ord som høyrer saman. Det heiter ikkje sjørøvarskip no lenger, det heiter pirattrålar. Spørsmålet blir, korleis henger desse to orda saman med Somalia?

Piratbåtar ligg langs sida av MV Faina. Bilete: US Navy og Wikipedia

Det har i media vore mange meldingar om piratverksemd utanfor Soamlia. Spesielt har det vore lange artiklar om kapringa av det ukrainske skipet «Faina», fult av våpen som vart kapra for ei tid sida. Totalt har VG på nett hatt 617 saker om Somalia og piratar, Dagbladet nøyer seg med 89. Kor mange av desse saken dreier seg om årsaka til piratverksemda, utover å slå fast at Somalia er ein øydelagt stat?

Eg har utan å lese alle desse artiklane funne svært få. Eit heiderleg unntak er ein kronikk i Dagbladet. Redaksjonelt er det lite å finne. Det var derfor overraskande, men svært hyggeleg å opne Dag og Tid (saka ligg dessverre ikkje på nett) i dag og finne ein god artikkel om noko av bakgrunnen for denne piratverksemda. Og no nærmar vi oss koplinga mellom alle tre orda i innleiinga.

Stig Jarle Hansen og Atle Mesøy seier det slik i ingressen på kronikken sin i Dagbladet:

Sjørøvere fra Somalia har spesialisert seg på en piratvirksomhet som overgår de fleste fantasier. I fjor ble det registrert 35 angrep. En kaprergruppe kaller seg Den Nasjonale Frivillige Kystvakten og forlanger løsepenger av båter som ikke har kjøpt fiskelisens.

I følgje FNs matvareorganisasjon, FAO en er det rundt 700 utanlandske båtar som er involvert i ulovleg fiske utanfor kysten av Somalia. Dette gjer det heilt umuleg å kontrollere kvoter og liknande, men erfaringar frå andre land tilseier at det ikkje blir så mykje igjen til det tradisjonelle kystfisket i Somalia. På eit tidspunkt var det 30 000 fiskarar i Somalia og 60 000 som jobba i tilstøytande næringar. Dersom framande skip har tatt levebrødet frå dei er det kanskje ikkje så rart at dei reagerer og at denne reaksjonen kan vere agressiv og valdeleg. Dette unnskylder ikkje piratverksemda, men det forklårer ein god del. FAO er og tydeleg på at det er sannsynleg at det er dumpa store mengdar farleg avfall langs kysten av Somalia. Det gjer sikkert ikkje folk meir venleg innstilt.

Den kinesiske avisa «Peoples Daily» rapporterte den 21. februar i 2006 at:

«Somalia is grateful for recent initiatives taken by the United States Navy aimed at curtailing rampant sea piracy that has been taking place in the territorial waters of Somalia,» said Farah.

«But it will also be pleased if similar action could be taken against illegal fisheries in the Somali territorial waters. The illegal international fishing vessels cause serious damage to Somali marine resources and its environment,» said the minister.

Kanskje er dette eit poeng? Eg trur det. Tony Blair gjorde det til eit mantra i ein valkamp å seie «tough on crime, tough on causes of crime». Kanskje det kunne vore noko å ta med seg i internasjonal politikk og? Eg trur det.

Chicago Tribune skriv at farvatna utanfor Somalia vart ein internasjonal dumpingplass for avfall på byrjinga av 90-talet. Dei skriv:

Fishing boats from Italy were reported to have ferried barrels of toxic materials to Somalia’s shores and then returned home laden with illicit catches of fish. Rusting containers of hazardous waste washed up on Somali beaches as recently as 2005, after a powerful tsunami roared through.

But fish poaching has proved far more devastating to Somalis, environmental officials say.

«It’s been like a long gold rush for Thai, European, Yemeni and Korean boats,» said Abdulwali Abdulrahman Gayre, the vice minister of ports and fisheries for Puntland, a dusty, semiautonomous state in northern Somalia that is the bastion of the pirates.

«We have some of the richest fishing grounds in the world,» said Gayre. «Scientists say it is like a rain forest of fish. But our fishermen can’t compete with the foreigners in big ships who come to steal from our waters.»

Many of Somalia’s angry fishermen have picked up rifles and joined the pirate mafias that have seized more than two dozen vessels off the Somali coast so far this year, maritime security experts say.

«It’s almost like a resource swap,» said Peter Lehr, a Somalia piracy expert at the University of St. Andrews in Scotland and the editor of «Violence at Sea: Piracy in the Age of Global Terrorism.» «Somalis collect up to $100 million a year from pirate ransoms off their coasts. And the Europeans and Asians poach around $300 million a year in fish from Somali waters.»

Det viktigaste er det siste avsnittet i dette sitatet. Somaliske pirater er sofistikerte og dyktige, men har berre makta å tene inn ein tredjedel av det tapet somaliarane har lidd gjennom tjuveri og vandalisme frå innbyggarar i andre land.

Kan vi då seie noko om kva somaliarane sjølv tenkjer om det dei held på med? Eg har ikkje snakka med nokon av desse piratane, men det har The New York Times. Dei har hatt ein lengre samtale med piratane ombord i det ukrainske våpenskipet  «Faina». Sansynlegvis må vi ta det denne pirattalsmannen seier med ei klype salt, som vi må med alle i slike situasjonar. Det er alikevel svært interessant kva han seier til avisa:

“We don’t consider ourselves sea bandits,” he said. “We consider sea bandits those who illegally fish in our seas and dump waste in our seas and carry weapons in our seas. We are simply patrolling our seas. Think of us like a coast guard.”

og

He insisted that the pirates were not interested in the weapons and had no plans to sell them to Islamist insurgents battling Somalia’s weak transitional government. “Somalia has suffered from many years of destruction because of all these weapons,” he said. “We don’t want that suffering and chaos to continue. We are not going to offload the weapons. We just want the money.”

Al Jazeera rapporterer at det kostar 2,5 dollar å dumpe eitt tonn avfall utanfor Somalia. Kostnaden med å kvitte seg med avfallet på lovleg vis kan vere over 1000 dollar tonnet. Her er det pengar å tene. I same artikkelen siterer Al Jazeera FN utsendinga i Somalia, ein Ould-Abdallah, han seier i følgje TV-stasjonen:

«What is most alarming here is that nuclear waste is being dumped. Radioactive uranium waste that is potentially killing Somalis and completely destroying the ocean,» he said.

Ould-Abdallah declined to name which companies are involved in waste dumping, citing legal reasons.

But he did say the practice helps fuel the 18-year-old civil war in Somalia as companies are paying Somali government ministers to dump their waste, or to secure licences and contracts.

Så det er ingen tvil om at fiskeri og piratverksemd er to ord som høyrer saman. Dei høyrer likevel saman på ein litt annan måte utanfor Somalia enn i Barentshavet, men pengar er drivkrafta begge plassane.

Categories
Feature Politikk

Kystfiskeutvalet

I dag har eg vore på høyringa Troms fylkeskommune arrangerte om kystfiskeutvalet si innstilling. Det fulle namnet er «NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark«. Innstillinga går i korte trekk ut på å anerkjenne finnmarkingane og sjøsamane i Finnmark sin rett til fiske i fjordane og kystnære farvatn utanfor Finnmark. Dette er ei god og spennande innstillinga.

Utvalet foreslår å begrense kapitalen si kontroll over fiskeria langs kysten

Innstillinga seier at basert på hevdvunne rettar og dei folkerettslege pliktene Noreg har, så får urfolka rett til fiske i fjordane og langs kysten av Finnmark. Det fantastiske er at denne retten og vil gjelde alle som bur i Finnmark, ikkje berre samane.

Denne retten vil vere personleg, uomsetteleg og knytt til at ein bur nær fiskeplassen. Dette er musikk i mine øyre (då reint bortsett frå at eg ikkje er så veldig glad i musikk – men eg er altså glad for dette). Eg har kjempa for ein slik fiskeripolitikk så lenge eg har vore politisk aktiv. Det er viktig å rett at kystfolket har rett til å fiske. At denne retten ikkje skal omsettast på ein børs og at det skal vere råd å komme inn i fiskeria utan å måtte bruke store summar på å kjøpe seg kvotar.

Det er fleire grunnar til at dette er rett. Når ein ikkje må kjøpe kvote minkar presset på fiskebestanden, fordi ein ikkje må fiske til banken før ein kan starte å fiske til seg sjølv. I tillegg må desse nye kvotane takast frå ein plass. Det er sannsynleg at desse kvotane vil komme gjennom at staten kjøper ut kvote frå havfiskeflåten. Dette vil vere med å minke presset på bestandane og redusere energiforbruket og dermed CO2-utsleppa frå næringa.

Eg håper Stortinget no vedtar denne innstillinga, og at vi kan utvide denne ordninga til å gjelde heile den nordnorske kysten. Det vil vere ein siger for verdiskaping, miljø, kystkultur og ikkje minst vere med å ta vare på den sjøsamiske kulturen.

Det er godt å kjenne seg oppglødd ein fredags ettermiddag.

Categories
Miljø Politikk SV Troms og Tromsø

Stort trykk bak jernbaneutbygging

Odd Richard Olsen hadde onsdag 13. februar ein god kommentar om satsinga på jernbane i Nord-Noreg. Eg er svært glad for at Harstad Tidende nyttar dyrebar spalteplass på å sette trykk bak eit krav om alternative transportformar i nord. Det er ingen tvil om at vi i framtida ikkje kan basere oss på vegtransport på same måte som i dag.

Eg vil likevel knytte eit par kommentarar til det Olsen skriv, i og med at eg blir direkte utfordra. Eg sit no som fylkesråd og er er svært glad for at fylkeskommunen gjennom RDA-midla har tatt ansvar for å forsere arbeidet med ei planlegging av ein bane mellom Narvik og Tromsø med eventuelle sidebanar når staten dessverre ikkje har gjort det den burde.

Olsen kan vere trygg på at Troms SV bruker alle kanalar for å påverke våre representantar i denne saka. Men tilbake til det som skjer i Troms. Fylkeskommunen er no inne i eit samarbeid med Bardu kommune om ei konsevensutgreiing av ei baneløysing. Det er sett av åtte millionar til denne utgreiinga. Dette vil kunne bli eit beslutningsgrunnlag for regjeringa når dei skal ta stilling til den vidare utviklinga. Fylkesrådet vil og utfordre regjeringa til å gå saman med oss om denne utgreiinga. I tillegg har fylkestinget sagt at fylkeskommunen skal vere planstyresmakt for ei jernbaneutbygging.

Dette betyr at Troms fylkeskommune tar ansvaret for å halde oppe trykket på bygging av jernbane. Som fylkesråd for SV er eg svært godt nøgd med dette.